EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Transkript

1 EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG

2 Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet, bredere spekter av energibærere, miljøhensyn, sysselsetting og investeringsaktivitet. Direktivet inkluderer: Elektrisitet, varme, avkjøling og transport Vind, vannkraft, sol, bølger, tidevann, og biomasse 20/20/20 målet

3 20/20/20 målet 20% reduksjon i klimagassutslipp (ned fra 1990-nivå) 20% økning i energieffektivitet 20% økning av andelen fornybar energi 10 % andel av biodrivstoff i transportsektoren Målene gjelder for EU totalt, skal oppfylles innen 2020 og er juridisk bindende. Landene har forskjellige mål, og det er i stor grad opp til hvert enkelt land hvordan målene skal nås Alle land lager detaljerte planer for energimiks, virkemiddelbruk, osv.

4 Andel fornybart i 2005 vs mål

5 Anslått utvikling i EU frem til 2020 Kilde: EU kommisjonen

6 Anslått utvikling i EU frem til 2020 II Kilde: EU kommisjonen

7 Sterkt fokus på biodrivstoff 10 % reduksjon i utslipp. Cellulosebasert biodrivstoff sees på som lovende. EU vil ha mer forskning på biodrivstoff og biobaserte kjemikalier fra skog. Kilde: EU kommisjonen

8 Hvem skal øke mest på bioenergi? Forespeilet elektrisitetsproduksjon basert på solid biomasse Totalt tall for EU gir en økning fra 55 TWh til 155 TWh, altså en tredobling Basert på tall fra Energy research centre of the Netherlands (ECN), 2011.

9 Hva medfører direktivet for EUs etterspørsel etter biomasse? Hvis man bare skulle benyttet skog hadde dette betydd en tilførsel tilsvarende 1 milliard fm 3 /år biomasse (Eurostat)! Anslag gjort av CEPI tilsier at fordelingen mellom biomasse til henholdsvis energi og materialbruk vil skifte fra å ha en fordeling på 43 / 57 til 54 / 46 % (CEPI) Bærekraftskriterier regulerer hvilken biomasse som kan brukes MEN: Hvor er råstoffet, og hvem kan ta det ut mest effektivt? Vi har mye råstoff som ikke er utnyttet i store norske områder. Jo bedre lønnsomheten er, jo mer hogst utløser det, men det er likevel store utfordringer i forhold til infrastruktur, kapasitet, kompetanse og lønnsomhet

10 Foreløpige anslag viser følgende: Et årlig gap mellom tilbud og etterspørsel på over 200 millioner m 3 biomasse innen 2020 (CEPI, McKinsey/Pöyry)

11 Usikkert hvordan nasjonale mål for utbygging av fornybar energi samt OEDs målsetning om 28 TWh bioenergi innen 2020 vil påvirke satsningen fremover Så hva vil skje i Norge? EUs kalkulasjonsmetode innebar at Norge skulle ha økt sin andel fra 60 % til oppimot 75 %, men Norge har forhandlet ned denne til 67,5 %. Den nåværende andelen er nå over 60 % og målet vil mest sannsynlig nås gjennom vind/vann under ordningen for grønne sertifikater.

12 Markedsdynamikken er kompleks Etterspørselen i EU vil øke enormt uansett hva Norge gjør Bioenergi, ny energiindustri og biodrivstoff For eksempel pellets til kullkraftverk (Rundt % innblanding med dagens teknologi) Økt utbygging av bioenergi i Sverige gir ringvirkninger Fornybardirektivet kan gi økt flyt av tømmer over grensen fra Norge Konkurranse mellom massevirke og ved på langt sikt? I Sverige har man sett tendenser til at energivirke er dyrere enn massevirke, til og med tømmer i begrensede områder Sagtømmer lever nok trygt i mange år i Norge, men man ser lignende tendenser som i Sverige også her

13 Noen foreløpige konklusjoner Etterspørsel etter biobasert fornybar energi er sterkt økende Etterspørselen etter virke vil øke Nye strukturer og store investeringer i ny energiproduksjon og biobasert industri Støvsugereffekt i Europa. Gapet mellom etterspørsel og tilbud må dekkes. Det vil bli krevende å avvirke den nødvendige mengden virke, og lønnsomheten vil variere. Økt konkurranse mellom massevirke og energivirke. Norsk satsing på bioenergi er vedtatt, men blir virkemidlene sterke nok? Større strukturelle endringer rundt skog og klima spiller inn; substitusjonseffekt og karbonlagring blir viktigere. Direktivet er juridisk bindende, og EU arbeider hardt for en biobasert økonomi, men finans- og eurokrise gir stor usikkerhet.