Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Transkript

1 Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

2 Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk tilstand: Kun de 33 prioriterte stoffene inngår (herunder noen pesticider); Fosfor og nitrogen inngår som støtteparametre i det økologiske målet.

3 Vannkvaliteten starter på jordet Kjemi: Pesticider Biologi: næringsstoffer inngår som støtteparametre Hydromorfologi Kanalisering Flomforbygn. Grøft og drenering Bekker i rør Pesticider N & P Grunnvann mengde og kvalitet

4 Hva menes med God økologisk tilstand (GØT)? Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Naturtilstand GØT skal være så nær naturtilstanden som mulig Biologisk Kjemisk Hydromorfologis k

5 Vanskelig og stort arbeid å finne GØT for alle typer vannforekomster! For for eksempel leirevassdrag i lavlandet hadde vi ikke gode mål ny rapport kommer nå med følgende anbefaling: Vassdragstype Naturtilstand for TotP µg/l God/moderat grense for TotP, µg/l Leirvassdrag Men hva med biologien??? andre kalkrike vassdrag i lavlandet (RN1), klare og humøse Lyche Solheim et al 2008

6 Dagens tema er fysiske endringer av vannforekomstene - hydroteknikk Hydrotekniske tiltak karakteriseres som hydromorfologiske inngrep altså fysiske inngrep som påvirker hydrologi og/eller endrer formen på den opprinnelige vannforekomsten Kan de påvirke vannkvaliteten nedstrøms? Kan de påvirke biologien i vassdraget/ i vannforekomsten? Forekommer de i så små nedbørfelt/dammer at de ikke defineres som egne vannforekomster i direktivet? Kan de karakteriseres som sterkt modifiserte vannforekomster?

7 Hva slags hydromorfologiske endringer utføres totalt av landbruket? Dreneringer/hydroteknikk Bekker i rør Flom- og erosjonsforbygging Kanalisering og utrettinger Fangdammer

8 Størrelsen på VF Er de fleste jordbruksvannforekomstene for små til å bli med i direktivsammenheng? Ja for så vidt: Dammer skal være over 0,5 km 2 Nedbørfelt skal være over 10 km 2 Men hva med dette om at Vannkvaliteten starter på jordet?

9 Hva vet vi om direktivet og hydromorfologi? (CEN Standard TC 230, foreløpig) Hydromorfologiske inngrep inndeles (pr i dag) i Vandringshinder for fisk (kontinuitet i lengderetning av elva) Fysiske (morfologiske) endringer Landbruk? Hydrologiske endringer (vannføringsendringer og de virkninger dette har på for eksempel is, erosjon/sedimenttransport, temperatur) Stort sett er det vandringshindre som er behandlet hittil her i landet

10 Inndeling av ikke-vandringshinder (Glover m.fl. 2008): 1. Elveløpet Kanalisering og utretting/endring av løpet Bekkelukning

11 Eks bekkelukninger Mange bekker ble lukket på tallet. Bildet er fra Rakkestadområdet

12 2. Elvebunnen Armering (erosjonshindring), mudring og rensking, grustekt

13 3. Bankene Flom- og erosjonssikring.

14 4. Elvebredden Kantvegetasjon: Åker eller gress langs løpet i stedet for trær

15 5. Nedbørfeltet Endringer i feltet som gir hydromorfologisk virkning i elva: Jordbruk generelt, drenering/grøfting, bakkeplanering, skogsbruk, flatehogst

16 Hvordan klassifiseres de? Lengden på inngrepet viktig Forslag basert på svenske og britiske klassegrenser

17 Nr Gruppe Parameter Morfologisk status 1 Endring av elveløpets utforming i plan (kanalisering, utretting, rør/bekkelukning) 2 Endring i bunnen av elva (inkl. fjerning av substrat) 3 Endring av bankene (Hovedsakelig flom- og erosjonssikring, også brokar) 4 Endring i kantvegetasjon 5 Endring i feltet som gir morfologisk innvirkning i elva Andel utrettet Lengde på endring i forhold til VF lengde % lengde på sikringstiltak i forhold til VFs lengde Andel strekning med sterkt redusert kantvegetasjon Andel tette flater / jordbruksmark /flatehogst Glover m.fl SG G Mod D SD 0% 10% 0% 10% >10-40% >10-25% 0-5% <5-20% >20-50% 10% 10% >10-20% >10-20% >20-40% >20-40% >40-70% >25-50% >50 % (SMVF) >40-60% >40-60% >70 % >50% >60% >60%

18

19 Skal alt nå tilbakeføres? Pragmatisme! Kantvegetasjon, buffersoner, noe restaurering men skal all hydroteknikk nå fjernes og alle bekkeløp opp i dagen??? I tillegg til pragmatisme - SMVF:

20 Hvis tilbakeføring av hydromorfologiske inngrep til god tilstand blir for dyrt for en samfunnsmessig viktig næring, blir VF en

21 Sterkt modifiserte vannforekomster SMVF = er så hydro-morfologisk modifiserte at de ikke kan oppnå God økologisk tilstand uten at det går for mye ut over bruken Bruken = vanligvis produksjon av vannkraft Men også vei, jordbruk, m.m. OBS Går KUN på hydromorfologisk påvirkning på biologi!

22 GØP og MØP og GØT og MØT og Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig SMVFer skal ikke oppnå GØT men GØP dvs Godt Økologisk Potensiale

23 Hva er GØP (for tiden ) Ønske fra miljømyndighetene om at GØP skulle defineres som Tilstrekkelige leve- og spredningsforhold for nøkkelarter GØP kunne da defineres ved å stable alle realistiske tiltak for å oppnå dette. Ikke gjennomslag for dette, kan antakelig bli for dyrt Særnorsk gjennomslag for en langsiktig miljøambisjon, et uoffisielt miljømål med langsiktig men fortrinnsvis tidfestet plan. For hydromorfologiske inngrep i landbruket gjelder:

24

25 Oppsummering: Hydroteknikk er et hydromorfologisk inngrep påvirker både fysisk utforming og hydrologi og dermed også biologien i vassdraget Områdene det gjelder kan være under grensen for vannforekomster ihht direktivet SMVF er? Ikke avklart. Behov for mer avklaring? Helt klart!

26