Vindkraftkommuner stillstand eller fremgang? Gardermoen, 5. mai 2014 Advokat (H) Stein Erik Stinessen - ses@lundogco.no

Transkript

1 Vindkraftkommuner stillstand eller fremgang? Gardermoen, 5. mai 2014 Advokat (H) Stein Erik Stinessen - ses@lundogco.no

2 Kort presentasjon/ståsted Partner i Advokatfirmaet Lund & Co DA Juridisk sekretær for LVK (Vannkraftkommunene) 174 kommuner USS (Utmarkskommunene) og Mineralkommunene 89 kommuner Juridisk rådgiver for LNVK (Vindkraftkommunene) 49 kommuner NPK (Petroleumskommunene) 7 kommuner NFKK (Fjord og kyst kommunene) 55 kommuner Medlem av regjeringsoppnevnte utvalg: Kraftskatteutvalget (NOU 1992:34) Hjemfallsutvalget (NOU 2004:26) Naturmangfoldlovutvalget (NOU 2004:28) 2

3 Nytt skatte- og avgiftsregime for vindkraft 2005: LNVK ønsket utredet et nytt skatte og avgiftsregime for vindkraftkommuner. Lund & Co avga betenkning om et nytt skatte- og avgiftsregime inspirert av vannkraftregimet, som ble etablert i vannkraftens barndom på begynnelsen av nittenhundretallet, og modernisert på nittitallet. Oppdraget om gjennomføring ble lagt til KS. 2014: NVE oppgir at produksjon av vindkraft i 2012 = 1,5 TWh Ingen politisk vilje til etablering av et skatteregime for vindkraft, som tilgodeser vertskommuners interesser.

4 Todelt anbefaling: 1. Ordningen Anbefaling Kommunene bør konsentrere arbeidet om en ordning med naturressursskatt - etter modell fra vannkraften. Naturressursskatten kan forankres i skatteloven og bør samordnes med selskapsskatten til staten. Forslaget innebærer at naturressursskatten ikke vil føre til økt skatt på selskapene. 2. Gjennomføringen Arbeidet med presentasjon og gjennomslag for ordningen må prioriteres. Det må legges en strategi for dette arbeidet.

5 Naturressursskatt på vindkraft Hensyn til kommunene /stabilitet: 1. En skatt basert på faktisk produksjon (1,5 øre/kwh = satsen for vannkraft indeksjustert) de siste 7 år. 2. Uavhengig av selskapenes disponering og inntjening, slik at man unngår tilpasninger, og slik at ordningen blir forutsigbar for kommunene. Hensyn til bransjen: 1. Innfasing over 7 år, dvs. første år 1/7, deretter 2/7, 3/7, 4/7, 5/7, 6/7, i år 7 full skatt. 2. For å hindre økt skattebelastning på bransjen foreslås at naturressursskatten gjøres fradragsberettiget i selskapsskatten 3. Ubenyttet fradrag kan fremføres i ubegrenset tid med rente og brukes senere år:

6 Eksempel på samordning og fremføring År 1: Naturressursskatt, (sats 1,5 øre/kwh x 200 GWh) 3,0 MNOK Utlignet fellesskatt til staten 2,5 MNOK = Differanse 0,5 MNOK* samordnes *0,5 MNOK fremføres med rente til fradrag et senere år År 2: Naturressursskatt 3,0 MNOK Utlignet skatt 3,5 MNOK = Ingen differanse til fremføring fra år 2 Men, fremføring av differanse fra år 1

7 Begrunnelse for lokal naturressursskatt 1. Utnyttelse av en lokal naturressurs er et selvstendig grunnlag for å kreve en verdiandel. 2. Den lokale beskatningsretten er et annet selvstendig grunnlag for en lokal beskatningsordning styrker lokalt selvstyre. 3. Inngrep i naturverdier er et tredje selvstendig grunnlag for å kreve kompensasjon til det lokalsamfunn som avstår sine naturressurser til andres økonomiske utnyttelse (kompensasjon/erstatningshensyn)

8 Skatten bør betales til det lokalsamfunn som avstår sine naturressurser til andres økonomiske utnyttelse. Dagens ulike håndtering av kommuners rett til betaling ved bruk av ulike typer naturressurser er mer historisk og tilfeldig begrunnet enn saklig begrunnet. Flere kommunale inntektsordninger ved naturressursbaserte næringer vil stimulere lokaldemokratiet, stimulere næringsutviklingen og redusere behovet for statlige overføringer til kommunesektoren

9 NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Side 374: «For å sikre at skatteog avgiftssystemet gir riktige signaler om verdien av biologisk mangfold og økosystemtjenester, bør en ordning med nasjonal naturavgift utredes.»

10 Politisk klima Solbergregjeringen satser på fornybar energi. Vil samtidig styrke det lokale selvstyret. Og sikre lokale skatteinntekter, jf Sundvoldenerklæringen på s. 47 hvor det fremgår at kommunene skal få en andel av selskapsskatten: «Regjeringen vil la den enkelte kommune beholde mer av egne skatteinntekter. Blant annet skal kommunene få beholde en del av selskapsskatten der hvor verdiene er skapte»

11 Olje- og energiminister Borten Moe til Stortinget 14.mai 2013 «Jeg ser ikke grunnlag for å la kommunene beholde en andel av selskapsskatten. Selskapsskatten er en ustabil og lite forutsigbar inntekt og er mer konjunkturfølsomt enn det øvrige skattegrunnlaget. I tillegg varierer selskapsskatten betydelig både i størrelse på landsbasis og i fordelingen mellom kommunene fra ett år til neste.»

12 Naturressursskatt er kommunenes andel av selskapsskatten Naturressursskatt er en enkel måte å fordele en andel av selskapsskatten til kommunene. Kommunal andel av selskapsskatt ble avviklet i Årsaken til at man opphevet den tidligere ordningen, var problemene med å få etablert gode fordelingsregler. Fordeling av selskapsskatten til vertskommunene er spesielt utfordrende, jf. Hydro-dommen. Likningen fra 1966 ble først avklart i 1987.

13 Sundvoldenplattformen forts. Videre heter det i Sundvoldenerklæringen at: «Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen der hvor verdiene skapes»

14 Dokument 8:115 S ( ), Innst. 498 S ( ) Forslag fra H, FrP, KrF, V: «Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som skal utrede hvordan de skatte- og konsesjonsmessige rammebetingelser for vindkraftproduksjon kan utformes slik at berørte lokalsamfunn sikres en andel av grunnrenten fra vindkraftproduksjon og kompensasjon for lokale miljøulemper.» Et godt grunnlag for videre arbeid med en naturressursskatt på vindkraft?

15 Sundvoldenplattformen om oppdrettsanlegg I plattformen s. 31 heter det : "Regjeringen vil legge til rette for en forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen. Potensialet som ligger i næringen må videreutvikles. Regjeringen vil derfor åpne for å øke antall konsesjoner og øke totalt tillatt biomasse i eksisterende konsesjoner. ( ). Kommuner som stiller arealer til disposisjon for næringen bør oppleve større positive ringvirkninger fra aktiviteten. Regjeringen vil derfor la store deler av vederlaget for tildeling av nye konsesjoner tilfalle berørte kommuner"

16 Eiendomsskatt på vindkraftanlegg 2010: LNVK ba om en utredning om dagens regelverk for eiendomsskatt. Våre funn: Eiendomsskatt på Vindkraftanlegg gir beskjedne inntekter til kommunene (ca mill kr). Eiendomsskattens begrunnelse: Eiendomsskatten er generell og fiskalt begrunnet. Vårt forslag: Eiendomsskatten på vindkraft bør suppleres med en naturressursskatt.

17 Sundvoldenplattformen På side 25 heter det i punkt 13 at «Regjeringen vil: Frita fastmonterte, ikke-integrerte maskiner fra eiendomsskatt i industrianlegg (gjelder ikke kraftanlegg)». Usikkert hva man sikter til med fastmonterte, ikke-integrerte maskiner. Kraftanlegg: også vindmøller? Men må leses som at man bekrefter at man i fireårsperioden vil videreføre av eiendomsskatt på verk og bruk, herunder at integrerte maskiner skal medtas.

18 Tyskland Ny lov 2009: Tyske foretak betaler skatt til kommunen hvor de holder til For vindkraftselskapene er loven endret slik at 70 % av skatten tilfalle vertskommunen hvor vindparken er lokalisert 30 % til hovedkontorkommunen Euro per installerte MW

19 Danmark Kjøprettsordning: Lokalbefolkningen har rett til å kjøpe minst 20 % av vindkraftanlegget til selvkostpris Grønne fond: Gir kommunene erstatning for miljøulemper ved at kommunen kan søke om penger til grønne prosjekter. 3 MW gir adgang til å søke om inntil DKK i løpet av verkets levetid

20

21

22 Oppsummering Regjeringspartiene og de to samarbeidspartiene vil nedsette et utvalg. KS og miljøbevegelsen støtter det. Det er god klima- og miljøpolitikk, god distriktspolitikk og god skattepolitikk. Det er alle gode grunner for å gjøre det, og få om noen motforestillinger. Hva er det som mangler?

23 Grønn skattekommisjon Regjeringserklæringen 7. oktober 2013 s. 25 Regjeringen vil: «Sette ned en ny grønn skattekommisjon som skal fremme forslag om grønne skatteskift for å bidra til å nå målene i klimaforliket.» Eget utvalg eller del av Grønn skattekommisjon? Spørsmålet om skatt på vindkraftanlegg kan vurderes separat eller som del av Grønn skattekommisjon. Dersom spørsmålet henvises til Grønn skattekommisjon, bør LNVK få en representant i utvalget.

24 Videre fremdrift LNVK bør forvente handlekraft fra dagens politikerpanel, med konkrete tilbakemeldinger Årsmøtet bør vedta en resolusjon med konkrete krav Resolusjonen bør vedtas i LNVK-kommunestyrer LNVK bør bruke sine partipolitiske kanaler i en organisert prosess Det bør lages en konkret handlingsplan

25 Takk for oppmerksomheten!