Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer. Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA

Transkript

1 Tiltak for å sluse nedvandrende ål og annen fisk forbi kraftverksturbiner Erfaringer og utfordringer Roar A. Lund, DN Frode Kroglund, NIVA

2 Dette har vi stor erfaring med Den første laksetrappa ble laget i 1872

3 Kraftverk dreper ål og annen nedvandrende fisk - hvor ligger problemet? Direkte dødelighet på varegrinda Direkte dødelighet av turbinskader Dødelighet varierer med fallhøyde og turbintype/turbinmiljø Forsinket dødelighet Av turbinindusert skade Skadet fisk utsettes lettere for predasjon Forsinket utvandring

4 Mulige tiltak Mulig å gjøre turbinene fiskevennlig? Forsøk ved Fosstveit kraftverk: Endring av vinkler på propell og løpehjulet reduserte direkte død hos laksesmolt fra 12 til 4 % Men ål blir fortsatt til biter Etablere sideløp; men hvor skal det plasseres og hvordan utformes?

5 Erfaringer fra Storelva i Aust-Agder Enkel løsning for laks- og ørretsmolt i vannoverflata

6 Små endringer og tiltak kan gi gode og løsninger Endre inntaket til sideløpet Turbulensdreper og kvikksølvlys

7 Tiltak - nedvandring anadrom fisk Tiltak i forhold til laks- og ørretsmolt, utgytt fisk voksenfisk er enkelt å etablere (hvis man vil) Varegrinda vil virke som atferdssperre når lysåpningen er <3-4 cm Vannhastigheten foran varegrinda < 50 cm/s Etablere sideløp (alternativ utvandringsrute) Trenger 2-10 % av vannmengden til kraftverksinntaket Etablert på riktig sted med riktig utforming og nok vann sluser mer enn 70 % av fisken bort fra turbinene Feil utformet, feil plassert, for lite vann - berger i beste fall 20 % av fisken Betydelig kunnskap om dette (især fra Frankrike) Vi kommer etter i Norge Fosstveit kraftverk i Storelva (> 90 %) i 2010 Boen kraftverk i Tovdalsleva (> 75 %) i 2011 Trælandsfoss kraftverk i Kvina (> 30 % i et pilotarbeid) i 2011 Rygene kraftverk i Nidelva - undersøkes i 2012 Det er sannsynligvis mange elvekraftverk som trenger tiltak Finnes like enkle tiltak for ål?

8 Tiltak trenger evaluering Egnet metodikk for atferdsstudier PIT (Passive integrated transponder) - merking Trenger en bomstasjon i elva Radiotelemetri

9 Hvor omfattende er problemet i norske vassdrag? Eksemplet Svorkmo kraftverk i Orkla Embedsoppdrag til fylkesmennene i 2012 og 2013

10 Europeisk ål (Anguilla anguilla) på rødlista - kritisk truet Oppført i både norsk og internasjonal rødliste over truede arter En felles europeisk bestand som gyter i Sargassohavet EU pålagt alle medlemsland å lage forvaltningsplaner med formål å redusere menneskeskapt dødelighet hos ål

11 Ål Ansvarsanliggende (jfr. forvaltningsreformen) Fylkesmennene skal også fortsatt ha ansvaret for regionale oppgaver innen truede og sårbare arter (Inst. Ot. prp. nr. 30 ( )), herunder ål Fylkeskommunene har et særlig ansvar mht. ål som påleggsmyndighet ved kraftreguleringer (mini- og mikrokraftverk)

12 Ål - Tiltak i Norge Generelt fiskeforbud både i sjø og vassdrag i 2009 Veimyndighetene kartlegger nå vandringshindre i forbindelse med veier Tre sektormyndigheter (fiskeri, vassdrag og miljø) med omfattende utredninger om ålens tilstand i Norge med forslag til forvaltningstiltak - et solid fundament DN-notat , Forvaltningstiltak for ål i Norge - Iverksatte og foreslåtte tiltak, adresserer problemene M.a. - mange kraftverk dreper ål Pilotstudie på hvordan sluse ålen forbi kraftverksturbiner er igangsatt

13 Lite ål skyldes også annet enn kraftverk Mange årsaker/trusler Overfiske Habitatødeleggelse i vassdrag Forsuring Marint klima Miljøgifter Svømmeblæremark Kraftverk og turbiner Inntak til vannverk Vanningskanaler Svømmeblæremakk påvist siden 2008 Sannsynlig tilstedeværende fra tallet

14 Kunnskap om vandringsatferd nødvendig for gode løsninger Ål oppvandrer fra vår til høst Kraftverk, dammer og andre hindringer hemmer oppvandring Ål nedvandrer sommer til høst Ål velger hovedstrømmen under utvandring Vandrer mer omkring og følger ikke vannstrømmen like slavisk som laksefisk Svømmekapasitet dårligere enn hos laks- og ørretsmolt

15 Hvordan sluse nedvandrende ål forbi turbinene? Tiltak etablert for laksefisk virker dårlig på ål Ålevennlige turbiner finnes ikke Tiltak Stanse kraftverk i perioder for å hindre tap? Fysiske sperrer Skremmende lyd, lys, boblegardin Ledeskjermer Etablere sideløp nært opptil varegrinda Belysning som attraktor? Ål presser seg gjennom varegrinda

16 Etablere sideløp nært opptil varegrinda Bunnluke for ålen ved Fosstveit kraftverk

17 Fosstveit kraftverk sideløp Andel ål som bruker sideløpet er knyttet til vanntilførsel Andel ål gjennom sideløp Ved 100 l/s 41 % Ved 170 l/s 67 % Ved 260 l/s 75 % Regulerbar sluse Sideløpet må tilføres minst 300 l/s ved Fosstveit kraftverk (ca 2 % kraftverkets slukeevne på l/s)

18 Gode varegrinder er vinklet Varegrinder i norske kraftverk står vanligvis vinkelrett Hvis varegrinda har en lav vinkel (<20 o ) kan høyere vannhastigheter aksepteres (< 50 cm/s) Lav vinkel på varegrind anbefales i retningslinjer for ålepassasjer i andre land (Frankrike, England, Tyskland, USA)

19 Varegrinda må ha liten lysåpning Varegrinda må ha < 20 mm lysåpning for å virke som en fysisk barriere Her kan det tas hensyn til størrelsen på ål i det enkelte vassdraget Skråstille spilene i varegrind for å gi turbulens som fisken unnviker Viktig; regulanten kan unngå energitap ved tynnere spiler i grinda når tettere avstand mellom spiler

20 Konfliktpotensial Konflikt mellom behovet for lav vannhastighet i inntaksbassenget (området før varegrinda), tettere varegrind og regulantens ønske om å unngå trykkfall og produksjonstap? Kostnad ved fysiske ombygginger Retningslinjer (eller krav) for vannhastighet i inntaksbassenger?

21 Kan vi nok? Franske studier over mange år viser; at kunnskapen fortsatt er mangelfull inntaket til sideløp på bunnen eller i overflata? Ål utvandrer i bunnsluser i noen kraftverk, i overlatesluser i andre Årsak til variasjonen? Trenger mer kunnskap om hva som påvirker ålens atferd, især ifht. forståelse av hydrologiske forhold Trenger å evaluere tiltak på flere kraftverk

22 Har vi likevel kunnskap nok til å gi råd? JA for både ål og laksesmolt