Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Transkript

1 Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio

2 Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye TWh. Flagget på bioenergidagene fra styrets leder: OED MÅ INNGÅ EN AVTALE MED ENOVA : FOR DE NESTE 4 ÅRENE MED ET MÅLTALL FOR ØKT PRODUKSJON OG ANVENDELSE AV BIOENERGI PÅ MINIMUM 4 TWH (TIDSPERIODE ). LIKEVEL MÅ HOVEDMÅLET FRA REGJERINGENS BIOENERGISTRATEGI (2008) PÅ 14 TWH STÅ FAST! 2

3 KRAFTBALANSE NORDEN MOT 2010 De flestescenarierpekerpået forventetkraftoverskuddi Norden frem mot 2020 Innfasing av grønne sertifikater, forventet 26 TWh ny fornybar kraft I Norge/Sverige(småkraft, vind m.m.) Redusert etterspørselsvekst i industrien NykjernekraftreaktorI Finland I 2013/14 (Olkilouto3) MW Mer energieffektive bygninger Nye markeder : Elektrifisering av sokkelen Elektrifisering av(deler av) bilparken Flere utenlandskabler 3

4 Forventet energioverskudd betraktninger(i): Varig energioverskudd => lave priser. Mindre incentiv til nyinvesteringer og energieffektiviseringstiltak Energioverskudd: JA Effektoverskudd: NEI Nyfornybarkraftfravind/småkraftogsol (kontinenter) avhengig av meterologiske forhold(vind, sol, nedbør). Vi vil få størresvingningeri produksjon. Eksistrerende norsk vannkraft vil takle disse svingningene 4

5 Forventet energioverskudd betraktninger(ii): For at EU skalnåsine klimamål, mådeleravfossil kraftroduksjonfasesutmot fornybarkraft. Dettesamtidigsomflereland faserutsin kjernekraft. Etterspørselen etter norsk vannkraft vil øke. Vi vil eksportere store deler av vårt overskudd ved høye priser (oppmot utvekslingskapasitet). Dettevilkunnemedføredyrimport tilnorge/sverigei tørrår 5

6 Store endringer i europeisk kjernekraftpolitikk fremover Tyskland- full utfasing innen MW faset ut i Sveits og Italia - reduserte ambisjoner. Italia stemning imot nye reaktorer. Finland og Sverige ingen endringer foreløpig. Finland: ny reaktor i MW/~10 TWh/år. Skal erstatte eksisterende import fra Russland. Dersom vedtak om ytterligere 1-2 reaktorer til vil disse tidligst være operativ i Sverige: Store driftsforstyrrelser siste 3-4 år, synkende produksjon. Forventninger om økt produksjon i ex. Reaktorer fremover Frankrike. Dersom Sosialist Partiet og De Grønne får flertall ved neste valg: utfasing av 25% av kjernekraft kapasiteten dvs. ca MW. Heller bygge nytt enn beholde/oppgradere eldre reaktorer. Storbritannia- usikkerhet rundt policy. Belgia- vedtatt utfasing av kjernekraft inn 2015 (2000 MW - 3 reaktorer). Tsjekkia politisk stemning for nedbygging/utfasing av kjernekraft. 6

7 Kjernekraftproduksjon Sverige og Finland Historisk produksjon og forventning fra

8 Samspill elektrisk og termisk energiproduksjon(i) Forventetenergioverskudd, men periodermed energi/effektknapphet Ensidig utbygging av el, vil koste mrd i forsterkning kratfnettet(innenlands og kabler mot kontinenter) Fornybar termisk energi(vannbåren varme) fra bio, avfall og varmepumpervilsikreforsyningeni periodermed kulde/effektmangel. 8

9 Samspill elektrisk og termisk energiproduksjon Øktsatsingpåtermiskenergi(i samspillmed el) vilbidra til å redusere investeringsbehovet for el-nettet. Fornybar termisk energi(nær-/fjernvarme) vil kunne dempe energiprisen i høy-pris perioder. Frigjør mer el til mer høyverdige formål(f.eks elektrifisering av bilparken, tranportsektoren (den største miljøsynderen) Fjernvarme berget flere byer I Norge vinteren 2010/2011 da strømnettet var sprengt og man var på kanten av rasjonering 9

10 Bioenergi og forsyningsikkerhet (I) Vinteren 2010 og 2011: Mangel på varmeenergibidro til høye strømpriser for bedrifter og husholdninger. Bioenergi kunne reddet oss unna denne prekære prissituasjonen i energimarkedet og redusert behovet for å importere kullkraft og atomkraft til elektrisitetsforsyningen. Klimakur(18. febr 2010) fremlagt. En av konklusjonene i klimakur er at det må satses kraftig på bioenergii årene fremover. Bioenergi kom ut blant de mest samfunnsøkonomisk riktige klimatiltakenei industri-og energisektoren. Varmeenergimarkedet i Norge er på 55 TWh. Om lag 16 TWh er biobasert varmeenergi Resten dekkes av elektrisitet og olje Dermed grunnlag for både energieffektivisering og økning av biovarmeandelen 10

11 Bioenergi og forsyningssikkerhet (II) Fjernvarme, nærvarmeogved reddet Oslosstrømkundersistvinter: Bare fjernvarme alene dekket over 25% av effektbehovet Fjernvarme:30% aveffektbehoveti Trondheim, kanyteoppmot 40% Effekttopp Varmeenergi i De mestkostbareinvesteringene i elnettet er den effekten som skal sikre varmende kaldestedagene. De største tapene ligger her. Denne effekten kan leveres av fjernvarmeellerlokalvarme. Effektbunn GRUNNLAST Varmepumper i bygg gir ikke redusert effektbehov. Installert effekt må være like storsommax uttakpåkaldestedag. 11

12 Kjernekraftproduksjon Sverige Revisjoner i andre og tredje kvartal 2011, normalisering mot slutten av fjerde kvartal Høy andel forventes inne i