Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Transkript

1 Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H)

2 Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser av dette er antageligvis den største utfordringen verden står overfor i det 21. århundre. Bruk og produksjon av energi viktigste kilde til utslipp av klimagasser

3 Det 21. århundrets største utfordring: Utviklingen: Verdens økende behov for energi: 1,6 milliarder mennesker mangler tilgang på elektrisk kraft. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling og komme seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige priser en forutsetning De globale klimautfordringene: De vitenskapelige data slår fast med økende sikkerhet at vi står overfor en alvorlig trussel om farlige, menneskeskapte klimaendringer. Vi må handle raskt for å unngå alvorlige, irreversible klimaendringer Utfordringen: Hvordan koble verdens økende energibehov fra økte utslipp av klimagasser?

4 2020: EU i føresetet i energi- og klimapolitikken 20/20/20 i 2020: 20 pst. lavere klimagassutslipp 20 pst. andel fornybar energibruk 20 pst. bedre energieffektivitet 2020 verktøy: Nytt kvotehandelsdirektiv Nytt fornybarhetsdirektiv Direktiv om fangst og lagring av CO2 Melding om i 2020 Melding om fangst, transport og lagring av CO2 Nye retningslinjer for statsstøtte til miljøvern Melding om energieffektivisering Europeisk strategisk energiteknologiplan + en rekke konsekvensanalyser, bakgrunnsnotater, høringsnotater osv.

5

6

7

8

9

10 EUs klima- og energipakke gir muligheter for Norge 20 pst. andel fornybar energi innen 2020 krever betydelig løft Dagens nivå i EU: 8,5 pst. Norge er en stormakt innen fornybar energi Klimaforliket: 30 TWh ny fornybar energi innen 2016 Krevende: Tilsvarer ¼ av dagens kraftproduksjon

11 Fornybar energi mål Nasjonalt klimaforlik 30 TWh ny fornybar energi innen 2016 Fornybar energi - virkemidler Gjenoppta drøftingene med Sverige om grønne sertifikater. Dersom det ikke lykkes å komme frem til et resultat om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet. Fornybar energi forskning og utvikling Satsingen på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring må økes 70 mill. kr økning i RNB 2008 Total økning på 300 mill. kr i statsbudsjettet for 2009 Minimum 600 mill. kr i statsbudsjettet for Det skal opprettes et demonstrasjonsprogram for utvikling og introduksjon av nye fornybare energiteknologier offshore Ramme på 150 mill. kr i statsbudsjettet for Energieffektivitet i nettet Målsetting å øke energieffektiviteten i elnettet og kraftproduksjonen med 20 pst. innen 2020 gjennom opprusting av elnettet, effektivisering for å redusere nettapet og utbedring og fornyelse av eksisterende vannkraftverk.

12 Norges hovedinteresser Rollen som energileverandør knyttet til Norges interesser i det europeiske marked. Rollen som energiforedler hvor oppgaven er å sikre at verdiskaping og arbeidsplasser fortsatt kan utvikle seg i internasjonal konkurranse, ikke minst i distriktene. Rollen som miljøansvarlig nasjon hvor Norge som stor energileverandør og foredler bør være foregangsland i miljøarbeidet særlig knyttet til bruk av energi.

13 Vårt internasjonale ansvar som produsent av fornybar energi Bidra til å løse de globale klimautfordringene. Nøkkelen til klimaløsningen er ligger i forbruk og produksjon av energi. Omlegging fra fossil til fornybar energi er nødvendig for å løse klimautfordringen. Bidra til å løse de regionale utfordringene innen energiforsyning. Fornybar energi kan redusere avhengigheten av import av olje og gass fra politisk ustabile områder som Russland og Midt- Østen. Fornybar energi er evigvarende ressurser i motsetning til de fossile energikildene.

14 Vannkraft Vindkraft Bioenergi Bølgekraft Tidevann Solenergi Norge: Store ressurser av fornybar energi Innlandet: Vannkraft og bioenergi Utbygging et spørsmål om pris og lønnsomhet Dagens støttesystem for dårlig Høyres virkemidler: - Markedsbaserte støtteordninger slik som grønne sertifikater. - Sterk innsats innen forskning og utvikling av fremtidens fornybare energikilder. - Ikke redd for privat eierskap

15 Vannkraft - vår dominerende fornybare energikilde Den fornybare energikilden som er rimeligst og enklest å utnytte. Bondevik II -regjeringen ga konsesjon for utbygging tilsvarende 1,2 TWh årlig produksjon. Mer enn det ble gitt på hele 1990-tallet til sammen

16 Vannkraft nye utbygginger Samla Plan: Potensial for nye utbygginger på 10 TWh uten at store miljøverdier blir berørt. Opprustning av eksisterende vannkraftanlegg: NVE: Teknisk-økonomisk potensial ved utvidelser og opprustning av eksisterende vannkraftutbygging på 12 TWh: 6 TWh fra prosjekter som krever nye overføringer 5 TWh fra utvidelser i utbygde vassdrag 1 TWh fra ren opprustning

17 Vannkraftens tid bør ikke være forbi All energiproduksjon har miljøkonsekvenser vannkraft er neppe det verste Dårlig klimapolitikk å la vannkraftpotensialet stå urørt Moderne teknologi gir skånsom utbygging. Nettkapasitet en utfordring Høyre har fremmet forslag om en gjennomgang av nettpolitikken Hjemfall en dårlig ordning Stenger aktører ute og svekker incentivene til vedlikehold g investeringer i private verk

18 Småkraftverk stor interesse Interessen dreier fra mini/mikro til småkraftverk Tidligere hadde vi 5 10 prosjekter pr år. NVE har nå 150 prosjekter til behandling, Tilsvarende 1700 GWh

19 Bioenergi tradisjonell energikilde Biomasse er blitt brukt til oppvarming gjennom hele menneskehetens historie. Ved inngangen til forrige århundre utgjorde bioenergi ca 50% av den totale energibruken i Norge. Fra 1900 til 2001 ble bioenergiens andel av den totale energibruken redusert til 6% (14,4 TWh i 2001).

20 Klima og energiutfordringene har gitt bioenergi ny renessanse Fra 1900 til 2001 ble bioenergiens andel av den totale energibruken redusert til 6% (14,4 TWh i 2001). Årlig økning av produksjonen av bioenergi med nærmere 0,5 TWh. Tilsvarer oppvarming av eneboliger. Årsak: Pris Tilgjengelighet Trygghet i lokale ressurser Miljøaspektet.

21 Bioenergi ute og hjemme Internasjonalt: Produseres TWh fra biomasse. Tilsvarer 15 % av verdens totale energiforbruk. Største fornybare energikilde i Norden: Norge: 213 TWh i årlig produksjon Sverige: 120 TWh. Like mye som vannkraft i Norge Vannkraft i Norden: 200 TWh Total tilvelst av biomasse utgjør ca 425 TWh pr. år. Kun 15 TWh benyttes til energiproduksjon Realistisk å øke denne andelen til 35 TWh 50% av all bioenergibruk i Norge er vedfyring i boliger. Det blir solgt ca 1 million fm³ (fast kubikkmeter) ved hvert år. I tillegg kommer egenprodusert ved.

22 Bioenergi innlandets olje Betydelige bioressurser i landbruket som kan utnyttes til brensel. Skognæringen viktig råstoffkilde Avfallsvirke fra sagbruk Bark Skogsflis Halm Vi har råstoffet, etablerte aktører og teknologien Markedet er begrensningen

23 Bioenergi er klimanøytralt Forbrenning av biomasse gir CO 2, men ingen netto økning. Biomasse inngår i plantenes kretsløp Blir ikke biomassen forbrent, vil den råtne og på sikt gi like store utslipp av CO 2 som om den brennes. I verste fall kan biomassen råtne uten tilgang på oksygen, og da dannes metan som har ca 21 ganger større drivstoffeffekt enn CO 2. Foredlet biobrensel er dyrere enn uforedlet brensel, men har flere fordeler som oppveier den økte kostnaden: Høyt energiinnhold per tonn gir lavere transportkostnader og redusert lagervolum Ensartet brensel gjør det enklere å regulere forbrenningen God holdbarhet

24 Bioenergi - virkemidler Utfasing av oljefyr Klimaforliket: Partene enige om å vurdere å innføre forbud mot å erstatte gamle oljekjeler med ny i bestående bygg, og å innføre forbud med hjemmel i plan- og bygningsloven mot installering av oljekjel i nye bygninger. Partene enige om at det skal arbeides videre med å sikre at det ikke legges om fra olje til strøm ved utskifting av oljekjel i bestående bygg. Plan- og bygningsloven: Høyre foreslo at gjennom energimerking av bygg skal det stilles energikrav som innebærer at oljefyr i nye bygg praksis blir ulovlig. Støtte til vannbåren varme Enova Feed-in for vannbåren varme Grønne sertifikater for kraftproduksjon fra bioenergi Høyre har foreslått et nasjonalt sertifikatmarked i påvente av et felles norsk/svensk marked

25 Virkemiddel for fornybar energi: Grønne sertifikater Etterspørsel, sertifikater Sertifikatmarked Tilbud Elektrisitetsmarked Etterspørsel, kraft Formål: Gi et økonomisk incitament til investeringer i kraftproduksjon basert på fornybare energikilder. Teknologinøytral og markedsbasert støtteordning Gir like vilkår for alle typer fornybar energi Produsenter av elektrisitet basert på fornybare energikilder får sine inntekter fra: Salg av elektrisk kraft i det nordiske kraftmarkedet Salg av grønne sertifikater i et grønt sertifikatmarked Forbrukerne av elektrisk kraft må kjøpe sertifikater tilsvarende en viss andel av sitt strømforbruk Vil i praksis bli organisert av strømleverandøren

26 Høyre vil utnytte mulighetene innen fornybar energi Grønne sertifikater og en god overgangsordning frem til et evt. felles norsk/svensk sertifikatmarked er på plass Foreslått et nasjonalt sertifikatmarked Foreslått økte ressurser til NVE i vårt alternative statsbudsjett for å styrke saksbehandlingskapasiteten, og få fortgang i konsesjonsbehandlingen. Foreslått å delegere konsesjonsmyndighet for mini- og mikrokraftverk (< 1 MW) til kommunene Foreslått strategi for økt opprustning og utvidelser av eksisterende vannkraftverk Vil likebehandle private og offentlige eiere av vannkraft. Foreslått gjennomgang av nettpolitikken for å legge til rette for ny fornybar energi. Vil fase ut oljefyr gjennom energikrav i bygninger.