Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et

Transkript

1

2 Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et manøvreringsreglement som tilfredsstiller alle brukerinteressene eks. fugleinteresser vil ha lav vannstand om våren, båtfolket vil ha høy vannstand for å komme ut med båtene. Landbruket vil ikke ha for høy vannstand. 2

3 Si litt om programmet. Vi er nå inne i sluttrapporteringen og regner med at alle rapporter kommer inn den aller nærmeste framtid. De økologiske forholdene som er beskrevet i oppsummeringen fra fase I forutsetter jeg er kjent og vil ikke bli gjentatt, men kan bli supplert med det som har kommet fram av ny kunnskap. 3

4 NVE er en kunnskapsbasert forvaltningsbedrift og det er sikker også både DN og FM. Det er en enorm interesse for småkraftutbygging, men kunnskapen om virkningene har vært mangelfulle. Vi vet også at for en rekke gamle konsesjoner kan vilkårene revideres særlig med tanke på å forbedre miljøtilstanden. I tillegg er det krav om oppfølging av vanndirektivet. Når det nå i programmet er gjennomført ca 50 prosjekter i fase I og II må denne kunnskapen tas i bruk. Saksbehandlere leser nok noen av rapportene, men vi tror ikke at det er det er realistisk at alle saksbehandlere leser alle rapportene. Tanken er derfor å forsøke å sammenstille resultatene i en form for håndbok hvor man også trekker inn annen foreliggende kunnskap. Arbeidert er påbegynt, men mye gjenstår. 4

5 Jeg ser for meg å organisere stoffet ut fra de tre fasene i konsesjonsbehandlingen. Hva skal vektlegges om konsesjon skal gis, kanskje deler av prosjektet bør endres eller utgå. Hvilke konsesjonsvilkår skal settes som betingelse for konsesjonen. Selv med standardvilkårene ligger det til både DN og NVE vilkår som kan gis som pålegg f.eks bygging av terskler eller andre biotopjusteringstiltak. NVE har i tillegg ansvar for å følge opp at utbyggingen skjer i tråd med den konsesjonen som er gitt og at anlegget driftes i tråd med konsesjonen f.eks slipp av minstevannføring. Jeg skal gå litt nærmere inn på disse tre fasene. 5

6 NVE har ikke tatt stilling til det som her er foreslått om nivå og metodikk eller om man skal stille kompetansekraven til firmaene som gjør utredningene. For mange av rødlisteartene innen mose og lav er det bare noen få eksperter her i landet som har kompetanse til å artsbestemme disse gruppene. Det anbefales at det bør være et mål at standard metodikk benyttes for å besvare de krav som stilles i veiledere og utredningsprogram fra myndighetene og at kravene er forutsigbare for utbygger. 6

7 Dersom det skal gis konsesjon skal fordelene være større enn skader og ulempene for allmenne og private interesser, vassdragslovens 25. Det er forvaltningens faglige skjønn som i første omgang legges til grunn. NVE er et kunnskapsbasert forvaltningsorgan. Viktig at saksbehandler har oppdatert kunnskap om virkningene. Vi ha fått fine rapporter på rødlisteartene ål og elvemusling. 7

8 En rapport om avbøtende tiltak i regulerte vassdrag har fokusert på at det må settes klare mål for tiltaket og at man bør følge opp om det iverksatte tiltaket har den ønskede effekt. 8

9 Det er på feltet minstevannføring utfordringene ligger. Loven setter bare krav om alminnelig lavvannføring og stort sett settes det i dag en sommer og en vintervannføring, bortsett fra i en del større vassdrag hvor minstevannføringen varierer og det skal slippes lokkeflommer, spyleflommer etc.. Fra flere hold menes det at miljømessig er det bedre med en vannføring som har en mer naturlig variasjon. Tanken bak Building block er at ulike brukerinteressers behov skal vurderes. Dette reiser en rekke spørsmål skal de ha optimale forhold eller er det nok at de klarer seg. Forslaget går ut på å styre tappingen som en funksjon av verdier fra en målestasjon i et uregulert delfelt. Kontroll er også en utfordring som rapporten prøver å gi svar på. Ved fastsettelse for å ivareta landskapshensyn må det gjøres en kvalitativ vurdering for det enkelte vassdrag. Minstevannføring som er tilpasset turistsesongen. Krav til minstevannføring må ses i sammenheng med slukeevnen. Også TMVF reiser en rekke spørsmål som man må ta stilling til f.eks Hvilke økologiske virkninger vil en nedskalert vannføring medføre? Vi dette sikre mer naturlige økologiske forhold enn mer tradisjonelle minstevannføringer? Vil virkninger av TMVF eventuelt kunne forbedres gjennom landskapsmessige tiltak i elveleiet, og vil dette i så fall være akseptabelt? Er det akseptabelt at enkelte brukerinteresser eller arter anses som mer høyverdige enn andre, og dermed kan brukes som indikatorer ved vurdering 9

10 av minstevannføring? 9

11 Omløpsventil skal sikre at selv om kraftverket av en eller annen grunn faller ut skal omløpsventilen åpnes umiddelbart å sikre vann i elva. Rapporten anbefaler at prøveordningen består, men i mer forutsuigbare former med klare tidsfrister og insitamenter for å komme fram til enighet om et endelig vedtak. Anbefaler ordlyden kan tas opp Dette gir mulighet, men ingen plikt 6-12 års prøveperiode. 10

12 Det har blitt fokus på ål, hvordan få den opp forby dammen, men like viktig er det å få den ned igjen. Viktig å se på hele vassdraget. Det hjelper lite dersom det er store hindringer lenger ned i elva. Størst er utfordringen å få blankålen ned igjen. Her finnes det ikke standardløsninger, men forslag om å fange nedvandrende ål og frakte den forbi, stanse kraftverket i kritiske tider, eller lage passasjer utenfor turbinene. En rapport om fossekall har forslag til tiltak f.eks sier rapporten at hekkekasser som er satt der naturlige reirplasser mangler, har vist seg å gi like god hekkesuksess som skjulte, naturlige reier. Vegtetajonsetablering nye krav om bruk av stedegne arter. Et stort prosjekt, EKONADA gjennom forskningsrådet som skal gi svar på sentrale spørsmål om vegetasjonsetablering og restaurering. 11

13 Bilder fra Numedalslågens brukseierforening. Celleterskler vurderes som godt egnet der en for eksempel skal ta opp større høydeforskjeller nedstrøms terskelbassenget. Celleterskler vil gi en fordeling av vannet over større deler av elvesenga og skape variasjon i elvelandskapet. Celleterskelene bidrar til å skape skjul og habitatet for ungfisk og gir bedre oppvandringsmuligheter for gytefisk. Landskapsmessige vurderes også celletersklene å gi et mer naturlikt uttrykk og et kontinuerlig vanndekket areal. Celletersklene kan også kombineres med andre biotoptiltak f.eks utlegging av gytegrus, utlegging av større steiner som standplass for fisk etc. 12

14 Bygging av terskler har vært et vanlig tiltak helt siden de første ble bygd i Hallingdalselva på slutten av 60-tallet. Nve igangsatte Terskelprosjektet i 1974 hvor det i Ekingedalen ble utført omfattende både biologiske og hydrologiske undersøkelser over en periode. Viktig å se langtidsvirkningen av terskelbyggingen. 13

15 NVE og trolig DN og FM også, er kunnskapsbaserte forvaltningsorganer Tror det er lite realistisk at alle saksbehandlere hos NVE, DN og FM setter seg ned å leser de enkelte fagrapporter Forvaltningsorganene må gjøre seg opp en mening om hva som ut fra deres faglige ståsted er relevant og som kan nyttes i forvaltningen. Eks en rapport som omhandler bruk av prøvereglemeneter. Dett e var noe som ble en del bruk for 20 år siden, men som bare delvis har blitt fulgt opp. Selv om rapporten i visse tilfelle anbefaler bruk av prøvereglementer må forvaltningen vurdere om dette er en farbar vei eller ikke. Heller ikke alt som presenteres i fagrapportene er det vitenskapelig enighet om. Det er selvsagt at ny kunnskap skal tas i bruk og være tilgjengelig, men hvordan skal funn av f.eks rødlistearter innen et område vektlegges?. 14

16 Takk for oppmerksomheten. 15