Kraftsituasjonen pr. 22. november:

Transkript

1 : Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen på elektrisk kraft i Sør-Norge var 39,4 øre/kwh i uke 46. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh ville gitt en pris for husholdninger på 51,5 øre/kwh i uke 46. Prisen var 22, øre/kwh lavere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke. Store nedbørmengder har gitt tilsig til de norske vannmagasinene godt over normalt de siste tre ukene. I uke 46 var tilsiget 7 prosent større enn normalt, og hittil i år har tilsiget vært 16 TWh lavere enn normalt. Samtidig har mildvær og høye kraftpriser gitt lavere etterspørsel og produksjon av kraft enn vanlig på denne tiden av året. Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene 65,3 prosent ved utgangen av uke 46, og det er en økning på,2 prosentpoeng fra uken før. I Sør-Norge økte fyllingsgraden med,8 prosentpoeng som følge av mye nedbør på Vestlandet. Fyllingsgraden er nesten den samme i alle de tre elspotområdene i Norge.

2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 2 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon, forbruk og utveksling Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...18

3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Magasinene fylles fortsatt opp Ved utgangen av uke 46 var fyllingsgraden i norske magasiner 65,3 prosent. Gjennom uken økte fyllingsgraden med,2 prosentpoeng. Uken før var det en økning på,8 prosentpoeng. Magasinfyllingen er nå på samme nivå som minimumsverdien for uken fra 23 og 26,6 prosentpoeng under fjorårets nivå. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 65,1 prosent, en økning på,8 prosentpoeng. Elspotområde NO2 (Midt-Norge) hadde en fylling på 65, prosent. Det er en nedgang på,9 prosentpoeng fra foregående uke. I elspotområde NO3 (Nord-Norge) gikk fyllingsgraden ned med 1,1 prosentpoeng til 66,1 prosent. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-25) Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 67,4 prosent, en nedgang på,4 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr.

4 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 46 var 2,4 TWh, eller omkring 17 prosent av normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 95 TWh eller 16 TWh mindre enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på 2,9 TWh for inneværende uke, eller omtrent 24 prosent av normalen. 1 Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 46 I uke 46 kom det mest nedbør på Vestlandet med 15-2 mm mange steder. Omregnet i nedbørenergi kom det 4, TWh eller ca 16 prosent av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er 92 TWh, eller 9 TWh mindre enn normalen. For inneværende uke ventes opp mot 1 mm på Vestlandet og 2-5 mm i deler av Sør-Norge for øvrig. Totalt ventes nær 4,5 TWh, eller 18 prosent av normalen. Figur 4 Nedbør i Norge i 25 og 26, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 46 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 5 I sum for uke 46 var temperaturen mellom to og fire grader over normalen i hele landet. For inneværende uke ventes høye temperaturer i stort sett hele landet. I sum for uken forventes temperaturen å bli 5 til 9 grader over normalen i hele landet. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:

6 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Redusert kraftproduksjon og økt import av kraft i Norden Det nordiske forbruket av kraft falt med 38 fra uke 45 til uke 46. Forbruksreduksjonen var størst i Finland, og temperaturøkninger kan ha medvirket til dette. Totalt var det nordiske forbruket 8 35 i uke 46. Den nordiske produksjonen av kraft falt med 95 fra den foregående uken. I Sverige har kjernekraftverket Ringhals 3 (957 MW) vært ute av drift siden starten av uke 46 og i Finland har to kullkraftverk vært ute av drift deler av uken som følge av tekniske problemer og vedlikehold. Ringhals 3 forventes ikke å være i drift igjen før 28. november. Den norske kraftproduksjonen var 2 27 i uke 45, og dette er nesten,9 TWh lavere enn i tilsvarende uke i 25. Den nordiske nettoimporten av kraft økte fra uke 45 til uke 46, og totalt importerte Norden netto 177. Sammenliknet med uke 45 er det i hovedsak kraftutvekslingen med Tyskland om er endret. Den norske nettimporten økte med 18 til 24. Redusert kraftproduksjon i Sverige som følge av hendelsen med Ringhals 3, har medvirket til at Sveriges import av kraft økte. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 46 i 25 og i uke 45 og 46 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke Uke Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Nordisk totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nordisk nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Hittil i år har den nordiske kraftproduksjonen vært 331,1 TWh. Det er om lag 6, TWh lavere enn tilsvarende periode i 25. I Finland og Danmark er kraftproduksjonen økt betydelig fra i fjor, noe som har sammenheng med økt kraftproduksjon fra termiske kraftverk. Hendelsene med de svenske kjernekraftverkene samt økte vannverdier har resultert i redusert kraftproduksjon i Sverige og Norge. Endringene er hovedsakelig funnet sted fra forsommeren. I Norge er det foreløpig produsert 16, TWh elektrisk energi i år, og dette innebærer en reduksjon på 11,3 TWh fra 25.

7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 7 Figur 5 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Det nordiske forbruket av kraft har så langt i år vært 341,7 TWh, mens tilsvarende forbruk for 25 var 336,1 TWh. Flere faktorer kan bidra til å forklare det økte kraftforbruket. Blant annet var det relativt kaldt i årets første kvartal samtidig som det generelt er høy økonomisk aktivitet i samfunnet. I tillegg var det finske forbruket i 25 påvirket av streik i papirindustrien. Man ser også at kraftforbruket den senere tid likevel har vært under fjorårets nivå i både Sverige og Norge. I Norge har kraftbruket så langt i år vært 15,6 TWh. Sammenliknet med i fjor er dette en nedgang på 1,6 TWh. Figur 6 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK

8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 8 Kraftutveksling Hittil i år har Nordens nettoimport av kraft vært 1,6 TWh, mens man på denne tiden i fjor hadde eksport netto 1, TWh. Det er i første rekke kraftutvekslingen med Tyskland som er endret som følge av høyere nordiske kraftpriser enn i fjor. Norden har nå hatt nettoimport av kraft fra de omkringliggende områdene 38 uker på rad. Den finske kraftimporten fra Russland er en viktig kilde til dette. Norge har så langt i 26 eksportert netto,7 TWh. I løpet av de siste ni ukene har Norge importert netto om lag 1,6 TWh. Over samme periode i fjor eksporterte Norge netto 2,3 TWh elektrisk energi. Figur 7 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN Begge de to norske elspotområdene var nettoimportører av kraft i uke 46. Sverige var den største kilden og eksporterte netto 11 til NO2 og 73 til NO1. Sammenliknet med den foregående uken innebærer det økt eksport til NO2 og redusert eksport til NO1. NO1 hadde også en nettoimport fra Jylland på 37. Den svenske kraftutvekslingen med Tyskland var omtrent i balanse, mens Danmark eksporterte netto 54 til Tyskland. Totalt var dermed Norden nettoeksportør av kraft til Tyskland i uke 46. Typisk er det eksport fra Norden i høylast da prisene i det tyske markedet er høyere enn i det nordiske, og nordisk import fra Tyskland i lavlast, det vil nattestid og i helgen. Se figur 1 for en oversikt over prisutviklingen gjennom uken. Finlands stabile import av kraft fra Russland på rundt 23 /uke sørget likevel for at Norden totalt sett var nettoimportør av kraft gjennom uken.

9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 9 Figur 8 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 46 (uke 45) i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () 3 (4) NO2 6 (6) 116 (88) 4 (5) () RU 3 (6) 26 (3) NO1 9 (18) 84 (29) 11 (19) SE 4 (3) 8 (8) FI 236 (232) 13 (2) 48 (4) DK1 16 (132) DK2 13 (26) 55 (3) TY 19 (131) 39 (45) 41 (32) () PO * Tallene i figur 8 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1.

10 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Engrosmarkedet Kraftprisene for Sør-Norge falt for femte uke på rad, og ukeprisen for uke 46 ble 394 kr/mwh. Det er en prisnedgang på nesten syv prosent fra den foregående uken, og mildvær og våte værvarsler har bidratt til dette. Fra uke 34 har kraftprisen for Sør-Norge falt med ca 36 prosent. I Tyskland falt også kraftprisene fra uke 45 til uke 46. Den gjennomsnittlige kraftprisen for uke 45 ble løftet opp som følge av en pris på over 2 kr/mwh i en enkelt time. Generelt ligger de tyske prisene over de nordiske i høylast og under de nordiske i lavlast. Gjennomsnittlig kraftpris i Tyskland for uke 46 ble 372 kr/mwh. Figur 9 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 25 og 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX Nord Pool NO1 25 Nord Pool NO1 26 EEX Tyskland 25 EEX Tyskland 8 7 kr/mwh Uke nr. Kraftprisene ved Nord Pool Spot har vist en fallende trend gjennom uke 46. Samtidig har det generelt vært noe mindre prisforskjeller mellom elspotområdene i uke 46 enn i de foregående ukene. Blant annet har Sverige og Finland hatt sammenfallene priser gjennom hele uke 46. Også i uke 46 er det i lavlast at prisforskjellene oppstår. Unntaket er Jylland der lite vind, spesielt på onsdag, kan ha medvirket til høye priser i høylast. Jylland hadde likevel de laveste kraftprisene målt som et gjennom snitt over uken. Gjennomsnittlig pris ble 35 kr/mwh, og timeprisene svingte mellom ca 2 kr/mwh og 9 kr/mwh. Til tross for synkende vannverdier hadde de to norske elspotområdene likevel de to høyeste kraftprisene gjennom uken. Aller høyest var kraftprisene i NO2 der de ble 46 kr/mwh. Prisdifferansene mellom NO1 og NO2 økte mot slutten av uken.

11 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 1 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 45, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NO1 NO2 Sverige og Finland Jylland Sjælland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) 5 NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn I løpet av uken har prisene i det finansielle markedet falt ytterligere. Kontrakten for 1. kvartal 27 falt med 29 kr/mwh i løpet av uken, og endte mandag i uke 47 på 418 kr/mwh. Prisen på denne kontrakten har dermed falt med 265 kr/mwh fra toppnoteringen den 21. august. I Tyskland falt kontrakten for 1. kvartal 27 med 24 kr/mwh i uke 46, og endte mandag i uke 47 på 541 kr/mwh. I markedet for omsetning av utslippstillatelser for CO 2 var det en liten økning i løpet av uken. Mandag i uke 47 endte kontrakten for levering i desember på 72 kr/tonn. Og det er en økning på 3 kr/tonn fra sist uke.

12 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 11 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh NP 1. kvartal 7 NP 2. kvartal 7 EEX 1. kvartal Figur 12 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, /tonn. Kilde: Nord Pool /tonn CO CO2 26

13 Norges vassdrags- og energidirektorat, Sluttbrukerprisene Onsdag i uke 47 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 49, i snitt 66,5 øre/kwh. Dette er ned 3,1 øre/kwh fra pristilbudet i uke 46. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 rimeligste landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 65,2 øre/kwh for levering i uke 49, ned 3,6 øre/kwh i forhold til pristilbudet for uke 48. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 1,3 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 49. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh ville i uke 46 gitt en pris til sluttbruker på 51,5 øre/kwh, noe som er ned 3,5 øre/kwh fra uke 45. Prisen i uke 46 var 22, øre/kwh lavere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke, og 21,3 øre/kwh lavere enn gjennomsnittet for de landsdekkende leverandørene. Figur 13 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 2,2 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE øre/kwh Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (2,2 øre) Uke nr. Når det gjelder 1-års fastpriskontrakt går de norske prisene ned fra uke 46 til uke 47. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge er 57,6 øre/kwh, ned 5,1 øre/kwh fra forrige uke. I Sverige er prisen for 1-års fastpriskontrakt 59, øre/kwh målt i norsk valuta. Det er en nedgang på 4,8 øre/kwh siden forrige uke. Gjennomsnittsprisen for de fem landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 55, øre/kwh i uke 47, ned 2, øre/kwh fra forrige uke.

14 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 14 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for32 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris Uke nr.

15 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Det temperaturkorrigerte totalforbruket i Norge var 2617 i uke 45. Det er omtrent seks prosent lavere enn i samme uke i 25, men omtrent identisk med kraftforbruket i 24. Det akkumulerte totalforbruket etter korrigering for temperaturer er nå 15,4 TWh. Det er en nedgang på ca 2,1 TWh, eller 2, prosent fra tilsvarende periode i fjor. I løpet av de siste 13 ukene er det temperaturkorrigerte totalforbruket redusert med 1,5 TWh fra fjorårets nivå. Sett opp mot 24 har det temperaturkorrigert forbruket av kraft økt med 2, TWh hittil i år. Figur 15 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 45 Figur 16 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 24, 25 og 26.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 45

16 Norges vassdrags- og energidirektorat, I alminnelig forsyning har det temperaturkorrigerte forbruket så langt i år vært 72,6 TWh. Sammenlignet med samme periode i fjor er det en økning på,8 TWh, eller 1,1 prosent. I løpet av de siste ti ukene har imidlertid det temperaturkorrigerte forbruket falt med,6 TWh fra tilsvarende periode i fjor. Forbruket i den kraftintensive industrien har vært 28, TWh og det er 1,4 TWh mindre enn i samme periode i fjor. Også kjelforbruket har falt, og var,4 TWh lavere enn i fjor ved utgangen av uke 45. Figur 17 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 45 Figur 18 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 45

17 Norges vassdrags- og energidirektorat, I Sverige var det temperaturkorrigerte totalforbruket 3, TWh i uke 45. Hittil i år har det vært et samlet svensk forbruk på 125,5 TWh. Det er omtrent uendret fra tilsvarende periode i fjor. Figur 19 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 45

18 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår nå flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Vedlikeholdsarbeide i Polen innebærer redusert utvekslingskapasitet over Swe-Pol kabelen mellom Polen og Sverige. Dette kan innebære reduksjoner ned mot -2 MW på den svenske importkapasiteten. Redusert overføringskapasitet på mellom Finland og Sverige som følge av vedlikehold i nettet framt til 3. november. Kapasiteten kan bli redusert fra 165 MW til 115 MW fra Finland til Sverige og fra 25 MW til 14 MW fra Sverige til Finland. Overføringskabelen Skagerrak pol 3 (5 MW) mellom Norge og Jylland forventes å være tilbake i drift 3. november. Som følge av at Kyndbyværket er ute av drift er overføringskapasiteten fra Sverige til Sjælland redusert fra 13 MW til 11 MW frem til 1. februar 27. Oppstart av Estlink (mellom Finland og Estland) er utsatt på ubestemt tid. Den var planlagt idriftsatt 29. november 26. Den har en kapasitet på 35 MW. Vannkraftverket Svartisen (35 MW) er ute av drift til 17. mars 27 som følge av feil. Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 1 (487 MW) er forventet å være ute av drift til 19. januar 27. Fra 2. november blir det tre elspotområdet i Norge. Det sørligste markedsområdet, NO1, beholdes slik det er i dag og dekker Sør-Norge sør for Dovre. Dagens NO2, som nå dekker Norge nord for Dovre, blir delt i to, med ny grense ved Tunnsjødal i Nord- Trøndelag. Det nye NO2 vil da i hovedsak dekke Midt-Norge, mens NO3 i hovedsak vil dekke de tre nordligste fylkene. Det danske gasskraftverket Avedøreværket (54 MW) var ute av drift mellom 12. og 15. november Ytterligere begrenset overføringskapasitet mellom Jylland og Norge som følge av feil i Danmark 15. og 16. november I Finland er kullkraftverket Inkoo (23 MW) ute av drift mellom 15. og 27. november som følge av vedlikehold I Finland var kullkraftverket Tahkolouto (24 MW) ute av drift mellom 14 og 2. november som følge av feil. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).