Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Transkript

1 Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA

2 Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven: > 400 km elvestrekning Årsmidd.vf: 163 m 3 s- 1 Vänern: km 2 11 kraftverk i hovedelva 9 kraftverk uten fiskepassasjer på svensk side

3 Bakgrunn Prosjektet ble initiert av miljøvernministrene i Norge og Sverige i 2010 Økonomi: 36 mill NOK Vänerlaksen er bevaringsverdig Land-locked, potamodrom Storvokst, opptil kg Produktiv (historiske årsfangster tonn i elva, i dag >50 tonn i Vänern) Brutt konnektivitet i vassdraget pga. storstilt kraftutbygging EUs Vanndirektiv: Helheltig vannforvaltning og reetablering av konnektivitet

4 Målsetninger Økologiske og økonomiske utredninger knyttet til; Restaurering av det opprinnelige vandringssystemet til laks i hele elvesystemet Vassdraget skal oppnå God økologisk status eller Godt økologisk potensial iht EUs Vanndirektiv Utvikle et bærekraftig laksefiske i Norge og Sverige

5 Dagens status for Vänerlaks i Klarälven Fiskeutsettinger danner grunnlaget for laksefisket i Vänern (> 75 tonn laks+ørret pr. år) Begrenset naturlig reproduksjon laks Gytefisk transporteres forbi de åtte nederste kraftverkene 80% dødelighet på nedvandrende smolt (8 kraftverk) gytevandrende laks fanges i fella ved Forshaga pr. år Problemet er løst? Transport med tankbilnat.

6 Ingen norsk smolt vil overleve nedstrøms vandring forbi Høljes (øverste kraftverket på svensk side) Tett gjeddebestand i reguleringsmagasin et 80 m fallhøyde Francis turbiner

7 Muligheter og begrensninger for lakseproduksjon i Norge er identifisert: Ingen gytelaks kommer opp til Norge ved egen hjelp pga manglende fisketrapper ved 9 svenske kraftverk Intakte laksehabitater på norsk side (80% av tot. areal) Ingen kraftverk er tilrettelagt for nedstrøms passasje

8 Uløste problemstillinger Mattilsynet avslo søknad om transport av laks fra Sverige til Norge (bl.a. begrunnet i Gyro-situasjonen) Norge skal være Gyro-fri sone, Sverige har ingen bekjempelsesstrategi mot Gyro Hvem skal betale for gjeninnføring av laks til Norge? Miljøforvaltningen og/eller kraftbransjen Sprikende syn vedr. målsettingene Hva er bærekraftig (laksens frie gang eller transport)? Manglende konsensus om å redusere kraftproduksjonen for å restaurere laksebestanden Skal norske gyteområder supplere laksefisket i Vänern? Sportsfiske på opptransportert laks..? Konkurranse med stasjonær ørret og harr i Trysil/Femund

9 Kortsiktig mål: Toveis transport av laks forbi kraftverk er nødvendig for å gjenopprette konnektiviteten! Forbedre oppgangsfelle ved Forshaga (nederste kraftverket) Forbedre rutiner for håndtering, sortering og transport Utvidet transport av gytefisk til både Sverige og Norge Fange nedstrøms vandrende smolt og utgytt voksen laks, og transportere disse ned til Vänern PIT-merking av smolt for å sikre at norsk gytelaks transporteres til Norge

10 Langsiktig mål: Etablere funksjonelle toveis fiskepassasjer ved alle kraftverk Nedstrøms vandring av smolt og utgytt laks Oppstrøms vandring av gytelaks Andre arter... Redusere turbinpassasje Men; Slike kostnadskrevende tiltak vurderes som utilstrekkelige for å re-etablere Vänerlaksen tilgang til Norge pga additive effekter av forsinkelse og seleksjon ved varierende funksjonalitet ved de enkelte fiskepassasjene

11

12 Foreløpig konklusjon Vänerlaksens tilgang til intakte habitater i Femund- og Trysilvassdraget, og gjenopprettelse av lakseproduksjon kan enkelt oppnås ved toveis transport av laks (smolt og gytefisk) forbi kraftverkene Mulig å gjenopprette et av Skandinavias mest produktive laksevassdrag, - samlede årsfangster i elv og innsjø > 150 tonn Fortsatt mange skjær i sjøen