Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN

Transkript

1 Overvåking av ferskvatn Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN

2 Innhald Kriterier for utvelging av innsjøar og elver til overvåkingsprogrammet Referanseforhold og referansenettverk Oversikt over foreslåtte overvåkingsobjekt Kvalitetselement og overvåkingsfrekvens Prioritering av kvalitetselement i forhold til ulike påvirkningar

3 Overvåking elver Basisovervåking Store elver (nedbørfelt > 2500 km 2) Påvirkning frå menneskeleg aktivitet Objekt med minimal påvirkning for kartlegging og overvåking av referanseforhold Tiltaksorientert overvåking igangverande overvåking Nasjonale laksevassdrag Sur nedbør/kalking Vassdragsregulering Tiltak mot Gyrodactylus

4 Basisovervåking elver Større elver og påvirkning frå menneskeleg aktivitet 34 stk Elver med nedbørfelt > 2500 km 2 Sørlandet-Midt-Norge > 300 km 2

5

6

7

8 Referanseforhold i elv Kartlegging og overvåking av referanseforhold 132 aktuelle elvestrekningar (8 er med i pågåande eller tidlegare overvåking. Kartlegging av referanseforhold for prioriterte elvetypar Framtidig overvåking av referanseforhold i eit utvalg av referanseelvene

9

10 Overvåking innsjøar Basisovervåking Store innsjøar Påvirkning frå menneskeleg aktivitet Innsjøar med minimal påvirkning for kartlegging og overvåking av referanseforhold Tiltaksorientert overvåking igangverande overvåking Sur nedbør Eutrofiering Vassdragsregulering

11 Basisovervåking innsjø Store innsjøar og påvirkning frå menneskeleg aktivitet 18 innsjøar > 50 km 2 sin eigen referanse 14 innsjøar med historiske data eller lange tidsseriar (biologi) I tillegg 3-5 mindre innsjøar

12

13

14

15 Referanseforhold innsjø Kartlegging og overvåking av referanseforhold 408 referansesjøar (97 er med i eksisterande overvåking. Kartlegging av referanseforhold for prioriterte innsjøtypar Framtidig overvåking av referanseforhold i eit utvalg av referansesjøane

16

17 Overvåkingsparametrar Basisovervåking: Overvåking på parametrar for alle biologiske, kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselement (Planteplankton, vassplanter, fastsittande alger, botndyr og fisk). Tiltaksorientert overvåking: Det mest følsomme biologiske og hydrologiske kvalitetselement.

18 Kvalitetselement og frekvens Kvalitetselement Elver Innsjøer Minste-frekvens Planteplankton Andre vannlevende planter Bunnfana Fisk hver 6. måned hvert 3. år hvert 3. år hvert 3. år Dyreplankton/småkreps + Hydrologi Kontinuerlig 1 Temperaturforhold Næringsstofftilstand Andre forurensende stoffer hver 3. måned hver 3. måned hver 3. måned

19 Prøvetakingsfrekvens Basisovervåking: Kvar stasjon skal overvåkast gjennom eitt år i løpet av planperioden Gjentak kvart 6. år Når god tilstand og ingen tegn på endring: kvar 3. planperiode Tiltaksorientert overvåking: Frekvens tilstrekkelig til å avklare tilstand

20 Tiltaksorientert overvåking - elver Belastning Forurensnin g Endringer i hydrologisk regime Miljøeffekt 1. Eutrofiering/ organisk belastning 2. Forsuring / kalking 3. Endring i vannføring [1] Påvekst alger [1] Vann plant er [2] og moser Bunn dyr Fisk Hydro logi [3] Mor folo gi Tem perat ur/is Næ ring ssto ffer (x) (x) x (x) (x) x x? x (x) x For suri ngs par a- met re Tur bidi tet (x) (x) x x x x (x)

21 Tiltaksorientert overvåking- elver Vannpla nter [1] og moser Bunn dyr Fisk Hydro logi [2] Morfo logi Temp /is Oksygen / organisk stoff Turb iditet Belastning Morfologiske endringer Miljøeffekt 4. Nedslamming 5. Endring i elvebredder (Forbygning, utrasing) 6. Uttørking 7.Vandringsbarrierer x x x (x) x (x) (x) x x x (x) (x) x x (x) x [

22 Tiltaksorientert overvåking- innsjø Belastning Miljøvirkning Plante plankt on Vann plant er [1] Bunn dyr Fisk Dyre plan kton Tem perat ur/is Oks yge n Næri ngsst offtilsta nd For suri ngst ilsta nd [2] Forurensning 1. Eutrofiering inkl oksygensvinn x (x 1 ) x 2 (x) x x x 2. Forsuring / kalking (x) x x x [

23 Tiltaksorientert overvåking- innsjø Vannplanter [1 ] Bunn dyr Fisk Hydrologi [2 Morfologi Temperatu r/is Belastning Endringer i hydrologisk regime Morfologiske endringer Miljøvirkning 3. Vannstandsfluktuasjoner, endret gjennomstrømning 4. Nedslamming/ sedimentering 5. Endring i strandlinjer (Forbygning, utrasinger) [ (x) (x) x x x x (x) x x x x x (x) x x x

24 Overvåkingsmetodikk Overvåkingsmetodikk er fortsatt ei stor utfordring! Standard metodikk Det fins nå Norsk (NS) og europeisk standard (CEN) for dei fleste kvalitetselement Bygger på vanlig brukte metodar i norske forskingsmiljø og som varierer! Dette må forvaltninga arbeide vidare med i samarbeid med forskingsinstitusjonane!