Forskning på fossil og fornybar energi

Transkript

1 Forskning på fossil og fornybar energi Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for bærekraftig verdiskaping i Norge. Energirelatert FoU er til en viss grad også et uttrykk for politisk innsats på området. I dette kapitlet omtaler vi Norges FoU-innsats knyttet til ulike energiområder, og sammenligner også energirelatert FoU i de nordiske landene. Vi benytter både tall fra den nasjonale FoU-statistikken og IEAs tall over internasjonale FoU-D-utgifter. Hva er FoU-D? Det internasjonale energibyrået IEA 1 er en frittstående organisasjon tilknyttet OECD med 30 medlemsland. IEA utarbeider energistatistikk som dekker alle land og energiformer, og har også data for medlemslandenes offentlige bevilgninger til forskning, utvikling og demonstrasjon (FoU-D) på energiområdet. Definisjonen av FoU legger Frascati-manualen til grunn. I tillegg inkluderer tallene bevilgninger til demonstrasjon og testing, fordi dette ofte er viktig i utviklingen av energiteknologi. Kategoriene i IEAs database avviker fra Norges forskningsråds prosjektmerking, og dette kan gi variasjoner fra år til år. Olje- og energidepartementet (OED) rapporterer tall for Norge, og disse dekker bevilgninger fra ENOVA, Gassnova, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Norges vassdrags- og energidirektorat. FoU på energieffektivitet svinger mye Norges samlede FoU-D-utgifter (se faktaboks) til energifeltet var i millioner euro. Det var en liten økning fra året før, etter to år med nedgang, jf. figur a. Det er først og fremst energieffektivitet som har stått for svingningene i de samlede FoU-Dutgiftene de siste fem årene, fra knappe 23 millioner euro i 2012, via en topp på 203 millioner euro i 2014 og ned igjen til 129 millioner euro i FoU-områdene fossil energi og karbonfangst og lagring gikk på sin side ned fra FoU-D-utgiftene til karbonfangst og lagring har også variert over tid og var i 2017 på litt over 50 millioner euro en fjerdedel av 2010-nivået. Figur a Norges offentlige utgifter til FoU-D etter energiområde Faste 2017-priser tall er estimater Kilde: OECD/IEA 2018 Indikatorrapporten Internasjonal FoU 15

2 Grønne satsinger, men petroleum fortsatt størst Til og med 2013 utgjorde FoU-D til fossil energi over eller nær halvparten av all energirelatert FoU-D i Norge, men de siste årene har andelen som går til energieffektivitet og fornybar energi, økt. Som figur a viser, gikk FoU-D-utgiftene til karbonhåndtering og fornybar energi kraftig opp de første årene etter Stortingets første klimaforlik i I 2008 ble også Energi21 lansert som den nasjonale strategien for energirelatert FoU-D. Det andre klimaforliket i 2012 ga ikke like tydelige utslag i statistikken. Dette forliket vektla blant annet energiomlegging gjennom en styrking av klimateknologifondet som forvaltes av Enova. I 2014 ble likevel FoU-D-utgiftene til energieffektivitet mer enn firedoblet sammenlignet med året før, noe som delvis skyldes støtten på 1,5 milliarder kroner fra Enova til Hydros pilotanlegg for aluminium på Karmøy. Den nasjonale FoU-statistikken har litt andre kategorier enn IEA, men bekrefter oppsvinget i de rapporterte FoU-utgiftene til fornybar energi, som mer enn doblet seg fra 2007 til Figur b viser de samlede FoU-utgiftene til et utvalg temaer innenfor energiområdet CO₂-håndtering, fornybar energi og petroleum over tid. Petroleum er fortsatt den klart største posten, selv om FoU-utgiftene til dette området gikk litt ned fra 2013 til Figur b FoU-utgifter etter utvalgte energirelaterte områder (CO₂håndtering, fornybar energi og petroleum) Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk Næringslivet størst på FoU-utgifter til energi og miljø Det varierer mellom områdene hvilke typer virksomheter som bedriver mest FoUvirksomhet. Fra FoU-statistikken vet vi at næringslivet i 2015 rapporterte om langt større FoU-utgifter knyttet til energi (inkludert petroleum) og miljø enn både instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Næringslivet rapporterte særlig om mer petroleumsrelatert FoU enn de øvrige sektorene, jf. figur c, men også om mer FoU på energieffektivisering og miljøteknologi. Som figuren viser, var instituttsektoren derimot størst på fornybar energi. Alle de tre sektorene økte sin FoU-innsats her sammenlignet med 2013, men næringslivet sto for hele 63 prosent av økningen. Innenfor klima og klimatilpasninger var innsatsen større i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren enn i næringslivet. Se også Indikatorrapporten 2017 for nærmere omtale av energi- og miljørelatert FoU. Indikatorrapporten Internasjonal FoU 16

3 Figur c FoU-utgifter til fornybar energi og petroleum etter sektor Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk Indikatorrapporten Internasjonal FoU 17

4 2.5.2 FoU-D på energi i Norden Norge bruker mest på energirelatert FoU Ifølge IEA er Norge det medlemslandet som har mest offentlig finansiert FoU-D på energiområdet, målt som andel av BNP 5. Vi har også de høyeste totale FoU-D-utgiftene blant de nordiske landene. I 2017 var FoU-D-utgiftene målt i PPP$ (se faktaboks i kapittel 2.2.1) 328 millioner i Norge, mot 185 i Finland (tall for 2016), 183 i Sverige og 89 i Danmark. Figur a viser årlige FoU-D-utgifter som gjennomsnitt per periode fra 1995 til 2017 i de nordiske landene, fordelt på energitype. Vi ser at det er store sprik mellom landene i hvilke energiområder det forskes på. I Norge går en stor andel av utgiftene til FoU-D på fossil energi, 112 millioner PPP$ i 2017, men over 40 prosent av dette er knyttet til CO₂håndtering. Dette er ikke skilt ut i figuren, fordi tallene ikke er relevante eller tilgjengelige for alle år for de øvrige landene. I Sverige og Finland er FoU på energieffektivitet den største gruppen, mens fornybare energikilder, især vindkraft, er ledende i Danmark. Figur a Utgifter til FoU-D etter energiområde i de nordiske landene, millioner PPP $. Årlig gjennomsnitt per periode Tall for 2017 ikke tilgjengelig. Kilde: OECD/IEA 2018 Høy andel fornybart energiforbruk i Norden De ulike landenes FoU-prioriteringer henger også sammen med tradisjonelle energikilder og nasjonale målsettinger på energiområdet. EU har gjennom sitt Renewable Energy Directive (RED) forpliktet seg til at 20 prosent av det samlede energiforbruket skal komme fra fornybare kilder innen 2020, og medlemslandene har egne nasjonale målsettinger. De nordiske landene har alle en høyere andel fornybar energi av totalt forbruk 6 enn gjennomsnittet i EU, jf. figur b. I alle landene har andelen fornybar 5 OECD/IEA 2017 (Energy Policies of IEA Countries Norway 2017 Review) 6 Dekker energiforbruk i husholdninger, landbruk, industri, transport, tjenester m.m. Indikatorrapporten Internasjonal FoU 18

5 energi økt over tid. Samtidig som Danmark har den laveste andelen fornybar energi av de nordiske landene, er det her andelen fornybar energi har økt mest. Fra 2004 til 2016 mer enn doblet den seg, til 32 prosent. I Norge, hvor vannkraft historisk har gitt høye andeler fornybar energi, har veksten vært svakere fra en andel på 58 prosent i 2004 til 69 prosent i Figur b Andel fornybar energi av totalt energiforbruk i de nordiske landene og EU Kilde: Eurostat 2018 Treg teknologiutvikling, men el-biler i rute IEAs Tracking Clean Energy Progress vurderer og synliggjør hvor godt utviklet ulike energiteknologier er, sett opp mot 2-gradersmålet i Paris-avtalen 7. Verktøyet viser at energisektoren er langt unna å nå sine klimamålsettinger, og IEA peker på at det trengs mer både offentlig og privat FoU-D på fornybar energi for å utvikle klimavennlig energiteknologi. Noen få teknologier, blant annet solkraft og el-biler, følger fremdriftsplanen. Norge har hele 39 prosent av verdens el-biler, etterfulgt av Island med 11,7 prosent og Sverige med 6,3 prosent. Ingen av de overordnede energigruppene IEA opererer med (elektrisitet, bygninger, transport, industri eller energiintegrering) ligger imidlertid an til å nå målsettingene. Ifølge Global Innovation Index har utviklingen av grønn energiteknologi stagnert de siste årene. Rapporten viser at antallet patenter innenfor grønn energi nådde en topp i 2012, noe som innebærer at toppåret for selve teknologiutviklingen var rundt Siden har antallet patenter innenfor grønn energiteknologi stagnert og til og med falt, blant annet innenfor fornybare energikilder. 7 Paris-avtalen fra 2016 under FNs klimakonvensjon sikter mot å begrense den globale temperaturstigningen til under 2 C over før-industrielt nivå. 8 Indikatorrapporten Internasjonal FoU 19