Kalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder

Transkript

1 Kalking i Agder dagens status, og veien videre Vannseminar FNF-Agder

2 Kalking en solskinnshistorie! Sterk nedgang i utslipp som gir sur nedbør Årlig fangst i kalka elver tilsvarer tonn. Reetablerte ørretbestander i mange innlandsvann. Lett tilgjengelig fiske i alle kommuner Andre arter er også i oppgang f eks ål, sjøørret. Hadde ikke vært mulig uten en stor innsats fra mange hold!

3 Men forsuring er ikke et tilbakelagt problem! Modelleringer viser at vi skal kalke i mange år fremover. Hvordan opprettholder vi motivasjonen for å kalke?

4 Dagens kalking Fullkalking av 7 elver Båt- og helikopterkalking i ca 150 innsjøer Dugnadskalking i ca 100 bekker/innsjøer Ulike metoder for kalking: dosererkalking, innsjøkalking med båt og helikopter, terrengkalking, skjellsand i gytebekker.

5 Hva er målet med kalkingen? Tradisjonelt: Målet med kalkingen har vært å gjenskape fiskemuligheter Vannforskriften: Målet med kalkingen er «god økologisk tilstand». Vi kalker ikke bare for fisk men for hele økosystemet. Men laks/ørret er fortsatt viktig som motivasjon for mange! Kan i noen tilfeller skape interessekonflikter Laks er indikatorart - går det bra med laksen går det sannsynligvis bra for mange andre arter også.

6 Rammene for kalking - økonomi Vi er avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet = politikk! De siste årene har bevilgningene vært ganske bra! Gir rom for nye prosjekter

7 Rammene for kalking - prioriteringer I vannregion Agder er mange vann bekker og elver preget av forsuring. Ikke realistisk (eller ønskelig?) å kalke alt. Men noen prosjekter er bedre enn andre. Nasjonal plan for kalking sier noe om hva som skal prioriteres, og hvilke vilkår som settes for kalkingen

8 Hva er et godt kalkingsprosjekt? Må være dokumentert forsuret. Større og dyrere prosjekter krever mer dokumentasjon enn små prosjekter. Er egnet for kalking (tekniske begrensninger). Har potensial til å bli en god biotop Lokal forankring/samarbeid med grunneiere. Det teller også positivt om: det tilrettelegges for fiske hensynskrevende arter får nytte av kalken (f eks elvemusling, ål) Sees i forbindelse med pågående kalking

9 Hvordan får man startet opp et nytt kalkingsprosjekt? Ta kontakt med Fylkesmannen! Små prosjekter: vannprøve for å dokumentere forsuring. Vurdering av om lokaliteten er egnet for kalking, og eventuelt hvilken kalkingsmetode som bør brukes. Dugnadskalking: ta kontakt med kommunen. De søker årlig om midler til innkjøp og transport av kalk Større kalkingsprosjekter vurderes i samråd med Miljødirektoratet. Krever mer dokumentasjon og forberedelse for å kunne sette i gang.

10 Vilkår for kalking Fisket skal være allment tilgjengelig Oppfølging i etterkant med vannprøver, eventuelt biologiske undersøkelser (Fylkesmannen organiserer og betaler) All kalkingsaktivitet skal rapporteres NB! Utsetting av fisk krever særskilt tillatelse fra fylkeskommunen Det skal ikke settes ut fisk der det ikke har vært fisk før, eller der det finnes sjeldne arter som ikke tåler predasjon. Skal kun brukes godkjent art/fiskestamme. Ny kultiveringsplan for fisk er på gang.

11 Når er vannkvaliteten bra nok? Ikke alltid lett å vurdere. Kommer an på vanntype, og hva vi måler. Tilstedeværelse av ørret? Kvalitet på fisk? Sammensetning av bunndyrsamfunn? ph og ANC? Nivåer av labilt aluminium?

12 Eksempel fra referansesjøer i Agder Alle var klart sure på 1980-tallet Nå: ph god i 18 ANC god i 12 LAL god i 6 3 støtteparameter, 3 ulike svar Hva skal kalkbehov vurderes ut fra?

13 Hva ønsker Fylkesmannen å fokusere på fremover? Optimalisering av pågående elvekalking Nye prosjekter Sure sidebekker Tette kunnskapshull God overvåking Gjøre noe med alt det som kalking ikke løser helhetlig vannforvaltning

14 Litt om sure sidebekker Mange bekker små Sidebekker kan til sammen utgjøre et stort produksjonspotensial. I Tovdalselva er det 35 km med sidebekker! Kalking av alle sure sidebekker kan øke innsiget av laks med 20-30%. Bra for ål. Ikke alle bekkene må kalkes fokusere på de med mest produksjonsareal. Flere kalkes i dag med skjellsand. Virker det? Terrengkalking kan være aktuelt i små nedbørsfelt med egnet vegetasjon. Doserere: dyre investeringer. Kan det bygges enklere og billigere anlegg?

15 Fortsatt behov for mer kunnskap Er ph-kravene satt riktig? Basert på få og gamle studier på ett livsstadium av èn art. Er det bra nok? ph-krav for andre arter? Sjøørret, bleke, ål, niøye +++ Hvordan er våre nye laksestammer i forhold til de gamle? Oppfører de seg annerledes? Oppnår vi det vi skal med kalkingen? Mer forskning på sjøoverlevelse på smolt. Har fravær av laks ført til gjentetting av gytesubstrat? Og mange andre ting I tillegg må vi fortsette å overvåke resultatene. Kunne vi overvåket bedre? Metoder, omfang, +++. F eks flere referansestasjoner, mer overvåking av tilbakevandring.

16 Hva innebærer «helhetlig vannforvaltning?» Vi skal ha god økologisk status i alle vannforekomster Da er det mer enn kalking og forsuring som skal håndteres! Vannkraftreguleringer Fysiske inngrep Gjentetting av sedimenter Forurensning og miljøgifter Klimaendringer Eutrofiering Fremmede arter +++ Samla belastning: Hver påvirkning spiser sin del av kaka. Skal vi ha maks uttelling av kalkingen må vi gjøre noe med de andre utfordringene også!

17 Hvordan kan lokale lag og foreninger bidra? Bidrar allerede mye! Vi kontorrotter er avhengig av kunnskap og innspill fra dere som er mer ute. Helt konkret: Hjelp til å plukke ut gode kalkingsprosjekter Hjelp til å kartlegge hvor det er sjeldne arter, fremmede arter, hvilke bekker som har best produksjonsområder, hvilke bekker/elver/innsjøer som trenger tiltak Tips om hendelser som kan påvirke fisk og andre arter (forurensning, forsøpling, tørrlegging, osv) Hjelp til å ta vannprøver (vi betaler analysene)