MILJØUNDERSØKELSE KISTEFOSSDAMMEN, SUPPLERENDE INFORMASJON

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "MILJØUNDERSØKELSE KISTEFOSSDAMMEN, SUPPLERENDE INFORMASJON"

Flemming Rasmussen
7 år siden
Visninger:

Oppdragsgiver: Oppdrag: 537341-01 Heggedal Torg og park DETALJPROSJEKT Dato: 3.3.2016 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: Rolf Egil Martinussen MILJØUNDERSØKELSE KISTEFOSSDAMMEN, SUPPLERENDE INFORMASJON INNHOLD Bakgrunn.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus ønsker i svarbrev av 2.3.

Åroselva rapportert i vannmiljø.no viser verdier på ca 750 µg/l (varierende fra 450-1500 µg/l), se vedlegg.

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Heggedal Torg og park DETALJPROSJEKT Dato: Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: Rolf Egil Martinussen MILJØUNDERSØKELSE KISTEFOSSDAMMEN, SUPPLERENDE INFORMASJON INNHOLD Bakgrunn... 1 Påvirkning på vannkvalitet... 1 Vurdering av forekomst av alunskifer... 3 BAKGRUNN Viser til søknad på vegne av Asker kommune, datert , oppdatert , om utfylling i Kistefossdammen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ønsker i svarbrev av nærmere redegjørelse av to forhold: Vurdering av påvirkning på vannkvalitet Vurdering av forekomst av alunskifer PÅVIRKNING PÅ VANNKVALITET Nitrogenforbindelser Måling av total nitrogen i Åroselva rapportert i vannmiljø.no viser verdier på ca 750 µg/l (varierende fra µg/l), se vedlegg. Under normalvannføring i Åroselva på 1,3 m3/s tilsvarer dette en avrenning på ca 90 kg N/døgn ut av Kistefossdammen (varierende mellom Kg N/døgn). Deponering av 1500 m3 sprengstein er beregnet å tilføre vassdraget totalt ca 27 kg nitrogen. Tilførsel av sprengstein fordelt over en periode på en måned vil gi en konsentrasjon på ca 7,5 µg/l i Åroselva. Dette tilsvarer tilstandsklasse «Svært god», se Tabell 1. Den ekstra belastningen på totalt 27 kg er ca 1/3 av døgntransporten av nitrogen ut av Kistefossdammen. Med jevn fordeling av tilførselen over en måned, vil sprengsteinen bidra med inntil 1% ekstra i perioden. Tilførselen av nitrogen vil ikke påvirke vanndirektivets målsettingen om bedring av vannkvaliteten i Åroselva, hverken midlertidig eller permanent. En ekstra tilførsel av nitrogen på 1% vil ikke øke konsentrasjonen av ammonium til et slikt nivå at det vil være til fare for fisk hverken lokalt med mindre vannhastighet og utskifting av vannmassene, eller nedstrøms i lakseførende strekning.

2 Side 2 av 5 Beregning: Emulsjonssprengstoff inneholder ca 26% nitrogen. Uomsatt sprengstoff inneholder om lag 50% ammonium-n og 50% nitrat-n. Mengde uomsatt sprengstoff ligger rundt 1% ved sprengning i dagen (Sjølund 1997) og ca 7-15% ved tunneldrift, men avhenger blant annet av lokale bergforhold, funksjonsfeil på tennere, forsinker-tider og søl under ladning. Det er planlagt utfylling av m3, eller ca tonn, sprengstein. Det er vanlig å angi ca 20 g N/tonn fra utsprengt masse og av dette vil mellom 20 og 50% følge med sprengsteinen, dvs mellom 4 og 10 g N/tonn stein. Deponeringen vil dermed totalt gi mellom 10,8 og 27 kg N til Kistefossdammen. Omtrent halvparten av nitrogenet vil foreligge som ammonium i det det frigjøres. Dersom alt nitrogenet, med ca 10 g N/tonn stein, frigis til Kistefossdammen i løpet av 4 uker, vil det tilsvare ca 1 kg N/døgn eller en konsentrasjon på ca 7,5 µg/l. Det foreligger klassegrenser for totalt nitrogen i ferskvann (2013), se Tabell 1, der grenseverdiene varierer avhengig av vanntype. Åroselva er middels kalkrik, humøs, tilsvarende vanntype 9 i figur 8, vann-nett.no. Åroselva karakteriseres som god til moderat vannkvalitet basert på Tot-N. Tabell 1 Klassegrenser for totalt nitrogen (TotN) i innsjøer og elver i µg/l, og gjelder årsmiddelverdier (Direktoratsgruppa 2013)

Granitt kan avgi noe radon og det vises til aktsomhetskart for radon fra NGU, se Figur 3.

3 VURDERING AV FOREKOMST AV ALUNSKIFER Berggrunnen i området består av granitt - rød farge i Figur 1 og Figur 2. Det er kalkstein og skifer øst for området, lokalt med alunskifer. Granitt har ikke syredannende potensiale. Granitt kan avgi noe radon og det vises til aktsomhetskart for radon fra NGU, se Figur 3. Radon vil frigis til omgivelsene, og det må gjøres tiltak i bygninger for å hindre radonkonsentrasjon i inneluft. I uteluft over åpne steinfyllinger vil konsentrasjonen være ubetydelig. Figur 1 Bergrunnsgeologi. Fra NGU.no, Ramme viser detaljert utsnitt neste figur Figur 2 Bergrunnsgeologi. Fra NGU.no, Ring viser aktuelt område. Rosa er granitt, grønn er kalk / skifer.

4 Side 4 av 5 Figur 3 Aktsomhetskart for radon. Granitten viser lokalt høy aktsomhet. Fra NGU.no/kart/radon

5 Side 5 av 5

Like dokumenter

REV.1: ENDRET FRA M3 TIL 1500 M3 I BEREGNINGENE I KAP.7

REV.1: ENDRET FRA M3 TIL 1500 M3 I BEREGNINGENE I KAP.7 Oppdragsgiver: Oppdrag: 537341-01 Heggedal Torg og park DETALJPROSJEKT Dato: 22.1.2016, rev.1 26.2.16 Skrevet av: Rolf Egil Martinussen / Petter Snilsberg Kvalitetskontroll: Per Kraft MILJØUNDERSØKELSER