Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftsituasjonen pr. 5. november:"

Transkript

1 : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka til prisoppgangen. Av dei norske prisområda hadde Sør-Noreg størst oppgang på 2 øre/kwh frå veka før. Dette gjer at prisen i området nærmar seg prisane i Midt- og Nord-Noreg. Kraftproduksjonen i Noreg var 338 i veke 44, opp 387 frå veka før. Produksjonsauka i Sør-Noreg var på 337. Fyllingsgraden i dei norske vassmagasina minka med,9 prosentpoeng gjennom veke 44, og var 84,8 prosent ved utgangen av veka.

2 2 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Innhald 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørtilhøve Produksjon, forbruk og utveksling Kraftprisar Kraftforbruk Tilstanden til kraftsystemet...19

3 3 Noregs vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Mindre vatn i magasina Ved utgangen av veke 44 var fyllingsgraden i norske magasin 84,8 prosent. Gjennom veka minka fyllingsgraden med,9 prosenteiningar mot ein auke på 2,2 prosenteiningar veka før. Magasinfyllinga er 3,4 prosenteiningar under medianverdien for veka og 7,6 prosenteiningar under fjoråret sitt nivå. Figur 1 Fyllingsgraden til vassmagasina i Noreg. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kjelde: NVE Median (199-27) Maks. (199-27) Min. (199-27) Prosent Veke nr. Svenske magasin hadde ein fyllingsgrad på 71,1 prosent, ein nedgang på 1,1 prosenteiningar frå veka før. Figur 2 Vassmagasinas fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kjelde: Svensk Energi 1 9 Prosent Median (195-24) Maks. (195-24) Min. (195-24) Veke nr. I elspotområde NO1 (Sør-Noreg) var fyllingsgraden 87,1 prosent, ein nedgang på,8 prosenteiningar. Elspotområde NO2 (Midt-Noreg) hadde ei fylling på 79,7 prosent. Det er ein nedgang på 1,6 prosenteiningar frå veka før. I elspotområde NO3 (Nord-Noreg) minka fyllingsgraden med 1,2 prosenteiningar til 79,8 prosent.

4 4 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 3 Vassmagasina sin fyllingsgrad for elspotområda NO1, NO2 og NO3. Prosent. Kjelde: NVE 1 9 Prosent NO1 1 Veke nr. 1 9 Prosent NO2 1 Veke nr. 1 9 Prosent NO3 1 Veke nr.

5 5 Noregs vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørtilhøve Det nyttbare tilsiget for veke 44 var 2,2 TWh, eller om lag som normalt. Til no i 28 har tilsiget vore ca 121 TWh, eller nesten 11 TWh over normalt. Basert på dagens meteorologiske prognosar er det i veke 45 venta eit energitilsig på 1,4 TWh, som er 25 prosent mindre enn normalt. 1 Figur 4 Nyttbart tilsig i Noreg i 27 og 28, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kjelde: Nord Pool Spot og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med veke 44 I veke 44 kom det rundt 2 mm nedbør i store deler av Sør- og Midt-Noreg. I Troms og Nordland kom det opp mot 6 mm. Rekna om til nedbørenergi kom det 1,5 TWh, som 6 prosent av normalt. Til no i år har nedbørenergien vore ca 99 TWh, eller litt over normalt. For veke 45 er det stort sett venta mellom 1 og 4 mm nedbør over heile landet. Totalt er det venta 2, TWh som er omkring 2 prosent under normalt. Figur 5 Nedbør i Noreg i 27 og 28, og gjennomsnitt for perioden ,. Kjelde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med veke 44 1 For fleire detaljar når det gjeld vassføring i Noreg sjå:

6 6 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 I veke 44 var temperaturane i mesteparten av landet 2 til 3 grader under normalt, unntatt i nord der temperaturane var omkring normalt. For veke 45 er det venta varmare vêr i heile landet. I Sør-Noreg er det venta temperaturar 1-3 grader høgare enn normalt, medan det i Nord-Noreg er venta temperaturar 4-5 grader over normalt. Figur 6 Temperaturar i Noreg i 27 og 28, og normalar (ref: ). Kjelde: Meteorologisk institutt Oslo Bergen 25 2 Normal Normal Grader 1 5 Grader Uke Uke Værnes Tromsø Normal Normal Grader Grader Uke -15 Uke Snømagasinet ved utgangen av veke 44 er mindre enn normalt for årstida. For fleire detaljar om snø, smelting, nedbør og temperatur, sjå: Her fins blant anna kart med opplysningar om vær, vann og snø kvar einaste dag frå 196 til og med i morgon.

7 7 Noregs vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling I veke 44 var den norske kraftproduksjonen 338, noko som tilsvarar ein auke på 387 frå veke 43. Det var produksjonsauke i alle dei tre norske områda. Produksjonen var størst i Sør-Noreg (NO1). Dette området hadde ein auke på 18 prosent frå veke 43. Kaldare vêr i heile landet bidrog til at det norske kraftforbruket auka i dei norske områda. Totalt auka forbruket med 298 frå veke 43. Sør-Noreg stod for 253 av auka. Frå veke 43 til 44 auka kraftproduksjonen meir enn kraftforbruket, noko som ga ein auke i den norske nettoeksporten. I veke 44 blei nettoeksporterten frå Noreg 387 mot 298 i veka før. Tabell 1 Norsk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i veke 43 og 44 i 28 og veke 44 i 27. Alle tall i. Kjelde: Nord Pool Spot År Endring Veke Uke Produksjon NO NO NO Norsk totalproduksjon Forbruk NO NO NO Norsk totalforbruk Import NO NO NO Norsk Nettoimport *Ikkje temperaturkorrigerte tall Grunna kaldare vêr auka kraftproduksjonen i alle dei nordiske landa frå veke 43 til 44. Produksjonsauken var størst i Noreg, medan den var noko mindre i dei andre landa. Medan Noreg hadde ein auke på 387 frå veke 43, så var auken i Sverige 22. Dette har samanheng med at det var lågare svensk kjernekraftproduksjon i veke 44 enn veka før. Det var lågare vindkraftproduksjon i begge dei danske områda i veke 44 enn i veke 43. Totalt hadde Danmark ein auke i kraftproduksjonen på 42. Av dei nordiske landa auke forbruket meste i Noreg og Sverige. Medan Noreg enda med å eksportere 89 meir enn veka før, hadde Sverige ein importauke på 23. Norden hadde ein nettoeksport på 59 i veke 43, ned 72 frå veka før.

8 8 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Tabell 2 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i veke 43 og 44 i 28 og veke 44 i 27. Alle tall i. Kjelde: Nord Pool Spot År Endring Uke Uke Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nettoimport *Ikkje temperaturkorrigerte tall Utviklinga i kraftproduksjon og forbruk Til og med veke 44 i år er det produsert 325,2 TWh i Norden, noko som er,4 TWh meir enn i tilsvarande periode i fjor. Norsk kraftproduksjon utgjer 116,1 TWh av dette. Totalt har Noreg produsert 3,4 TWh meir hittil i år enn på same tid i fjor. Årsaka er mye tilsig og dermed høg magasinfyllig og vasskraftproduksjon. Figur 7 Produksjonsutvikling i dei nordiske landa, 27 og 28,. Kjelde: Nord Pool Spot 4 NOREG 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK

9 9 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Det nordiske kraftforbruket var 323,2 TWh til og med veke 44 i år. Dette er 3, TWh lågare enn i tilsvarande periode i fjor. Noreg har hatt eit kraftforbruk på 14,4 TWh så langt i år. Dette er 1,7 TWh meir enn for tilsvarande periode i fjor. Figur 8 Forbruksutvikling i dei nordiske landa, 27 og 28,. Kjelde: Nord Pool Spot 4 NOREG 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Kraftutveksling Hittil i år har Norden nettoeksportert 2, TWh. I tilsvarande periode i fjor hadde Norden en nettoimport på 1,4 TWh. Den norske nettoeksporten utgjer 11,7 TWh så langt i år. Noreg har nettoeksportert 1,7 TWh meir hittil i år enn i same periode i fjor. Figur 9 Nettoutveksling pr. veke for Noreg og Norden, 27 og 28,. Kjelde: Nord Pool Spot 75 5 Import NOREG Import NORDEN Eksport Eksport Svensk nettoimport auka betrakteleg frå veka 43 til veke 44. Den svenske kjernekraftproduksjonen gjekk ned frå veka før. Kjernekraftverka Oskarshamn 3 og Forsmark 3 har vore ute sia 5. og 21. oktober, og oppstarten av Ringhals 3 (som har vore ute sia 16. oktober) er forsinka. Den svenske importen frå Finland auka med 66 frå veka før. Den svenske nettoeksporten til Polen blei halvert frå veke 43, og nettoeksporten til Tyskland gjekk ned med 13. I veke 43 hadde Sverige ein nettoimport på 4 frå Tyskland, medan nettoimporten var 53 i veke 44. Utvekslinga mellom Sverige og Danmark var omtrent i balanse i veke 43. I veke 44 var det svensk nettoimport på 53 mellom desse landa.

10 1 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 I veke 44 hadde Sør-Noreg einsidig eksport til Sverige på 91. Frå måndag til fredag var kapasiteten på linja mellom Sør-Noreg til Sverige 6 MW i retning Sverige, noko som vart fullt ut utnytta alle timane. Nettoeksporten frå Sør-Noreg til Danmark var 132, omtrent som i veka før. Nettoeksporten til Nederland auka med 6 frå veke 43. Frå veke 43 til 44 var det ein auke i nettoeksporten frå Nord-Noreg til Sverige på 2. Midt-Noreg hadde ein auke i nettoimporten frå Sverige på 14 frå veke 43. Frå veke 43 til 44 auka nettoeksporten frå Danmark til Tyskland med 95. Låge temperaturar i Tyskland og på resten av kontinentet ga høg etterspørsel. Figur 1 Import og eksport mellom dei nordiske landa og frå/til tilgrensande område i veke 44 i 28 (veke 43). Alle tall i. Kjelde: Nord Pool Spot* Utveksling pr veke () NO3 5 (4) NO2 17(12) () 15 (1) 1 (15) 93(81) 1(9) 2 (13) 27 (24) () 5 (6) RU 9(1) NO1 139 (139) (2) 91(29) SE () 198 (132) FI 52(47) 226 (215) 18 (32) NL 99(94) 7 (5) DK1 71 (36) DK2 () EE 6 (3) 2 (1) DE 21 (87) 37 (51) 9 (1) 23 (37) PL * Tala i figur 1 er Ikkje avstemt mot tala i tabell 1 og 2, og det eksisterer avvik i forhold til netto handelstal i tabell 1 og 2. Kraftflyten mellom Sverige og dei norske elspotområda NO2 og NO3, og utveksling internt i Noreg er basert på planlagt elspotflyt. Tala vil avvike frå faktisk utveksling ved endringar i driftsforholda.

11 11 Noregs vassdrags- og energidirektorat, Kraftprisar Engrosmarknaden Kraftprisane ved den nordiske kraftbørsen steig frå veke 43 til 44 etter tre veker med prisnedgang i alle dei nordiske marknadsområda. I Noreg auka prisen mest i Sør-Noreg (NO1). Der var vekeprisen 428 kr/mwh i veke 44. Det er ein auke på 2 kr frå veka før. Prisen i Sør-Noreg nærma seg dermed prisen i Midt- og Nord-Noreg, der vekeprisen auka med 8 og 5 kr frå veke 43 til høvesvis 485 og 48 kr/mwh i veke 44. Børsprisen gjekk noko meir opp i Sverige enn i Finland, og snittprisen var 484 kr/mwh i Sverige og 48 kr/mwh i Finland i veke 44. Høgare forbruk som følgje av lågare temperaturar har medverka til prisoppgangen i Norden. På Sjælland nådde vekeprisen sitt høgaste nivå i år med 657 kr/mwh i veke 44. Det er ein auke på 163 kr eller 25 prosent frå veka før. Det har ikkje vore høgare vekepris på Sjælland sia byrjinga av 23. Redusert overføringskapasitet mellom Sverige og Sjælland har dempa den danske importen frå Sverige, og det har saman med lågare vindkraftproduksjon bidrege til at kraftprisen på Sjælland i større grad følgde prisane på kontinentet. På Jylland var børsprisen 492 kr/mwh sist veke. Det er ein oppgang på 26 kr frå veka før. Ved den tyske kraftbørsen EEX var kraftprisen 718 kr/mwh. Det er 5 kr meir enn i veka før. Figur 11 Vekegjennomsnitt for døgnmarknadspris (elspotprisen) for prisområde NO1, NO2, NO3 og European Electricity Exchange (EEX), 27 og 28, NOK/MWh. Kjelde: Nord Pool Spot og EEX Nord Pool NO1 28 EEX Tyskland 27 Nord Pool NO1 27 EEX Tyskland 28 Nord Pool NO2 28 Nord Pool NO3 6 kr/mwh Veke nr. Midt- og Nord-Noreg hadde same pris i 82 prosent av timane i veke 44. I veka før var den tilsvarande delen timar utan prisskilnader 68 prosent. Prisen i Sør-Noreg var framleis stabilt lågare enn i dei andre prisområda det meste av tida. Sverige og Finland hadde lik pris med Midt-Noreg i alle timane om vekedagane i veke 44. Sist helg var det fleire timar med lågare pris i Finland enn i Sverige.

12 12 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Prisen på Sjælland følgde i større grad det tyske prismønsteret enn elles i Norden i veke 44. Det var redusert kapasitet frå Sverige til Sjælland på dagtid heile veka, og mot slutten av veka var det spesielt låg vindkraftproduksjon. Den høgaste prisen på Sjælland var i time 18 sist fredag. Da nådde prisen i dette området 1573 kr/mwh. Det er 366 kr høgare enn kraftprisen ved den tyske kraftbørsen EEX. Det var berre 44 MW av 13 MW tilgjengeleg importkapasitet frå Sverige til Sjælland i denne timen NO1 NO2 NO3 Sverige og Finland Jylland Sjælland Tyskland (EEX) 1 9 NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Terminmarknaden Prisen på dei nordiske kontraktane for dei to kommande kvartala auka frå førre veke. Førstekvartalskontrakten for 29 auka med 9 kr, og var 473 kr/mwh måndag veke 45. Andrekvartalskontrakten for 29 auka med 11 kr til 413 kr/mwh. Terminprisen for dei to nærmaste kvartala gjekk ned i Tyskland. Kontrakten for første kvartal 29 gjekk ned med 65 kr til 63 kr/mwh, medan andrekvartalskontrakten gjekk ned med 17 kr og enda på 59 kr/mwh måndag veke 45. Prisen på utslippskvoter for 28 og 29 gjekk ned med høvesvis 5 og 4 kr, og var 154 og 159 kr/mwh.

13 13 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 13 Daglege sluttprisar for enkelte typar kontraktar i den finansielle kraftmarknaden siste tolv månader, NOK/MWh. Kjelde: Nord Pool Spot og EEX 8 7 NP 1. kvartal 9 NP 2. kvartal 9 EEX 1. kvartal 9 EEX 2. kvartal kr/mwh Figur 14 Daglege sluttprisar for utslippskvotar på CO 2, kroner/tonn. Kjelde: Nord Pool Spot 25 2 kr/tonn CO2 des 8 CO2 des

14 14 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Sluttbrukarprisane Måndag i veke 45 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som vert tibydd for veke 47, 68,2 øre/kwh,5 øre lågare enn i førre veke. Utviklinga i standard variabel kraftpris er berekna på bakgrunn av eit volumvege snitt for dominerande kraftleverandørar i 22 nettområde. Til samanlikning vil gjennomsnittleg pris for dei 15 billigaste landsdekkjande kraftleverandørane som tilbyr standard variabel kontrakt, vere 65,5 øre/kwh for levering i veke 47. Denne prisen er ned,4 øre frå førre veke. Dette inneber at gjennomsnittsprisen hjå dei landsdekkjande leverandørane vil vere 2,7 øre billigare enn snittet blant dei dominerande for levering i veke 47. Ein marknadspriskontrakt med eit påslag på 1,9 øre/kwh ville i veke 44 gje ein pris til sluttbrukar i Sør-Noreg på 55,3 øre/kwh ein auke på 2,6 øre frå veke 43. Tilsvarande kontraktar i Midt- og Nord-Noreg ville gje prisar på høvesvis 62,5 og 61,8 øre/kwh. Det er ein oppgang på,8 øre i Midt-Noreg og 1,1 øre i Nord-Noreg. Figur 15 Utviklinga i standard variabel kraftpris siste 52 vekene for dominerande leverandør (volumvege snitt), gjennomsnittet av landsdekkjande leverandørar og ein tenkt spotpriskontrakt med påslag på 1,9 øre/kwh. Alle prisar inkludert mva. Kjelde: Konkurransetilsynet og NVE Standard variabel pris - dominerande leverandørar Standard variabel pris - 15 billigaste landsdekkjande leverandørar Spot pluss påslag (1,9 øre) i Sør-Noreg (NO1) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Midt-Noreg (NO2) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Nord-Noreg (NO3) 5 øre/kwh Veke nr. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Noreg i veke 45 er 63, øre/kwh - ned 2,7 øre frå veke 44. I Sverige er prisen for 1-års fastpris 76,4 øre/kwh målt i norsk valuta ned 1,8 øre frå veka førre. Gjennomsnittsprisen for dei fire norske landsdekkjande leverandørane som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 64,7 øre/kwh i veke 45. Det er ein nedgang på 1,1 øre frå veka førre.

15 15 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 16 Utviklinga i 1-årige norske og svenske fastpriskontraktar med årleg forbruk på 2 kwh for siste 52 veker. Dei svenske prisane er oppgjeve inklusive kostnader til elsertifikat. Alle prisar inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 36 svenske og 15 norske leverandørar, norske øre/kwh. Kjelde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris Veke nr.

16 16 Noregs vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Det samla temperaturkorrigerte kraftforbruket i Noreg var 2,6 TWh i veke 43. Det er,2 TWh meir enn i veka før. Til og med veke 43 i år har det temperaturkorrigerte kraftforbruket vore 15,2 TWh. Det er 2,4 TWh meir enn på same tid i fjor. I alminneleg forsyning var det temperaturkorrigerte forbruket 1,8 TWh i veke 43. Det er og,2 TWh meir enn i veka før. I løpet av dei 43 første vekene i år har forbruket i denne kategorien vore 71,3 TWh. Det er ein auke på 1,7 TWh samanlikna med same periode i fjor. Figur 17 Temperaturkorrigert totalforbruk i Noreg.. Kjelde: Nord Pool Spot F Årsforbruk Forbruk til og med veke 43 Figur 18 Temperaturkorrigert forbruk i alminneleg forsyning i Noreg.. Kjelde: Nord Pool Spot Årsforbruk Forbruk til og med veke 43

17 17 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 I kraftintensiv industri var forbruket 632 i veke 43. Det er 1 meir enn i veka før. I årets 43 første veker har forbruket i kraftintensiv industri vore 27,6 TWh. Det er,7 TWh meir enn i same periode i fjor. Forbruket i norske elektrokjelar var 69 i veke 43. Til og med veke 43 har forbruket i elektrokjelane vore 3,1 TWh. Det er,1 TWh meir enn på same tid i fjor. Figur 19 Forbruk i kraftintensiv industri i Noreg.. Kjelde: Nord Pool Spot Årsforbruk 4 Forbruk til og med veke 43 Figur 2 Forbruk i elektrokjelar i Noreg,. Kjelde: Nord Pool Spot Årsforbruk Forbruk til og med veke 43

18 18 Noregs vassdrags- og energidirektorat, 28 Det samla temperaturkorrigerte kraftforbruket i Sverige var 2,8 TWh i veke 43. Det er,2 TWh meir enn i veka før. I løpet av årets 43 første veker har det temperaturkorrigerte svenske forbruket vore 119,4 TWh. Det er 1,2 TWh mindre enn i tilsvarande periode i fjor. Figur 21 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall,. Kjelde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med veke 43

19 19 Noregs vassdrags- og energidirektorat, Tilstanden til kraftsystemet 2 Det er vedlikehaldsarbeid på linjenett og ved kraftstasjonar fleire stader i Norden. For meir informasjon om linjer og kraftverk viser vi til Nord Pool Spot sine heimesider. Som følgje av dårleg ver er arbeidet med Oslofjord-kabelen mellom Rød og Hasle forsinka. Den vil vere ute av drift til 21. november og er deretter venta å ha halv kapasitet. Den estimerte overføringskapasiteten mellom NO1 og Sverige (25 MW/2 MW) vil i denne perioden være 6 MW i retning Sverige og 1 MW i retning NO1. Frå og med 21. november er kapasiteten venta å auke med 3 MW i begge retningar til 9/13 MW. Normal kapasitet er venta å vere tilbake 1. mai 29. Øresundforbindelsen mellom Sverige og Sjælland (17/13 MW) hadde redusert overføringskapasitet til 45/3 MW frå måndag til onsdag sist veke. Årsaka var arbeid på kraftliner på dansk side. Torsdag og fredag var det redusert kapasitet i retning Sjælland ned mot MW på dagtid grunna interne kapasitetsproblem i Sverige. I helgen var det 6 MW kapasitet i begge retningar. Den polske systemoperatøren melder at forbindelsen mellom Polen og Sverige (6/6 MW) vil ha redusert overføringskapasitet i retning Sverige i november. Den vil vere mellom og 2 MW overføringskapasitet på dagtid og 3 MW om natta. Kullkraftverket Fynsværket 7 (41 MW) på Jylland var ute av drift frå laurdag til søndag sist veke som følgje av teknisk feil. Det norske vasskraftverket Blåfalli vik 1 (23 MW) var ute av drift laurdag til søndag siste veke grunna nødvendig vedlikehald. Det norske vasskraftverket Lang-Sima (25 MW) var ute av drift frå måndag 27. oktober til tysdag 4. november som følgje av vedlikehald. Det norske vasskraftverket Kvilldal 3 (31 MW) var tilbake i drift torsdag 3. oktober etter å ah vore ute av drift sia 6. oktober. Det norske vasskraftverket Skjomen 1,2 og 3 (3 MW) har vore ute av drift sia måndag 27. oktober grunna vedlikehald. Det er venta tilbake i drift 7. desember. Det norske vasskraftverket Tonstad 5 (32 MW) har vore ute av drift sia måndag 27. oktober grunna feil. Det er venta tilbake i drift 7. november. Oppstarten til dei svenske kjernekraftverka Forsmark 3 (117 MW), Oskarshamn 3 (1152 MW) og Ringhals 1 (859 MW) er ytterligare forsinka grunna tekniske problem. Forsmark 3 har vore ute av drift sia 21. oktober og er tidlegast venta å vere tilbake 28. november. Oskarshamn 3 har vore ute sia 5.oktober og er noe venta tilbake 3. desember. Ringhals 1 har vore ute sia 16. august og oppstarten er venta å bli 9. november. Opphavleg var dei estimert å vere tilbake i drift 1. og 2. november. Grunna feil på kraftline var det ingen produksjon i det svenske vasskraftverket Ångermanälven (291 MW) frå torsdag til fredag sist veke. 2 Kjelde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober: : Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2019

Kraftsituasjonen veke 1, 2019 , 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2017

Kraftsituasjonen veke 1, 2017 , 2017 Auke i kraftprisane Kjølegare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk kraftig opp i årets første veke, etter å ha vore lågt veka før grunna mildt vêr og ferieavvikling. Vindkraftproduksjonen gjekk

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 31, 2016

Kraftsituasjonen veke 31, 2016 , 2016 Auke i vindkraftproduksjonen Høgare vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark samt meir nedbør enn normalt bidrog til noko lågare kraftpris i heile norden i veke 31. Det er óg venta høgare nedbørsmengder

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2018

Kraftsituasjonen veke 48, 2018 , 2018 Reduksjon i nettoeksport frå Noreg Det var mildare vêr i Noreg førre veke samanlikna med veka før, medan forbruket heldt seg stabilt. Det var ei kraftig auke i svensk vindkraftproduksjon, noko som

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 24, 2016

Kraftsituasjonen veke 24, 2016 , 216 Nordisk nettoimport Ein nedgang i norsk og svensk kraftproduksjon bidrog til første veke med nordisk nettoimport sidan januar. Lågare tilsig og revisjonar på fleire store vasskraftverk kan ha bidrege

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2016

Kraftsituasjonen veke 20, 2016 , 2016 Auke i norsk kraftproduksjon Nedbør og høgt tilsig bidrog til ein auke i norsk kraftproduksjon for andre veke på rad. Systemprisen gjekk likevel opp 10 % samanlikna med veke 19. Dette kan ha samanheng

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2019

Kraftsituasjonen veke 2, 2019 , 2019 Auka straumforbruk Lågare temperaturar og normal arbeidsveke medverka til at straumforbruket i Norden gjekk opp 5 prosent i veke 2. Forbruksauken vart dekka av både produksjon og nettoimport. Både

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 4, 2016 , 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2018

Kraftsituasjonen veke 2, 2018 Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017 , 2017 Julefeiring bidrog til lågare forbruk og lågare prisar Trass i kaldare vêr i dei nordlegaste elspotområda, bidrog julefeiringa til at totalforbruket i Norden gjekk ned i romjulsveka. Vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2017

Kraftsituasjonen veke 5, 2017 , 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2018

Kraftsituasjonen veke 1, 2018 , 2018 Frå import til eksport, trass auka forbruk Etter ein nedgang i forbinding med jolefeiringa, auka forbruket i Noreg atter førre veke. I samanheng med dette, auka også norsk vasskraftproduksjon. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2017

Kraftsituasjonen veke 6, 2017 , 2017 Auka forbruk i heile Norden Kaldt vêr bidrog til ein monaleg auke i kraftforbruket i heile Norden i førre veke. I Noreg gjekk kraftforbruket opp til 3,4 TWh, som er det høgaste forbruket over ei

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2017

Kraftsituasjonen veke 4, 2017 , 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2018

Kraftsituasjonen veke 49, 2018 , 2018 Lågare prisar Prisane gjekk ned i alle prisområde i førre veke. Medverkande årsakar til prisreduksjonen var lågare forbruk i Norden og høg vindkraftproduksjon mot slutten av veka. I Danmark og Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 41, 2018

Kraftsituasjonen veke 41, 2018 , 2018 Høge temperaturar gav lågare kraftprisar I samband med lågare forbruk, mykje tilgjengeleg kraft og ein reduksjon i brenselsprisar, gjekk kraftprisen i Noreg kraftig ned førre veke. Temperaturane

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2016

Kraftsituasjonen veke 5, 2016 , 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018 , 2018 Høg nettoimport i juleveka I veke 51 var det høgt forbruk og lite vindkraftproduksjon i Norden, noko som bidrog til ein auke i kraftprisane i dei nordiske elspotområda frå veka før. I veke 52 medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2017

Kraftsituasjonen veke 7, 2017 , 17 Mildvêret gav lågare kraftprisar I førre veke vart det ein oppgang i temperaturane. Det medverka til lågare etterspurnad etter kraft, som vidare førte til lågare kraftprisar i heile Norden. Kraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 9, 2019

Kraftsituasjonen veke 9, 2019 , 19 Uendra kraftsituasjon Temperaturane i Noreg gjekk noko ned i veke 9, men er framleis høgare enn normalt. Forbruk og produksjon av straum i Noreg var tilnærma lik samanlikna med førre veke, medan forbruk

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2016

Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Lågare forbruk og meir eksport Trass i lågare temperaturar i store delar av landet i veke 8, gjekk norsk forbruk ned samanlikna med veka før. Ferieavvikling kan ha medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 9, 2016

Kraftsituasjonen veke 9, 2016 Kraftsituasjonen veke 9, 216 Ressursgrunnlaget i Noreg tilbake til normalen Det var høg vasskraftproduksjon i veke 9, og fyllingsgraden gjekk ned med 3,6 prosenteiningar. Det er no 5,5 TWh med lagra vatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2016

Kraftsituasjonen veke 7, 2016 , 2016 Svak auke i norsk forbruk og høgare prisar Høgare forbruk i Noreg bidrog til ein svak auke i norsk vasskraftproduksjon samanlikna med førre veke. Tidvis kaldt vêr i kombinasjon med låg vindkraftproduksjon

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2016

Kraftsituasjonen veke 2, 2016 Kraftsituasjonen veke 2, 216 Kulda gav høgare kraftprisar Det var låge temperaturar i heile Norden i veke 2. Det førte til høg kraftetterspurnad i dei nordiske landa. Samtidig var vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 12, 2016

Kraftsituasjonen veke 12, 2016 , 2016 Påskemodus i kraftmarknaden Trass i lågare temperaturar, gjekk den nordiske kraftetterspurnaden ned i påskeveka. Samstundes var det en oppgang i dansk vindkraftproduksjon, noko som til saman bidrog

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 40, 2018

Kraftsituasjonen veke 40, 2018 , 2018 Auke i norsk kraftproduksjon og eksport Norsk vasskraftproduksjon auka til over 3 TWh i veke 40, og norsk nettoeksport til det nest høgaste nivået so langt i år. Ei sterk nedgang i nordisk vindkraftproduksjon,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 53, 2015

Kraftsituasjonen veke 53, 2015 , 2015 God nordisk ressurssituasjon Den norske magasinfyllinga låg over sitt historiske maksimum for veka ved utgangen av 2015. Totalt for året kom det 31,7 TWh meir nedbør og 23 TWh meir tilsig enn normalt

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2016

Kraftsituasjonen veke 49, 2016 , 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2016

Kraftsituasjonen veke 6, 2016 , 2016 Oppgang i norsk vasskraftproduksjon Trass i nokre vindfulle dagar i starten av veka, vart den nordiske vindkraftproduksjonen omtrent halvert frå veke 5 til veke 6. Produksjonsnedgangen i Danmark

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 2019 Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad Innhold Oppsummering av første kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 211 Tor Arnt Johnsen (red.) 19 211 R A P P O R T Rapport nr. 19 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. november:

Kraftsituasjonen pr. 22. november: : Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 34, 2016

Kraftsituasjonen veke 34, 2016 , 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2015

Kraftsituasjonen veke 49, 2015 , 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018 KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2016

Kraftsituasjonen veke 1, 2016 , 2016 Rekordhøg straumproduksjon Straumproduksjonen i Noreg har aldri før vært høgare enn onsdag 6. januar mellom kl. 19 og 20. Det ble i denne timen produsert 26 766 MWh. Høgt nordisk forbruk i tillegg

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019 KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser

Detaljer

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 27 213 R A P P O R T Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 14, 2016

Kraftsituasjonen veke 14, 2016 , 2016 Stabil kraftmarknad Ein svak nedgang i det norske kraftforbruket og noko lågare vindkraftproduksjon i Norden ga ein liten oppgang i kraftprisane til ca. 20 øre/kwh. Kraftprisane har sida i vinter

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 37, 2016

Kraftsituasjonen veke 37, 2016 , 216 Auka krafteksport frå Noreg til Nederland Kraftprisen gjekk litt opp i Noreg i førre veke. Utvekslingskabelen mellom Noreg og Nederland vart satt i drift etter vedlikehald, noko som ga større nettoeksport

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 33, 2016

Kraftsituasjonen veke 33, 2016 , 216 Tørt og mindre vind Etter ei veke med regn og ruskevêr kom sommaren tilbake førre veke med tørt og varmt vêr i Noreg. Samstundes gjekk vindkraftproduksjonen markant ned i Sverige og Danmark. Produksjonsnedgangen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 43, 2016

Kraftsituasjonen veke 43, 2016 Kraftsituasjonen veke 43, 216 Lite vatn for årstida i Midt-Noreg Magasinfyllinga i Midt-Noreg er no nær historisk minimum (måleperiode 22-215). Dette medverkar til høgare kraftprisar enn i resten av landet.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008

Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Leverandørskifteundersøkinga 4. kvartal 2008 Samandrag Omlag 51 700 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 4. kvartal 2008 (veke 40 til 52). Dette er omlag det same som førre kvartal då 51 000 hushaldskundar

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 32, 2016

Kraftsituasjonen veke 32, 2016 , 2016 Ruskevêr bidrog til lågare kraftpriser Ferieslutt og kjøligare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk opp sist veke. Nedbøren og vinden som følgde med ruskevêret gav likevel høg uregulert kraftproduksjon,

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 39, 2016

Kraftsituasjonen veke 39, 2016 , 2016 Haustvêr og produksjonsnedgang Det vart kaldare i heile Noreg i veke 39 og det kom over dobbelt så mykje nedbør som normalt for veka. Samstundes gjekk norsk kraftproduksjon ned. Dette skuldast mellom

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2016

Kraftsituasjonen veke 48, 2016 , 216 Lågare kraftprisar og betra ressurssituasjon i Midt-Noreg Terminprisen for kraft for første kvartal 217 har vore variabel i haust. I starten av oktober var prisen på kraftleveransar til vinteren

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 15, 2016

Kraftsituasjonen veke 15, 2016 , 2016 Lågare forbruk og produksjon Det var små endringar i kraftmarknaden samanlikna med førre veke. Produksjon og forbruk gjekk noko ned, medan prisane hadde ei marginal auke. Det vert for tida gjennomført

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 13, 2016

Kraftsituasjonen veke 13, 2016 , 2016 Noko høgare terminprisar I starten av veke 13 var det mildt vêr, påske og mykje vindkraft, noko som bidrog til låge kraftprisar. I Tyskland og dei danske prisområda vart det negative prisar. Mot

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 18, 2016

Kraftsituasjonen veke 18, 2016 , 2016 Lågare forbruk Mildare vêr og langhelg gav ein nedgang i kraftforbruket, noko som medverka til lågare kraftprisar i veke 18. Snittprisane i Noreg vart rundt 20 øre/kwh. I tillegg gjekk produksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 42, 2016

Kraftsituasjonen veke 42, 2016 , 2016 Meir kapasitet i Sør-Noreg gav likare prisar Feilen på Oslofjordkablane i september gjer at handelskapasiteten i Sør-Noreg i større grad heng saman med kraftunderskotet på Austlandet. Lågare forbruk

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 44, 2016

Kraftsituasjonen veke 44, 2016 , 216 Kulda auka kraftforbruket i Noreg I førre veke var temperaturane 3 grader under normalen, noko som medverka til ein monaleg auka i norsk kraftforbruk. Den same utviklinga skjedde i Sverige og Finland.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 40, 2016

Kraftsituasjonen veke 40, 2016 Kraftsituasjonen veke 4, 216 Kulda førte til stor oppgang i kraftforbruket Det vart kjøligare vêr i heile landet i førre veke, noko som medverka til ein auke i forbruket på over 2 GWh i Noreg. I Finland

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016 Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216

Detaljer