Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Transkript

1 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

2 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser i Norden Statnetts scenarier Hvorfor utenlandsforbindelser ikke gir så mye eksport Gode argumenter for å øke utvekslingskapasiteten Kan vi få scenarier med veldig stor netto eksport? Oppsummering 16. februar

3 Energisektoren er i rask endring virkningene for Norge kan bli store Klimaendringer gir bedre energibalanse i Norden Anslagsvis 5 TWh nå for Norge (2 TWh tilsig, 3 TWh forbruk) Hvor mye mer de neste årene? Det langsiktige bildet er fortsatt høye energipriser, særlig for olje og gass Klimapolitikken gjør fossil kraft dyrere EU er opptatt av forsyningssikkerhet og importavhengighet Gir sterk drivkraft til fornybarsatsingen i tillegg til klimamål Norden og særlig Norge har store fornybare ressurser med vesentlig lavere kostnader enn på kontinentet Høyere energipriser globalt og i Europa gjør norsk fornybar kraft mer lønnsom 16. februar

4 Energisektoren er i rask endring virkningene for Norge kan bli store EUs fornybardirektiv vil gi betydelig utbygging i andre nordiske land I 2010 får vi trolig vite Norges forpliktelser for 2020 Hva blir kravene til Norge? TWh? Mye kommer som kraft eller erstatning for kraft => sterkere kraftbalanse Norsk salg av fornybarhet? Kan gi store volumer Viktig å ha et tidsperspektiv som går lenger enn 2020 Overføringsforbindelser kan være virksomme til 2060 Langt fra sikkert at EU når 2020-målene i 2020 På lang sikt kan EU gå lenger en 20-prosent målet 16. februar

5 Drivkrefter for kraftoverskudd / lave priser Norden kjennestegnes av: Mye vannkraft som fortsetter å produsere til evig tid Og klimaendringer gir gradvis mer Kjernekraft med lang levetid og muligheter for forlenget levetid, mulige utvidelser i eksisterende anlegg + nye anlegg, hvis det er lønnsomt Om lag 1/3 av forbruket går til prosessindustri Kan både vokse og avta avhengig av bl.a. kraftpriser EUs støtteregime gir ikke nasjonale incentiver til industribygging og fremmer ikke hensiktsmessig flytting Stort potensial for mer fornybar kraft: konvensjonell vannkraft, tilsigsøkning, O/U, småskala vann, vindkraft, bio kraftvarme og varme til erstatning for elektrisitet 16. februar

6 Drivkrefter for kraftoverskudd / lave priser Potensial for fornybar kraft i Norden illustrasjon fra GreenStream 16. februar

7 Drivkrefter for kraftoverskudd / lave priser Ny kraftproduksjon i Norge (og Sverige) må finne nytt forbruk Ingen kullkraftverk som tilpasser seg eller kan nedlegges Innenlands Erstatte fossilt i transport (hybridbiler osv), oppvarming og industriprosesser (også biobrensel) Vekst i alminnelig forsyning tross energieffektivisering og mildere vintre? Mer prosessindustri? Petroleumssektoren kan trolig ta unna en del ved vekst Eksport avhenger av handelsmuligheter Kabler gir ikke stor andel netto eksport pga prisstrukturen i termiske systemer 16. februar

8 Drivkrefter for kraftoverskudd / lave priser Gjensidig avhengighet mellom flere av driverne demper ekstreme utslag: Mer subsidiert fornybar => lavere priser Mindre kjernekraft og mindre konvensjonell vannkraft Mer prosessindustri? Økt fokus på elbiler og økt eksport Helheten avhenger av markedsmessige og politiske forhold Relativt sannsynlig med kraftpriser som er klart lavere enn på kontinentet Kanskje i området rundt kostnadene ved ny kjernekraft Størst prisforskjell mot kontinentet i scenarier hvor fossilt brensel blir veldig dyrt og med liten vilje/evne til å bygge kjernekraft i Europa 16. februar

9 Statnetts scenarier Vind og vekst Moderat global vekst gir moderate brenselspriser og moderat CO2 pris. Stor samlet forbruksvekst. Mest fornybart her (vind), middels kabelutbygging Kraftbalanse: + 9 TWh 3. Eksport og utveksling Høy global vekst gir høye brenselspriser. Sterk klimaavtale gir høy CO2 pris. Ubetydelig forbruksvekst (sparetiltak og høy kraftpris). Relativt mye fornybart (vann). Størst kabelutbygging både fra Norge (UK, Tyskland og Nederland) og fra Sverige. Kraftbalansen: +15 TWh 5700 MW til kontinentet og UK Eksport nesten 2/3 av tiden Krever vesentlig lavere priser enn hos handelspartnerne Antar kraftoverskudd i Sverige 1. Stillstand Lav global vekst gir lave brenselspriser og lav CO2-pris. Små endringer på alle områder ingen nye kabler utenom SK4. Kraftbalansen: februar

10 Høy konsentrasjon av vindkraft i vårt nærområde Prisstrukturen på kontinentet drar i retning utveksling 120 Gjennomsnittlig kraftpris i EEX Vinter Vår Sommer Høst 16. februar

11 Prisstrukturen på kontinentet drar i retning utveksling Varighetskurve kontinental pris Eksport Import Gjennomsnittspris kontinentet Norsk prisnivå et normalår 0% Timer 100% 16. februar

12 Fornybar kraft trenger mer handelskapasitet Vindkraft krever mer handel for å balansere svingningene Europa trenger et mye sterkere nett Fleksibel vannkraft kan bidra til balansering Norge som svingprodusent Kullkraft har bidratt mye til Nordens energibalanse Klimapolitikken kan gi mindre energifleksibilitet Vi får trolig behov for å handle med flere land enn før for å balansere svingninger i tilgangen på kraft Våre naboer trenger oss mer enn før, og vi trenger flere naboer 16. februar

13 Samfunnsøkonomisk lønnsom utveksling Statnett jobber med omfattende analyse Lønnsomheten ser lovende ut Lønnsomt på grunn av ulik prisstruktur og volatilitet i markedene (sjokk og variasjon) Høyere energipriser og mer vindkraft øker lønnsomheten 16. februar

14 Prisvirkninger av økt utveksling Mer prisforskjell dag natt Mindre forskjell mellom våte og tørre år Prisnivået påvirkes mindre enn mange forestiller seg 16. februar

15 Kan vi få ekstremscenarier med virkelig stor krafteksport? (som 100 TWh?) Kan i prinsippet utløses av EUs fornybarmål og mulighetene for finansiering av tiltak i andre land Stor eksport krever et veldig sterkt nett langt ned i Europa og/eller vesentlig lavere priser i Norge Ikke tid fram til 2020 aktuelt på lenger sikt? Bedre å flytte industri til Norden enn kraft til kontinentet? Men dét fremmes ikke av nåværende mål og regulering i EU Fornybarmålene med handelsmulighet kan gi langt sterkere utbygging i Norge på sikt 16. februar

16 Oppsummering Stor usikkerhet og samtidig mange faktorer som trekker i retning av kraftoverskudd Produksjonsveksten vil bli begrenset av avsetningsmulighetene Eksport eller nytt forbruk trengs for å gi plass til mer fornybar kraft Kraftsektor med lave utslipp krever langt mer handelskapasitet Vannkraftens rolle som svingprodusent er viktig Trolig god lønnsomhet i utenlandsforbindelser Stor krafteksport kan kanskje bli et resultat av EUs regelverk, men vil kreve tid Formelt ikke krav om eksportmuligheter, men kanskje reelt hvis store volumer og over tid Kanskje mer effektivt med flytting av industri 16. februar

17 Takk for oppmerksomheten! 16. februar