Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Transkript

1

2 Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft

3 Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter Mål: å påvirke beslutningstakere og fremme ny fornybar energi i Norge 5 ansatte Markedsorienterte

4 25. oktober 1893: «Det blir hurtig mørkere. Solen står lavere for hver dag, snart forsvinner den helt. Vi har fått sørvestlig vind, og nå er møllen endelig prøvd, den har vært ferdig i flere dager. Den arbeider utmerket; vi har hatt deilig elektrisk lys i dag, enda vinden ikke har vært så sterk, bare 5,8 meter i sekundet.»

5

6

7 Hvorfor vindkraft Fornybart - vann, vind, sol, bio, bølge tidevann Kostnad 50-60øre/kWh Uregulerbar => Fornybarmål -fornybardirektivet

8 Fornybardirektivet

9 Holde strømmen på mens industrien kutter i sine utslipp (gjennom CO2 markedet)

10 I tillegg transportmålet: 10% fornybart innen transportsektoren En utvidelse av fornybardirektivet fra 2001 Omfatter 3 sektorer: elektrisitet, oppvarming/avkjøling og transport

11 Fornybarbrøken/andelen Samlet energiforbruk under brøkstreken Kan enten produsere mer fornybart eller forbruke mindre energi Offshore og shipping holdt utenfor

12 Fra 8,5 % til 20 % fornybart

13 Forpliktende mål Alle land må levere handlingsplaner for måloppfyllelse som følges opp Alle kan finnes på Europakommisjonens sider

14 Hvilket nivå ligger Norge på?

15

16

17 Landene får krav basert på dagens forbybarandel og mulighet for investeringer (BNP) Norge i % Norges krav etter opprinnelig (BNP+ påslag) regnemetode: 74% Forhandlet seg ned. Status: Vedtatt mål 2020: 67,5% Elsertifikatene på 13,2 TWh er Norges løsning for å nå målet!

18 Fra 8,5 % til 20 % fornybart

19

20 Handelsmekanismer 1. Statistical transfers between members Salg av overoppfyllelse Rent statistisk salg 2. Joint project between member states Eksempelvis Nederland finansierer en park i Norge 3. Joint projects between member states and third countries Krever fysisk flyt av kraft 4. Joint support schemes Eksempelvis det svensk-norske sertifikatmarkedet

21 Verdien av et felles marked EU kommunsjonens egne estimater tilsier at det han koste EUR 8 milliarder (61 mrd NOK) mer per år dersom hvert land skal oppfylle sitt krav alene, istedenfor å samarbeide

22

23

24

25

26 Status NOR mot SWE

27 Ulike støtteordninger for å fremme fornybar kraftproduksjon Investeringsstøtte Skatteincentiver Feed-in Sertifikater Pluss en rekke andre, kun fantasien setter grenser

28 Investeringsstøtte Før 2012: ENOVAs investeringstøtte Får utbetalt en viss andel av investeringskostnad fra staten Fordeler: Lavere kapitalbehov for utbygger Gjør at mindre selskaper kan bygge ut Kan være lettere å få med privat kapital Ulemper Topptungt, dyrt å administrere Ofte lite forutsigbart Vanskelig å få opp store parker, en gitt pott skal fordeles Gir ikke subsidie per levert energi

29 Skatteincentiver Produsenter av ny fornybar energi slipper å betale overskuddsskatt i et gitt antall år Benyttet med suksess i USA Fordel: Ingen direkte utbetalinger Kan kombineres med andre incentiver Ulemper: Lav grav av styring

30 Feed-in Staten setter en fast pris per MWh som produsentene vil motta i et gitt antall år Ofte ulik pris til ulike teknologier Kan være en gitt påslag på markedsbasert kraftpris eller en fastgitt pris Fordeler: Høy grad av forutsigbarhet Bankene sin favoritt Et velprøvd og kjent system Ulemper: Vanskelig å sette korrekt støttenivå Setter høye krav til myndighetene Ikke optimal for å fremme konkurranse

31 Sertifikater En tilskuddsordning produsentene mottar i et gitt antall år Et ekstraprodukt som produsentene kan selge Prisen blir satt i markedet, samlet etterspørsel blir satt politisk Fordeler: Markedet sikrer effektivitet og lav administrasjonskostnad Konkurranse mellom teknologier (og evt. land) Forutsigbarhet Tilskudd per levert energi Ulemper: Mindre forutsigbarhet på pris enn feed-in

32

33 Det norsk-svenske sertifikatmarkedet Markedsbasert og teknologinøytralt Norge og Sverige med mål 24.6 TWh. Finansierer 50/50 og hver krediteres for 13,2 TWh. Uavhengig av hvor det bygges Vind, Vann (ny og oppgradering ), Bio (sol, bølge, tidevann +) Produsentene mottar ett sertifikat per MWh ny fornybar kraft produsert 15 år fra produksjonsstart Må levere kraft på nettet innen Avslutten dermed i

34

35

36 Forskjeller NOR-SWE SWE VIND < NOR VIND SWE NETT > NOR NETT SWE ARBEIDSKRAFT < NOR ARBEIDSKRAFT (KOSTNAD) SWE EL.OG EL.SERT = NOR EL. OG EL.SERT SWE KONSESJON ~ NOR KONSESJON SWE AVSKRIVING > NOR AVSKRIVING MAY THE BEST MAN WIND!

37 Brukstid [timer] Vindressursen 2900 Brukstid i for Sverige og Norge SWE brukstid NOR brukstid

38 Hvordan vil det se ut framover?

39 Hvor mye i hvert land? Og hvor mye vind?

40 50/50 Norge - Sverige 50/50 Norge: vind/vann, Sverige vind/bio Vind Norge: nye 3000 MW, 7-8 TWh før Vind: Mrd kr, Nett: 40 Mrd, Vann: Mrd => 100+ Mrd

41 Hva tilsvarer det? Vindkraft i Norge: 7-8 TWh MW MRD NOK

42 Norges største utfording?

43

44

45

46

47

48

49 Edvard Eikeland

50 INVESTERING- OG DRIFTSKOSTNADER Konsesjonssøknad MNOK Investeringskostnad MNOK/MW Turbinkostnad % av investeringskostnad Nettkostnad < 1 MNOK/MW Driftskost øre/kwh Produksjonskostnad øre/kwh Kilde: NORWEAs regnegruppe

51

52