Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftsituasjonen pr. 7. november:"

Transkript

1 : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen i de norske vannmagasinene igjen økte, etter å ha falt i de foregående fire ukene. Ved utgangen av uke 44 var fyllingsgraden i magasinene 92,4 prosent. I løpet av uke 44 økte dermed fyllingen med 1,1 prosentpoeng. Magasinfyllingen var høyest i Midt-Norge med 96, prosent. I Sverige falt fyllingsgraden med,1 prosentpoeng til 84, prosent. Prisene ved den nordiske kraftbørsen gikk ned fra uke 43 til 44. Prisnedgangen kan sees i sammenheng med mye nedbør og høye tilsig, samt lavere kraftpriser på kontinentet. Gjennomsnittsprisen i Sør-Norge falt fra 33,8 øre/kwh i uke 43 til 33, øre/kwh i uke 44. Som i uken før var prisen i Sør-Norge høyere enn prisene i Midt- og Nord-Norge, som i uke 44 hadde snittpriser på 31,9 og 31,7 øre/kwh.

2 2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon, forbruk og utveksling Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...18

3 3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Økning i fyllingsgraden Ved utgangen av uke 44 var fyllingsgraden i norske magasiner 92,4 prosent. Gjennom uken økte fyllingsgraden med 1,1 prosentpoeng. Uken før var det en nedgang på,4 prosentpoeng. Magasinfyllingen er nå 2,7 prosentpoeng under maksimalverdien fra 1995 og 4,2 prosentpoeng over medianverdien for uken. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-25) Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 84, prosent, en nedgang på,1 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 92, prosent, en økning på 1,5 prosentpoeng. Elspotområde NO2 (Midt-Norge) hadde en fylling på 96, prosent. Det er en økning på,7 prosentpoeng fra foregående uke. I elspotområde NO3 (Nord-Norge) var fyllingsgraden uendret, dvs. 92,4 prosent.

4 4 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 3 Vannmagasinenes fyllingsgrad for elspotområdene NO1, NO2 og NO3. Prosent. Kilde: NVE 1 9 Prosent NO1 1 Uke nr. 1 9 Prosent NO2 1 Uke nr. 1 9 Prosent NO3 1 Uke nr.

5 5 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 44 var 3,4 TWh, eller 16 prosent av normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 132 TWh eller 22 TWh mer enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på 1,8 TWh for inneværende uke eller som normalt. 1 Figur 4 Nyttbart tilsig i Norge i 26 og 27, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 44 I uke 44 falt det mellom 1 og 25 mm nedbør på Vestlandet og 5 1 mm i Trøndelag og Nordland. I resten av landet kom det lite nedbør. Omregnet i nedbørenergi kom det 4,4 TWh, eller omkring 17 prosent av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er 14 TWh, eller 6 TWh over normalt. For inneværende uke ventes noe mindre nedbør. Mest nedbør ventes på Vestlandet og i Trøndelag med 5 1 mm. Totalt ventes 3,7 TWh nedbørenergi, eller omkring 15 prosent av normalt. Figur 5 Nedbør i Norge i 26 og 27, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 44 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

6 6 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Temperaturen i uke 44 var i hele landet 2 til 3 grader lavere enn uken før. Det ga temperaturer omkring normalt i Sør og Midt-Norge, mens det i Nord-Norge var opp mot 4 grader over normalt. Det ventes fallende temperaturer i inneværende uke. Det innebærer fortsatt omkring normale temperaturer i Sør- og Midt-Norge, mens temperaturen i Nord-Norge ventes å bli 2 til 3 grader over normalt. Det har lagt seg snø i høyereliggende strøk i Sør-Norge og i indre strøk av Nord-Norge. Det ventes snø mange steder i løpet av inneværende uke. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:

7 7 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling I uke 44 ble det produsert 2547 i Norge. Dette er 67 mindre enn det som ble produsert i uke 43. Produksjonen falt i alle de norske elspotområdene, og Sør-Norge hadde størst nedgang på 44. Det norske totalforbruket i uke 44 var Det var en økning på 44 fra uke 43. Fallende temperaturer har medvirket til forbruksøkningen i Norge. I Sør-Norge og Nord- Norge økte forbruket med 2 og 26, mens det i Midt-Norge var en marginal nedgang fra foregående uke. Norge var omtrent i kraftbalanse i uke 44. I uke 43 hadde landet en nettoeksport på 115, mens i uke 44 var eksporten marginal. I Sør-Norge og Midt-Norge økte importen fra uke 43 til uke 44. Økningen var svak i Midt-Norge, mens den i Sør-Norge var 64. I Nord- Norge var det en nedgang i eksporten på 43 fra uke 43. Tabell 1 Norsk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 43 og 44 i 27. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År 26** 27 Uke Endring Uke Produksjon Sør-Norge (NO1) na Midt-Norge (NO2) na Nord-Norge (NO3) na Norsk totalproduksjon Forbruk Sør-Norge (NO1) na Midt-Norge (NO2) na Nord-Norge (NO3) na Norsk totalforbruk Import Sør-Norge (NO1) na Midt-Norge (NO2) na Nord-Norge (NO3) na Norsk Nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall **Inndelingen av Norge i tre anmeldingsområder ble først etablert i uke 47 i 26. Den nordiske totalproduksjonen var 7649 i uke 44. Dette er 23 lavere enn i uke 43. Norge var det eneste landet som hadde en nedgang i produksjonen fra uke 43. Den svenske kjernekraftproduksjonen har økt fra uke 43 til uke 44, mens produksjonen fra de svenske vannkraftverkene er redusert. I tilsvarende uke i 26 ble det produsert 391 mer i Norden, totalt 84. Sverige, Finland og Danmark hadde høyere produksjon, den svenske var høyest, mens Norge hadde lavere produksjon. I uke 44 var forbruket i de nordiske landene Økningen fra uke 43 var 22. I Norge og Finland økte forbruket med 44 og 66, mens det i Sverige og Danmark var en nedgang på 86 og 2. Det nordiske totalforbruket var 476 lavere i uke 44 enn tilsvarende uke i 26. Totalt sett var det nordisk nettoimport i uke 44. Importen var på 179, en økning på 47 fra uke 43. Norsk kraftutveksling var i tilnærmet balanse, mens Sverige og Finland importerte 177 og 17. Importen til Sverige har falt fra uke 43, mens importen til Finland har økt. Danmark eksporterte noe mer i uke 44 enn i uke 43. Sammenlignet med tilsvarende uke i 26 var den nordiske nettoimporten 85 lavere i uke 44.

8 8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Tabell 2 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 44 i 26 og i uke 43 og 44 i 27. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Uke Endring Uke Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Samlet nordisk kraftproduksjon er 324,8 TWh så langt i år. Dette er en økning på 9,6 TWh, eller 3 prosent, fra tilsvarende periode i fjor. Den norsk produksjonen utgjør 112,6 TWh av den samlede nordiske produksjonen så langt i år. I forhold til tilsvarende periode i fjor har Norge produsert 11,3 TWh, eller 11 prosent mer. Figur 6 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK

9 9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Det nordisk forbruket er 326,2 TWh så langt i år. Økningen fra tilsvarende periode i fjor er,7 TWh, som utgjør,2 prosent. Hittil i år er det norske kraftforbruket 12,7 TWh. Dette er 2,1 TWh høyere enn for tilsvarende periode i fjor. Figur 7 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Kraftutveksling Samlet nordisk nettoimport av elektrisk kraft er 1,4 TWh så langt i år. Til sammenligning var den nordiske nettoimporten 1,3 TWh for tilsvarende periode i fjor. Så langt i år er den nordisk nettoimporten fra Russland og Estland 98,7 TWh, mens nordisk nettoeksport til Polen og Tyskland har vært 8,5 TWh. Økt produksjon og økt forbruk har gitt norsk nettoeksport på 9,9 TWh så langt i år. Dette er,8 TWh mer enn tilsvarende periode i 26. Figur 8 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN De siste fire ukene har den finske importen fra Russland og Estland ligget stabilt på i overkant av 26 i uken. Kapasiteten på overføringsforbindelsen mellom Finland og Russland er fortsatt begrenset med 2 MW. Den høye eksporten fra Finland til Sverige fortsetter, og det var ensidig svensk import på denne overføringen også i uke 44. Det var også ensidig svensk

10 1 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 import fra Polen. På denne kabelen har det imidlertid ikke vært kapasitet tilgjenglig i flere av høylasttimene i løpet av uken. Også på forbindelsen mellom Sverige og Tyskland har det vært redusert kapasitet i retning Tyskland i høylasttimene. Dette har bidratt til at det var omtrent balanse i utvekslingen mellom Sverige og Tyskland i uke 44, ettersom kapasitetsbegrensningene stort sett har funnet sted i høylasttimene da en normalt ville hatt svensk eksport. Den danske utvekslingen med Tyskland viser 18 nettoeksport fra Danmark i uke 44. Eksporten var høyest i starten av uken og avtok i siste halvdel som følge av tysk fridag på torsdag og dermed lavere tysk etterspørsel i siste halvdel av uken. Den norske utvekslingen mot både Sverige og Danmark har vært omtrent i balanse i uke 44. På utvekslingsforbindelsene mellom Norge og Sverige har det vært ensidig eksport fra Nord- Norge (NO3) til Sverige, mens det har vært norsk nettoimport på forbindelsene mellom Sverige og Sør-Norge (NO1) og Sverige og Midt-Norge (NO2). NO3 har i uke 44 hatt en høy nettoeksport på til sammen 146. Mellom Sør-Norge og Jylland har det vært norsk import i lavlast og eksport i høylast som har bidratt til den balanserte utvekslingen denne uken. Siden uke 11 i år har det vært nettoeksport fra Sør-Norge (NO1) på denne strekningen. Figur 9 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 44 i 27 (uke 43). Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () NO3 4 (1) NO2 88(81) () 21 (23) 56(85) () 2 (13) 1 (4) () 6 (8) RU NO1 32 (49) () 76 (61) 35 (56) SE () 15 (192) FI 58(55) 29 (29) 51 (53) 3 (22) DK1 45 (48) DK2 () EST 21 (18) 25 (3) TY 133 (153) 12 (19) 13 (7) (1) PO * Tallene i figur 9 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1. Kraftflyten mellom Sverige og de norske elspotområdene NO2 og NO3, samt utveksling internt i Norge er basert på planlagt elspot flyt. Tallene vil avvike fra faktisk utveksling ved endringer i driftsforholdene.

11 11 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Engrosmarkedet Det har vært nedgang i prisene på den nordiske kraftbørsen fra uke 43 til 44. Prisnedgangen kan sees i sammenheng med lavere priser på kontinentet og dermed redusert tysk etterspørsel inn mot det nordiske systemet. Gjennomsnittsprisen i Sør-Norge (NO1) falt fra 338 kr/mwh i uke 43 til 33 kr/mwh i uke 44. Som i uken før var prisen i Sør-Norge høyere enn prisene i de to andre norske elspotområdene. I Midt- og Nord-Norge (NO2 og NO3) var ukeprisen 319 og 317 kr/mwh i uke 44. De finske kraftprisene har stort sett vært sammenfallende med prisen i Sverige i løpet av uken. Ukegjennomsnittet var 319 kr/mwh i de to landene, det samme som i NO2. På den tyske kraftbørsen (EEX) falt ukeprisen fra 582 kr/mwh i uke 43 til 432 kr/mwh i uke 44. Fridag i Tyskland og dermed lavere forbruk har bidratt til prisnedgangen. Lavere tyske priser har bidratt nedgang også i prisene i Danmark. I uke 44 var gjennomsnittsprisen på Sjælland 444 kr/mwh, mens gjennomsnittlig pris på Jylland var 459 kr/mwh. Det innebærer en økning på henholdsvis 27 og 37 kr/mwh i forhold til uken før. Figur 1 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 26 og 27, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX Nord Pool NO1 26 Nord Pool NO1 27 EEX Tyskland 26 EEX Tyskland 8 7 kr/mwh I løpet av uken har kraftprisene i Norge, Sverige og Finland vært relativt stabile med priser mellom 23 og 35 kr/mwh. Det har vært høyere pris i Sør-Norge enn i de to andre norske elspotområdene i enkelte høylasttimene i løpet av uken. Midt-Norge, Sverige og Finland har stort sett hatt sammenfallende priser. I enkelte høylasttimer i begynnelsen av uken var det lavere pris i Nord-Norge (NO3) og høy eksport til Midt-Norge og Sverige. Det var lav dansk og tysk vindkraftproduksjon også i uke 44. Fridag i Tyskland på torsdag, og inneklemt fridag på fredag, ga imidlertid lavere tysk forbruk og lavere priser. Dette bidro samtidig til lavere priser på Jylland og Sjælland, og mot slutten av uken var de danske prisene oftere sammenfallende med prisene ellers i Norden. Noe høyere dansk vindkraftproduksjon i siste halvdel av uke 44 har også bidratt til lavere priser. Uke nr.

12 12 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 12 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 44, 27, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NOK/MWh NO1 NO2 og Sverige NO3 Finland Sjælland Jylland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn I det finansielle markedet har det vært nedgang i prisene på Nord Pool og EEX siste uke. Kontraktene for 1. kvartal 8 på Nord Pool gikk ned 31 kr/mwh fra mandag i uke 44 til mandag i uke 45 og endte på 422 kroner. Kontrakten for 2. kvartal 8 gikk ned fra 41 kr/mwh mandag i uke 44, til 38 kr/mwh mandag i uke 45. Kontraktene for 1. kvartal 8 på den tyske kraftbørsen EEX endte mandag i uke 45 på 521 kr/mwh, ned 33 kr/mwh fra uke 44, mens kontrakten for 2. kvartal 8 endte på 422 kr/mwh, ned 11 kr/mwh fra forrige uke. Prisen på utslippskvoter for CO2 for leveranse i 28 endte på 167 kr/tonn mandag i uke 45, ned 1 kr/tonn fra mandag i uke 44. Figur 13 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 6 5 kr/mwh NP 1. kvartal 8 NP 2. kvartal 8 EEX 1. kvartal 8 EEX 2. kvartal 8

13 13 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 14 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, kroner/tonn. Kilde: Nord Pool kr/tonn 1 5 CO2 des 7 CO2 des Sluttbrukerprisene Mandag i uke 45 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 47, 47,3 øre/kwh. Det er 4 øre/kwh høyere pris enn fra uke 44. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 14 landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 4,6 øre/kwh for levering i uke 47, opp 3,1 øre/kwh i forhold til pristilbudet for uke 45. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 6,7 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 47. En markedspriskontrakt med et påslag på 1,9 øre/kwh ville i uke 44 gitt en pris til sluttbruker i Sør-Norge på 43,1 øre/kwh, ned 1,1 øre/kwh fra uke 43. Samme kontrakt i Midt- og Nord- Norge ville gitt priser på henholdsvis 41,8 øre/kwh og 41,5 øre/kwh. Dette innebærer en prisnedgang på,2 øre/kwh i Midt-Norge og,1 øre/kwh i Nord-Norge fra uke 43.

14 14 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 15 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 1,9 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (1,9 øre) i Sør-Norge (NO1) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Midt-Norge (NO2) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Nord-Norge (NO3) øre/kwh Uke nr. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge i uke 45 er 55,1 øre/kwh, opp,5 øre/kwh fra uke 44. I Sverige er prisen i uke 45 for 1-års fastpris 58,8 øre/kwh målt i norsk valuta, opp 4,7 øre/kwh fra uke 44. Gjennomsnittsprisen for de seks landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 53,1 øre/kwh i uke 45, ned,2 øre/kwh fra uke 44. Figur 16 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Den svenske prisene er oppgitt inklusive kostnader til elsertifikat. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 34 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris Uke nr.

15 15 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk I uke 43 var det norske temperaturkorrigerte kraftforbruket 2562, noe som innebærer en økning på 124 fra uke 42. Så langt i år er det temperaturkorrigerte akkumulerte totalforbruket 12,8 TWh. Dette innebærer en økning på 2,5 TWh (2,5 prosent) i forhold til samme periode som i fjor. Av økningen utgjør nettap,4 TWh og pumpekraft 1,2 TWh. Det temperaturkorrigerte kraftforbruket i alminnelig forsyning har hittil i år vært 69,5 TWh, noe som innebærer en økning på,7 TWh (1 prosent) i forhold til samme periode i fjor. Figur 16 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 43 Figur 17 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 25, 26 og 27.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 43

16 16 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Kraftforbruket i kraftintensiv industri er 27 TWh hittil i år. Dette innebærer en økning på,2 TWh, eller,8 prosent fra samme periode i fjor. Akkumulert forbruk i norske elektrokjeler er 2,9 TWh så langt i år, noe som innebærer en nedgang på,4 TWh fra samme periode i fjor. Figur 18 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk 4 Forbruk til og med uke 43 Figur 19 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 25, 26 og 27. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 43 I uke 43 var det svenske temperaturkorrigerte kraftforbruket 2883, noe som innebærer en økning på 147 fra uke 42. Det akkumulerte svenske totalforbruket, korrigert for temperaturer, er 12,7 TWh hittil i år. Dette innebærer en økning på 1 TWh i forhold til samme periode i fjor.

17 17 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 2 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 43

18 18 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 1 (487 MW) er ute av drift for årlig vedlikehold. Oppstart er utsatt til 5. desember Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 2 (598 MW) er ute av drift på grunn av feil. Oppstart er ventet 5. november Vannkraftverket Blåfalli Vik 1 (23 MW) i NO1 er ute for vedlikehold i perioden 16. oktober til 15. november. Vannkraftverket Tonstad 2 (16 MW) i NO1 er ute av drift i perioden 29. oktober til 6. november på grunn av årlig vedlikehold Ved gasskraftverket Kårstø (42 MW) vil det fortsatt være testproduksjon fram til 1. desember, da verket ventes å komme i kommersiell drift. Kullkraftverket Fyn 7 (41 MW) i det vestdanske elspotområdet, vil ha redusert kapasitet (175 MW) fram til 21. desember på grunn av feil. Kullkraftverket Ensted 3 (67 MW) på Jylland var ute av drift i perioden oktober på grunn av reparasjoner Vedlikeholdsarbeidet på overføringskapasiteten mellom Sør-Norge og Sverige er sluttført. Normale overføringskapasiteter (25/2 MW) er nå tilgjengelig mellom de to områdene. Det er oppdaget en feil på NordNed-kabelen (7 MW) mellom Norge og Nederland ca. 16 km ute fra den norske kysten. Kommersiell drift av forbindelsen er dermed utsatt til nyttår. På Swe-Pol kabelen (6 MW) mellom Sverige og Polen har den polske TSOen varslet varierende kapasiteter også i november. Svensk importkapasitet vil være variere mellom MW og 3 MW, mens svensk eksportkapasitet vil variere mellom 4 MW og 6 MW. Overføringskapasiteten mellom Russland og Finland er redusert fra 13 MW til 11 MW fram til 3. november. I løpet av uken har det vært flere timer med redusert eksportkapasitet ut av Sør- Sverige. Årsaken oppgis å være hensyn til svensk intern systemsikkerhet. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. november:

Kraftsituasjonen pr. 22. november: : Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober: : Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 31, 2016

Kraftsituasjonen veke 31, 2016 , 2016 Auke i vindkraftproduksjonen Høgare vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark samt meir nedbør enn normalt bidrog til noko lågare kraftpris i heile norden i veke 31. Det er óg venta høgare nedbørsmengder

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2019

Kraftsituasjonen veke 1, 2019 , 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 24, 2016

Kraftsituasjonen veke 24, 2016 , 216 Nordisk nettoimport Ein nedgang i norsk og svensk kraftproduksjon bidrog til første veke med nordisk nettoimport sidan januar. Lågare tilsig og revisjonar på fleire store vasskraftverk kan ha bidrege

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018 KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2017

Kraftsituasjonen veke 1, 2017 , 2017 Auke i kraftprisane Kjølegare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk kraftig opp i årets første veke, etter å ha vore lågt veka før grunna mildt vêr og ferieavvikling. Vindkraftproduksjonen gjekk

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2016

Kraftsituasjonen veke 20, 2016 , 2016 Auke i norsk kraftproduksjon Nedbør og høgt tilsig bidrog til ein auke i norsk kraftproduksjon for andre veke på rad. Systemprisen gjekk likevel opp 10 % samanlikna med veke 19. Dette kan ha samanheng

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2018

Kraftsituasjonen veke 48, 2018 , 2018 Reduksjon i nettoeksport frå Noreg Det var mildare vêr i Noreg førre veke samanlikna med veka før, medan forbruket heldt seg stabilt. Det var ei kraftig auke i svensk vindkraftproduksjon, noko som

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019 KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2019

Kraftsituasjonen veke 2, 2019 , 2019 Auka straumforbruk Lågare temperaturar og normal arbeidsveke medverka til at straumforbruket i Norden gjekk opp 5 prosent i veke 2. Forbruksauken vart dekka av både produksjon og nettoimport. Både

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2018

Kraftsituasjonen veke 2, 2018 Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2018

Kraftsituasjonen veke 1, 2018 , 2018 Frå import til eksport, trass auka forbruk Etter ein nedgang i forbinding med jolefeiringa, auka forbruket i Noreg atter førre veke. I samanheng med dette, auka også norsk vasskraftproduksjon. Også

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2017

Kraftsituasjonen veke 6, 2017 , 2017 Auka forbruk i heile Norden Kaldt vêr bidrog til ein monaleg auke i kraftforbruket i heile Norden i førre veke. I Noreg gjekk kraftforbruket opp til 3,4 TWh, som er det høgaste forbruket over ei

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017 , 2017 Julefeiring bidrog til lågare forbruk og lågare prisar Trass i kaldare vêr i dei nordlegaste elspotområda, bidrog julefeiringa til at totalforbruket i Norden gjekk ned i romjulsveka. Vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2017

Kraftsituasjonen veke 5, 2017 , 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 4, 2016 , 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2018

Kraftsituasjonen veke 49, 2018 , 2018 Lågare prisar Prisane gjekk ned i alle prisområde i førre veke. Medverkande årsakar til prisreduksjonen var lågare forbruk i Norden og høg vindkraftproduksjon mot slutten av veka. I Danmark og Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2017

Kraftsituasjonen veke 4, 2017 , 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2016

Kraftsituasjonen veke 5, 2016 , 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 41, 2018

Kraftsituasjonen veke 41, 2018 , 2018 Høge temperaturar gav lågare kraftprisar I samband med lågare forbruk, mykje tilgjengeleg kraft og ein reduksjon i brenselsprisar, gjekk kraftprisen i Noreg kraftig ned førre veke. Temperaturane

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2017

Kraftsituasjonen veke 7, 2017 , 17 Mildvêret gav lågare kraftprisar I førre veke vart det ein oppgang i temperaturane. Det medverka til lågare etterspurnad etter kraft, som vidare førte til lågare kraftprisar i heile Norden. Kraftproduksjonen

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018 , 2018 Høg nettoimport i juleveka I veke 51 var det høgt forbruk og lite vindkraftproduksjon i Norden, noko som bidrog til ein auke i kraftprisane i dei nordiske elspotområda frå veka før. I veke 52 medverka

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 9, 2019

Kraftsituasjonen veke 9, 2019 , 19 Uendra kraftsituasjon Temperaturane i Noreg gjekk noko ned i veke 9, men er framleis høgare enn normalt. Forbruk og produksjon av straum i Noreg var tilnærma lik samanlikna med førre veke, medan forbruk

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 9, 2016

Kraftsituasjonen veke 9, 2016 Kraftsituasjonen veke 9, 216 Ressursgrunnlaget i Noreg tilbake til normalen Det var høg vasskraftproduksjon i veke 9, og fyllingsgraden gjekk ned med 3,6 prosenteiningar. Det er no 5,5 TWh med lagra vatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2016

Kraftsituasjonen veke 2, 2016 Kraftsituasjonen veke 2, 216 Kulda gav høgare kraftprisar Det var låge temperaturar i heile Norden i veke 2. Det førte til høg kraftetterspurnad i dei nordiske landa. Samtidig var vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2016

Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Lågare forbruk og meir eksport Trass i lågare temperaturar i store delar av landet i veke 8, gjekk norsk forbruk ned samanlikna med veka før. Ferieavvikling kan ha medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2016

Kraftsituasjonen veke 49, 2016 , 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,

Detaljer

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016 Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 12, 2016

Kraftsituasjonen veke 12, 2016 , 2016 Påskemodus i kraftmarknaden Trass i lågare temperaturar, gjekk den nordiske kraftetterspurnaden ned i påskeveka. Samstundes var det en oppgang i dansk vindkraftproduksjon, noko som til saman bidrog

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2016

Kraftsituasjonen veke 7, 2016 , 2016 Svak auke i norsk forbruk og høgare prisar Høgare forbruk i Noreg bidrog til ein svak auke i norsk vasskraftproduksjon samanlikna med førre veke. Tidvis kaldt vêr i kombinasjon med låg vindkraftproduksjon

Detaljer

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes

KRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes KRAFTSITUASJONEN Tredje kvartal 2018 Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes Innhold Oppsummering av tredje kvartal 2018 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal og året 2016 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 40, 2018

Kraftsituasjonen veke 40, 2018 , 2018 Auke i norsk kraftproduksjon og eksport Norsk vasskraftproduksjon auka til over 3 TWh i veke 40, og norsk nettoeksport til det nest høgaste nivået so langt i år. Ei sterk nedgang i nordisk vindkraftproduksjon,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 53, 2015

Kraftsituasjonen veke 53, 2015 , 2015 God nordisk ressurssituasjon Den norske magasinfyllinga låg over sitt historiske maksimum for veka ved utgangen av 2015. Totalt for året kom det 31,7 TWh meir nedbør og 23 TWh meir tilsig enn normalt

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 15 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 2019 Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad Innhold Oppsummering av første kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2016

Kraftsituasjonen veke 6, 2016 , 2016 Oppgang i norsk vasskraftproduksjon Trass i nokre vindfulle dagar i starten av veka, vart den nordiske vindkraftproduksjonen omtrent halvert frå veke 5 til veke 6. Produksjonsnedgangen i Danmark

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 34, 2016

Kraftsituasjonen veke 34, 2016 , 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil KRAFTSITUASJONEN 3. kvartal 217 Foto: NVE/Stig Storheil 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6. Priser (22-28)

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 1 29 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2015

Kraftsituasjonen veke 49, 2015 , 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 17 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2016

Kraftsituasjonen veke 1, 2016 , 2016 Rekordhøg straumproduksjon Straumproduksjonen i Noreg har aldri før vært høgare enn onsdag 6. januar mellom kl. 19 og 20. Det ble i denne timen produsert 26 766 MWh. Høgt nordisk forbruk i tillegg

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 21 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 211 Tor Arnt Johnsen (red.) 19 211 R A P P O R T Rapport nr. 19 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 14, 2016

Kraftsituasjonen veke 14, 2016 , 2016 Stabil kraftmarknad Ein svak nedgang i det norske kraftforbruket og noko lågare vindkraftproduksjon i Norden ga ein liten oppgang i kraftprisane til ca. 20 øre/kwh. Kraftprisane har sida i vinter

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer