Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh

Transkript

1 Agder Energi Agder Energi organisert som et konsern Eies av kommunene i Agder (54 %) og Statkraft Agder Energi Produksjon (AEP) ca 7,5 TWh Hovedkontor i Kristiansand Ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger

2 Nidelva Areal: 4025 km 2 Middelvannføring:115 m 3 /s Nisser og Fyresvatn kalket i 1996 og 1997 Minstevannføring ved Nelaug er 40 m 3 /s Lakseførende strekning til Evenstad er 22 km Forsinkelse og inngrep ved Rygene

3 Laks i Nidelva Laksen forsvant som følge av forsuring Rundt århundreskiftet fangster opp mot 12 tonn. Tillatelsene ble gitt på 70 tallet i en periode uten laks i vassdraget Tiltaksgruppe ble etablert. Mål om en stabil bestand i 2010 med 6 tonn på sikt. Tiltaksplan Behov for kalking. Kalket siden vinteren Tekniske tiltak, slipp av vann og kraftproduksjon sees i sammenheng

4 Rygene og Evenstad kraftverk Tillatelsene på Rykene og Evenstad er hjemlet i Vassdragsloven Generelle naturforvaltningsvilkår. Ingen pålegg gitt. Vilkår om terskler. Pålegg er gitt. Vilkår som hjemler sperregrindkostnadene må i stå i rimelig forhold til det som oppnås. Ingen pålegg gitt. På Rygene en passus om lokkeflommer. Ikke benyttet.

5 God dokumentasjon og godt beslutningsunderlag

6 Helle Rygene- identifisering av utfordringer Utløp Inntak og laksetrapp Terskelbassenger

7 Utlegging av grus i Nidelva, Aust-Agder, høsten 2002 Lokalitet År for etablering av gyteområde Målgruppe Areal av grusutlegg (ca.) Nidelva v/ utløp fabrikkhøl nedstrøms Rygenefossen Høsten 2002 Laks (sjøaure) 24 4 m m = 136 m 2 Nidelva v/ utløp Strubru terskel Høsten 2002 Laks (sjøaure) m = 210 m 2 Nidelva v/ utløp Kalvehagefossen terskel Høsten 2002 Laks (sjøaure) m = 110 m 2 Foto: LFI Unifob v/barlaup

8 Tilbud og valg av gyteplasser, utlagt gytegrus Nidelva. Resultatene viser som forventet at laksen foretrekker de mest strømrike områdene og unngår de strømsvake. 70 Tilgjengelig Gytegroper Andel (%) < >17 Vannhastighet (cm/s)

9 Arbeidsmåte terskler Ønske om å etablere større og flere strømrike områder Etablering av modell for topografien på tre delstrekninger Hydraulisk simulering Forslag til habitatforbedrende tiltak III I II

10 Konklusjon terskelbasseng Nidelva Redusert vannivå vi gi bedre forhold oppvekst gyting vandring Redusert vannivå gir redusert vanndekt areal opptil 23 % Søknad NVE Gjennomføring

11 Rægeviga (omr II)

12 Gjennomføring

13

14 Rægeviga (omr II)- før

15 Etter

16 Refsnes (III)- nederste terskel Påvirker vannstanden helt opp til Rægeviga Planlagt senking 1,6 meter

17 Gjennomføring

18

19

20 Refsnes (III)- før

21 Etter

22 Før og etter fjerning av nederste terskelen- Refsnes Bilder og Figurer: Sintef Energiforskning

23

24 Etablering av gytearealer

25 Siktet grus tilpasset laksens preferanser for gytesubstrat Foto: LFI Unifob v/barlaup

26

27 Foto: LFI Unifob v/skoglund

28 Foto: LFI Unifob v/gabrielsen

29 Måling av vannhastighet på transekter etter rivingen av tersklene tilsier at dette i framtiden vil bli gode gyteområder for laksen. Dette forutsetter imidlertid at grusen ikke blir spylt ut ved større flommer. oto: LFI Unifob v/barlaup

30

31

32 Gytegroper lagt før rivingen av tersklene Vannstand før riving av tersklene Foto: LFI Unifob v/barlaup

33 Bilde av strandet gytelaks i Nidelva høsten Perioder med store endringer i vannføring kan medføre stranding av ungfisk, gytefisk og gytegroper. Foto: LFI Unifob v/gabrielsen

34 Høy dødelighet i gytegroper også før stranding, trolig på grunn av stillestående vann på strekningen før rivingen av tersklene Foto: LFI Unifob v/barlaup

35 Oppsummering Etter riving av tersklene ble det foretat en befaring av strekningen våren Det ble da påvist flere områder hvor vannhastighet og bunnforhold tilsier at laksen vil gyte. Dette vil bli kontrollert fra og med gytesesongen Det er viktig å kontrollere at laksen gyter på et vanndyp som ikke medfører stranding av gyteområder etterfølgende vinter. For å utvide gytemulighetene på strekningen ble det våren 2007 lagt ut tre nye felt med gytegrus. Høsten 2007 ble det observert mye gytelaks på strekningen. Noe av denne laksen ble observert å gyte på områdene som hadde fått gunstige vannhastigheter etter rivingen av tersklene, og mange gytte i den utlagte grusen. Som følge av at de to tersklene ble revet forventes en klar økning i omfanget av gyting og en klar økning i tetthetene av ungfisk og antall smolt produsert på strekningen.