Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011

Transkript

1 Brian Glover Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011

2 Suksesskriterier for avbøtende tiltak i regulerte vassdrag Bare terskler i dag! Oppdrag under Miljøbasert Vannføring, FoU program ledet av NVE Sammendrag Formål med terskler og ulike typer Når blir terskler egnet som tiltak? Om fiskevandring og fragmentering av vassdraget Suksesskriterier 2

3 Konklusjoner Tverrfaglig tema Først oppnå enighet om prioriterte målsettinger innen: Vassdragstekniske endringer (hydromorfologi påvirket) Landskap og friluftsliv (fiske, bading, turgåere) Biologi (økologisk tilstand eller artsspesifikk?) Vanndirektivet er en del av dette, men ikke alt. Suksesskriterier skal måles mot disse målsettingene. Grad av lokalaksept kan være et målekriterium Beslutninger om tiltak må skaffes på et velinformert grunnlag. Vi har mye erfaring i Norge, men bivirkninger kan oppstå, både positive og negative (eks. ørekyt). 3

4 Terskler for ulike formål To hovedkategorier formål med terskler: Landskaps- og biotopforbedringer (regulerte vassdrag) Flomsikring og erosjonsbeskyttelse (inkluderer buner og strømregulerende inngrep for nærmere kategorisering se vassdragshåndboka tabell 7.1- diskuteres ikke her) Moderne praksis tilsier at terskler diskuteres som regel sammen med andre biotopforbedrende tiltak. Dessuten er restaurering, ombygging og fjerning av gamle terskler også svært relevante tiltak. 4

5 Cirka 2000 terskler bygget i Norge øker? ulike eksempler med variert formål Vassdrag Strekning, type Antall Byggeår/ Hensikt Regulant Nea Nedenf Hegsetfoss Forhold for fisk Nea Ovenfor Hegsetfoss Forhold for fisk Litledalselva Fra Øygarden til fjord Anadrom: For bedre gyting Stat Modalen 5 Ved Neset ca 0,6 m heving BKK Forhold for fisk (vassdragssimulator) + landsk Resultat Teigdalselva Økt aurebestand, men mange små BKK Ekso løsmasse nr.26 forsket Forhold for fisk Økt aurebestand, men mange små Kåfjordelva ? En for å hindre vandring oppover Nidelva Agder 3 197? 2 terskler fjernet i 2007 Bedre forhold for laks Mandalselva Hemsila Nedenfor dammen Bedre landskap, synlig fra veien Elven tilbake og synlig. Ørekyt øker Tevla/Dalåa Forhold for fisk Bedre aurebestand Skjoma 2 Omb201 0 Tverråga Nedenfor Ildgruben krv ? 6 oppstrøms for landskap, 2 i anadrom Ranaelva Ovenf Raufjellfors 200? Hemsila 10 km under dammen Landskap og fisk Røssåga Pilotprosjekt buner/ strømviser Buner 2010 Spyling av sedimenter, heving vannstand? Bjerka Svartbergfoss Omb? Lærdalselva

6 Vanligste målsetting er bedre landskapsbilde Sindreelva 6

7 Også vassdragstekniske målsettinger som: Redusert eller endret erosjonsbilde Mer stabil grunnvannstand Bedre islegging skaper stabil isdekke 7

8 Forbedring av elvelandskap og stabil mot flomerosjon 8 (fra Hemsila)

9 Typiske biologiske målsettinger Øke primærproduksjon Skape nye og bedre oppvekstområder Skaper variert mikrohabitat og kan skape nye gyteområder Hindre innfrysing av rogn og bunndyr 9

10 Når er vassdraget egnet for terskler? 10

11 Vanlige fordeler og ulemper med terskler Fordeler 11 Forbedret landskapsbilde Økt vanndekt areal, økt primærproduksjon Skaper variert vanndyp, bunnstrata og bunndyrsamfunn Skaper nye oppvekstområder, mer skjul med litt dypere vann Skaper nye fiskeplasser, badekulper med økt vanntemperatur Forhindrer bunnfrysing i terkelbassenger Ulemper Avleiring og mulig begroing i terskelbassenger. Kan ødelegge gyteområder Favoriserer ørekyt og andre mindre svømmesterke arter Kan skape nye vandringshinder for småfisk Kan gi inntrykk av manipulert vassdragslandskap Kostnader og høy vedlikehold i flomutsatte vassdrag

12 Men oppstrøms vandring kan bli begrenset Mandalselva 12

13 Moderne terskler må tegnes for oppstrøms vandring av viktige fiskearter. Art Størrelse / alder Foss Forholdet dyp/fallhøyde Stryk Fallhøyde (m) Helling (%) Kritisk svømmehastighet (m/sek) Laks < 15 cm >0,30 0, ,0 Laks > 55 cm >0,30 3, ,0 Aure < 15 cm >0,30 0, ,8 Aure cm >0,30 0, Aure >55 cm >0,30 2, ,8 Harr Ungfisk >0, Harr Voksen >0,37 1, Ørekyt 5,0-6,4 cm - 0,18-0,10 Ørekyt 6,5-7,9 cm - 0,24-0,14 Ørekyt > 8,0 cm - 0,27-0,34 13

14 14 Terskler som blir et hinder for småfisk kan øke fragmentering av elvestrekningen (Fragmenteringsgrad brukt i Sverige)

15 En mulig løsning - Celleterskler (Storelva i Samnanger) 15

16 Celleterskel i et større vassdrag (Numedalslågen) 16

17 Duk og steinblokker med mulighet for oppvandring av små ørret 17

18 Suksesskriterier for terskler Målsettinger Forutsetning for suksess Målekriterier Kommentar Forbedringer i landskapsbildet Tilstrekkelig vanndekket areal om sommeren. Elven synlig og viktig element i landskapet Grad av lokalaksept Mindre fremmedelementer Inntrykk av naturlig variert elv Dokumenteres med bilder og med økt vannflateareal. Sak til sak variasjon med elvens karakter Variert habitat Strykpartier må beholdes Variert bunndyrsamfunn. Artsmangfold fisk Ivaretar artenes livssyklus Stabilisere grunnvann Tilstrekkelig vannspeil Normal grunnvannstand Positiv effekt på kantvegetasjon Skape større oppvekstområde Oppvekstområde var begrensende før terskel Fiskens størrelse og aldersfordeling Konkurranseforhold for ørret kan forverres (ørekyt) Hindre bunnfrysing Tilstrekkelig vannspeil Større overlevelse for rogn, bunndyr og fisk 18

19 Fjerning av terskler: Rægeviga (omr II)- før Foto: Svein Haugland 19

20 20 Etter

21 Fjerning av terskler: Refsnes - før Påvirker vannstanden helt opp til Rægeviga Planlagt senking 1,6 meter Foto: Svein Haugland 21

22 Etter Foto: Svein Haugland 22

23 Før og etter fjerning av nederste terskelen- Velinformert beslutning Bilder og Figurer: Sintef Energiforskning 23

24 Noen forutsetninger for suksess Tilstrekkelig minstevann Stabil konstruksjon under flom Mulighet for passering oppover (jfr. Vannforskriften om vandringshinder) 24

25 Konklusjoner Tverrfaglig tema Først oppnå enighet om prioriterte målsettinger innen: Vassdragstekniske endringer (hydromorfologi påvirket) Landskap og friluftsliv (fiske, bading, turgåere) Biologi (økologisk tilstand eller artsspesifikk?) Vanndirektivet er en del av dette, men ikke alt. Suksesskriterier skal måles mot disse målsettingene. Grad av lokalaksept kan være et målekriterium Beslutninger om tiltak må skaffes på et velinformert grunnlag. Vi har mye erfaring i Norge, men bivirkninger kan oppstå, både positive og negative (eks. ørekyt). 25