1 Nye krav til minstevannføring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Nye krav til minstevannføring"

Transkript

1 Notat Til: Medlemskommuner i LVK Fra: LVKs sekretariat Dato: 6. oktober 2014 ØKT MINSTEVANNFØRING OG VERTSKOMMUNENES INNTEKTER Det er fra enkelte vertskommuner og kraftselskap reist spørsmål om i hvilken grad økt minstevannføring påvirker vertskommunenes inntekter fra vannkraftproduksjon. Dette notatet gir svar på spørsmålet. 1 Nye krav til minstevannføring De aller fleste vannkraftanlegg vil i de nærmeste årene være gjenstand for vurderinger fra myndighetene av mulige miljøforbedringer. Det er to regelsett som ligger til grunn for slike prosesser: - reglene om revisjon (modernisering) av eldre vassdragskonsesjoner(etter vassdragsreguleringsloven av 1917) - vannforskriften fra 2007, som er en implementering av EUs vanndirektiv i norsk rett Hovedformålet med begge regelsettene er å gjennomføre forbedringer av naturmiljøet. Det skal skje der de samfunnsmessige miljøgevinster overstiger de samfunnsmessige kostnader i form av redusert eller endret kraftproduksjon. Fordi miljøkostnadene ble vurdert annerledes på tallet enn i dag, er det alminnelig enighet om at det i mange regulerte vassdrag er store muligheter for miljøforbedring med beskjedne konsekvenser for kraftproduksjonen. Krav til minstevannføring i helt eller delvis tørrlagte vassdrag er det mest typiske miljøtiltaket. Også nye restriksjoner i driften av reguleringsmagasinene vil kunne forbedre naturmiljøet, men samtidig virke inn på kraftanleggets drift. Dette notatet gjennomgår de økonomiske virkninger av slike miljøtiltak for kommuner som er vertskap for kraftproduksjonsanlegg. Behovet for miljøforbedringer varierer fra vassdrag til vassdrag. Hvorvidt det er behov for økt minstevannføring eller andre miljøtiltak avhenger av naturforholdene i det enkelte vassdrag og av driften av kraftanlegget. Typisk vil behovet og miljøgevinsten være stort i brede, tørrlagte elveløp i bebygde områder og tilsvarende mindre i smale, bratte og utilgjengelige elveløp. På samme måte vil avveiningen av miljøgevinst og omkostninger for kraftproduksjonen bli en annen der omfattende minstevannføring må til, enn der selv en beskjeden minstevannføring gir en betydelig miljøgevinst.

2 2 Nasjonal gjennomgang av reviderbare vannkraftkonsesjoner I NVEs og Miljødirektoratets rapport 49/2013: Vannkraftrevisjoner som kan revideres innen 2022 er det gjort anslag av miljøgevinst opp mot krafttap i over 400 konsesjoner som kan revideres før De 400 konsesjonene er fordelt på 187 vassdrag. Rapporten er en samlet avveining av de samfunnsmessige gevinstene av miljøtiltak sammenholdt med de samfunnsmessige kostnadene i form av tapt eller endret kraftproduksjon. Direktoratene anbefaler i fellesskap minstevannføring eller magasinrestriksjoner i 103 av de 187 vurderte vassdragene. Samlet krafttap hvis det innføres minstevannføring i alle de 103 prioriterte vassdragene er anslått i størrelsesorden 2,3-3,6 TWh. På side 11 i rapporten uttales om dette: «I mange av de prioriterte vassdragene(43 av 103) viser anslagene relativt små krafttap (mindre enn 5 GWh per vassdrag) som følge av tiltakene som er foreslått. For mer enn halvparten av vassdragene ligger anslått krafttap på mindre enn 20 GWh per år. ( ) I mange tilfeller vil det reelle krafttapet sannsynligvis også kunne reduseres, f eks med mer differensierte vannslipp enn Q 95 (den vannføring som overstiges 95 % av alle dager) for sommer og vinterperioden, som er lagt til grunn for beregningene.» 3 Tap av kraftinntekter ved økt minstevannføring Pålegg om minstevannføring vil redusere kraftproduksjonen. Vertskommunenes lovbestemte kraftinntekter, enten de er konsesjonsbaserte eller skatteinntekter, bygger i stor grad på omfanget av kraftproduksjonen, og redusert kraftproduksjon vil gi reduserte kraftinntekter. Den enkelte vertskommune må derfor foreta en avveining av gevinst og nytte av økt minstevannføring for sin del, både i revisjonssaker og som deltaker i vannforvaltningsplanarbeidet. En slik avveining kan være krevende, ikke minst fordi det forutsetter en sammenstilling av både målbare og ikke-målbare verdier, som forbedringer av naturmiljøet er. Avveiningen inneholder også en sammenstilling av ulike miljøverdier; på den ene siden det lokale naturmiljøet og på den andre siden det klimabidraget fornybar energi som vannkraft gir. I nedenstående eksempler (i punkt 5.1. og 5.2) på tap av naturressursskatt og eiendomsskatt til vertskommunen, er det lagt til grunn at krav til ny minstevannføring vil gi et krafttap på 5 GWh. Som det fremgår av direktoratrapporten nevnt under pkt. 3 ovenfor, vil behovet for minstevannføring i mange tilfeller gi et lavere produksjonstap enn 5 GWh, mens det i andre tilfeller vil være høyere. Nedenstående eksempler er ment å gi kommunen et grunnlag for å foreta grove beregninger av de økonomiske tap ved pålegg om økt minstevannføring i sine vassdrag.

3 Klimaendringer har ført til økt tilsig og vannføring i vassdragene. I direktoratrapporten er opplyst at «Det nyttbare tilsiget har i perioden økt med ca 3,3 % på landsbasis sammenlignet med tilsigsserien fra forrige 30-årsperiode. Variasjonene regionalt og på vassdragsnivå er imidlertid betydelige.» Ut fra en normal årsproduksjon i Norge på om lag 131 TWh utgjør det økte tilsiget en økning i produksjonen på mer enn 4 TWh. Av dette fremgår at krav til minstevannføring i mange vassdrag vil kunne nås bare ved bruk av det økte tilsiget, og derfor ikke innvirke på det inntektsgrunnlaget for kommunen som ble lagt til grunn på konsesjonstidspunktet. 4 Oversikt over vertskommuners inntektsgrunnlag. Helt fra de første konsesjonslover i vannkraftens barndom har det vært bred politisk enighet om at de kommuner som må tåle evigvarende naturinngrep og som avstår verdifulle naturressurser, har krav på en andel av verdiskapingen. Dette kom allerede i 1911 til uttrykk gjennom ordningene med konsesjonsavgifter og med konsesjonskraft. Størrelsen på kommunenes konsesjonsavgifter og retten til konsesjonskraft bygger på teoretiske beregninger av det såkalte kraftgrunnlaget. Dette er en teoretisk beregning av kraftinnvinningen i det enkelte anlegget. Det beregnede kraftgrunnlaget står regelmessig fast i hele konsesjonsperioden og påvirkes ikke direkte av endringer i minstevannføring eller i produksjonsøkninger grunnet økt tilsig, jf. vassdragsreguleringsloven 11 nr Konsekvenser for vertskommunenes kraftskatteordninger 5.1 Naturressursskatt Vertskommuner til kraftproduksjonsanlegg har etter skatteloven 18-2 krav på naturressursskatt. Naturressursskatten fastsettes på grunnlag av kraftverkets samlede produksjon, og utgjør 1,1 øre/kwh til kommunen. Krav til ny minstevannføring med et produksjonstap på 5 GWh vil utgjøre kroner årlig i redusert naturressursskatt til vertskommunen. Naturressursskatten utjevnes i det kommunale inntektsutjevningssystemet ved at de statlige overføringer blir redusert, og kommunenes nettogevinst av naturressursskatten tilsvarerom lag halvparten av naturressursskattebeløpet, noe avhengig av kommunens øvrige økonomi. 5.2 Eiendomsskatt Eiendomsskatteinntektene fra et kraftanlegg bygger på den takserte verdien multiplisert med den faktiske produksjonen det enkelte år, jf. skatteloven 18-5 og eiendomsskatteloven 8B-1. Lavere produksjon pga. økt minstevannføring vil redusere eiendomsskatten fra det enkelte kraftverk.

4 I følge Sentralskattekontoret for storbedrifter vil om lag 8 av 10 kraftanlegg i 2014 ha eiendomsskattetakster over den såkalte maksimumsverdien på kr 2,74/KWh. Krav til ny minstevannføring som innebærer et produksjonstap på 5GWh, vil direkte gi følgende reduksjon i eiendomsskatten fra et kraftanlegg med en takst tilsvarende maksimumsverdien og med en eiendomsskattesats på 7 promille: KWh x 2,74 kr per KWh = millioner kroner 7 promille av millioner kroner er kroner Redusert kraftproduksjon vil også føre til redusert grunnrenteskatt til staten, skatteloven Da grunnrenteskatten kommer til fradrag i eiendomsskatten, vil redusertgrunnrenteskatt føre til økt eiendomsskatt, slik at redusert eiendomsskatt blir mindre enn i eksemplet ovenfor. Nedgangen vil skje gradvis over syv år fra det år minstevannføringen innføres og produksjonen reduseres, fordi det er den gjennomsnittlige samlede produksjon over de siste 7 år som ligger til grunn for beregningen, eiendomsskatteloven 8B-1(4). Økt tilsig pga. klimaendringer som er nevnt under pkt. 3 ovenfor vil føre til økt produksjon. Slik produksjonsøkning vil føre til økt eiendomsskatt. 6 Vertskommunens «samfunnsregnskap» Mange vertskommuner har gjennom revisjonsprosesser eller i arbeidet med vannforvaltningsplaner sammenholdt gevinstene ved miljøforbedring i vassdraget med de negative økonomiske virkninger ved krav om minstevannføring. Slike «lokalsamfunnsregnskap» kan være nyttige verktøy for kommunenes prioriteringer, og må baseres på vurderinger av de konkrete forhold i den enkelte kommune. I noen kommuner vurderes det slik at det økonomiske tapet knyttet til minstevannføring er marginalt sammenliknet med de natur- miljø- og landskapsverdier som gjenvinnes. Noen vertskommuner vurderer det også slik at tap i kraftproduksjon og inntekter ikke bare oppveies av miljøgevinstene, men også ved økte inntekter til annen økonomisk virksomhet i kommunen, med de muligheter som ligger i f. eks. reetablering av fiskestammer og bedre muligheter for lokal reiselivsnæring. Andre kommuner vil vektlegge tyngre de reduserte kraftinntektene. 7 Oppsummering Avveiningene mellom vannkraftproduksjon og hensyn til naturmiljøet er blitt mer krevende i vår tid enn tidligere, både nasjonalt og lokalt. Mens vannkraftutbyggingen historisk gjaldt elektrifisering av landet, er den i dag en del av den globale kampen mot klimaendringer. Vår tid stiller større krav til beskyttelse av naturmiljøet, og gjennom

5 revisjonsinstituttet, naturmangfoldloven og EUs vanndirektiv er det laget nye politiske og juridiske verktøy for å sikre viktige naturverdier, også i vannkraftsammenheng. Vertskommunene har som oppgave å sikre de berørte lokalsamfunns interesser. Det gjelder både ved at kommunen får beholde en rettmessig andel av de verdier som bruk av deres naturressurser skaper og ved å beskytte naturmiljøet mot inngrep. Hvor det riktige «balansepunktet» ligger mellom disse lokalsamfunnsverdier, vil variere med forholdene i den enkelte sak, og kan derfor bare finnes av den berørte kommunen. LVK vil sterkt oppfordre medlemskommunene til å investere nødvendige ressurser i de prosesser som pågår rundt vannkraftproduksjonen i kommunen, enten det gjelder nye utbygginger eller det gjelder moderniseringer av vilkårene for eldre vannkraftanlegg. Uten et slikt engasjement vil andre interesser bestemme hvilke avveininger som skal gjøres i spenningsfeltet mellom kraft og naturmiljø, og mellom kommunale kraftinntekter og lokale naturverdier.

Nasjonal gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner

Nasjonal gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner Nasjonal gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner Anja Skiple Ibrekk Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner, Fornebu, 14. oktober 2013 Prioritere vassdrag der krafttap er aktuelt ved

Detaljer

Omkamp om konsesjonskraftordningen? Vertskommunenes innspill til kraftskatteutvalget

Omkamp om konsesjonskraftordningen? Vertskommunenes innspill til kraftskatteutvalget Omkamp om konsesjonskraftordningen? Vertskommunenes innspill til kraftskatteutvalget Sekretariatet v/ adv. Stein Erik Stinessen Gardermoen, 23. mai 2019 1 Tema Om Kraftskatteutvalget og utvalgets mandat

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim oktober 2014

Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim oktober 2014 Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim 28.-29. oktober 2014 Tine Larsen, advokat for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og medlem av nasjonal referansegruppe

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) 174 medlemskommuner

Detaljer

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund

Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Kort om konsesjonskraftordningen Konsesjonærs lovmessige plikt til å avstå en nærmere bestemt

Detaljer

Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker

Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker Bardu/Altevann Foto: Jo H. Halleraker Aurland Foto: Jo H. Halleraker Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker Vesentlig påvirkning i vassdrag Data fra

Detaljer

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Overblikk En ny epoke for utbygging av vannkraft Det skal bygges mer vannkraft og store kraftlinjer enn på flere

Detaljer

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Revisjoner Vassdragsreguleringsloven: Kan revidere vilkår i

Detaljer

Til LVKs medlemskommuner LVKS KOMMENTARER TIL HØRING OM NYTT INNTEKTSSYSTEM

Til LVKs medlemskommuner LVKS KOMMENTARER TIL HØRING OM NYTT INNTEKTSSYSTEM Til LVKs medlemskommuner Vår ref: 118417 1160 Oslo, 27. januar 2016 LVKS KOMMENTARER TIL HØRING OM NYTT INNTEKTSSYSTEM 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) viser

Detaljer

NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE

NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE Innhold NVEs rolle i vanndirektivet Fysiske inngrep som påvirker miljøtilstanden Virkemidler for tiltak

Detaljer

Presentasjon av LVK. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar

Presentasjon av LVK. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Presentasjon av LVK Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 LVK 169 medlemskommuner (av 432 kommuner totalt) Ca 800.000 innbyggere (av 4,7 mill totalt) Formål: LVK skal ivareta vertskommunenes

Detaljer

LVKs syn på Vinstrasaken. EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen

LVKs syn på Vinstrasaken. EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen LVKs syn på Vinstrasaken EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen tl@lundogco.no Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK)

Detaljer

Innspill fra LVK. Innspillskonferansen 2019 Advokat (H) Stein Erik Stinessen

Innspill fra LVK. Innspillskonferansen 2019 Advokat (H) Stein Erik Stinessen Innspill fra LVK Innspillskonferansen 2019 Advokat (H) Stein Erik Stinessen Opplegget for innspillet LVK og LVKs arbeid med miljøforbedringer i regulerte vassdrag Forholdet mellom revisjonssaker og vannforskriften

Detaljer

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre

Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre SRNs vassdragsseminar 27. april 2010 Advokatfullmektig Tine Larsen, tl@lundogco.no Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 Landssamanslutninga

Detaljer

Hovedresultater og metodikk. Jan Sørensen prosjektleder, NVE Jo Halvard Halleraker prosjektkoordinator i Miljødirektoratet

Hovedresultater og metodikk. Jan Sørensen prosjektleder, NVE Jo Halvard Halleraker prosjektkoordinator i Miljødirektoratet Hovedresultater og metodikk Jan Sørensen prosjektleder, NVE Jo Halvard Halleraker prosjektkoordinator i Miljødirektoratet Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker Bardu/Altevann Foto: Jo H. Halleraker

Detaljer

HAMARØY KOMMUNE - INNSPILL TIL HØRING OM NYTT INNTEKTSSYSTEM

HAMARØY KOMMUNE - INNSPILL TIL HØRING OM NYTT INNTEKTSSYSTEM Oppeid, 8294 Hamarøy t: 75 76 50 00 f: 75 76 51 39 w: www.hamaroy.kommune.no org: 970 542 507 Kommunal- og moderniseringsdep HAMARØY, 1.3.2016 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 15/847-7 233 &13

Detaljer

LVKS KOMMENTARER TIL ENERGI NORGES INNSPILL OG SPØRSMÅL OM DEN KOMMUNALE FORDELINGEN AV INNTEKTER FRA VANNKRAFTANLEGG

LVKS KOMMENTARER TIL ENERGI NORGES INNSPILL OG SPØRSMÅL OM DEN KOMMUNALE FORDELINGEN AV INNTEKTER FRA VANNKRAFTANLEGG Kraftskatteutvalget E-post: postmottak@fin.dep.no Oversendes kun elektronisk Deres ref: Vår ref: 118417-2382 Oslo, 11.04.2019 LVKS KOMMENTARER TIL ENERGI NORGES INNSPILL OG SPØRSMÅL OM DEN KOMMUNALE FORDELINGEN

Detaljer

Den kommende revisjonsprosessen

Den kommende revisjonsprosessen Den kommende revisjonsprosessen Vilkår og tiltak av relevans for villrein Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon for vassdragskonsesjoner Villreinseminar, Oslo, 5. mai 2014 Revisjoner innen 2022

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Ny vannkraft Konsesjonskraft, regelverk Rune Flatby EU ambisiøse klimamål 2020 fornybarandel 20 % Fornybarmål for 2030 nylig vedtatt, fornybarandel 27 % 2050 CO2 utslippene

Detaljer

Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning. Regionmøter LVK 2014

Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning. Regionmøter LVK 2014 Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning Regionmøter LVK 2014 Eksempel på konsesjon som kan revideres: Regulering av Sira- og Kvina-vassdragene - Sira Kvina Kraftselskap

Detaljer

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Hvor bør lista ligge for kost-nytte vurderinger av tiltak i regulerte vassdrag? Jan Sørensen Sogndal, 18.11.2014 Felles formål Forbedre miljøforholdene!

Detaljer

Konsesjonskraft Prinsippene for uttak, mengde og prisberegning. v/ Advokat (H) Caroline Lund

Konsesjonskraft Prinsippene for uttak, mengde og prisberegning. v/ Advokat (H) Caroline Lund Konsesjonskraft Prinsippene for uttak, mengde og prisberegning v/ Advokat (H) Caroline Lund Tema 1. Om konsesjonskraftordningen 2. Hva er verdien av konsesjonskraftordningen for kommunene? 3. Prisen på

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom

Detaljer

Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner

Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner Innhold Revisjon av konsesjonsvilkår Andre muligheter ( 28 og 66 ++) Eksempler Status Fotos:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Konsesjoner, revisjoner og fornyelse Rune Flatby, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Konsesjoner, revisjoner og fornyelse Rune Flatby, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjoner, revisjoner og fornyelse Rune Flatby, NVE Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å

Detaljer

Kan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Advokat (H) Caroline Lund Advokatfirmaet Lund & Co DA

Kan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Advokat (H) Caroline Lund Advokatfirmaet Lund & Co DA Kan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Advokat (H) Caroline Lund Advokatfirmaet Lund & Co DA Kan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Ja, kommunene kan bidra, og bidrar i betydelig

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00 Følgende medlemmer møtte: Eli Hovd Prestegården Torkel Wetterhus

Detaljer

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010 Miljøforbedringer i regulerte vassdrag Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010 www.dirnat.no Vannkraft betydelig påvirker Ingen risiko Mulig risiko Risiko Vannkraft Overflatevann (n=15 328) Ingen risiko Risiko

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom konsesjonæren

Detaljer

Sogn og Fjordane, mai Niklas Kalvø Tessem, daglig leder

Sogn og Fjordane, mai Niklas Kalvø Tessem, daglig leder Sogn og Fjordane, mai 2019 Niklas Kalvø Tessem, daglig leder Agenda Sogn og Fjordanes inntekter fra kraft Ekspertutvalget for kraftskatter Grunnrenteskatt Konsesjonskraft Naturressursskatt Fylkeskommunene

Detaljer

Får vi et kjempeløft for bedre vannmiljø i regulerte vassdrag i Norge? Audun Ruud Norsk Institutt for Naturforskning - NINA

Får vi et kjempeløft for bedre vannmiljø i regulerte vassdrag i Norge? Audun Ruud Norsk Institutt for Naturforskning - NINA Får vi et kjempeløft for bedre vannmiljø i regulerte vassdrag i Norge? Audun Ruud Norsk Institutt for Naturforskning - NINA på Brukermøtet til SusWater 10.november 2016 knyttet til WP 1 Spillereglene i

Detaljer

Vassdragskonsesjonar som kan reviderast innan 2022 i Sogn og Fjordane. Jo H. Halleraker, Miljødirektoratet Jan Sørensen, NVE

Vassdragskonsesjonar som kan reviderast innan 2022 i Sogn og Fjordane. Jo H. Halleraker, Miljødirektoratet Jan Sørensen, NVE Bardu/Altevann Foto: Jo H. Halleraker Aurland Foto: Jo H. Halleraker Vassdragskonsesjonar som kan reviderast innan 2022 i Sogn og Fjordane Jo H. Halleraker, Miljødirektoratet Jan Sørensen, NVE Vøringsfossen

Detaljer

1. Innledning - Oppdrag

1. Innledning - Oppdrag Side 1 Notat datert 2. september 2015 1. Innledning - Oppdrag Jeg er bedt om å beregne og fordele på berørte kommuner de inntekter som realiseringen av prosjektet med overføring av Øvre flisa og Østre

Detaljer

Miljørevisjon av vannkraftkonsesjoner. Eirik Bjørkhaug Seksjon for vassdragskonsesjoner

Miljørevisjon av vannkraftkonsesjoner. Eirik Bjørkhaug Seksjon for vassdragskonsesjoner Miljørevisjon av vannkraftkonsesjoner Eirik Bjørkhaug Seksjon for vassdragskonsesjoner Agenda Revisjonsveileder Nasjonal gjennomgang av konsesjoner som kan revideres Status for revisjoner og innkalling/omgjøring

Detaljer

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning

Detaljer

Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010

Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010 Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010 Sentralt for norsk vannmiljø De viktigste belastningene Vannforskriften og ny naturmangfoldslov

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Hva er en vilkårsrevisjon? Revisjon gir mulighet til å pålegge nye og endrede

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår myndighetenes handlingsrom, betydning av vanndirektivet og miljømessige muligheter. Per Ivar Bergan

Revisjon av konsesjonsvilkår myndighetenes handlingsrom, betydning av vanndirektivet og miljømessige muligheter. Per Ivar Bergan Revisjon av konsesjonsvilkår myndighetenes handlingsrom, betydning av vanndirektivet og miljømessige muligheter Per Ivar Bergan Tillatelser til regulering og/eller overføring av vassdrag gis med hjemmel

Detaljer

Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår

Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår Vassdragsseminaret 2010 Carsten S. Jensen Hensikt Støtte for aktørene i revisjonsprosessen (kravstillere, konsesjonær og NVE) Bidra til klare, relevante

Detaljer

NVEs syn på og erfaringer med risikoanalyser. Ingunn Åsgard Bendiksen Tilsyns- og beredskapsavdelingen

NVEs syn på og erfaringer med risikoanalyser. Ingunn Åsgard Bendiksen Tilsyns- og beredskapsavdelingen NVEs syn på og erfaringer med risikoanalyser Ingunn Åsgard Bendiksen Tilsyns- og beredskapsavdelingen Tema Damsikkerhet i et større bilde Bruk av risikoanalyser i dag NVEs erfaringer med risikoanalyser

Detaljer

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Innhold Brukseierforeningenes rolle i vassdragene Reguleringenes verdi Trusler mot reguleringene

Detaljer

Vannkraft og miljømyter

Vannkraft og miljømyter Vannkraft og miljømyter Gamle vassdragsreguleringer - virkninger av nye vilkår for landskap, friluftsliv og reiseliv Norsk energiforening 19.11.2013 Siv.ing. Halvor Kr. Halvorsen E-CO Energi AS Vilkårsrevisjon

Detaljer

Kapitaliseringsrente for eiendomsskatt på kraftanlegg Stein Erik Stinessen 11. mai 2017

Kapitaliseringsrente for eiendomsskatt på kraftanlegg Stein Erik Stinessen 11. mai 2017 Kapitaliseringsrente for eiendomsskatt på kraftanlegg Stein Erik Stinessen 11. mai 2017 11.05.2017 Saken i et nøtteskall Vannkraftanleggenes eiendomsskatt skal bygge på reelle markedsverdier Kombinasjon

Detaljer

Spørsmål nr. 133 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik om virkningene av å redusere kapitaliseringsrenten for 2017 mv.

Spørsmål nr. 133 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik om virkningene av å redusere kapitaliseringsrenten for 2017 mv. Finansministeren Stortinget Ekspedisjonskontoret 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/4283-03.11.2016 Spørsmål nr. 133 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik om virkningene

Detaljer

Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering

Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Vannregion Vest Viken Organisasjonsnummer: NO981 041 798 Postadresse...: Pb 1050 Sentrum, 0104 Oslo Buskerud

Detaljer

Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli

Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Hovedfokus vannforskriften i regulerte vassdrag Sikre

Detaljer

Kraftkommunen Luster. Kommuneøkonomien. Rådmannen 25.02.16

Kraftkommunen Luster. Kommuneøkonomien. Rådmannen 25.02.16 Kraftkommunen Luster og Kommuneøkonomien. Rådmannen 25.02.16 Eigedomsskatt. Heimel : Eigedomsskatt er heimla i lov om eigedomsskatt til kommunane av 30/5 1975 nr 18. Reglane om verdsetjing finst i skattelova

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato:

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Vannregion Hordaland Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen Deres ref.: Vår ref.: 11466864 Dato: 19.12.2014 HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL PLAN FOR VANNREGION HORDALAND Vi viser til vannforvaltningsplan

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK. Planlagt behandling: Formannskapet

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK. Planlagt behandling: Formannskapet Saksfremlegg Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK Planlagt behandling: Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser

Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser Forskningsdagene i Bardu 18. september 2013 Tine Larsen, advokat for Landssamanslutninga av

Detaljer

ev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE

ev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE R i j k j ilkå Revisjon av konsesjonsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE Status pr. idag NVE har satt i gang eller mottatt krav om revisjon i en rekke vassdrag: Hol, Tokke/Vinje, Aura, Røssåga, Altevatn, Rana,

Detaljer

RAPPORTERING AV KRAFTINNTEKTER I KOSTRA

RAPPORTERING AV KRAFTINNTEKTER I KOSTRA Notat Til: LVKs eiendomsskatteutvalg (ESU) Fra: Sekretariatet v/advokatfullmektig Thea Karoline Bogen Dato: 9. november 2016. Oppdatert 4. september 2017 grunnet endring i SSBs publisering av konsesjonskraftinntekter.

Detaljer

LNVK-konferansen. 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN!

LNVK-konferansen. 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN! LNVK-konferansen 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN! Status LNVKs arbeid for å oppnå lovbestemte rettigheter for vindkraftkommuner Iver Nordseth, leder LNVK Disposisjon: Lovbestemte rettigheter Skatteregime:

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2016

Kommuneproposisjonen 2016 Luster Stiftet i 1977: LVK Ivaretar verts kommunenes interesser om vannkraftutbygging. Partipolitisk nøytral. 175 kommuner fra 17 (16) fylker: Typisk distriktskommuner med lavt innbyggertall. 3 av 4 medlemskommuner

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

«Står miljøforbedringer i regulerte vassdrag i motsetning til en offensiv klimapolitikk? Hvordan vinne både mer kraft og et bedre vassdragsmiljø?

«Står miljøforbedringer i regulerte vassdrag i motsetning til en offensiv klimapolitikk? Hvordan vinne både mer kraft og et bedre vassdragsmiljø? «Står miljøforbedringer i regulerte vassdrag i motsetning til en offensiv klimapolitikk? Hvordan vinne både mer kraft og et bedre vassdragsmiljø?» Haakon Thaulow NIVA Juniorpensjonist Forfatternavn 24.10.2014

Detaljer

Sel kommune Utskrift av møtebok

Sel kommune Utskrift av møtebok Sel kommune Utskrift av møtebok Arkivsak:2006/401-77 Arkiv:232 Saksbehandler: Ola Næprud Dato:09.06.2011 Utv.saksnr Utval Møtedato 47/11 Kommunestyret 20.06.2011 Horing - minimum og maksimumsverdiene for

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 04.04.2016 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Kraftselskap og kommune - fra motpart til forbundsfelle? Energi 2007 Stein Erik Stinessen Advokat ved Høyesterett, Lund & Co ses@lundogco.

Kraftselskap og kommune - fra motpart til forbundsfelle? Energi 2007 Stein Erik Stinessen Advokat ved Høyesterett, Lund & Co ses@lundogco. Kraftselskap og kommune - fra motpart til forbundsfelle? Energi 2007 Stein Erik Stinessen Advokat ved Høyesterett, Lund & Co ses@lundogco.no Kommunens betydning Mener vedkommende distrikt at utbygging

Detaljer

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 1 2 Tverrfaglighet i samfunnsutviklingen Fokus på utnyttelse Fokus på vern Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 3 Modernisering av forvaltningsverktøyet Gamle konsesjoner uten minstevannføring og med

Detaljer

Hvem er vi? Landsmøtet Landsstyret (16+1) AU (3+1) Energirådet Eiendomsskatteutvalg LVK Ung Men hva nå? Etter regionreform og ønske om øket aktivitet.

Hvem er vi? Landsmøtet Landsstyret (16+1) AU (3+1) Energirådet Eiendomsskatteutvalg LVK Ung Men hva nå? Etter regionreform og ønske om øket aktivitet. Hallingtinget Stiftet i 1977: LVK Ivaretar vertskommunenes interesser om vannkraftutbygging. Partipolitisk nøytral. 174 kommuner fra 17 (16) fylker: Typisk distriktskommuner med lavt innbyggertall. 3 av

Detaljer

Vilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser?

Vilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser? Vilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser? Audun Ruud - NINA basert på funn i SusWater prosjektet - CEDREN Vilkårsrevisjoner 430 konsesjoner

Detaljer

Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke

Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Innlegg Trondheim 3. november 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Tidligere leder NJFF-Rogaland, Oddvar Vermedal Revisjonen

Detaljer

Offentlig THEMA CONSULTING GROUP. Notat Kommunale og fylkeskommunale inntekter fra skatter og konsesjonsbaserte ordninger i kraftsektoren

Offentlig THEMA CONSULTING GROUP. Notat Kommunale og fylkeskommunale inntekter fra skatter og konsesjonsbaserte ordninger i kraftsektoren Offentlig THEMA CONSULTING GROUP Notat 2011-3 Kommunale og fylkeskommunale inntekter fra skatter og konsesjonsbaserte ordninger i kraftsektoren Energi Norge Mai 2011 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 1.1 Bakgrunn

Detaljer

NVEs oppfølging av godkjente vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningskonferanse for vannregion Agder Eilif Brodtkorb, NVE

NVEs oppfølging av godkjente vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningskonferanse for vannregion Agder Eilif Brodtkorb, NVE NVEs oppfølging av godkjente vannforvaltningsplaner Regional vannforvaltningskonferanse for vannregion Agder 18.10.2017 Eilif Brodtkorb, NVE Innhold Organisering Våre oppgaver i vannregionen Sektoransvar

Detaljer

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet

Detaljer

Innhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling

Innhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling Innhold 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon 1. Miljøvilkår 2. Økonomiske vilkår 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling Alminnelig vilkårsrevisjon

Detaljer

MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT

MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT Nasjonal vannmiljøkonferanse 3.november 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon 14.11.2016 2 VANNVEISYSTEMET

Detaljer

Vindkraftkommuner stillstand eller fremgang? Gardermoen, 5. mai 2014 Advokat (H) Stein Erik Stinessen - ses@lundogco.no

Vindkraftkommuner stillstand eller fremgang? Gardermoen, 5. mai 2014 Advokat (H) Stein Erik Stinessen - ses@lundogco.no Vindkraftkommuner stillstand eller fremgang? Gardermoen, 5. mai 2014 Advokat (H) Stein Erik Stinessen - ses@lundogco.no Kort presentasjon/ståsted Partner i Advokatfirmaet Lund & Co DA Juridisk sekretær

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Lover NVE forvalter Vassdragsreguleringsloven av 1917 Industrikonsesjonsloven av 1917

Detaljer

STATKRAFTS TILNÆRMING TIL VILKÅRSREVISJONER

STATKRAFTS TILNÆRMING TIL VILKÅRSREVISJONER STATKRAFTS TILNÆRMING TIL VILKÅRSREVISJONER Vassdragstreff Skjomen, 24.08.2019 Sjur Gammelsrud Statkraft Statsforetak som er eid av staten - underlagt Nærings-og fiskeridep. 1/3 av norsk vannkraftproduksjon

Detaljer

Revisjonen av Årdalselva et langt lerret å bleke - hvordan gjøre det bedre framover?

Revisjonen av Årdalselva et langt lerret å bleke - hvordan gjøre det bedre framover? Innlegg Suldal 27. januar 2018 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Langt lerret, startet for fullt arbeidet i 1998 Årdalselva Stølsånå Krav om åpning i «din» elv: Krav om revisjon av vilkår bør normalt

Detaljer

Natur- og friluftsinteresser i konsesjonssaker og rammeplan for vindkraft

Natur- og friluftsinteresser i konsesjonssaker og rammeplan for vindkraft Natur- og friluftsinteresser i konsesjonssaker og rammeplan for vindkraft NVE Energidagene Fornebu, 19.oktober 2018 Innledning v/maren Esmark Norges Naturvernforbund Naturvernforbundet Grunnlagt i 1914

Detaljer

Næringspolitikk produksjon og miljø

Næringspolitikk produksjon og miljø Næringspolitikk produksjon og miljø Status Grønne Sertifikater Konsesjonskraftpriser Eiendomsskatt og produksjonsradialer Vanndirektivet og revisjoner Fjernvarme og avfallshåndtering Energi og utvikling

Detaljer

Retningslinjer. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer

Retningslinjer. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Innhold 1 Forord... 5

Detaljer

Utpeking av vannforekomster med vannkraft som "Sterkt modifiserte vannforekomster"

Utpeking av vannforekomster med vannkraft som Sterkt modifiserte vannforekomster Deres referanse Vår referanse Dato KK 17.12.2014 Vannregion Rogaland Rogaland Fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Vi viser til

Detaljer

Vannkraftforvaltning og EUs vanndirektiv aktuelle føringer, kunnskapsgrunnlag og pågående EU arbeid

Vannkraftforvaltning og EUs vanndirektiv aktuelle føringer, kunnskapsgrunnlag og pågående EU arbeid Vannkraftforvaltning og EUs vanndirektiv aktuelle føringer, kunnskapsgrunnlag og pågående EU arbeid Jo H. Halleraker, Seniorrådgiver Seksjon for Vannforvaltning (eks. SINTEF forsker) Vannforskriften =

Detaljer

NYE MILJØVILKÅR I ELDRE VANNKRAFTANLEGG Vannforskriften, vannforvaltningsplaner og revisjon av konsesjonsvilkår

NYE MILJØVILKÅR I ELDRE VANNKRAFTANLEGG Vannforskriften, vannforvaltningsplaner og revisjon av konsesjonsvilkår NYE MILJØVILKÅR I ELDRE VANNKRAFTANLEGG Vannforskriften, vannforvaltningsplaner og revisjon av konsesjonsvilkår LVK-info 2/2013 Mai 2013 1 Innholdsfortegnelse Revisjon av gamle konsesjonsvilkår en viktig

Detaljer

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian M Pladsen Komm. direktør, EBL Bortistu, 16. september 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20

Detaljer

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland Vi viser til høring av utkast til forvaltningsplan for vannområde Ranfjorden i Vannregion Nordland. NVE vil

Detaljer

Retningslinjer. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer

Retningslinjer. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Innhold 1 Forord... 5

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 08/1927-22 Arkiv: 145

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 08/1927-22 Arkiv: 145 SAKSFRAMLEGG Utvalg: Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 08/1927-22 Arkiv: 145 ÅRSBUDSJETT 2009 - EIENDOMSSKATTESATS 2009 Forslag til vedtak: 1. Eiendomsskatten 2009 skrives ut med en sats på 3 promille.

Detaljer

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål

Detaljer

Vilkårsrevisjoner Vanndirektivet Prioriteringer. Eirik Bjørkhaug Koordinator for NVEs vanndirektivarbeid Seksjon for vassdragskonsesjoner

Vilkårsrevisjoner Vanndirektivet Prioriteringer. Eirik Bjørkhaug Koordinator for NVEs vanndirektivarbeid Seksjon for vassdragskonsesjoner Vilkårsrevisjoner Vanndirektivet Prioriteringer Eirik Bjørkhaug Koordinator for NVEs vanndirektivarbeid Seksjon for vassdragskonsesjoner Agenda Bakgrunn og sentrale tema for vannkraft Revisjoner muligheter

Detaljer

Fitjar kommune innbyggjarar. Areal 150 km² utgjer ca. 50% av Stordøya

Fitjar kommune innbyggjarar. Areal 150 km² utgjer ca. 50% av Stordøya Fitjar kommune 3201 innbyggjarar Areal 150 km² utgjer ca. 50% av Stordøya «Viktig for Fitjar, for Hordaland, for Norge og for verda» 2013 MIDTFJELLET VINDKRAFT 433 Gwh fornybar energi 20 000 husstandar

Detaljer

Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk

Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk 1. Innledning og bakgrunn I Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 ble virkningene av å fjerne maksimums- og minimumsreglene

Detaljer

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE EUs fornybardirektiv Direktivet gir forpliktende krav om økt fornybarproduksjon i det enkelte EU-land Direktivet vil være

Detaljer

III Olje- og energidepartementets vurdering

III Olje- og energidepartementets vurdering III Olje- og energidepartementets vurdering 1. Innledning Tverrelva Kraft AS har søkt om tillatelse til bygging og drift av Tverrelva kraftverk og regulering av Mannsvatnet med 1 m. Byggingen av Tverrelva

Detaljer

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,

Detaljer

MILJØDESIGN MED FUNKJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT

MILJØDESIGN MED FUNKJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT MILJØDESIGN MED FUNKJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT Nasjonal vannmiljøkonferanse 3.november 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon 09.11.2016 2 VANNVEISYSTEMET

Detaljer

NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene. Rune Flatby

NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene. Rune Flatby NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Rune Flatby Fakta om vannregionen Skriv inn forfatter seksjon 12 vannområder + grensevassdragene 9 fylker (5 i vannregion) 101 kommuner 2369 vannforekomster Står

Detaljer

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvassdragene i Narvik kommune, Nordland

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvassdragene i Narvik kommune, Nordland Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 07.01.2016 Vår ref.: 201403450-4 Arkiv: 315-173.Z Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Marthe Cecilie Pramli 22959223/mcpr@nve.no Vedtak

Detaljer

Skal kua melkes eller slaktes?

Skal kua melkes eller slaktes? E-CO Energi Skal kua melkes eller slaktes? Hans Erik Horn Adm.dir. E-CO Energi 18. november 2003 1 Dette er kua Ca. 200 kraftselskaper og reguleringsforeninger med til sammen 740 kraftverk Midlere årsproduksjon:

Detaljer

Lokalsamfunnet og kommunen vannets plass blant andre hensyn.

Lokalsamfunnet og kommunen vannets plass blant andre hensyn. Møte med Norsk vannforening. Lokalsamfunnet og kommunen vannets plass blant andre hensyn. Presentasjon 14. mars 2012 Ole Gustav Narud Kommunens ansvar og roller Ansvar for vannkraften er ikke med? Mange

Detaljer

Ny vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen

Ny vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen Ny vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen 1 Konsesjonskraft Beregning av konsesjonskraftmengden er basert på kraftgrunnlaget for den enkelte konsesjon «inntil

Detaljer

KOMMUNEREFORM OG KRAFTINNTEKTER DELUTREDNING I

KOMMUNEREFORM OG KRAFTINNTEKTER DELUTREDNING I Side 1 av 13 KOMMUNEREFORM OG KRAFTINNTEKTER DELUTREDNING I INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 INNHOLD OG VIDERE ARBEID... 3 3 KOMMUNENES VEDTAK 2016 TO HOVEDALTERNATIVER... 4 4 HVORDAN KAN KOMMUNESAMMENSLÅING

Detaljer

MELDING OM POLITISK VEDTAK - MINIMUMS- OG MAKSIMUMSVERDI FOR EIENDOMSSKATT PÅ KRAFTVERK HØRINGSUTTALELSE FRA RØYRVIK KOMMUNE

MELDING OM POLITISK VEDTAK - MINIMUMS- OG MAKSIMUMSVERDI FOR EIENDOMSSKATT PÅ KRAFTVERK HØRINGSUTTALELSE FRA RØYRVIK KOMMUNE Sentraladministrasjonen RØYR MIK liprøyrvik kommune Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO KOMMUNE Vår ref: I I/474-4-JVE L.nr.Arkiv:Deres ref:dato: 2300/1123229.06.2011 MELDING OM POLITISK VEDTAK

Detaljer