Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Transkript

1 : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke 7 ble det produsert 3,2 milliarder kilowattimer elektrisk kraft i Norge, og det er 5 prosent lavere enn i samme uke i fjor. Som følge av lavere produksjon ble den norske krafteksporten halvert fra uke 7 i fjor til uke 7 i år. Samtidig er kraftprisene betydelig høyere. Dette gjenspeiler ressurssituasjonen og høyere produksjonskostnader for termiske kraftverk i våre naboland. I uke 7 har det vært lite nedbør i store deler av landet. Dette førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var lavere enn normalt. Gjennom uken var tilsiget i underkant av,4 TWh, og det er det laveste tilsiget til de norske magasinene som er observert på tre år. Fyllingsgraden i de norske magasinene falt med 3,5 prosentpoeng til 55,4 prosent i løpet av uke 7. Det betyr at fyllingsgraden i de norske magasinene er på samme nivå som i fjor, men,6 prosentpoeng under normalt. Også i Sverige er fyllingsgraden lavere enn normalt. Ved utgangen av uke 7 var fyllingsgraden i de svenske magasinene 44, prosent, og det er en nedgang på 3,5 prosentpoeng fra forrige uke. Likevel er magasinfyllingen i Sverige 1,6 prosentpoeng høyere enn på samme tid i fjor.

2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 2 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon og forbruk Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...16

3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Magasinfyllingen litt under medianen Ved utgangen av uke 7 var fyllingsgraden i norske magasiner 55,4 prosent. Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 3,5 prosentpoeng. Forrige uke var nedgangen til sammenligning 3,3 prosentpoeng. Magasinfyllingen er nå,6 prosentpoeng under medianverdien for uken, men på samme nivå som i fjor. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 53,8 prosent etter en nedgang på 3,5 prosentpoeng i uke 7. I elspotområde NO2 (Midt- og Nord-Norge) var fyllingen 58,7 prosent. Det er en nedgang på 3,7 prosentpoeng. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-25) Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 44, prosent, en nedgang på 3,5 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi og Nord Pool 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr.

4 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 7 var,4 TWh, eller 7 prosent av normalt. Hittil i år har tilsiget vært 5,1 TWh eller omtrent som normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på,4 TWh for inneværende uke, og det er om lag 7 prosent av normalt. 1 I uke 7 kom det lite nedbør de fleste steder i landet. Omregnet i nedbørenergi kom det 1,2 TWh, eller 4 prosent av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er omkring 17 TWh, eller 4 TWh mindre enn normalt. I uke 8 ventes det fortsatt lite nedbør, mest i Midt- og Nord-Norge. I sum ventes 1, TWh nedbørenergi, eller 35 prosent av normalen. Middeltemperaturen for uke 7 var omkring normalen i hele Norge. Uke 8 forventes å bli relativt mild i forhold til årstiden, med temperaturer 1 til 3 grader over normalen i Sør- og Midt-Norge, og opptil 5 grader mildere enn normalt i Nord-Norge. Det er store regionale forskjeller i snømagasinet. I hovedtrekk er det svært lite snø enkelte steder i fjellet i Sør- Norge. Dette gjelder særlig fjellområdene fra Sirdal og nordover mot Hardangervidda og Hemsedalsfjella. Mer kystnære strøk på Sør- og Østlandet har fremdeles mye mer snø enn normalen. I indre strøk av Nordvestlandet og Sør-Trøndelag er det stort sett normale snømengder. Videre nordover er det stort sett mindre, og flere steder mye mindre, snø enn normalen. I sum for landet er det fortsatt mindre snø enn normalt. For flere detaljer om snø, nedbør og temperatur henvises det til: Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 7 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 5 Figur 4 Nedbør i Norge i 25 og 26, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 7

6 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Redusert nordisk kraftforbruk og produksjon Mildere vær i de nordiske landene har redusert elektrisitetsforbruket fra uke 6 til uke 7. I Norden falt det samlede forbruket med 234. Størstedelen av nedgangen skjedde i Finland, der forbruket falt med 155. I hvert av de nordiske landene falt produksjonen omtrent med like mye som nedgangen i forbruk. Dette innebærer at det kun var mindre endringer i de nordiske landenes nettoutveksling. I Sverige har det vært full produksjon fra kjernekraftverkene i uke 7, det vil si om lag 15. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 7 i 25 og i uke 6 og 7 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool! "!#! $%! &! ''! ( )! "!#! $%! &! ''! *) +#('! "!#! '#(' *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk I løpet av de første syv ukene av 26 har det blitt produsert i overkant av 66,2 TWh elektrisk kraft i Norden. Det er en økning på 3, TWh fra samme periode i fjor. I forhold til i fjor er det høyere produksjon fra termiske kraftverk (ekskl. kjernekraft) og fra vannkraft, mens det har vært en nedgang i kjernekraftproduksjonen, som i hovedsak skyldes utfasingen av kjernekraftverket Barsebäck i Sverige. Den totale norske kraftproduksjonen hittil i år har vært 23,4 TWh, og det er 1,2 TWh mer enn i uke 1-7 i fjor.

7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 7 Figur 5 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK I figuren under er den danske kraftproduksjonen sammenholdt med forbruket i Danmark. Kraftproduksjonen i Danmark har økt vesentlig fra det nivået som ble observert mot slutten av fjoråret. Produksjonen var i uke 7 gjennomgående høyere enn forbruket, og produksjonen varierte mindre mellom høy- og lavlast enn forbruket. I de siste ukene har dette medført at det har vært høy eksport ut av Danmark i lavlastperiodene, det vil si på natten. I de fleste lavlasttimer har det vært full utnyttelse av eksportkapasiteten fra Danmark til Tyskland samtidig som det også har vært krafteksport til de andre nordiske landene. Figur 5 Produksjon i Danmark uke 4, 25 og uke 7, 26, MWh/h. Kilde: Nord Pool MWh/h Produksjon uke 4, 25 1 Forbruk uke 4, time MWh/h Produksjon uke 7, 26 1 Forbruk uke 7, time Det nordiske kraftforbruket har så langt i år vært høyere enn i fjor. Hovedgrunnen er at det i starten av 26 har vært kaldere enn ved inngangen til 25. Det akkumulerte nordiske forbruket i år har vært oppunder 66,2 TWh, mens det på tilsvarende tidspunkt i fjor var 62,4 TWh. Det norske kraftforbruket har vært 21,2 TWh. Det er en økning på 1, TWh fra samme periode i fjor.

8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 8 Figur 6 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Kraftutveksling Også i de første ukene av 26 har det vært norsk krafteksport. Til sammen har den norske nettoeksporten frem til og med uke 7 vært 2,1 TWh. Dette er en svak økning fra de samme ukene i fjor, da nettoeksporten var 1,9 TWh. Den nordiske kraftutvekslingen har vært i tilnærmet balanse så langt i år. Det betyr at den ensidige importen fra Russland og Polen har vært tilnærmet lik den nordiske nettoeksporten til Tyskland så langt i år. Figur 7 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN Hovedtyngden av det norske produksjonsoverskuddet har i uke 7 blitt eksportert til Sverige. Gjennom uken var den norske nettoeksporten til Sverige vært 229. Det er en reduksjon på 27 fra foregående uke. Som i uke 6 har det vært tilnærmet balanse i kraftutvekslingen mellom Danmark og Sverige/Norge. Den nordiske krafteksporten til Tyskland økte med 52 fra uke 6, til totalt 338 i uke 7.

9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 9 Figur 8 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 7 (uke 6) i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () 5 (5) NO2 143 (156) () () () RU 48 (35) () NO1 29 (25) 33 (3) 119 (14) SE 71 (14) 11 (2) FI 242 (238) 51 (41) 16 (17) DK1 33 (45) DK2 56 (52) 2 (6) TY 264 (246) 81 (64) 5 (8) () PO * Tallene i figur 7 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell Kraftpriser Gjennomsnittsprisen i NO1 var 342 kr/mwh i uke 7. Det er en økning i forhold til foregående uke på 8 kr/mwh. Også på Jylland økte gjennomsnittsprisen. Her var økningen 32 kr/mwh, slik at gjennomsnittsprisen i uke 7 endte på 385 kr/mwh. Økningen på Jylland skyldes trolig at det var mindre vind enn i uke 6. I de andre nordiske elspotområdene falt prisen fra uke 6. Lavere etterspørsel har medvirket til denne nedgangen. Ved den tyske kraftbørsen EEX, var gjennomsnittsprisen 562 kr/mwh i uke 7.

10 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 1 Figur 9 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 25 og 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX Nord Pool NO1 25 Nord Pool NO1 26 EEX Tyskland 25 EEX Tyskland 5 kr/mwh Uke nr. I døgnmarkedet startet uken med høye topplastpriser på Sjælland. Begrenset overføringskapasitet fra Sverige over Øresund og høye priser i det tyske markedet medvirket til de høye Sjælland-prisene. Mildere vær og mer vind midt i uken reduserte prisvariasjonene mellom de nordiske elspotområdene i høylast. På fredag økte igjen det nordiske kraftforbruket som følge av kaldere vær. Finland hadde to pristopper denne dagen. Både på morgenen og kvelden var prisen over 8 kr/mwh. For tiden pågår det vedlikeholdsarbeider på linjer i Finland, og det medfører at overføringskapasiteten mellom Sverige til Finland er lavere enn vanlig. Prisene i Sør-Norge har med unntak av morgentimene på fredag, ligget mellom 33 og 36 kr/mwh i uke 7. Figur 1 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 7, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NO1 NO2 Sverige Finland Jylland Sjælland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) 1 NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn

11 Norges vassdrags- og energidirektorat, I det finansielle markedet har det vært en betydelig prisøkning i løpet av uke 7. Kontrakten for 2. kvartal 26 økte med 29 kr/mwh fra mandag i uke 7, og endte mandag i uke 8 på 351 kr/mwh. Det er det høyeste som er notert for denne kontrakten. Tørrere og kaldere værvarsler, samt økte oljepriser, kan ha bidratt til økningen. Også kontrakten for 3. kvartal økte betydelig, og endte på 352 kr/mwh. I Tyskland økte prisen på terminkontrakten for 2. kvartal med 29 kr/mwh, og endte på 454 kr/mwh. Også dette er den høyeste sluttprisen som er notert for denne kontrakten. Prisen på utslippstillatelser på CO 2 var relativt stabil gjennom uken. sluttprisen på utslippstillatelser med levering i desember 26, endte mandag på 214 kr/tonn, etter en økning på 1 kr/tonn fra sist mandag. Figur 11 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh kvartal 6 3. kvartal 6 EEX 2. kvartal Sluttbrukerprisene Mandag i uke 8 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 1, i snitt 46,3 øre/kwh. Dette er ned,7 øre/kwh fra uke 7. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 24 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig standard variabel kraftpris for de 14 landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 44,5 øre/kwh for levering i uke 1, opp,8 øre/kwh fra pristilbudet fra uke 7. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 1,8 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 1. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,5 øre/kwh ville i uke 7 gitt en pris til sluttbruker på 45,3 øre/kwh, noe som er opp 1, øre/kwh fra uke 6. Prisen i uke 7 var,2 øre/kwh høyere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke, og 2,8 øre/kwh høyere enn gjennomsnittet for de 14 landsdekkende leverandørene.

12 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 12 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt) og gjennomsnittet av landsdekkende leverandører, øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE øre/kwh Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av 15 rimeligste leverandører Markedskontrakt - Spotpris pluss påslag (2,5 øre/kwh) Uke nr. Når det gjelder 1-års fastpriskontrakt er det en oppgang i både de norske og de svenske prisene fra uke 7 til uke 8. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge er på 46,3 øre/kwh, opp,4 øre/kwh fra forrige uke. Prisene for 1-års fastpriskontrakt i Sverige er 47,6 øre/kwh i uke 8, opp,7 øre/kwh fra forrige uke. Blant de 8 landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakter, er gjennomsnittsprisen 45, øre/kwh i uke 8, opp,4 øre/kwh fra forrige uke. Figur 13 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 29 svenske og 18 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris siste 52 uker Svensk 1-års fastpris siste 52 uker Uke nr.

13 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Det samlede temperaturkorrigerte forbruket i Norge var 39 i uke 6. Det er omtrent på samme nivå som i tilsvarende uke i fjor. Så langt i år har det temperaturkorrigerte totalforbruket vært 18,8 TWh. Det er,2 TWh, eller 1 prosent mer enn i de samme ukene i fjor. Figur 14 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 24 og 25,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 6 Forbruket i alminnelig forsyning etter korrigering for temperatur har hittil i år vært 13,8 TWh. Det er en økning i forhold til fjoråret med,3 TWh, eller 2 prosent. I uke 5 og 6 (2266 ) har forbruket i denne kategorien vært omtrent på nivå med forbruket i disse ukene i fjor. Figur 15 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 24 og 25.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 6

14 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruket i den kraftintensive industrien har ligget om lag 65 /uke i starten av 26. I uke 6 var forbruket 654. Det samlede forbruket i denne kategorien frem til uke 6 har dermed vært 3,9 TWh. I forhold til de samme ukene i fjor er det en nedgang på,1 TWh. Det akkumulerte kjelforbruket har vært,7 TWh, det vil si på samme nivå som i starten av fjoråret. I uke 6 var forbruket i denne kategorien 118. Figur 16 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 24 og 25,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 6 Figur 17 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 24 og 25,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 6

15 Norges vassdrags- og energidirektorat, Akkumulert temperaturkorrigert totalforbruk i Sverige frem til uke 6 har vært 21,7 TWh. Det er en nedgang fra fjoråret med,1 TWh. I uke 6 var det svenske temperaturkorrigerte totalforbruket Det er om lag 4 lavere enn i tilsvarende uke i 25. Figur 18 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24 og 25,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 6

16 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 I Finland var Alholmens Kraft, med kapasitet på 235 MW, ute fra 15. februar på grunn av feil. Forventet oppstart er 23. februar. Overføringsforbindelsen mellom Leirdøla og Fardal var ute på grunn av feil fra 15. til 17. februar. Dette førte til at 11 MW produksjon og 45 MW forbruk ble isolert i Indre Sogn. Kabelen Skagerrak Pol 3, med installert kapasitet på 5 MW, har vært ute fra 23. januar på grunn av feil. Transformatoren i Kristiansand må fraktes til fabrikken for reparasjon, og reparasjonstiden vil være flere måneder. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).