7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting

Transkript

1 7. Forsuring - kalking 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 72

2 7. Forsuring - kalking Forsuring og fiskedød Forsuring førte trolig allerede på slutten av 1800-tallet til fiskedød i Frafjordelva i Ryfylke. Først i 1920-årene ble fiskedøden satt i sammenheng med surt vann, da det ble meldt om fiskedød i klekkerier på Sørlandet (Dahl 1926). I samme tidsperiode begynte også nedgangen i laksefisket å bli merkbar (Dahl 1927), se figur 1. I og 60- årene ble fiskedøden for alvor et problem (Dannevig 1959). TONN Figur 1. Laksestatistikk for perioden Årlig fangst i tonn for sju sørlandselver er sammenliknet med fangst i 68 andre elver i Norge (Fra: Leivestad et al. 1976) I 1972 ble det startet et omfattende forskningsprosjekt for å studere sur nedbørs virkninger på skog og fiske (SNSF-prosjektet). Prosjektet drev omfattende kartlegging av fiskestatus i Sør-Norge. 73

3 I følge de resultater en kom fram til gjennom SNSF-prosjektet, ser fiskedøden ut til å ha vært relativt beskjeden fram til ca (Sevaldrud og Muniz 1980), se figur 2. I perioden endret dette bildet seg ved at det ble registrert omfattende fiskedød i de 4 sørligste fylker. Fra 1960 og fram til i dag har forsuringen økt i omfang. Av 2800 utvalgte aurebestander var 200 tapt i 1940, mens hele 1450 var tapt i Av de resterende var 760 bestander tynne og i rask tilbakegang. Figur 2. Tap av aurebestander i et utvalg innsjøer i de fire sørligste fylkene i Norge i perioden (Fra: Sevaldrud og Muniz 1980) Et landsareal på km 2 var praktisk talt fisketomt på midten av 1970-tallet, se figur 3. I ytterligere km 2 var bestandene på retur. 74

4 Figur 3. Områder med forsuringsskader pr (Etter: Sevaldrud og Muniz, 1980 og oppdatering) 75

5 Årsaken til at fisk dør i forsurede områder skyldes at surt vann inneholder aluminium i store mengder. Ved sur nedbør løses aluminium fra jordsmonn og berggrunn. Oppløst aluminium er meget giftig i surt vann. Dette ble vist omkring 1980 (Driscoll et al ) Et komplisert element er at aluminium kan bindes til organisk stoff oppløst i vannet (Driscoll et al. 198O, Hindar 1986) slik at det ikke er noen entydig sammenheng mellom surhetsgrad og fiskebestand. Rosseland og Skogheim (1984) viste at smolt av laks er mest sensitiv sammenlignet med forskjellige årsklasser av andre laksefisker. Dødeligheten økte med økende konsentrasjon av aluminiumshydroksider. Etter at SNSF-prosjektet ble avsluttet i 1980, ble det satt i gang et overvåkingsprogram for å holde kontinuerlig oversikt over forsuringsutviklingen og dens skadevirkninger. Dette arbeidet koordineres av Statens forurensningstilsyn (SFT) og omfatter både kjemisk og biologisk overvåking. Direktoratet for naturforvaltning har ansvaret for den vannbiologiske overvåkingen. Likeledes blir transport og nedfal1 av forsurende forbindelser og andre omponenter i luft målt. Ved oppdateringsundersøkelsene i 1982 (SFT 1983) viser det seg at det forsuringsskadde arealet i Buskerud fylke var økt med 20%. Ved oppdateringsundersøkelsene for Aust- og Vest-Agder i 1983 (SFT 1984) var status at 73% av aurebestandene og 43% av abborbestandene var tapt, se figur 4. I perioden 1974/ var 30% av gjenværende aurebestander og 12% av gjenværende abborbestander gått tapt. I 1986 ble det gjennomført en vannkjemisk undersøkelse i regi av NIVA av over ett tusen innsjøer i Norge. Undersøkelsen tar sikte på å vise forsuringsstatus. Rapport fra disse undersøkelsene foreligger ennå ikke. Forsuring og fiskedød viser en klar sammenheng i tid og sted med utslipp av svovelholdige gasser i Øst- og Vest-Europa (Wright 1983). Den eneste måte å stoppe den forsuringen som skyldes luftforurensninger, er en reduksjon i utslippene av slike stoffer. Norge spiller en viktig rolle i arbeidet med å trekke flest mulige land med i forpliktende samarbeid om utslippsreduksjoner. Kalking Det var først på 1980-tallet at kalking av surt vann fikk et visst omfang. Kalk ble imidlertid brukt i klekkerier allerede i 1920-årene (Sunde 1926), da surt vann ble avsyret med filtere av skjellsand. Skjellsand og kalksteinsgrus ble også lagt ned i gytegrusen for å bedre overlevelsen på rogn gjennom den kritiske snøsmeltingsperioden om våren (Dannevig 1938). Kalk avsyrer vannet slik at aluminium ikke lenger virker giftig for fisk. Dessuten tilføres kalsium som reduserer salttapet hos fiske i surt vann. De tidlige kalkingstiltakene viser at en allerede dengang var oppmerksom på at rogn og yngel var sterkt utsatt, I og 70-årene ble de såkalte kalkbrønner introdusert (Kalleberg 1976). Prinsippet her er at kalken males ned til fine korn og løses opp inne i brønnen før den føres ut i bekken. Innsjøkalking med kalkmel ble også introdusert i denne perioden. Flere lag og foreninger har klart å organisere dette kalkingsarbeidet slik at fritidsfisket er opprettholdt. Kalking fra til 1983 var overveiende basert på dugnadsarbeid. Selv om enkelte lag og foreninger brukte maskinelt utstyr til å transportere kalk innover i marka, var stor manuell arbeidsinnsats et typisk trekk. Etter hvert som alvoret i forsuringssituasjonen ble klarlagt kom det krav om stadig innsats for å berge sure vann og elver i Sør-Norge. Den storstilte og vellykkete svenske satsingen på kalkingstiltak på slutten av 1970-åra, gjorde også sitt til å aktualisere vassdragskalking i Norge, og at norske miljøstyresmakter gikk inn for stadige bevilgninger til slike tiltak. I 1979 satte direktoratet igang et forsøks- og forskningsprogram om "kjemiske tiltak for å begrense forsuring av vann og vassdrag" (Kalkingsprosjektet). Prosjektet konkluderte 76

6 med at kalking er et effektivt midlertidig tiltak mot forsuring. I 1983 utarbeidet styringsutvalget for "Kalkingsprosjoktet" en plan for den videre kalkingsvirksomheten. I februar 1984 ga direktoratets styre sin tilslutning til en handlingsplan for kalking av vassdrag for årene Planen gikk ut på en gradvis opptrapping av bevilgningene og det ble etablert en gruppe for administrasjon og rådgiving i forbindelse med stadige tilskudd til kalking. I 1983 ble det første gang gitt tilskudd til kalking over statsbudsjettet. Det var allerede på det tidspunktet klart at en begrenset innsats kunne forsvares på faglig grunnlag. Både i 1983 og 1984 var bevilgningen over statsbudsjettet 1 mill. kroner. I 1990 var den årlige bevilgning kommet opp i 24 mill. kroner. Figur 4. Statlige bevilgninger til kalkingstiltak i vann og vassdrag (i mill. kroner) Det sentrale forvaltningsansvar for vassdragskalking ble lagt til Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (senere Direktoratet for naturforvaltning). Målsetting: Den stadige finansierte kalkingsvirksomhet har hatt to likeverdige hovedmålsettinger. - bedre forholdene for fritidsfisket i de områder som er rammet av forsuring - ta vare på fiskebestander som er truet av forsuring. 77

7 Figur 5. Landareal i km 2 med skader på fiskebestander på grunn av sur nedbør i 12 fylker i Sør- Norge pr. 1969, 1970, 1980 og

8 Figur 6. Områder med skader på fiskebestander i Sør-Norge i 1950-åra (pr. 1960) åra pr (1990). (Hesthagen m.fl. 1994). 79

9 Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget : Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom : DN utarbeider handlingsplan : Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten Gyrodactylus salaris - Virkningen av en Gyrodactylus salaris-infeksjon 80