Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Transkript

1 Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen august 2012 Arne Festervoll

2 Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet er å redusere klimagassutslippene med % ift 1990 uten å true Forsyningssikkerhet og konkurranseevne Øke andelen fornybar energi Av hensyn til klima, men også av hensyn til Selvforsyning Sysselsetting og Handelsbalansen Kjernekraft, gass og CO2-fangst og -lagring er jokere

3 Slide 3 Norsk energi i Europa 1200 Eksport, TWH per år Eksport, Gass Kraft, gjennomsnitt 10 år, 2,7 TWh Elintensive produkter, 30 TWh

4 Slide 4 Kraftbildet i EU mot 2020 Andel som kan dekkes av fornybar energi Forbruksutvikling

5 EU er mer interessant for Norge enn omvendt EU N (Hvis Norge kan levere 10 GW som bidrag til å dekke EUs behov på ca 600 GW)

6 Slide 6 I løpet av få år endres kraftsituasjonen i Europa dramatisk 1. Etter flere tiår med dårlig kraftbalanse (i Norge helt fra tallet), er Norden på vei mot kraftoverskudd. Noen mener at kraftoverskuddet i 2020 kan bli 1,5 ganger kraftintensiv industris forbruk i Norge 2. Fornybar energi, først og fremst vind- og solkraft, øker så sterkt utenfor Norge at det i perioder blir overskudd på kraft i land som Norge ønsker å eksportere kraft til Bare ett land i EU planlegger å bli nettoimportør av kraft i 2020 (Luxemburg)

7 Slide 7 Nordisk kraftflyt kl 14:25 Forbruk 36 GW+ 3,5 GW eksport Termisk dekker 9 % av forbruket Bra vind (70% kap.utnyttelse), 13,5% av forbruket Sterkt redusert kapasitet fra DK til D pga tysk vind- og solkraft Pris < 9 /MWh i hele Norden Norge importerer 651 MW fra Danmark

8 Tysk solkraft kl 14:00 Slide 8

9 Slide 9 Eksempelet Danmark Danmark har installert ca 3,8 GW vindkraft I 2010 utgjorde vindkraftproduksjonen 22 % av dansk kraftforbruk Før jul i fjor kunngjorde den danske regjeringen at vindkraften skulle dekke 52 % av forbruket i 2020 For å få det til, må Danmark øke installert effekt fra 3,8 til 9,0 GW Danmarks behov ligger mellom 3,5 og 6 GW, hvorav en del systemmessig dekkes av gass og kull Hva skal Danmark gjøre når produksjonen er større enn forbruket? Som de alltid har gjort: Sende kraften til vannkraftmagasinene.

10 Slide 10 Forretningsmulighetene 1. Fortsatt høy utenlandsk etterspørsel etter effekt, høyere enn Norge og Norden kan utnytte, selv uten flaskehalser 2. Økende utenlandsk behov for å selge effekt fra uregulerbar kraft. Det gir marked for Nedregulering av ikke-magasinerbar kraft (Norge har lite å tilby) Magasinering (Norge har noe å tilby) Nytt forbruk (Norge har mye å tilby i elintensiv industri) Det er et problem at vi i Norge er så opptatt av bensintanken (kwh), mens resten av Europa er opptatt av motoren (kw). Vi innretter oss derfor egentlig ikke etter det markedet vil ha

11 Slide 11 Mulige barrierer for verdiskapning basert på norsk kraft Tre tema: Fornybarkravet Klimamålene Statnett i «fri dressur»

12 Hvordan skal vi innfri fornybarkravet? Slide 12

13 Fornybarkravet Fornybar kraftproduksjon + fornybar varme/kjøling + fornybar energi til transport Netto energiforbruk + forbruk i energisektoren + distribusjonstap Norge 2008: GWh GWh = 61,3 % Norge GWh + elsertifikater: GWh = 67,6 % I planen som er levert EU sier regjeringen at fastlandsforbruket av kraft ikke skal øke frem til Vi kan derfor hverken bearbeide den nye, fornybare kraften eller importert, fornybar overskuddsenergi

14 En norsk strøm fornybar? 95 prosent av den landbaserte elektrisitetsproduksjon er fra vannkraft. 60 prosent av vårt totale landbaserte energikonsum kommer fra fornybar energi (125 TWh vannkraft, 1 TWh vindkraft og 16 TWh bioenergi). Norge som energinasjon Figur: Varedeklarasjon for kunder som ikke kjøper kraft det er innløst opprinnelsesgarantier for. Totalt forbruk for kunder som ikke kjøper kraft det er innløst opprinnelsesgarantier for var 109,2 TWh i 2011.

15

16 Klimakur - Fremskrivning Slide 16

17 Slide 17 Ett politisk paradoks og ett samfunnsmessig dilemma Fornybarkravet: Med et globalt mål om reduserte utslipp, har vi laget krav som gjør at vi må eksportere den energien andre land må unngå og heller ikke har planer eller ønske om å importere Klimaforliket: Skal Norge bli klimanøytralt i 2030 og ta 2/3 av kuttene hjemme, betyr fremskrivningene i Klimakur og klimameldingen at vi må gjøre noe som tilsvarer å avvikle to av de tre aktivitetene transport, oljevirksomhet og industri Fornybarkravet og klimaforliket er historien om gode hensikter som bidrar til det motsatte av det man ønsker

18 Enovas CO2-vekting I henhold til Enovas metodikk for klimaberegninger ville konvertering av all elektrisk oppvarming til fyringsolje gi en klimagevinst på 5 mill. tonn CO2.

19 «Problemet Statnett» Kostbare planer som spiser av kraftselskapenes og industriens marginer og lønnsomhet Betydelige feil i kostnadsanslag og budsjetter (Ørskog Fardal: faktor 5) Har ansvar for å finne de beste løsningene for samfunnet, men synes lett å ende opp med å velge nettløsninger Den rollen Statnett har fått (og tatt) når det gjelder handel på utlandsforbindelsene hindrer verdiskapning så vel i kraftselskapene som i industrien

20 Hva kunne norske kraftprodusenter og norsk industri ønske seg? At fornybarkravet justeres og redefineres, for eksempel ved at langt flere land kommer med i den svensk-norske sertifikatordningen, og ved at kraft brukt i norsk elintensiv industri vurderes som det det egentlig er: Krafteksport At klimakravene justeres og redefineres slik at klimagassutslipp som føres på Norges konto kan øke når det reduserer de globale utslippene. «Klimanøytralitet» med global mening fortjener et nytt og helt annet regnestykke At Statnetts rolle justeres, slik at verdier beskyttes og verdiskapning fremmes og kanskje Et politisk forlik om å justere det norske selvbildet når det gjelder vår rolle og våre reelle muligheter i Europa og verden

21 Takk for oppmerksomheten!