MILJØDESIGN I REGULERTE VASSDRAG

Transkript

1 MILJØDESIGN I REGULERTE VASSDRAG TEFA 10. Mars 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby

2 NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon

3 VANNVEISYSTEMET

4 NØKKELTALL Installert effekt: 1760 MW ( 6 % *) Pumpe effekt: 200 MW Årsproduksjon: 6,3 TWh ( 5 % *) Norges største kraftverk Tonstad kraftverk produserer 4300 GWh Magasinkapasitet: 5,6 TWh ( 5 % *) Nedslagsfelt: 2700 km 2 (1,2 ganger Vestfold fylke) Ansatte: Ca. 100 årsverk * referert totaltall for Norge

5 Før Svartevassmagasinet Nå

6 PÅGÅENDE FORVALTNINGSPROSESSER Revisjon av vilkårene for tildelt vassdragskonsesjon Åpnet i 2015 Krav fra kommunene 2009 Opprustnings- og utvidelsesprosjekter (O/U) Implementering av EUs vanndirektiv Prosess: Tiltaksplan utarbeidet i 2015 El-sertifikat ordning fram til Gir lønnsomhet for marginale prosjekter 6

7 VINN-VINN Krav om revisjon av konsesjonsvilkår: -Behov for økt minstevannføring Kvina -Tiltak for Kvina-laksen, biotopforbedrende tiltak Vanndirektivet: -Tiltaksplan. Plan godkjennes av Fylkeskommunen -Behov knyttet til Kvina-laks. Mer kraft: Retningslinjer Revisjon av konsesjonsvilkår: «Ved å hente nytt vann inn i bestående reguleringer fra tilliggende nedbørfelt kan en både sikre og øke kraftproduksjonen og få større fleksibilitet når det gjelder hensyn til miljøkrav i en revisjonssak.» -O/U-prosjekt: Knaben-Solliåna, Rafoss Miljødesign Kvina FoU 7

8 SENTRALE DOKUMENT MHT. REVISJON St.meld. Nr 37 ( ). Om vasskrafta og kraftbalansen: Ved handsaming av både revisjon og fornying av reguleringskonsesjoner vil Regjeringa leggja stor vekt på å halde oppe det eksisterande produksjonsgrunnlaget for vasskraftproduksjon. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår 2012, kap. ang. O/Uprosjekt: «Ved å hente nytt vann inn i bestående reguleringer fra tilliggende nedbørfelt kan en både sikre og øke kraftproduksjonen og få større fleksibilitet når det gjelder hensyn til miljøkrav i en revisjonssak.»

9 GØP-KØDD Dagens tilstand i regulerte vassdrag er ikke GØP, det mener jeg er KØDD. Et lite spark bak til egne bransje! Det er et enormt potensiale for miljøforbedringer i regulerte vassdrag gjennom miljødesign Men det krever betydelig FoU innsats og bransjen er i full gang! Miljødesign som metode får frem kostnadseffektive tiltak Kvina har vært arnestedet for å utvikle metoden Forskning.no 9

10 MILJØDESIGN I PRAKSIS: EKS. FRA KVINA Habitatdegradering (laks/sjøaure) anadrom del Halvert produksjonspotensial pga regulering (NINA) Redusert vanndekt areal vinter/sommer Betydelig tap av yngel/smolt pga sedimenterte oppvekstområder Gyteplasser Sedimentering Knabensedimenter (gruveslam): m3 i Kvina lagret i terskelbasseng Gjengroing Gjengroing med krypsiv/flotgras

11 SE MULIGHETENE: Forestående revisjon av konsesjonsvilkår og tiltaksplan etter vannforskriftsarbeidet i sammenheng med O/U-prosjekt vannkraft (fornybardirektivet) mulighet for VINN-VINN Kombinere pålegg om laksetrapp i Rafoss med kraftverk (35 GWh) og toveis vandringsløsning Gir 6 km. ny lakseførende strekning Overføring av to nye felt: Knaben-Solliåna (87 GWh) med nytt vannføringsregime Økt minstevannføring. Vannbank til lokkeflommer (slipp i smoltutvandling og gytefiskoppvandring) Habitatplan Restaurere oppvekstplasser lette oppgang tiltak på terskler Erosjonssikring Sikre ytterligere utlekking av Knabensedimenter 11

12 MÅL AMBISJON: «Lakseelv med historisk sus» Biotopforbedrende tiltak bidrar til økt smoltproduksjon Bilde viser tiltak Liknes med utskifting av bunnsubstrat og etablering av skjul innsatsfaktorer Rafoss kraftverk med laksetrapp overføring Knabenåna og Solliåna Å se utbyggingsplanene i helhet for å skissere tiltak som samlet sett skal bringe smoltproduksjonen i Kvina tilbake til historiske nivå Doble produksjon av laks i forhold til i dag = svært ambisiøst

13

14 HVA MÅ TIL FOR Å NÅ MÅLSETNING? 1. Samplet plan og tiltak for habitat i hele strekningen som kompenserer for redusert habitatkvalitet a. Oppvekstområder, gyteområder, fjerning/redusere terskler 2. Vannpool få å redusere effekt av flaskehalser for produksjon a. Økt vannføring vinter fra i dag 1.3 m3/s til 5 m3/s b. Økt vannføring sommer til 5 m3/s c. Lokkeflommer i vannbank på 4 mill. m3 pr. år. Oppvandring gytefisk og nedvandring smolt 3. Full bestandsmessig funksjonalitet opp til terskelen ved Sagja a. Laksetrapp Rafoss b. Tiltak for å lette oppvandring Trelandsfoss og redusere tap av smolt utvandring

15 Gjennomført fysiske tiltak i elva: - Svindland (senket terskel) i Liknes ved bybroa (etablert skjulgyteplasser) i Stadionterskel (oppvandring, etablert oppvekst og gyteområder) - i Klosterøya (oppvekst-gyting) 2012 Stadionterskel

16 1. jan. 1. feb. 1. mar. 1. apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. smoltutvandring gytefisk vandrer 4. VANNPOOL HVORDAN? 180 Vannføring ( m 3 /s ) Naturlig Regulert 20 0 Vinterhabitat klekking yngel habitat gyting Building block method Kartlegging av flaskehalser i elva som begrenser smoltproduksjon

17

18 «VINN VINN» EKSEMPEL - KVINA INNSATSFAKTORER Miljøtiltak Kraftproduksjon M1: Habitatforbedringer K1: Rafoss kraftverk M2: Laksetrapp Rafoss K2: Overføring av Knaben- og Solliåna M3: «Vannpool» - vannslipp til Kvina K3: Stakkeland kraftverk M4: Erosjonssikring Kvina K4: Eivindvatn kraftverk 18

19 Kraft «VINN VINN» PAKKE, KVINA M3: Vannpool vannslipp til Kvina 140 K4: Eivindvatn M4: Erosjonssikring Kvina 100 Kraftgevinst GWh/år K2: Knaben-Solli M2: Laksetrapp K1: Rafoss 0 Krafttap GWh/år -40 M1: Habitatforbedring M: Miljøtiltak K: Kraftproduksjon Forringelse Miljøtilstand Forbedring 19

20 PROSESSER Revisjon av konsesjonsvilkår NVE har lagt ut Revisjonsdokument til høring med frist 18. april. Vertskommuner behandler frivillige avtaler om revisjon av konsesjonvilkår. Kvinesdal kommune behandler sak 16.mars Konsesjonssøknad Knaben-Solliåna. NVE har hatt konsesjonssøknad på høring med frist i januar Kvinesdal kommune med forlenget frist til 16.mars Rafoss Kraftverk og laksetrapp NVE har innstilt positivt på konsesjon overfor OED. Sluttbehandles i OED med forventet vedtak i mai

21 FÅR EN TIL EN HELHETLIG FORVALTNING VINN-VINN Ulike prosesser (revisjon, konsesjon, vannplan) Forhandler med vertskommuner om nye konsesjonsvilkår + Risiko Konsesjonssøknader Rafoss (OED), Knaben-Solliåna (NVE) Verktøy Tiltaksplaner etter vannforskrift mangler tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for kost-nytte Miljødesign som metode, men må definere funksjonsmål for vassdragsavsnitt. Vilje? sider 21

22 Vi bygger Europas første våtmark Takk for meg!