Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene

Transkript

1 Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene

2

3 Aristoteles 384 f.kr. "Eels arise from the guts of the earth Plinius den eldre 79 e.kr. Eels arise from the skin of other eels Freud 1920-årene Fant ikke bevis for reproduktive organ, ga opp, ble psykolog

4 DEN FORUNDERLIGE ÅLEN en vandring fra Aristoteles til Sargassohavet Eva B. Thorstad Norsk institutt for naturforskning Bidrag fra Kim Aarestrup David Righton Audun Rikardsen Håkan Westerberg Finn Økland

5 DAGENS Ålens forunderlige vandringer Tilbakegang av bestanden Ål i regulerte vassdrag Nyeste forskning fra havet

6 ÅLENS VANDRINGER

7 FREDET FRA 2010 Full stans i fritidsfiske og kommersielt fiske KRITISK TRUET

8 ÅLENS VANDRINGER

9 GLASSÅL LEPTOCEPHALUS-LARVE

10

11 PÅL? OLGA

12 GLASSÅL GULÅL 6-25år LEPTOCEPHALUS-LARVE BLANKÅL GYTING Sargassohavet Johannes Scmidt

13 IKKE LOKAL HJEMVANDRING - IKKE LOKALE BESTANDER Betyr at vi er "alle i samme båt" med hensyn på bestandsstatus

14 KOLLAPS I BESTANDEN Antall glassål til europeiske kyster kun 1-3 % av nivået før 1980 Fare for at gytebestanden er under kritisk nivå ICES: Ikke bærekraftig forvaltning av ål Mulige årsaker: Overfiske, klimaendringer, endring av havstrømmer, parasitter, vandringshindre i vassdrag, kraftregulering, forurensing, tap av habitat

15

16

17 OVERVÅKING I IMSA kollaps i oppvandring av yngel fra 1981 YNGEL BLANKÅL (Durif et al. 2008, 2013)

18 Ål kystnært i hele landet, trolig redusert tetthet mot nord

19 De fleste innsjøer med ål moh. (95 %) Antall innsjøer > 500 Høyde over havet (moh.)

20 ÅL I REGULERTE VASSDRAG Problemer ved opp- og nedvandring

21 YNGEL

22 GODE KLATRERE... MEN DÅRLIGE SVØMMERE OG KAN IKKE HOPPE

23 GODE KLATRERE... MEN DÅRLIGE SVØMMERE OG KAN IKKE HOPPE

24 GODE - OG DÅRLIGE - TIL Å TA SEG OVER LAND HÅFOSSEN, ETNE TROLLFOSSEN, NUMEDALSVASSDRAGET

25 Dammer, terskler, tørrlagte strekninger og andre vandringshindre: Ål kan forsvinne helt fra oppstrøms områder

26 TILTAK: ÅLELEDERE Rygene, Arendalsvassdraget. Foto: Dag Matzow

27 Effekten lite evaluert TILTAK: ÅLELEDERE

28 Ved tiltak for å hjelpe ål opp: må iverksette tiltak for å sikre overlevelsen på vei ned

29 BLANKÅL

30 UTVANDRING AV BLANKÅL Turbin- og gitterdødelighet kan være høy: Gjennomsnittlig 52 % (variasjon %)

31 Foto: Eilev Angelstad og Frode Kroglund

32 4-5 ganger større dødelighet enn laksesmolt Dødelighet ikke nødvendigvis avhengig av turbintype Negativt: Store fall Raskt roterende turbiner Små turbiner

33 Ulike mulige tiltak f.eks. gitter foran turbininntak FISKEPASSASJE /SIDELØP Kan hindre nedvandrende fisk i å gå gjennom turbinene TUNNEL INNTAK Men må utformes så ål ikke blir klemt fast og dør Foto: Morten Kraabøl

34 NYTT FRA HAVET Ny kunnskap med satellittsendere

35 POP-UP SATELLITT- SENDER Temperatur Depth Sunrise and sunset

36 Store dybdeforskjeller dag og natt under havvandringen tilbake til Sargasso Svømmedybde og vanntemperatur for ett individ

37

38 Vandringsruter for merket ål fra svensk vestkyst

39 Do eels go to the Sargasso Sea? Ålevandring fulgt til Azorene, 1/3 av veien til Sargasso

40 OPPSUMMERING Dramatisk tilbakegang etter 1980 Lite fokus på ål i Norge, men på rødlista og fredet Finnes i sjøen og vassdrag langs hele kysten Forsuring og kraftregulering har trolig redusert leveområder i ferskvann i Norge Problemer med opp- og nedvandring i regulerte vassdrag Ål må hjelpes opp - og utenfor turbinene på vei ned Hvis turbindødelighet ved nedvandring så bør ikke ålen hjelpes opp Mye ny kunnskap om ålen i havet Ålen må bevares i naturen - ikke vellykket reproduksjon i klekkeri

41 Those who think they can take an eel by the tail and who think to control a woman with words, indeed have nothing in their hands Mitelli Giuseppe Maria, 1600-tallet