FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

Transkript

1

2 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012

3 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping Inntektsfordeling I hvilken grad er investeringer i flere mellomlandforbindelsene lønnsomme for samfunnet? Hvilke fordelingsvirkninger har investeringene for sentrale interessegrupper? 3

4 Normal Year Power Balance Nordic (Norway, Sweden, Finland; TWh) FORNYBARUTBYGGING GIR OVERSKUDD Kraftbalanse i normalår i Norden (N, S, Fi) - TWh TWh Det er den nordiske kraftbalansen som er viktig ikke den norske Fornybarutbygging og kjernekraft mye underveis År Year Lav etterspørselsvekst forventet Vi får et overskudd mot 2020 spørsmålet er hvor stort 4

5 ØKT TRANSITT UTEN FLERE FORBINDELSER Planlagt I drift Norge-Sverige Norge har gode forbindelser med Sverige og Danmark (og til dels Finland), som er tilknyttet kontinentet Ved overskudd eller underskuddsituasjoner, blir Sverige og Danmark transittland NSN til UK NorNed til Nederland NordLink til Tyskland SK 1-4 til Danmark (4 planlagt) Nye forbindelser gir direkte utveksling med kontinentet og Storbritannia Forbindelsene gir økt verdi av eksport/import, men ikke volumendring 5

6 Power price ( per MWh) Import from Germany EFFEKTER AV FLERE MELLOMLANDSFORBINDELSER - Direkte og indirekte effekter - konseptuelt DIREKTE Flaskehalsinntekter (spot + andre) fratrukket drifts- og kapitalkostnader Import from Germany Export from Norway Congestion rent from export from Norway Congestion rent from import from Germany Germany (historic) Norway (historic) INDIREKTE Priseffekter: Endret konsumentoverskudd (-) Endret produsentoverskudd (+) Prisstabilitet og forsyningssikkerhet: Reduserte prissvingninger våt- og tørrår Reduserte prissvingninger mellom årstider Klimautslipp Positive klimaeffekt på lang sikt Hour Andre mellomlandsforbindelser Flaskehalsinntektene faller noe per forbindelse med økt overføringskapasitet 6

7 TESTET ROBUSTHETEN I FLERE SCENARIOER HØY VERDI AV FLEKSIBILITET «OVERSKUDD/HØY» SCENARIO: Kraftoverskudd Høy verdi av fleksibilitet «BALANSE/ HØY» Svekket balanse «OVERSKUDD/ HØY» TESTET ROBUSTHETEN: Svekker en variabel av gangen Svekker begge To og fire mellomlandsforbindelser BALANSE «BALANSE/ LAV» Svekket verdi av fleksibilitet «OVERSKUDD/ LAV» OVERSKUDD LAV VERDI AV FLEKSIBILITET 7

8 FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDS- FORBINDELSER HAR FORDELINGSVIRKNINGER ENGROSPRIS TARIFFER SUBSIDIER Relevant for alminnelig forsyning Relevant for kraftintensiv industri Relevant for produsenter /- + - CO2 Brenselspriser Fornybarutbygging Fornybarutbygging Fornybarutbygging Mellomlandsforbindelser Kabler Mellomlandsforbindelser Kabler Mellomlandsforbindelser Kabler Fornybarutbygging senker engrosprisene, men øker tariffene og subsidiene Mellomlandsforbindelsene øker spotprisene, men de kan medføre lavere tariffer og subsidier

9 FORDELINGSVIRKNINGER FORNYBARUTBYGGING - Ved overskudd og høy fleksibilitetsverdi Årlig fordelingsvirkning i Norge ved utbygging av 26,4 TWh fornybar i Norge/Sverige i 2020 (Millioner kroner) 1973 Kraftintensiv industri 1133 Annen næring NB! Kun kvantifiserbare nyttekostnadselemneter medtatt ingen helheltlig samfunnsøkonomisk analyse gjennomført Husholdninger Skatt til kommuner Skatt til staten Kraftprodusenter Netto 1. Endring i produsentoverskudd som følge av prisendring(-) 2. Endring i konsumentoverskudd som følge av prisendring(+) 3. Endring i flaskehalsinntekter i samtlige mellomlandsforbindelser(+) 4. Meravkastning for norske aktører fra fornybarutbygging(+) 5. Sertifikatkostnad, norsk andel(-) Priseffekt -7,2 øre/kwh 3 av 4 scenarier: Negativ totaleffekt ved fornybarutbygging Store fordelingsvirkninger i alle scenarioer Stat og kommuner kommer enda dårligere ut når utbyttereduksjon fra kraftprodusentene medtas taper i alle scenarioer Kraftintesiv industri vinner i alle Husholdningene kommer positivt ut i to av fire 9

10 FORDELINGSVIRKNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER - Ved overskudd og høy fleksibilitetsverdi Fordelingsvirkninger i Norge ved utbygging av to mellomlandsforbindelser i 2020 (Millioner kroner) Kraftintensiv industri Annen næring Husholdninger 395 Skatt til kommuner 3014 Skatt til staten *Forutsatt at flaskehalsinntektene inngår i sentralnettstariffen Kraftprodusenter Netto Priseffekt 4,6 øre/kwh Vi får ikke «tyske» priser I fire av de ni siste årene ville vi importert kraft fra en Tysklandsforbindelse Lønnsomheten øker med økt fornybarutbygging Lønnsomheten øker markert ved en radikal klimapolitikk I alle scenarioer vil forbindelsene bidra til finansiering av interne nettforsterkninger* Mellomlandsforbindelsene er samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin i alle scenarioer 10

11 FORDELINGSVIRKNINGER SAMLET - Ved overskudd og høy fleksibilitetsverdi (26,4 TWh fornybar og to forbindelser) Fordelingsvirkninger i Norge i 2020 (Millioner kroner) Kraftintensiv industri Annen næring -524 Husholdninger -217 Skatt til kommuner 440 Skatt til staten Kraftprodusenter Netto Samlet priseffekt 2,6 øre/kwh Samlet totalvirkning gir relativt små utslag fordi effektene trekker i motsatt retning Kraftprodusenter, kommuner og stat er i «samme båt» Kommer positivt ut i to av fire scenarioer Kraftintensiv industri kommer positivt ut alle scenarioer Nettokostnad for husholdninger på tvers av alle scenarioer kan anslås til mellom 1-2 øre per kwh* Nettoreduksjon for kraftintensiv industri på tvers av alle scenarioer anslås til mellom 1,5 og 2,5 øre per kwh* *Inkluderer ikke kostnader til interne nettforsterkninger. Et indikativt regnestykke som forutsetter 10 mrd. NOK i investeringer i p.g.a. mellomlandsforbindelser og fornybarutbygging gir en økning på 0,6-0,8 øre i sentralnettstariffen 11

12 KONKLUSJONER MELLOMLANDS- FORBINDELSENE HAR EN SENTRAL ROLLE I Å NÅ DE OVERORDNETE MÅLENE FOR ET BÆREKRAFTIG ENERGISYSTEM I EUROPA Mellomlandsforbindelsene er samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin og vi får ikke «tyske» priser Fordelingsvirkningene av fornybarutbygging og mellomlandsforbindelser er hver for seg store Samlet sett er fordelingsvirkningene imidlertid små: Alminnelig forsyning får en begrenset kostnadsøkning på 1%-2% av kraftkostnadene Kraftintensiv industri kommer positivt ut i alle scenarioer og får lavere kraftkostnader Kraftprodusenter og staten kommer negativt ut i noen scenarioer og positivt ut i andre 12

13