Fornybardirektivet et viktig redskap

Transkript

1 Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

2 Norge: best i fornybarklassen!!! - men hvor skal vi nå? 50 % 45 % Genomsnitt EU = 11,5% * länder med krav över genomsnitt 9,2% 40 % 7,1% 35 % 30 % * 10,7% 9,5% 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 10,8% 10,1% 10,1% 10,0% 6,1% 2,2% 0,9% 0,0% 6,9% 8,7% * 11,6% 7,3% 6,7% 2,4% 7,8% 2,9% 4,3% 7,2% * * 13,7% 1,3% 12,2% 11,3% 6,6% 11,8% 11,1% 9,4% 12,9% 3,1% * 5,2% * 5,8% * 6,2% 9,0% 8,0% 12,7% 10,3% 6,9% 8,7% 15,0% 7,0% 18,0% 17,8% 16,0% 10,5% 13,0% 17,0% 23,3% 20,5% 28,5% 34,9% 39,8% 14 % Norge Malta Luxemburg Belgium Czech Republic Cyprus Hungary Netherlands Slovak Republic Poland United Kingdom Bulgaria Ireland Italy Germany Greece Spain France Lithuania Romania Estonia Slovenia Denmark Portugal Austria Finland Latvia Sweden

3 Ambisiøse mål på fornybar energi skal nås samtidig med klimamålene Regjeringen 30 TWh fornybar energi og enøk innen TWh bioenergi innen 2020 EU fornybardirektiv kan føre til krav om TWh ny fornybar energi i 2020 byrdefordelingen /ETS fastsetter enkeltnasjoners fornybare energibruk og Europas samlede utslipp

4 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter fossil til fornybar!

5 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie og Norge ligger lengst framme i Europa Elektrisitet, varme, bio og hydrogen er fremtidens energibærere videre elektrifisering av Norge er riktig bygg ut varmeleveranser basert på fornybar energi Olje og naturgass ikke fremtidens energibærere Gasskraft med CCS er neppe en løsning for norsk kraftforsyning

6 Vi når ikke målene uten å redusere bruk av fossil energi Avfall Jordbruk 49, ,2 3 % Prosessindustri Oppvarming Transport 14 Petroleumsvirksomhet Ikke-energi Energi Kilde: SFT/SSB/referansebanen. Tall i mill. tonn CO 2 -ekviv.

7 Mer produksjon er nødvendig, men hvor mye? Hvor mye produksjon skal vi bygge ut for å konvertere fra fossilt til mer fornybart? Hvis vi ikke greier å konvertere tvinger fornybardirektivet frem øket utbygging og eksport av fornybar kraft Hva er vår internasjonale forpliktelse? Hva er nødvendige rammebetingelser for å stimulere denne utviklingen? Nettilknytning og utenlandsforbindelser nødvendig forutsetning

8 Klimaforliket og fornybardirektivet stiller krav til styring av norsk energiframtid Fornybardirektivet senker CO 2 kvotepris med 8-10 /tonn hva er konsekvensen? Fornybarproduksjon stimuleres og bygges til vesentlig høyere kostnader enn CO 2 pris av andre nasjoner i samme marked Klimaforlik EU Vil ikke nå klima- eller fornybarmålene ved styring etter kun CO 2 og kraftpris Før Energiloven 1991 Plan Etter Energiloven 1991 Marked

9 Norske forbrukere betaler allerede CO 2 prisen øker kraftprisen i Norge Størstedelen tilfaller staten Årlig fordeling (mrd NOK) Merinntekt staten* Tiltak i energibransjen* 1-1,5 *) nasjonalt uten CCS og Enova avgift Netto klimainnbetalinger til mrd NOK

10 Norge har store fornybarressurser tilgjengelig Ca 40 TWh vannkraftressurser tilgjengelig utenom verneplaner Ca TWh vindkraft er meldt, søkt eller fått konsesjon Ca 25 TWh bioenergi (herav 4 TWh avfall) tilgjengelig uten å ta ressurser fra treforedling

11 Energiplan for Norge EUs pakke og klimaforliket stiller krav om: Øke vår andel fornybar energi (alle sektorer teller) Redusere våre klimagassutslipp Øke energieffektiviteten Vanskelig å se at dette kan gjennomføres uten en helhetlig energi- og klimastrategi der alle samfunnssektorer (stasjonært og mobilt forbruk) inkluderes

12 Norges forhold til nytt EU-direktiv om fornybar energi Fornybardirektiver er åpenbart EØS relevant Implementering av EUs fornybardirektiv vil gi bransjen langsiktige perspektiver for satsing på ny produksjon Våre beregninger (Point Carbon) - fornybarandel vil øke fra ca 60 % til ca 75 % av samlet energibruk eller TWh ny produksjon (strøm, varme og drivstoff) En implementering vil stille stort spørsmålstegn ved dagens støtteordning for distribusjon av naturgass gjøre gass- og kullkraft med CCS enda mindre aktuelt i Norge