1 Nye krav til minstevannføring
|
|
- Carina Nygård
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat Til: Medlemskommuner i LVK Fra: LVKs sekretariat Dato: 6. oktober 2014 ØKT MINSTEVANNFØRING OG VERTSKOMMUNENES INNTEKTER Det er fra enkelte vertskommuner og kraftselskap reist spørsmål om i hvilken grad økt minstevannføring påvirker vertskommunenes inntekter fra vannkraftproduksjon. Dette notatet gir svar på spørsmålet. 1 Nye krav til minstevannføring De aller fleste vannkraftanlegg vil i de nærmeste årene være gjenstand for vurderinger fra myndighetene av mulige miljøforbedringer. Det er to regelsett som ligger til grunn for slike prosesser: - reglene om revisjon (modernisering) av eldre vassdragskonsesjoner(etter vassdragsreguleringsloven av 1917) - vannforskriften fra 2007, som er en implementering av EUs vanndirektiv i norsk rett Hovedformålet med begge regelsettene er å gjennomføre forbedringer av naturmiljøet. Det skal skje der de samfunnsmessige miljøgevinster overstiger de samfunnsmessige kostnader i form av redusert eller endret kraftproduksjon. Fordi miljøkostnadene ble vurdert annerledes på tallet enn i dag, er det alminnelig enighet om at det i mange regulerte vassdrag er store muligheter for miljøforbedring med beskjedne konsekvenser for kraftproduksjonen. Krav til minstevannføring i helt eller delvis tørrlagte vassdrag er det mest typiske miljøtiltaket. Også nye restriksjoner i driften av reguleringsmagasinene vil kunne forbedre naturmiljøet, men samtidig virke inn på kraftanleggets drift. Dette notatet gjennomgår de økonomiske virkninger av slike miljøtiltak for kommuner som er vertskap for kraftproduksjonsanlegg. Behovet for miljøforbedringer varierer fra vassdrag til vassdrag. Hvorvidt det er behov for økt minstevannføring eller andre miljøtiltak avhenger av naturforholdene i det enkelte vassdrag og av driften av kraftanlegget. Typisk vil behovet og miljøgevinsten være stort i brede, tørrlagte elveløp i bebygde områder og tilsvarende mindre i smale, bratte og utilgjengelige elveløp. På samme måte vil avveiningen av miljøgevinst og omkostninger for kraftproduksjonen bli en annen der omfattende minstevannføring må til, enn der selv en beskjeden minstevannføring gir en betydelig miljøgevinst.
2 2 Nasjonal gjennomgang av reviderbare vannkraftkonsesjoner I NVEs og Miljødirektoratets rapport 49/2013: Vannkraftrevisjoner som kan revideres innen 2022 er det gjort anslag av miljøgevinst opp mot krafttap i over 400 konsesjoner som kan revideres før De 400 konsesjonene er fordelt på 187 vassdrag. Rapporten er en samlet avveining av de samfunnsmessige gevinstene av miljøtiltak sammenholdt med de samfunnsmessige kostnadene i form av tapt eller endret kraftproduksjon. Direktoratene anbefaler i fellesskap minstevannføring eller magasinrestriksjoner i 103 av de 187 vurderte vassdragene. Samlet krafttap hvis det innføres minstevannføring i alle de 103 prioriterte vassdragene er anslått i størrelsesorden 2,3-3,6 TWh. På side 11 i rapporten uttales om dette: «I mange av de prioriterte vassdragene(43 av 103) viser anslagene relativt små krafttap (mindre enn 5 GWh per vassdrag) som følge av tiltakene som er foreslått. For mer enn halvparten av vassdragene ligger anslått krafttap på mindre enn 20 GWh per år. ( ) I mange tilfeller vil det reelle krafttapet sannsynligvis også kunne reduseres, f eks med mer differensierte vannslipp enn Q 95 (den vannføring som overstiges 95 % av alle dager) for sommer og vinterperioden, som er lagt til grunn for beregningene.» 3 Tap av kraftinntekter ved økt minstevannføring Pålegg om minstevannføring vil redusere kraftproduksjonen. Vertskommunenes lovbestemte kraftinntekter, enten de er konsesjonsbaserte eller skatteinntekter, bygger i stor grad på omfanget av kraftproduksjonen, og redusert kraftproduksjon vil gi reduserte kraftinntekter. Den enkelte vertskommune må derfor foreta en avveining av gevinst og nytte av økt minstevannføring for sin del, både i revisjonssaker og som deltaker i vannforvaltningsplanarbeidet. En slik avveining kan være krevende, ikke minst fordi det forutsetter en sammenstilling av både målbare og ikke-målbare verdier, som forbedringer av naturmiljøet er. Avveiningen inneholder også en sammenstilling av ulike miljøverdier; på den ene siden det lokale naturmiljøet og på den andre siden det klimabidraget fornybar energi som vannkraft gir. I nedenstående eksempler (i punkt 5.1. og 5.2) på tap av naturressursskatt og eiendomsskatt til vertskommunen, er det lagt til grunn at krav til ny minstevannføring vil gi et krafttap på 5 GWh. Som det fremgår av direktoratrapporten nevnt under pkt. 3 ovenfor, vil behovet for minstevannføring i mange tilfeller gi et lavere produksjonstap enn 5 GWh, mens det i andre tilfeller vil være høyere. Nedenstående eksempler er ment å gi kommunen et grunnlag for å foreta grove beregninger av de økonomiske tap ved pålegg om økt minstevannføring i sine vassdrag.
3 Klimaendringer har ført til økt tilsig og vannføring i vassdragene. I direktoratrapporten er opplyst at «Det nyttbare tilsiget har i perioden økt med ca 3,3 % på landsbasis sammenlignet med tilsigsserien fra forrige 30-årsperiode. Variasjonene regionalt og på vassdragsnivå er imidlertid betydelige.» Ut fra en normal årsproduksjon i Norge på om lag 131 TWh utgjør det økte tilsiget en økning i produksjonen på mer enn 4 TWh. Av dette fremgår at krav til minstevannføring i mange vassdrag vil kunne nås bare ved bruk av det økte tilsiget, og derfor ikke innvirke på det inntektsgrunnlaget for kommunen som ble lagt til grunn på konsesjonstidspunktet. 4 Oversikt over vertskommuners inntektsgrunnlag. Helt fra de første konsesjonslover i vannkraftens barndom har det vært bred politisk enighet om at de kommuner som må tåle evigvarende naturinngrep og som avstår verdifulle naturressurser, har krav på en andel av verdiskapingen. Dette kom allerede i 1911 til uttrykk gjennom ordningene med konsesjonsavgifter og med konsesjonskraft. Størrelsen på kommunenes konsesjonsavgifter og retten til konsesjonskraft bygger på teoretiske beregninger av det såkalte kraftgrunnlaget. Dette er en teoretisk beregning av kraftinnvinningen i det enkelte anlegget. Det beregnede kraftgrunnlaget står regelmessig fast i hele konsesjonsperioden og påvirkes ikke direkte av endringer i minstevannføring eller i produksjonsøkninger grunnet økt tilsig, jf. vassdragsreguleringsloven 11 nr Konsekvenser for vertskommunenes kraftskatteordninger 5.1 Naturressursskatt Vertskommuner til kraftproduksjonsanlegg har etter skatteloven 18-2 krav på naturressursskatt. Naturressursskatten fastsettes på grunnlag av kraftverkets samlede produksjon, og utgjør 1,1 øre/kwh til kommunen. Krav til ny minstevannføring med et produksjonstap på 5 GWh vil utgjøre kroner årlig i redusert naturressursskatt til vertskommunen. Naturressursskatten utjevnes i det kommunale inntektsutjevningssystemet ved at de statlige overføringer blir redusert, og kommunenes nettogevinst av naturressursskatten tilsvarerom lag halvparten av naturressursskattebeløpet, noe avhengig av kommunens øvrige økonomi. 5.2 Eiendomsskatt Eiendomsskatteinntektene fra et kraftanlegg bygger på den takserte verdien multiplisert med den faktiske produksjonen det enkelte år, jf. skatteloven 18-5 og eiendomsskatteloven 8B-1. Lavere produksjon pga. økt minstevannføring vil redusere eiendomsskatten fra det enkelte kraftverk.
4 I følge Sentralskattekontoret for storbedrifter vil om lag 8 av 10 kraftanlegg i 2014 ha eiendomsskattetakster over den såkalte maksimumsverdien på kr 2,74/KWh. Krav til ny minstevannføring som innebærer et produksjonstap på 5GWh, vil direkte gi følgende reduksjon i eiendomsskatten fra et kraftanlegg med en takst tilsvarende maksimumsverdien og med en eiendomsskattesats på 7 promille: KWh x 2,74 kr per KWh = millioner kroner 7 promille av millioner kroner er kroner Redusert kraftproduksjon vil også føre til redusert grunnrenteskatt til staten, skatteloven Da grunnrenteskatten kommer til fradrag i eiendomsskatten, vil redusertgrunnrenteskatt føre til økt eiendomsskatt, slik at redusert eiendomsskatt blir mindre enn i eksemplet ovenfor. Nedgangen vil skje gradvis over syv år fra det år minstevannføringen innføres og produksjonen reduseres, fordi det er den gjennomsnittlige samlede produksjon over de siste 7 år som ligger til grunn for beregningen, eiendomsskatteloven 8B-1(4). Økt tilsig pga. klimaendringer som er nevnt under pkt. 3 ovenfor vil føre til økt produksjon. Slik produksjonsøkning vil føre til økt eiendomsskatt. 6 Vertskommunens «samfunnsregnskap» Mange vertskommuner har gjennom revisjonsprosesser eller i arbeidet med vannforvaltningsplaner sammenholdt gevinstene ved miljøforbedring i vassdraget med de negative økonomiske virkninger ved krav om minstevannføring. Slike «lokalsamfunnsregnskap» kan være nyttige verktøy for kommunenes prioriteringer, og må baseres på vurderinger av de konkrete forhold i den enkelte kommune. I noen kommuner vurderes det slik at det økonomiske tapet knyttet til minstevannføring er marginalt sammenliknet med de natur- miljø- og landskapsverdier som gjenvinnes. Noen vertskommuner vurderer det også slik at tap i kraftproduksjon og inntekter ikke bare oppveies av miljøgevinstene, men også ved økte inntekter til annen økonomisk virksomhet i kommunen, med de muligheter som ligger i f. eks. reetablering av fiskestammer og bedre muligheter for lokal reiselivsnæring. Andre kommuner vil vektlegge tyngre de reduserte kraftinntektene. 7 Oppsummering Avveiningene mellom vannkraftproduksjon og hensyn til naturmiljøet er blitt mer krevende i vår tid enn tidligere, både nasjonalt og lokalt. Mens vannkraftutbyggingen historisk gjaldt elektrifisering av landet, er den i dag en del av den globale kampen mot klimaendringer. Vår tid stiller større krav til beskyttelse av naturmiljøet, og gjennom
5 revisjonsinstituttet, naturmangfoldloven og EUs vanndirektiv er det laget nye politiske og juridiske verktøy for å sikre viktige naturverdier, også i vannkraftsammenheng. Vertskommunene har som oppgave å sikre de berørte lokalsamfunns interesser. Det gjelder både ved at kommunen får beholde en rettmessig andel av de verdier som bruk av deres naturressurser skaper og ved å beskytte naturmiljøet mot inngrep. Hvor det riktige «balansepunktet» ligger mellom disse lokalsamfunnsverdier, vil variere med forholdene i den enkelte sak, og kan derfor bare finnes av den berørte kommunen. LVK vil sterkt oppfordre medlemskommunene til å investere nødvendige ressurser i de prosesser som pågår rundt vannkraftproduksjonen i kommunen, enten det gjelder nye utbygginger eller det gjelder moderniseringer av vilkårene for eldre vannkraftanlegg. Uten et slikt engasjement vil andre interesser bestemme hvilke avveininger som skal gjøres i spenningsfeltet mellom kraft og naturmiljø, og mellom kommunale kraftinntekter og lokale naturverdier.
Nasjonal gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner
Nasjonal gjennomgang og prioritering av vannkraftkonsesjoner Anja Skiple Ibrekk Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner, Fornebu, 14. oktober 2013 Prioritere vassdrag der krafttap er aktuelt ved
DetaljerOmkamp om konsesjonskraftordningen? Vertskommunenes innspill til kraftskatteutvalget
Omkamp om konsesjonskraftordningen? Vertskommunenes innspill til kraftskatteutvalget Sekretariatet v/ adv. Stein Erik Stinessen Gardermoen, 23. mai 2019 1 Tema Om Kraftskatteutvalget og utvalgets mandat
DetaljerNVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene
NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt
DetaljerGir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim oktober 2014
Gir tiltakene et bedre vannmiljø? Nasjonal høringskonferanse Trondheim 28.-29. oktober 2014 Tine Larsen, advokat for Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og medlem av nasjonal referansegruppe
DetaljerRevisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013
Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) 174 medlemskommuner
DetaljerKonsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris. Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund
Konsesjonskraft grunnleggende prinsipper for uttak, mengde og pris Oslo 21. mai 2014, v/ Advokat Caroline Lund Kort om konsesjonskraftordningen Konsesjonærs lovmessige plikt til å avstå en nærmere bestemt
DetaljerVøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker
Bardu/Altevann Foto: Jo H. Halleraker Aurland Foto: Jo H. Halleraker Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker Vesentlig påvirkning i vassdrag Data fra
DetaljerNy kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald
Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Overblikk En ny epoke for utbygging av vannkraft Det skal bygges mer vannkraft og store kraftlinjer enn på flere
DetaljerHva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF
Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Revisjoner Vassdragsreguleringsloven: Kan revidere vilkår i
DetaljerTil LVKs medlemskommuner LVKS KOMMENTARER TIL HØRING OM NYTT INNTEKTSSYSTEM
Til LVKs medlemskommuner Vår ref: 118417 1160 Oslo, 27. januar 2016 LVKS KOMMENTARER TIL HØRING OM NYTT INNTEKTSSYSTEM 1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) viser
DetaljerNVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak. Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE
NVEs rolle, fysiske påvirkninger og miljøtiltak Høringskonferanse Tromsø 08.mai 2019 Ingrid Haug NVE Innhold NVEs rolle i vanndirektivet Fysiske inngrep som påvirker miljøtilstanden Virkemidler for tiltak
DetaljerPresentasjon av LVK. Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar
Presentasjon av LVK Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 LVK 169 medlemskommuner (av 432 kommuner totalt) Ca 800.000 innbyggere (av 4,7 mill totalt) Formål: LVK skal ivareta vertskommunenes
DetaljerLVKs syn på Vinstrasaken. EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen
LVKs syn på Vinstrasaken EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen tl@lundogco.no Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK)
DetaljerInnspill fra LVK. Innspillskonferansen 2019 Advokat (H) Stein Erik Stinessen
Innspill fra LVK Innspillskonferansen 2019 Advokat (H) Stein Erik Stinessen Opplegget for innspillet LVK og LVKs arbeid med miljøforbedringer i regulerte vassdrag Forholdet mellom revisjonssaker og vannforskriften
DetaljerForvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre
Forvaltning og vilkårsrevisjoner - historikk og veien videre SRNs vassdragsseminar 27. april 2010 Advokatfullmektig Tine Larsen, tl@lundogco.no Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar Stiftet i 1978 Landssamanslutninga
DetaljerHovedresultater og metodikk. Jan Sørensen prosjektleder, NVE Jo Halvard Halleraker prosjektkoordinator i Miljødirektoratet
Hovedresultater og metodikk Jan Sørensen prosjektleder, NVE Jo Halvard Halleraker prosjektkoordinator i Miljødirektoratet Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker Bardu/Altevann Foto: Jo H. Halleraker
DetaljerHAMARØY KOMMUNE - INNSPILL TIL HØRING OM NYTT INNTEKTSSYSTEM
Oppeid, 8294 Hamarøy t: 75 76 50 00 f: 75 76 51 39 w: www.hamaroy.kommune.no org: 970 542 507 Kommunal- og moderniseringsdep HAMARØY, 1.3.2016 Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 15/847-7 233 &13
DetaljerLVKS KOMMENTARER TIL ENERGI NORGES INNSPILL OG SPØRSMÅL OM DEN KOMMUNALE FORDELINGEN AV INNTEKTER FRA VANNKRAFTANLEGG
Kraftskatteutvalget E-post: postmottak@fin.dep.no Oversendes kun elektronisk Deres ref: Vår ref: 118417-2382 Oslo, 11.04.2019 LVKS KOMMENTARER TIL ENERGI NORGES INNSPILL OG SPØRSMÅL OM DEN KOMMUNALE FORDELINGEN
DetaljerDen kommende revisjonsprosessen
Den kommende revisjonsprosessen Vilkår og tiltak av relevans for villrein Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon for vassdragskonsesjoner Villreinseminar, Oslo, 5. mai 2014 Revisjoner innen 2022
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Ny vannkraft Konsesjonskraft, regelverk Rune Flatby EU ambisiøse klimamål 2020 fornybarandel 20 % Fornybarmål for 2030 nylig vedtatt, fornybarandel 27 % 2050 CO2 utslippene
DetaljerNye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning. Regionmøter LVK 2014
Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning Regionmøter LVK 2014 Eksempel på konsesjon som kan revideres: Regulering av Sira- og Kvina-vassdragene - Sira Kvina Kraftselskap
DetaljerForholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon
Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Hvor bør lista ligge for kost-nytte vurderinger av tiltak i regulerte vassdrag? Jan Sørensen Sogndal, 18.11.2014 Felles formål Forbedre miljøforholdene!
DetaljerKonsesjonskraft Prinsippene for uttak, mengde og prisberegning. v/ Advokat (H) Caroline Lund
Konsesjonskraft Prinsippene for uttak, mengde og prisberegning v/ Advokat (H) Caroline Lund Tema 1. Om konsesjonskraftordningen 2. Hva er verdien av konsesjonskraftordningen for kommunene? 3. Prisen på
DetaljerModernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE
Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom
DetaljerVannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner
Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner Innhold Revisjon av konsesjonsvilkår Andre muligheter ( 28 og 66 ++) Eksempler Status Fotos:
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Konsesjoner, revisjoner og fornyelse Rune Flatby, NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjoner, revisjoner og fornyelse Rune Flatby, NVE Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å
DetaljerKan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Advokat (H) Caroline Lund Advokatfirmaet Lund & Co DA
Kan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Advokat (H) Caroline Lund Advokatfirmaet Lund & Co DA Kan kommunene gjøre energisektoren mer naturvennlig? Ja, kommunene kan bidra, og bidrar i betydelig
DetaljerHOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00
Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00 Følgende medlemmer møtte: Eli Hovd Prestegården Torkel Wetterhus
DetaljerMiljøforbedringer i regulerte vassdrag. Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010
Miljøforbedringer i regulerte vassdrag Øyvind Walsø Vassdragsseminaret 2010 www.dirnat.no Vannkraft betydelig påvirker Ingen risiko Mulig risiko Risiko Vannkraft Overflatevann (n=15 328) Ingen risiko Risiko
DetaljerModernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE
Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom konsesjonæren
DetaljerSogn og Fjordane, mai Niklas Kalvø Tessem, daglig leder
Sogn og Fjordane, mai 2019 Niklas Kalvø Tessem, daglig leder Agenda Sogn og Fjordanes inntekter fra kraft Ekspertutvalget for kraftskatter Grunnrenteskatt Konsesjonskraft Naturressursskatt Fylkeskommunene
DetaljerFår vi et kjempeløft for bedre vannmiljø i regulerte vassdrag i Norge? Audun Ruud Norsk Institutt for Naturforskning - NINA
Får vi et kjempeløft for bedre vannmiljø i regulerte vassdrag i Norge? Audun Ruud Norsk Institutt for Naturforskning - NINA på Brukermøtet til SusWater 10.november 2016 knyttet til WP 1 Spillereglene i
DetaljerVassdragskonsesjonar som kan reviderast innan 2022 i Sogn og Fjordane. Jo H. Halleraker, Miljødirektoratet Jan Sørensen, NVE
Bardu/Altevann Foto: Jo H. Halleraker Aurland Foto: Jo H. Halleraker Vassdragskonsesjonar som kan reviderast innan 2022 i Sogn og Fjordane Jo H. Halleraker, Miljødirektoratet Jan Sørensen, NVE Vøringsfossen
Detaljer1. Innledning - Oppdrag
Side 1 Notat datert 2. september 2015 1. Innledning - Oppdrag Jeg er bedt om å beregne og fordele på berørte kommuner de inntekter som realiseringen av prosjektet med overføring av Øvre flisa og Østre
DetaljerMiljørevisjon av vannkraftkonsesjoner. Eirik Bjørkhaug Seksjon for vassdragskonsesjoner
Miljørevisjon av vannkraftkonsesjoner Eirik Bjørkhaug Seksjon for vassdragskonsesjoner Agenda Revisjonsveileder Nasjonal gjennomgang av konsesjoner som kan revideres Status for revisjoner og innkalling/omgjøring
DetaljerVannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker
Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning
DetaljerOppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010
Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010 Sentralt for norsk vannmiljø De viktigste belastningene Vannforskriften og ny naturmangfoldslov
DetaljerRevisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig
Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Hva er en vilkårsrevisjon? Revisjon gir mulighet til å pålegge nye og endrede
DetaljerRevisjon av konsesjonsvilkår myndighetenes handlingsrom, betydning av vanndirektivet og miljømessige muligheter. Per Ivar Bergan
Revisjon av konsesjonsvilkår myndighetenes handlingsrom, betydning av vanndirektivet og miljømessige muligheter Per Ivar Bergan Tillatelser til regulering og/eller overføring av vassdrag gis med hjemmel
DetaljerRetningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår
Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår Vassdragsseminaret 2010 Carsten S. Jensen Hensikt Støtte for aktørene i revisjonsprosessen (kravstillere, konsesjonær og NVE) Bidra til klare, relevante
DetaljerNVEs syn på og erfaringer med risikoanalyser. Ingunn Åsgard Bendiksen Tilsyns- og beredskapsavdelingen
NVEs syn på og erfaringer med risikoanalyser Ingunn Åsgard Bendiksen Tilsyns- og beredskapsavdelingen Tema Damsikkerhet i et større bilde Bruk av risikoanalyser i dag NVEs erfaringer med risikoanalyser
DetaljerAktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening
Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Innhold Brukseierforeningenes rolle i vassdragene Reguleringenes verdi Trusler mot reguleringene
DetaljerVannkraft og miljømyter
Vannkraft og miljømyter Gamle vassdragsreguleringer - virkninger av nye vilkår for landskap, friluftsliv og reiseliv Norsk energiforening 19.11.2013 Siv.ing. Halvor Kr. Halvorsen E-CO Energi AS Vilkårsrevisjon
DetaljerKapitaliseringsrente for eiendomsskatt på kraftanlegg Stein Erik Stinessen 11. mai 2017
Kapitaliseringsrente for eiendomsskatt på kraftanlegg Stein Erik Stinessen 11. mai 2017 11.05.2017 Saken i et nøtteskall Vannkraftanleggenes eiendomsskatt skal bygge på reelle markedsverdier Kombinasjon
DetaljerSpørsmål nr. 133 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik om virkningene av å redusere kapitaliseringsrenten for 2017 mv.
Finansministeren Stortinget Ekspedisjonskontoret 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/4283-03.11.2016 Spørsmål nr. 133 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik om virkningene
DetaljerForeningen til Hallingdalsvassdragets Regulering
Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Vannregion Vest Viken Organisasjonsnummer: NO981 041 798 Postadresse...: Pb 1050 Sentrum, 0104 Oslo Buskerud
DetaljerMiljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker. Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli
Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag - Forventninger til endelige planer Jo Halvard Halleraker Vøringsfossen i Måbødalen Foto: Svein-Magne Tunli Hovedfokus vannforskriften i regulerte vassdrag Sikre
DetaljerKraftkommunen Luster. Kommuneøkonomien. Rådmannen 25.02.16
Kraftkommunen Luster og Kommuneøkonomien. Rådmannen 25.02.16 Eigedomsskatt. Heimel : Eigedomsskatt er heimla i lov om eigedomsskatt til kommunane av 30/5 1975 nr 18. Reglane om verdsetjing finst i skattelova
DetaljerDeres ref.: Vår ref.: Dato:
Vannregion Hordaland Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen Deres ref.: Vår ref.: 11466864 Dato: 19.12.2014 HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL PLAN FOR VANNREGION HORDALAND Vi viser til vannforvaltningsplan
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK. Planlagt behandling: Formannskapet
Saksfremlegg Saksnr.: 11/1323-1 Arkiv: 232 S1 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: EIENDOMSSKATT PÅ VANNKRAFTVERK Planlagt behandling: Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR
DetaljerFra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser
Fra Kyoto til Barduelva - fornybarsatsing i Norge, Europa og verden og betydningen for lokale miljøinteresser Forskningsdagene i Bardu 18. september 2013 Tine Larsen, advokat for Landssamanslutninga av
Detaljerev j s on av konsesj ilkå onsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE
R i j k j ilkå Revisjon av konsesjonsvilkår Eilif Brodtkorb- NVE Status pr. idag NVE har satt i gang eller mottatt krav om revisjon i en rekke vassdrag: Hol, Tokke/Vinje, Aura, Røssåga, Altevatn, Rana,
DetaljerRAPPORTERING AV KRAFTINNTEKTER I KOSTRA
Notat Til: LVKs eiendomsskatteutvalg (ESU) Fra: Sekretariatet v/advokatfullmektig Thea Karoline Bogen Dato: 9. november 2016. Oppdatert 4. september 2017 grunnet endring i SSBs publisering av konsesjonskraftinntekter.
DetaljerLNVK-konferansen. 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN!
LNVK-konferansen 5. og 6. mai 2014 VELKOMMEN! Status LNVKs arbeid for å oppnå lovbestemte rettigheter for vindkraftkommuner Iver Nordseth, leder LNVK Disposisjon: Lovbestemte rettigheter Skatteregime:
DetaljerKommuneproposisjonen 2016
Luster Stiftet i 1977: LVK Ivaretar verts kommunenes interesser om vannkraftutbygging. Partipolitisk nøytral. 175 kommuner fra 17 (16) fylker: Typisk distriktskommuner med lavt innbyggertall. 3 av 4 medlemskommuner
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere
DetaljerPUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013
PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort
Detaljer«Står miljøforbedringer i regulerte vassdrag i motsetning til en offensiv klimapolitikk? Hvordan vinne både mer kraft og et bedre vassdragsmiljø?
«Står miljøforbedringer i regulerte vassdrag i motsetning til en offensiv klimapolitikk? Hvordan vinne både mer kraft og et bedre vassdragsmiljø?» Haakon Thaulow NIVA Juniorpensjonist Forfatternavn 24.10.2014
DetaljerSel kommune Utskrift av møtebok
Sel kommune Utskrift av møtebok Arkivsak:2006/401-77 Arkiv:232 Saksbehandler: Ola Næprud Dato:09.06.2011 Utv.saksnr Utval Møtedato 47/11 Kommunestyret 20.06.2011 Horing - minimum og maksimumsverdiene for
DetaljerMidtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø
Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 04.04.2016 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.
DetaljerKraftselskap og kommune - fra motpart til forbundsfelle? Energi 2007 Stein Erik Stinessen Advokat ved Høyesterett, Lund & Co ses@lundogco.
Kraftselskap og kommune - fra motpart til forbundsfelle? Energi 2007 Stein Erik Stinessen Advokat ved Høyesterett, Lund & Co ses@lundogco.no Kommunens betydning Mener vedkommende distrikt at utbygging
DetaljerFornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker
1 2 Tverrfaglighet i samfunnsutviklingen Fokus på utnyttelse Fokus på vern Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker 3 Modernisering av forvaltningsverktøyet Gamle konsesjoner uten minstevannføring og med
DetaljerHvem er vi? Landsmøtet Landsstyret (16+1) AU (3+1) Energirådet Eiendomsskatteutvalg LVK Ung Men hva nå? Etter regionreform og ønske om øket aktivitet.
Hallingtinget Stiftet i 1977: LVK Ivaretar vertskommunenes interesser om vannkraftutbygging. Partipolitisk nøytral. 174 kommuner fra 17 (16) fylker: Typisk distriktskommuner med lavt innbyggertall. 3 av
DetaljerVilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser?
Vilkårsrevisjoner i regulerte vassdrag: Hvordan kan naturvern bedre forenes med økonomiske interesser? Audun Ruud - NINA basert på funn i SusWater prosjektet - CEDREN Vilkårsrevisjoner 430 konsesjoner
DetaljerRevisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke
Revisjonen av Årdalselva og Stølsånå i Rogaland et langt lerret å bleke Innlegg Trondheim 3. november 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Tidligere leder NJFF-Rogaland, Oddvar Vermedal Revisjonen
DetaljerOffentlig THEMA CONSULTING GROUP. Notat Kommunale og fylkeskommunale inntekter fra skatter og konsesjonsbaserte ordninger i kraftsektoren
Offentlig THEMA CONSULTING GROUP Notat 2011-3 Kommunale og fylkeskommunale inntekter fra skatter og konsesjonsbaserte ordninger i kraftsektoren Energi Norge Mai 2011 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 1.1 Bakgrunn
DetaljerNVEs oppfølging av godkjente vannforvaltningsplaner. Regional vannforvaltningskonferanse for vannregion Agder Eilif Brodtkorb, NVE
NVEs oppfølging av godkjente vannforvaltningsplaner Regional vannforvaltningskonferanse for vannregion Agder 18.10.2017 Eilif Brodtkorb, NVE Innhold Organisering Våre oppgaver i vannregionen Sektoransvar
DetaljerNVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat
NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet
DetaljerInnhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling
Innhold 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon 1. Miljøvilkår 2. Økonomiske vilkår 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling Alminnelig vilkårsrevisjon
DetaljerMILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT
MILJØDESIGN MED FUNKSJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT Nasjonal vannmiljøkonferanse 3.november 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon 14.11.2016 2 VANNVEISYSTEMET
DetaljerVindkraftkommuner stillstand eller fremgang? Gardermoen, 5. mai 2014 Advokat (H) Stein Erik Stinessen - ses@lundogco.no
Vindkraftkommuner stillstand eller fremgang? Gardermoen, 5. mai 2014 Advokat (H) Stein Erik Stinessen - ses@lundogco.no Kort presentasjon/ståsted Partner i Advokatfirmaet Lund & Co DA Juridisk sekretær
DetaljerNorges Energidager 2014
Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord
Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Lover NVE forvalter Vassdragsreguleringsloven av 1917 Industrikonsesjonsloven av 1917
DetaljerSTATKRAFTS TILNÆRMING TIL VILKÅRSREVISJONER
STATKRAFTS TILNÆRMING TIL VILKÅRSREVISJONER Vassdragstreff Skjomen, 24.08.2019 Sjur Gammelsrud Statkraft Statsforetak som er eid av staten - underlagt Nærings-og fiskeridep. 1/3 av norsk vannkraftproduksjon
DetaljerRevisjonen av Årdalselva et langt lerret å bleke - hvordan gjøre det bedre framover?
Innlegg Suldal 27. januar 2018 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Langt lerret, startet for fullt arbeidet i 1998 Årdalselva Stølsånå Krav om åpning i «din» elv: Krav om revisjon av vilkår bør normalt
DetaljerNatur- og friluftsinteresser i konsesjonssaker og rammeplan for vindkraft
Natur- og friluftsinteresser i konsesjonssaker og rammeplan for vindkraft NVE Energidagene Fornebu, 19.oktober 2018 Innledning v/maren Esmark Norges Naturvernforbund Naturvernforbundet Grunnlagt i 1914
DetaljerNæringspolitikk produksjon og miljø
Næringspolitikk produksjon og miljø Status Grønne Sertifikater Konsesjonskraftpriser Eiendomsskatt og produksjonsradialer Vanndirektivet og revisjoner Fjernvarme og avfallshåndtering Energi og utvikling
DetaljerRetningslinjer. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer
Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Innhold 1 Forord... 5
DetaljerUtpeking av vannforekomster med vannkraft som "Sterkt modifiserte vannforekomster"
Deres referanse Vår referanse Dato KK 17.12.2014 Vannregion Rogaland Rogaland Fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Vi viser til
DetaljerVannkraftforvaltning og EUs vanndirektiv aktuelle føringer, kunnskapsgrunnlag og pågående EU arbeid
Vannkraftforvaltning og EUs vanndirektiv aktuelle føringer, kunnskapsgrunnlag og pågående EU arbeid Jo H. Halleraker, Seniorrådgiver Seksjon for Vannforvaltning (eks. SINTEF forsker) Vannforskriften =
DetaljerNYE MILJØVILKÅR I ELDRE VANNKRAFTANLEGG Vannforskriften, vannforvaltningsplaner og revisjon av konsesjonsvilkår
NYE MILJØVILKÅR I ELDRE VANNKRAFTANLEGG Vannforskriften, vannforvaltningsplaner og revisjon av konsesjonsvilkår LVK-info 2/2013 Mai 2013 1 Innholdsfortegnelse Revisjon av gamle konsesjonsvilkår en viktig
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian M Pladsen Komm. direktør, EBL Bortistu, 16. september 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20
DetaljerNVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland
NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Ranfjorden, Vannregion Nordland Vi viser til høring av utkast til forvaltningsplan for vannområde Ranfjorden i Vannregion Nordland. NVE vil
DetaljerRetningslinjer. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer
Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Innhold 1 Forord... 5
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 08/1927-22 Arkiv: 145
SAKSFRAMLEGG Utvalg: Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 08/1927-22 Arkiv: 145 ÅRSBUDSJETT 2009 - EIENDOMSSKATTESATS 2009 Forslag til vedtak: 1. Eiendomsskatten 2009 skrives ut med en sats på 3 promille.
DetaljerGjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning johh@dirnat.no Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål
DetaljerVilkårsrevisjoner Vanndirektivet Prioriteringer. Eirik Bjørkhaug Koordinator for NVEs vanndirektivarbeid Seksjon for vassdragskonsesjoner
Vilkårsrevisjoner Vanndirektivet Prioriteringer Eirik Bjørkhaug Koordinator for NVEs vanndirektivarbeid Seksjon for vassdragskonsesjoner Agenda Bakgrunn og sentrale tema for vannkraft Revisjoner muligheter
DetaljerFitjar kommune innbyggjarar. Areal 150 km² utgjer ca. 50% av Stordøya
Fitjar kommune 3201 innbyggjarar Areal 150 km² utgjer ca. 50% av Stordøya «Viktig for Fitjar, for Hordaland, for Norge og for verda» 2013 MIDTFJELLET VINDKRAFT 433 Gwh fornybar energi 20 000 husstandar
DetaljerHøringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk
Høringsnotat om maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk 1. Innledning og bakgrunn I Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 ble virkningene av å fjerne maksimums- og minimumsreglene
DetaljerNy fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE
Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE EUs fornybardirektiv Direktivet gir forpliktende krav om økt fornybarproduksjon i det enkelte EU-land Direktivet vil være
DetaljerIII Olje- og energidepartementets vurdering
III Olje- og energidepartementets vurdering 1. Innledning Tverrelva Kraft AS har søkt om tillatelse til bygging og drift av Tverrelva kraftverk og regulering av Mannsvatnet med 1 m. Byggingen av Tverrelva
DetaljerNVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms
NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,
DetaljerMILJØDESIGN MED FUNKJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT
MILJØDESIGN MED FUNKJONSMÅL FOR VASSDRAGSAVSNITT Nasjonal vannmiljøkonferanse 3.november 2016 Fagleder Per Ø. Grimsby NEDSLAGSFELT / REGULERINGSOMRÅDE SIRA-KVINA Selskapspresentasjon 09.11.2016 2 VANNVEISYSTEMET
DetaljerNVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene. Rune Flatby
NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Rune Flatby Fakta om vannregionen Skriv inn forfatter seksjon 12 vannområder + grensevassdragene 9 fylker (5 i vannregion) 101 kommuner 2369 vannforekomster Står
DetaljerVedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvassdragene i Narvik kommune, Nordland
Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 07.01.2016 Vår ref.: 201403450-4 Arkiv: 315-173.Z Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Marthe Cecilie Pramli 22959223/mcpr@nve.no Vedtak
DetaljerSkal kua melkes eller slaktes?
E-CO Energi Skal kua melkes eller slaktes? Hans Erik Horn Adm.dir. E-CO Energi 18. november 2003 1 Dette er kua Ca. 200 kraftselskaper og reguleringsforeninger med til sammen 740 kraftverk Midlere årsproduksjon:
DetaljerLokalsamfunnet og kommunen vannets plass blant andre hensyn.
Møte med Norsk vannforening. Lokalsamfunnet og kommunen vannets plass blant andre hensyn. Presentasjon 14. mars 2012 Ole Gustav Narud Kommunens ansvar og roller Ansvar for vannkraften er ikke med? Mange
DetaljerNy vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen
Ny vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen 1 Konsesjonskraft Beregning av konsesjonskraftmengden er basert på kraftgrunnlaget for den enkelte konsesjon «inntil
DetaljerKOMMUNEREFORM OG KRAFTINNTEKTER DELUTREDNING I
Side 1 av 13 KOMMUNEREFORM OG KRAFTINNTEKTER DELUTREDNING I INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 INNHOLD OG VIDERE ARBEID... 3 3 KOMMUNENES VEDTAK 2016 TO HOVEDALTERNATIVER... 4 4 HVORDAN KAN KOMMUNESAMMENSLÅING
DetaljerMELDING OM POLITISK VEDTAK - MINIMUMS- OG MAKSIMUMSVERDI FOR EIENDOMSSKATT PÅ KRAFTVERK HØRINGSUTTALELSE FRA RØYRVIK KOMMUNE
Sentraladministrasjonen RØYR MIK liprøyrvik kommune Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO KOMMUNE Vår ref: I I/474-4-JVE L.nr.Arkiv:Deres ref:dato: 2300/1123229.06.2011 MELDING OM POLITISK VEDTAK
Detaljer