Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Transkript

1 : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro til at kraftprisen ved kraftbørsen Nord Pool økte med om lag 1 prosent. Prisoppgangen ga økt produksjon i andre driftsklare kraftverk i de nordiske landene. Spesielt kraftig var produksjonsøkningen i Danmark, der produksjonen gikk opp med 2 prosent. Økt pris bidro også til at Nordens samlede kraftimport gikk opp med over 5 prosent. Hele denne økningen kom i form av økt import fra Tyskland til Sverige og Danmark. De norske vannmagasinenes fyllingsgrad økte med 2,4 prosentpoeng gjennom uke 2, og fyllingen var 39,6 prosent ved utgangen av uken. Det vil si at magasinfyllingen nå er,4 prosentpoeng høyere enn normalt og 6,5 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor.

2 2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon og forbruk Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...17

3 3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Litt over normal magasinfylling Ved utgangen av uke 2 var fyllingsgraden i norske magasiner 39,6 prosent. Gjennom uken økte fyllingsgraden med 2,4 prosentpoeng. Uken før var det en økning på 5,1 prosentpoeng. Magasinfyllingen er nå,4 prosentpoeng over medianverdien for uken og 6,5 prosentpoeng over fjorårets nivå. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 38,2 prosent, en økning 2,9 prosentpoeng. I elspotområde NO2 (Midt- og Nord-Norge) var fyllingen 42,4 prosent. Det er en økning på 1,1 prosentpoeng fra foregående uke. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-25) Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 39,6 prosent, en økning på 3,4 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi og Nord Pool 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr.

4 4 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 2 var 3,6 TWh, eller nesten 8 prosent av normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 24 TWh eller omtrent 1 TWh mer enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på mellom 5 og 6 TWh for inneværende uke, og det er som normalt. 1 Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 2 I uke 2 kom det mest nedbør på Sør- og Østlandet, lokalt 5 til 8 mm. Omregnet i nedbørenergi kom det 2,4 TWh, eller omtrent det dobbelte av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er 32 TWh, eller 13 TWh mindre enn normalt. For inneværende uke ventes 3 til 5 mm nedbør fra sørlige deler av Nordland og sørover. Lenger nord ventes mindre nedbør. Totalt ventes omkring 3 TWh nedbørenergi, eller 24 prosent av normalen. Figur 4 Nedbør i Norge i 25 og 26, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 2 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

5 5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 I sum for uke 2 var temperaturene omkring normalt i hele landet. For uke 21 forventes temperaturer som ligger 1 til 3 grader under normalt i Sør- og Midt-Norge, mens det i Nord- Norge kan ventes temperaturer opp mot 5 grader over normalt. Omkring 4 prosent av årets snømagasin til det norske vannkraftsystemet er nå smeltet. I høyfjellet i Sør-Norge var det en netto økning av snømagasinet i uken som gikk. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:

6 6 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Økt nordisk kraftforbruk Kjøligere vær bidro til å øke det nordiske kraftforbruket fra 6391 i uke 19 til 666 i uke 2. I motsetning til i de andre nordiske landene falt forbruket i Finland. En todagers streik i papirindustrien bidro til denne nedgangen. I Sverige har kjernekraftverket Oskarshamn 1 (48 MW) vært ute av drift på grunn av årlig vedlikehold gjennom hele uke 2. Også i Finland har det vært reduksjoner i kjernekraftproduksjonen på grunn av vedlikehold ved Olkiluoto (85 MW). De marginale produksjonskostnadene ved å fremstille elektrisitet fra kjernekraftverk er lavere enn ved bruk av kull eller oljekondensverk. Kombinasjonen av høyere forbruk i Norden og lavere tilgjengelighet fra kjernekraft har bidratt til høyere priser i det nordiske kraftmarkedet i uke 2, enn det som ble observert i uke 19. Dette har videre ført til økt import fra/redusert eksport til Tyskland og dermed samlet høyere nordisk nettoimport. I Sverige falt nettoeksporten av elektrisk kraft fra 517 i uke 19 til 189 i uke 2, etter økt forbruk og lavere produksjon. Norge importerte 3 i uke 2. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 2 i 25 og i uke 19 og 2 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke Uke 19-2 Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nordisk nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Hittil i år har det blitt produsert 168,6 TWh elektrisk energi i Norden. Det er 3,2 TWh mer enn i samme periode i fjor. Mens produksjonen fra vannkraftverk har falt, har det vært en betydelig økning i produksjonen fra termiske verk sammenlignet med fjoråret. I Norge har det blitt produsert 55,8 TWh i løpet av de første 2 ukene av 26, mens det i de tilsvarende

7 7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 ukene i fjor ble produsert 57,5 TWh. Kraftproduksjonen i Sverige kommer i hovedsak fra vannkraft og kjernekraft, her har det som i resten av Norden vært en nedgang i vannkraftproduksjonen, mens produksjonen fra varmekraft har vært høyere. I Danmark og Finland, hvor mesteparten av produksjonen kommer fra varmekraftbaserte verk, har produksjonen økt kraftig sammenlignet med fjoråret Figur 5 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Det nordiske kraftforbruket har så langt i år vært 171,4 TWh. I samme periode i fjor var forbruket 6,6 TWh lavere. Økningen i det nordiske kraftforbruket skyldes for en stor del at det har vært kaldere i år enn i fjor. Det akkumulerte norske kraftforbruket har vært 54,7 TWh. Sett opp mot fjoråret er det en økning på 1,5 TWh. Figur 6 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK

8 8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Kraftutveksling I de første 12 ukene i år ble det eksportert om lag 3 TWh elektrisk kraft fra Norge. I de etterfølgende ukene har det vært import. I sum har importen i disse ukene utgjort om lag 2, TWh. Nettoeksporten har dermed vært 1, TWh hittil i år. I tilsvarende periode i fjor var det en nettoeksport på 4,3 TWh. Norden har så langt i år vært nettoimportør av kraft. Totalt har nettoimporten vært 2,8 TWh. Figur 7 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN Også i uke 2 var det høy kraftimport til Norge. Fra Sverige var den norske nettoimporten om lag 27, mens nettoimporten fra Danmark var 35. Økt forbruk i Sverige, samtidig som kraftproduksjonen falt har bidratt til at Sverige igjen var nettoimportør av kraft fra Danmark og Finland med henholdsvis 7 og 53. Høyere kraftpriser i Norden førte til at kraftflyten mellom Tyskland og Norden endret seg, slik at det gjennom uke 2 var en nordisk nettoimport på 27. I uke 19 var det en nettoeksport fra Norden til Tyskland på 52. Figur 8 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 2 (uke 19) i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () 4 (5) NO2 11 (4) 81 (18) () 7 (9) RU 6 (26) 28 (4) NO1 25 (211) 3 () 17 (19) SE 21 (67) 74 (1) FI 222 (23) 24 (87) 52 (41) DK1 31 (5) DK2 1 (1) 66 (46) 55 (61) TY 21 (47) 38 (1) 24 (26) PO * Tallene i figur 8 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1.

9 9 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser De nordiske kraftprisene økte igjen fra uke 19 til uke 2, etter å ha falt betydelig i de foregående tre ukene. I Sør-Norge var gjennomsnittsprisen 317 kr/mwh i uke 2. Det er en økning på 37 kr/mwh fra uke 19. Kjøligere vær i uke 2 har gitt lavere snøsmelting og dermed lavere produksjon fra vannkraftverk uten magasineringsmuligheter. Samtidig har dette medført høyere kraftforbruk. I tillegg er en del kraftverk i Norden nå ute på grunn av årlig vedlikehold. Ved den tyske kraftbørsen EEX falt ukegjennomsnittet fra 285 til 273 kr/mwh. Figur 9 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 25 og 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 8 26 Nord Pool NO Nord Pool NO1 26 EEX Tyskland 25 EEX Tyskland 5 kr/mwh Uke nr. I store deler av uke 2 har Sør-Norge hatt høyere pris enn omkringliggende områder. Det vil si at overføringskapasiteten ikke har vært tilstrekkelig for å få felles pris med de tilgrensende elspotområdene. I 99 timer, eller nesten 6 prosent av denne uken har prisene i Sør-Norge vært høyere enn i de andre elspotområdene. Spesielt på natten og i helgen har det vært store prisforskjeller. Kapasitetsbegrensninger mellom Sør-Norge og Sverige førte til at det over uken var 86 prosent av total kapasitet som ble stilt til rådighet for markedet. Det er en økning fra uke 19, da det var om lag to tredjedeler av den nominelle kapasiteten som ble gitt til markedet.

10 1 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Figur 1 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 2, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NO1 NO2 Sverige Finland Jylland Sjælland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn I det finansielle markedet har det kun vært mindre endringer i løpet av uke 19. Kontrakten for tredje kvartal endte mandag i uke 2 på 346 kr/mwh, etter en nedgang på 2 kr/mwh fra sist uke. Prisen på kontrakten for fjerde kvartal økte i samme periode med 7 kr/mwh, til 385 kr/mwh. Prisen på utslippstillatelser på CO 2 økte i løpet av uken fra 19 kr/mwh til 134 kr/mwh. Dette bidro til å trekke prisen oppover, mens mer nedbør enn normalt bidro til å dempe prisoppgangen. Nedbøren har først og fremst hatt innvirkning på kontraktene som ikke er langt fram i tid. I Tyskland økte prisen på kontrakten for tredje kvartal med 5 kr/mwh til 359 kr/mwh.

11 11 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Figur 11 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2 i det finansielle kraftmarkedet, /tonn. Kilde: Nord Pool /tonn CO2 25 CO Figur 12 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh kvartal 6 4. kvartal 6 EEX 3. kvartal

12 12 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Sluttbrukerprisene Mandag i uke 21 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 23, i snitt 52,3 øre/kwh. Dette er ned,6 øre/kwh fra pristilbudet i uke 2. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 23 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 5,8 øre/kwh for levering i uke 23, ned,8 øre/kwh i forhold til pristilbudet for uke 23. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 1,5 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 23, uforandret fra forrige uke. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh ville i uke 2 gitt en pris til sluttbruker på 41,8 øre/kwh, noe som er opp 4,6 øre/kwh fra uke 19. Prisen i uke 2 var 16,3 øre/kwh lavere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke, og 12,4 øre/kwh lavere enn gjennomsnittet for de landsdekkende leverandørene. Figur 13 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt) og gjennomsnittet av landsdekkende leverandører, øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE øre/kwh Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (2,2 øre) Uke nr. Når det gjelder 1-års fastpriskontrakt går både de norske og de svenske prisene opp fra uke 2 til uke 21. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge er på 49,3 øre/kwh, opp,9 øre/kwh fra forrige uke. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Sverige er 49,9 øre/kwh, opp 1, øre/kwh fra forrige uke. Gjennomsnittsprisen for de fire landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er prisen 46, øre/kwh i uke 2, opp,3 øre/kwh fra forrige uke.

13 13 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Figur 14 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 28 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris 45 4 øre/kwh Uke nr.

14 14 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Frem til og med uke 19 har det temperaturkorrigerte totalforbruket i Norge vært 53,1 TWh. Det er 3 prosent høyere enn i fjor. Høyere forbruk i alminnelig forsyning er årsaken til denne økningen. Forbruket i den kraftintensive industrien har falt sammenlignet med fjoråret, mens kjelforbruket ligger på samme nivå som i fjor. Det akkumulerte forbruket i alminnelig forsyning ved utgangen av uke 19 var 38,2 TWh. I forhold til i fjor er det en økning på 1,1 TWh, eller tre prosent. Forbruket i kraftintensiv industri har falt med 5 prosent til 12,1 TWh. Figur 15 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 19 Figur 16 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 24, 25 og 26.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 19

15 15 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Figur 17 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 19 Figur 18 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 19 I Sverige var det temperaturkorrigerte totalforbruket 263 i uke 19. Hittil i år har det vært et samlet temperaturkorrigert forbruk i Sverige på 62,6 TWh. Sammenlignet med fjoråret er det en økning på,7 TWh, eller 1 prosent.

16 16 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 Figur 19 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 19

17 17 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsperioder på linjenett og ved kraftstasjoner pågår nå flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og verk som er berørt, vises det til Nord Pool sine hjemmesider. På Sjælland var Avedøreværket, med installert effekt på 25 MW, ute fra 16. til 2. mai på grunn av feil. På grunn av streik i den finske papirindustrien sank forbruket til Stora Enso Oy fra 58 MW til 13 MW fra 15. til 17. mai. 6 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).