Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Transkript

1 Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008

2 Det 21. århundrets største utfordring: Utviklingen: Verdens økende behov for energi: 1,6 milliarder mennesker mangler tilgang på elektrisk kraft. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling og komme seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige priser en forutsetning De globale klimautfordringene: De vitenskapelige data slår fast med økende sikkerhet at vi står overfor en alvorlig trussel om farlige, menneskeskapte klimaendringer. Vi må handle raskt for å unngå alvorlige, irreversible klimaendringer Utfordringen: Hvordan koble verdens økende energibehov fra økte utslipp av klimagasser?

3 Verdens etterspørsel etter energi

4 Kilde: IEA Verdens forventede energietterspørsel fordelt på energikilder

5 De dårlige nyhetene: FNs klimapanel: Den globale gjennomsnittstemperaturen er i ferd med å nå et nivå vi aldri har opplevd så lenge det har bodd mennesker på jorden!

6 De gode nyhetene: Kostnadene for å unngå alvorlig menneskeskapte klimaendringer er ikke uoverkommelige. Markedsbaserte tiltak er mest effektive. Klimautfordringen er vår største markedssvikt. Energiproduksjon og energibruk viktigste kilde til klimagassutslipp.

7 Petroleumsressursene fordelt geografisk og på ressurskategori Kilde: Oljedirektoratet

8 Behov for mer elektrisk kraft TWh 150 Produksjon og forbruk av elektrisk kraft, TWh Elkjeler + pumpekraft Nettap Produksjon Brutto totalforbruk 100 Netto fastkraftforbruk Alminnelig forsyning 50 Kraftintensiv industri

9 i et land der produksjonen varierer

10 Ny energi Gasskraft Dårlig lønnsomhet med dagens gasspris og kraftpris Krav om CO 2 -håndtering stanser nye prosjekter Konvensjonell vannkraft De store utbyggingers tid er forbi men fremdeles et betydelig potensial Opprustning og utvidelser av eksisterende kraftverk Nye fornybare energikilder Gode finansieringsordninger nødvendig forutsetning. Lang behandlingstid for konsesjonssøknader betydelig utfordring. Overføringskapasitet med det øvrige Europa

11 Gasskraft: Fangst og lagring av CO 2 Gir betydelige reduksjoner gjennom å fjerne utslipp fra kullkraftverk og gasskraftverk. Reduserer energieffektiviteten i kullkraftverk og gasskraftverk med 5 14 %. Fanget CO 2 kan brukes som trykkstøtte for økt oljeproduksjon på sokkelen (men negative resultater så langt). Kilde: Total

12 Fornybar energi Vannkraft Vindkraft på land. Vindkraft til havs Bioenergi Solenergi Tidevannskraft Bølgekraft Utbygging et spørsmål om pris og lønnsomhet Regjeringens støtteordning har vært for dårlig. En rekke prosjekter innen vindkraft og småskala vannkraft har blitt lagt til side.

13 Vannkraft De store utbyggingers tid er forbi Vil i mange år fremover være vår dominerende energikilde Bondevik II -regjeringen ga konsesjon for utbygging tilsvarende 1,2 TWh årlig produksjon. Nye utbygginger: Samla Plan: Potensial for nye utbygginger på 10 TWh uten at store miljøverdier blir berørt Opprustning av eksisterende vannkraftanlegg: NVE: Teknisk-økonomisk potensial ved utvidelser og opprustning av eksisterende vannkraftutbygging på 12 TWh

14 Vannkraftpotensialet pr Under bygging; 1,2 TWh Konsesjon gitt; 1,5 TWh Små kraftverk; 23,8 TWh O/U og ny kraftproduksjon over 10 MW; 15,4 TWh Utbygd; 118,9 TWh Vernet; 44,2 TWh

15 Småkraftverk stor interesse Interessen dreier fra mini/mikro til småkraftverk Tidligere hadde vi 5 10 prosjekter pr år 30 prosjekter fikk konsesjon i 2005, totalt 380 GWh NVE har nå 150 prosjekter til behandling, 1700 GWh

16 Vindkraft Stort potensial for vindkraft i Norge. Stort antall søknader om konsesjoner. Kapasitet i strømnettet en utfordring. Ny rapport fra Enova / NVE: 12 TWh vindkraft kan bygges ut innen 2015 med dagens kapasitet i strømnettet. Høyre har fremmet forslag i Stortinget om strategi for økt nettutbygging for å kunne utnytte potensialet fra nye fornybare energikilder. Utbyggingskostnad: 60 mrd. kroner. Dagens Næringsliv 26. august 2008:

17 Grønne sertifikater Etterspørsel, sertifikater Sertifikatmarked Tilbud Elektrisitetsmarked Etterspørsel, kraft

18 Fornybar energi mål Nasjonalt klimaforlik 30 TWh ny fornybar energi innen 2016 Fornybar energi - virkemidler Gjenoppta drøftingene med Sverige om grønne sertifikater. Dersom det ikke lykkes å komme frem til et resultat om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet. Fornybar energi forskning og utvikling Satsingen på forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst- og lagring må økes 70 mill. kr økning i RNB 2008 Total økning på 300 mill. kr i statsbudsjettet for 2009 Minimum 600 mill. kr i statsbudsjettet for Det skal opprettes et demonstrasjonsprogram for utvikling og introduksjon av nye fornybare energiteknologier offshore Ramme på 150 mill. kr i statsbudsjettet for Energieffektivitet i nettet Målsetting å øke energieffektiviteten i elnettet og kraftproduksjonen med 20 pst. innen 2020 gjennom opprusting av elnettet, effektivisering for å redusere nettapet og utbedring og fornyelse av eksisterende vannkraftverk.

19 2020: EU i føresetet i energi- og klimapolitikken 20/20/20 i 2020: 20 pst. lavere klimagassutslipp 20 pst. andel fornybar energibruk 20 pst. bedre energieffektivitet 2020 verktøy: Nytt kvotehandelsdirektiv Nytt fornybarhetsdirektiv Direktiv om fangst og lagring av CO2 Melding om i 2020 Melding om fangst, transport og lagring av CO2 Nye retningslinjer for statsstøtte til miljøvern Melding om energieffektivisering Europeisk strategisk energiteknologiplan + en rekke konsekvensanalyser, bakgrunnsnotater, høringsnotater osv.

20