Energiproduksjon - Status og utfordringer

Transkript

1 Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009

2 Klimautfordringen og forsyningssikkerhet vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Viktige drivere er på plass: Kvotehandel Klimaforliket Fornybardirektivet

3 Ambisiøse mål på fornybar energi skal nås for oppfyllelse av klimamålene Norge tilsluttet EUs kvotehandelsdirektiv fra 2008 Mål: 20% reduksjon i C0 2 utslipp i 2020 Regjeringen Klimaforliket; mill tonn CO 2 reduksjon nasjonalt innen 2020 EU fornybardirektiv; kan føre til krav om TWh ny fornybar energi i 2020 byrdefordelingen / cap&trade fastsetter enkeltnasjoners fornybare energibruk og Europas samlede utslipp Norge ~74%?

4 Vi kan ikke velge! Vi må bruke: mindre energi mer fornybar energi 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter fossil til fornybar!

5 Klimaløsningene finnes i teknologiskifte: Klimatiltak krever mer fornybar energi! } Framtidig behov for utslippsfri energi Produksjon (normalisert) historiske data anslag Forbruk Forbruk uten nye tiltak

6 Transport blir et kjerneområde: Plugg-inn-biler gir økt effektivitet og reduserte utslipp! Baseline 2020: 28 TWh Energiforbruk (TWh) Redusert fossilt forbruk fra energieffektivisering Fossilt forbruk Plugg inn-hybriders markedsandel Redusert utslipp (mill. tonn CO 2 ) Fornybart forbruk 0 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % 1,6 3,2 4,8 6,4 Kilde: Econ Pöyry for EBL

7 Elektrisitet gir mer effektiv energibruk Industri Plug in-hybrid Transport Elektrifisering Effektive motorer Varmepumper Belysning Husholdningsmaskiner

8 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie og Norge ligger lengst framme i Europa Elektrisitet, varme, bio og (hydrogen?) er fremtidens energibærere elektrisitet er effektiv energi til alle formål! videre elektrifisering av Norge er riktig bygg ut varmeleveranser basert på fornybar energi Olje og naturgass ikke fremtidens energibærere Gasskraft med CCS er neppe en løsning for norsk kraftforsyning

9 Framtidig kraftproduksjon Vi har naturressursene Vannkraft Vindkraft Biomasse Tidevann, bølger, saltgradienter Vi har reguleringsevnen Norske vannkraftmagasiner

10 Norge: best i fornybarklassen!!! - men hvor skal vi nå? 14 % 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 10,7% 10,5% 25 % * 13,0% 7,0% 6,2% 20 % 9,0% 39,8% * 8,0% 34,9% * * * 12,7% * 15 % 12,2% 11,3% 28,5% 7,8% 6,6% 23,3% 6,9% 8,7% 11,8% 11,1% 7,3% 18,0% 10 % 20,5% 17,8% 10,8% 10,1% 13,7% 12,9% 10,3% 11,6% 17,0% 5 % 10,1% 7,2% 9,4% 6,1% 6,7% 2,2% 2,9% 4,3% 5,2% 6,9% 8,7% 15,0% 16,0% 10,0% 2,4% 3,1% 0,9% 1,3% 5,8% 0 % 0,0% Malta Luxemburg Belgium Czech Republic Cyprus Hungary Netherlands Slovak Republic Poland United Kingdom Genomsnitt EU = 11,5% * länder med krav över genomsnitt * Bulgaria Ireland Italy Germany Greece Spain France Lithuania Romania Estonia Slovenia 9,5% 7,1% Denmark Portugal Austria Finland Latvia Sweden 9,2%

11 Vi når ikke målene uten å redusere bruk av fossil energi Avfall Jordbruk 49, ,2 3 % MÅL 2020 Prosessindustri Oppvarming Transport 14 Petroleumsvirksomhet Ikke-energi Energi Kilde: SFT/SSB/referansebanen. Tall i mill. tonn CO 2 -ekviv.

12 Mer produksjon er nødvendig, men hvor mye? Hvor mye produksjon skal vi bygge ut for å konvertere fra fossilt til mer fornybart? Hvis vi ikke greier å konvertere tvinger fornybardirektivet frem enda mer øket utbygging Vi trenger utenlandslinjer til Sentral- Europa for at kraften ikke skal låses inne og forbruket øke Europa opptrer med felles klima- og energimål Norge må integreres fullt ut i dette gjennom fysisk tilknytning

13 Klimaforliket og fornybardirektivet stiller krav til styring av norsk energiframtid Fornybardirektivet gir nasjonale støttesystemer som gir skjevheter i markedet for energi og billigere kraft til kundene enn de reelle kostnader. Fornybarproduksjon stimuleres og bygges til vesentlig høyere kostnader enn CO 2 pris av andre nasjoner i vårt markedsområde Markedsbaserte og teknologinøytrale støttesystemer gir størst økonomisk effektivitet, men mer planmessig tilnærming nødvendig Før Energiloven 1991 Plan Klimaforlik EU Etter Energiloven 1991 Marked

14 Støttetariffer for fornybar kraftproduksjon i EU

15 Hva kan løse våre forpliktelser? Fornybardirektivet: Økt fornybar produksjon Konvertering EUs krav til utslippsreduksjoner Konvertering Energieffektivisering Handel i kvotemarkedet Klimaforliket Konvertering Energieffektivisering Overskudd av kraft? Økt forbruk? Når kommer teknologiskiftet innen transport? Hvor mye skal vi ta hjemme? Blir vi integrert i energi-europa? Hvordan stimulere våre beste energiprosjekter? Hvor mye konvertering klarer vi? Hva blir kraftprisen? Hvordan stimulere til energieffektivitet?

16 Energiplan for Norge må på plass raskt! EUs pakke og klimaforliket stiller krav om: Øke vår andel fornybar energi (alle sektorer teller) Redusere våre klimagassutslipp Øke energieffektiviteten Rask aksjon vi har 11 år på oss! Vanskelig å se at dette kan gjennomføres uten en helhetlig energi- og klimastrategi der alle samfunnssektorer (stasjonært og mobilt forbruk) inkluderes, oppnå klimamål, unngå innelåst overproduksjon Norges største utfordring Endring i energiforbruket fra fossil til fornybar Utbygging av tilstrekkelig nett/utenlandsforbindelser

17 Norge, og Nordland spesielt, har store fornybarressurser tilgjengelig Ca 40 TWh vannkraftressurser tilgjengelig utenom verneplaner Ca TWh vindkraft er meldt, søkt eller fått konsesjon Ca 25 TWh bioenergi (herav 4 TWh avfall) tilgjengelig uten å ta ressurser fra treforedling

18 Vannkraftpotensialet, NVEs oversikt: ::::::::::::::: ::::::::::::::: : : : : : : :::::::: :::::::: Sum alle 171 prosjekter i Nordland: 1 598,5MW 5 106,8GWh

19 Utfordringer i Nordland Regional energieffektivisering og - konvertering basert på egne fornybare kilder Planer og strategier Transitt- og produksjonsområde for el. Kraften må ikke låses inne! Tiltak for å mate kraft ut av området, investeringer i sentral- og regionalnettet Hvordan regulere en betydelig økt andel av uregulert ny kraftproduksjon (vind- og småkraftverk) - systemtjenester? Hvordan beholde og skape ny industri? Energi- og næringsutvikling