Statkraft Agder Energi Vind DA

Transkript

1 Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind

2 Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i Norge Norges ledende innen landbasert vindkraft Mål 2020: 1500 MW installert effekt 4 TWh produksjon Vil kreve: 20 mrd NOK 22

3 Innhold Et svensk-norsk sertifikatmarked hva og hvordan? Markedet og priser Har det svenske systemet levert? Et vindmarked i milliardklassen Noen utfordringer på veien Hvordan posisjonere seg riktig

4 Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan? Ulike ordninger for ny fornybar i EU

5 Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan?

6 Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan? 1 sertifikat = 1 MWh for alle teknologier

7 Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan? Sertifikatpliktige Alle som leverer strøm til sluttbruker Sertifikatplikt Plikt til å ha et bestemt antall sertifikater hvert år etter forbruk Sertifikatkvoter Årlige kvoter fastsatt gjennom forskrift. Opptrapping og nedtrapping. Hvem er kvotepliktige: 1) Alle leveranser av elektrisitet er relevant 2) All leveranser av el, bortsett fra leveranse til produksjon i kraftkrevende industri

8 Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan? Fordeler med et sertifikatmarked: Styringseffektivt det politiske målet i TWh vil bli nådd Kostnadene ikke avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet Ingen konflikt med EUs statsstøtteregler Lokalisering der kostnadene er lavest

9 Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan? Regjering/Storting Setter rammer. Lovvedtak, mål, varighet og perioder Tilsynsmyndighet, NVE Kontroll og godkjenning av nye anlegg Kontroll av sertifikatinnløsning og oppfylt kvoteplikt Informasjon Kontofører, Statnett Register, sertifikattildeling, utregning av volum og prosenter

10 Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan? Overgangsordninger fornybar energi Hvem skal få bli en del av sertifikatsystemet? Alle anlegg som settes i drift etter Alle anlegg der investeringsbeslutning tas etter Alle anlegg som settes i drift etter Hvordan skal overgangsordningen bli? Enova-ordning fram til Enova-ordning som konverteres til sertifikater fra 2012 Sertifikater fra idriftsettingstidspunktet (svensk pris fram til 2012), men utbetaling først etter Sertifikater fra

11 Marked og priser Hvordan oppstår markedet? Staten vedtar en lov som krever at leverandørene av kraft skal levere en viss andel av kraften som ny fornybar politisk bestemt etterspørsel Leverandørene må da etterspørre slik kraft fra produsenter Markedspris kraft Øre/kWh Grønne sertifikater Etterspørselskurven Politisk målsetning TWh

12 Marked og priser Eksempel Sverige referanse Energimyndigheten sertifikat = 1 MWh for alle teknologier

13 Marked og priser Hvem betaler og hva koster dette? Forbrukerne betaler? Eksisterende el produsenter betaler? Sertifikatpris Kvoteplikt snitt svensk TWh elcert siste år øre/kwh Økt kraftpris pga sertifikatplikt øre/kwh Økt årlig kostnad gitt kwh kroner ,3 24,2 0, ,7 24,2 4, Kilde: OED

14 Marked og priser Hva påvirker prisene: Kraftprisen Sertifikatprisen Konsumentutvikling Produksjonskapasitet Overføringskapasitet Alt. energikilder/co2 Kabler/Omkringliggende områder Marginalkost Teknologi Markedskompetanse Finansieringsløsninger

15 Marked og priser

16 Har det svenske systemet levert? Kilde: Energimyndigheten 2010

17 Har det svenske systemet levert? Kilde: Energimyndigheten 2010

18 Et norsk-svensk vindmarked i milliardklassen Målsetning: 25 TWH ny fornybar energi innen år fra 2012 til 2020 Mulige show stopere: Anleggsbidrag Lave priser på el Nettforsterkninger Kabler

19 Et norsk-svensk vindmarked i milliardklassen Potensial for ny fornybar energi Sverige Vindkraft 510 TWh/år på land 46 TWh/år til havs Ca 10% vurdert til å være praktisk/økonomisk mulig Vannkraft Nybygging 6TWh/år Oppgraderinger 3TWh/år Biomasse 40TWh/år treprodukter 5 TWH/år søppel Kilde: Energimyndigheten, Norsk Energi, NVE Norge Vindkraft NVE 2005: 250 TWH/år i kystnære områder Store ekstra ressurser på land og lenger ut til havs Vannkraft (Småskala 10 MW) NVE 2004: 37 TWh/år Oppgraderinger: 2 TWh/år Biomasse 30TWh kan brukes til energiformål.

20 Et norsk-svensk vindmarked i milliardklassen Potensial for fornybar energi Norge Sverige Mål for sertifikatordningen Vannkraft i pipeline Norge ref NVE 14? Vindkraft i pipeline Norge (tom søkt konsesjon) 16 (+1)? Det er nok ressurser på land til å dekke målene for fornybar kraft i Norge og Sverige fram til 2020, men konsesjonsprosessen kan redusere tallet vesentlig sertifikatmarkedet vil øke potensialet vesentlig Landbasert vindkraft vil ligge på marginalen Offshore vindkraft først etter 2020? Kommer ikke uten ekstraordinære tilskudd Kilde: Energimyndigheten, Norsk Energi, NVE

21 Et norsk-svensk vindmarked i milliardklassen Potensial for fornybar vindenergi i Norge: Gitt konsesjon: Produksjon: GWh Effekt: MW Under behandling: Produksjon: GWh Effekt: MW Kilde: NVE/SAE Vind Potensial vindkraft Norge og Sverige : Produksjon: TwH vindkraft med timer produksjon = MW Utbyggingspris 12 mill NOK/MW = 62 mrd i investeringskost. I tillegg kommer driftskostnader og andre ringvirkninger i servicenæringene

22 Et norsk-svensk vindmarked i milliardklassen Drift av vindparker Driftkostnader er i området: øre/kwh Norsk andel varierer fra 50% til 70% Andel varierer med type driftkontrakt etter anlegget er satt i drift. Dagens vindparker - Viktige næringsvirksomheter i vertskommunene. Viktige bidrag utover eiendomsskatt Tilleggstjenester: Varehandel, hotell og restaurant, transport og mindre bygg og anleggsoppdrag.

23 Noen utfordringer Avklaringer: Målsetning: 12 eller 13,2 TWh * 2? Varighet: 2035 Lenge på sertifikat: 15 years Verdi av sertifikat: 1 sertifikat = 1 MWh for alle teknologier Valuta: Euro, NOK, SEK? Definisjon av fornybar: Skal torv inkluderes? Måloppnåelse: Hvert land for seg(12/13,2twh) eller felles mål (26,4 TWh) Hva skal inkluderes? Ny vs oppgraderinger av gamle vannkraftverk? Tak på vann XX MW? 23

24 Noen utfordringer Avklaringer: Hvem skal inkluderes i det obligatoriske systemet: Dersom svensk definisjon på kraftintensiv industri følges gir det : Sverige : 96 TWh Norge: 78 TWh Skatt : To nasjonale beregningssystemer eller felles system Fakturering: Inkludert i elprisen eller egen linje på faktura? Avregningsdato for sertifikater: 1 mars og 1 april?

25 Noen utfordringer Vi er på kritisk tidslinje De norske forhandlinger med EU om fornybardirektivet ikke startet En rekke vanskelige detaljer må avklares med Sverige flere svenske studier under arbeid Teknologi nøytralitet under press? Valg i Sverige til høsten den rødgrønne koalisjonen ønsker høyere mål for Endringer i norsk energilov må sendes Stortinget før påske

26 Hvordan posisjonere seg riktig? God innsikt og forståelse av Markedsdesign Prisdannelse Kraftmarked Sertifikatmarked Risiko Markedsmessig Finansielt Politisk Finansiering

27 27