Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Transkript

1 : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet med tilsvarende uke i fjor har produksjonen blitt redusert med om lag 3 prosent. Fyllingsgraden steg dermed med 5,1 prosentpoeng til 37,2 prosent. Fyllingsgraden i de svenske magasinene økte med 9,1 prosentpoeng og er nå 36,2 prosent. I Finland var det også en sterk økning med 8,7 prosentpoeng. Høy kraftproduksjon fra svenske kjernekraftverk og vannkraftverk uten mulighet til å lagre vannet, har sammen med et redusert svensk forbruk ført til en økende svensk krafteksport de siste ukene. I uke 19 økte den svenske eksporten til Finland og Danmark og i sum over uken var det en samlet svensk nettoeksport på om lag,5 TWh til de andre nordiske landene. Norge importerer for tiden elektrisk kraft, og i løpet av de siste syv ukene har det vært en norsk nettoimport på 1,7 TWh.

2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 2 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon og forbruk Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...17

3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Betydelig økning i magasinfyllingen Ved utgangen av uke 19 var fyllingsgraden i norske magasiner 37,2 prosent. Gjennom uken gikk fyllingsgraden opp med 5,1 prosentpoeng. Uken før var det en oppgang på 3, prosentpoeng. Magasinfyllingen er nå,4 prosentpoeng over medianverdien for uken og 4,7 prosentpoeng over fjorårets nivå. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 35,3 prosent, en oppgang på 5,9 prosentpoeng. I elspotområde NO2 (Midt- og Nord-Norge) var fyllingen 41,3 prosent. En oppgang på 3,4 prosentpoeng fra foregående uke. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE 1 9 Prosent Median (199-25) M aks. (199-25) M in. (199-25) Uke nr. Fyllingsgraden i de svenske magasinene var 36,2 prosent ved utgangen av uke 19, en økning på 9,1 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi og Nord Pool 1 9 Prosent Median (195-21) Maks. (195-21) Min. (195-21) Uke nr.

4 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 19 var 5,8 TWh, eller 16 prosent av normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 2,6 TWh eller 1,7 TWh mer enn normalt. Det høye tilsiget skyldes at det var svært varmt i begynnelsen av uken i store deler av landet. Det ga snøsmelting også i fjellområdene. Stor vannføring i flere vassdrag har likevel ført til flomtap og at det nyttbare tilsiget ble noe lavere enn beregnet i forrige uke. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på omkring 4 TWh for inneværende uke, eller omkring 9 prosent av normalt. 1 Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og med uke 19 I uke 19 kom det mest nedbør i Midt- og Nord-Norge med omkring 2 til 3 mm. Omregnet i nedbørenergi kom det,8 TWh, eller omtrent 7 prosent av normalen. Sum nedbørenergi hittil i år er 3 TWh, eller 15 TWh mindre enn normalen. For inneværende uke ventes en god del nedbør i hele landet, totalt omkring 3 TWh, eller tre ganger så mye som normalen. Figur 4 Nedbør i Norge i 25 og 26, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og med uke 19 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 5 I sum for uke 19 var det 1 til 3 grader varmere enn normalt i hele landet. Starten av uken var varm, fallende temperatur ga imidlertid temperaturer under normalt mot slutten av uken. Starten av uke 2 var kjølig, men det ventes noe høyere temperaturer utover i uken. I sum for uken ventes temperaturer omkring normalt i hele landet. Høye temperaturer ga betydelig snøsmelting i starten av uke 19. Kaldere vær mot slutten av uken, medførte imidlertid at smeltingen stoppet opp. Både i Nord-Norge og i fjellet i Sør- Norge kom det nysnø mot slutten av uke 19. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:

6 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Fortsatt høy kraftproduksjon i Sverige I Sverige har kraftproduksjonen i de siste ukene vært høy. I uke 19 ble det produsert nesten 2,9 TWh fra svenske kraftprodusenter. Det utgjør nesten halvparten av den totale nordiske produksjonen denne uken. Mange av vannkraftprodusentene står uten mulighet til å lagre vannet på lengre sikt og må produsere nå i snøsmeltingsperioden. Om lag 45 prosent av den svenske kraftproduksjonen i uke 19 har kommet fra vannkraftverk. I tillegg har det vært tilnærmet full produksjonen fra kjernekraftverkene i Sverige i uke 19, dette svarer til oppunder 1,5 TWh. Helt mot slutten av uken ble riktignok produksjonen ved Oskarshamn 1 (48 MW) redusert som følge av start på det årlige vedlikeholdet mandag 15. mai. I Finland har en enhet ved kjernekraftverket Olkiluoto (85 MW) vært ute gjennom hele uke 19 på grunn av vedlikehold. Dette har ført til at den finske kraftproduksjonen har falt med 137, til 116 totalt i uke 19. Forbruket i Sverige har falt med 167 fra uke 18 til uke 19. Ettersom produksjonen er opprettholdt betyr det at det har vært en vesentlig økning i den svenske krafteksporten. I uke 19 var den svenske nettoeksporten over,5 TWh. Mer like priser i Norden og Tyskland har ført til en mer balansert nordisk utveksling med Tyskland og derav en redusert nordisk nettoimport. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 19 i 25 og i uke 18 og 19 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool! "!#! $%! &! ''! ( )! "!#! $%! &! ''! *) +#('! "!#! '#(' *Ikke temperaturkorrigerte tall

7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 7 Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Så langt i år har den nordiske kraftproduksjonen vært 162,1 TWh. Det er en økning på 3,3 TWh i forhold til tilsvarende periode i fjor. Høyere produksjon fra termiske kraftverk har bidratt til denne økningen. Produksjonen fra nordiske vannkraftverk er redusert. I Norge har produksjonen i de to siste ukene vært betydelig lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Totalt har den norske produksjonen i år falt med 1,3 TWh sammenlignet med de første 19 ukene av 25. I Sverige har produksjonen i de to siste ukene i motsetning til Norge vært høyere enn i samme uker i fjor. Likevel har det også i Sverige vært en produksjonsnedgang fra de første 19 ukene i 25 til 26. Figur 5 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Kraftforbruket i Norden har hittil i år vært 164,7 TWh. Det er en økning på 6,3 TWh, eller 4 prosent fra samme periode i fjor. Av denne økningen har 1,7 TWh funnet sted i Norge, mens det i Sverige har vært en økning på 2,4 TWh. Det finske forbruket har økt med om lag 2, TWh. I de kommende ukene vil trolig økningen i forhold til i fjor øke, ettersom det finske forbruket falt kraftig gjennom sommeren i fjor, på grunn av konfliktene i den finske papirindustrien.

8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 8 Figur 6 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Kraftutveksling Det har vært en norsk nettoimport av elektrisk energi i de siste syv ukene på til sammen 1,7 TWh. Høy krafteksport i starten av året har likevel ført til at det hittil i år har vært en norsk nettoeksport på 1,3 TWh. I fjor var det en samlet nettoeksport på 4,3 TWh frem til og med uke 19. Inn til Norden har det vært en nettoimport på 2,6 TWh hittil i år. Figur 7 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN I Sverige har redusert forbruk og fortsatt høy produksjon ført til høyere krafteksport. Sterk produksjonsnedgang i Danmark og Finland har videre medført at det er disse landene som har økt importen fra Sverige. Norges import fra Sverige er fortsatt høy men falt fra uke 18 til uke 19. Fallende priser i Norden og økte priser i Tyskland har ført til økt nordisk eksport til Tyskland og totalt en redusert nordisk nettoimport av elektrisk energi.

9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 9 Figur 8 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 19 (uke 18) i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () 5 (4) NO2 4 (8) 18 (119) () 9 (8) RU 26 (13) 4 (11) NO1 211 (246) () 19 (5) SE 67 (38) 1 (5) FI 23 (232) 87 (28) 41 (29) DK1 5 (22) DK2 1 (1) 46 (45) 61 (3) TY 47 (3) 1 (23) 26 (22) PO * Tallene i figur 8 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1.

10 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Gjennomsnittsprisen i Sør-Norge i uke 19 var 28 kr/mwh. Dermed fortsatte prisnedgangen som vi har sett i de to foregående ukene. I løpet av de tre siste ukene har kraftprisen i spotmarkedet falt med 154 kr/mwh. Prisene i Sør-Norge nærmet seg prisnivået i de andre nordiske landene, som likevel fortsatt er noe lavere enn i de to norske elspotområdene. Spotprisen ved den tyske kraftbørsen EEX steg fra 247 kr/mwh i uke 18 til 285 kr/mwh. For første gang på syv uker var gjennomsnittsprisen i Tyskland høyere enn prisen i Sør-Norge. Figur 9 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 25 og 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 8 26 Nord Pool NO Nord Pool NO1 26 EEX Tyskland 25 EEX Tyskland 5 kr/mwh Uke nr. Mildt vær i starten av uken ga mye snøsmelting i Norden. Dette har ført til en betydelig økning i fyllingsgraden i nordiske vannmagasin. I tillegg er det mange vannkraftverk som ikke har magasineringsmulighet og som må produsere fortløpende i smelteperioden. Denne uregulerte produksjonen har sammen med lavt forbruk om natten bidratt til at prisene i nattetimene har vært lave i hele Norden i store deler av uken. I Norge var eksempelvis prisene i enkelttimer natt til mandag og tirsdag under 1 kr/mwh. I uke 17 var laveste timepris til sammenligning 354 kr/mwh. Det er for øvrig 37 kr/mwh mer enn den høyeste timeprisen i uke 19. Mot slutten av uken ble smeltingen mindre og i helgen var prisene i de to norske elspotområdene stabile. I høylastperiodene har ofte timeprisene i Sør-Norge vært høyere enn i Sverige. Redusert kapasitet mellom de to områdene på grunn av revisjonsarbeide mellom Hasle og Borgvik har medvirket til prisforskjellene.

11 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 1 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 19, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NO1 NO2 Sverige, Finland og Sjælland Jylland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn I det finansielle markedet var det en økning i prisene fra mandag i uke 19 til mandag i uke 2. Mandag i uke 2 endte prisen på kontrakten for 3. kvartal på 348 kr/mwh, etter en økning på 23 kr/mwh. I Tyskland økte prisen på tilsvarende kontrakt med 19 kr/mwh, og endte på 353 kr/mwh. En medvirkende årsak til økningen var økte priser på utslippstillatelser for CO 2. Mandag 15. mai ble utslipp for 21 av 25 EU-land offentliggjort, og dette bidro til en betydelig prisøkning i utslippstillatelsene for CO 2, etter et fall mot slutten av uke 19. Prisen på utslippstillatelser for CO 2 endte mandag på 18 kr/tonn, etter en økning på 14 kr/tonn fra sist mandag. Figur 11 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2 i det finansielle kraftmarkedet, /tonn. Kilde: Nord Pool /tonn CO CO2 26

12 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 12 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh kvartal 6 4. kvartal 6 EEX 3. kvartal Sluttbrukerprisene Spotprisen fortsatte å falle i uke 19, og det gir fortsatt nedgang i sluttbrukerprisene. Tirsdag i uke 2 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 22, i snitt 52,9 øre/kwh. Dette er ned 2,3 øre/kwh fra pristilbudet i uke 19. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 23 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 51,6 øre/kwh for levering i uke 22, også det ned 2,3 øre/kwh i forhold til pristilbudet for uke 21. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 1,3 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 22, uforandret fra forrige uke. En markedspriskontrakt med et påslag på 2,2 øre/kwh ville i uke 19 gitt en pris til sluttbruker på 37,2 øre/kwh, noe som er ned 5, øre/kwh fra uke 18. Prisen i uke 19 var hele 21,1 øre/kwh lavere enn standard variabel pris blant de dominerende kraftleverandørene for samme uke, og også 16,8 øre/kwh lavere enn gjennomsnittet for de landsdekkende leverandørene.

13 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 13 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt) og gjennomsnittet av landsdekkende leverandører, øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE øre/kwh Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (2,2 øre) Uke nr. Når det gjelder 1-års fastpriskontrakt går både de norske og de svenske prisene ned fra uke 19 til uke 2. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge er på 48,4 øre/kwh, ned,9 øre/kwh fra forrige uke. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Sverige er 48,9 øre/kwh, ned 3,8 øre/kwh fra forrige uke. Gjennomsnittsprisen for de fire landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er prisen 45,7 øre/kwh i uke 2, ned,3 øre/kwh fra forrige uke. Figur 14 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 28 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris 45 4 øre/kwh Uke nr.

14 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Etter korrigering for temperaturene var det norske totalforbruket 2349 i uke 18. Hittil i år er det akkumulerte forbruket 5,9 TWh. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor er det en økning på,2 TWh. Forbruket i alminnelig forsyning (temperaturkorrigert) har økt med oppunder 1, TWh til 36,8 TWh. Det er en økning på 3 prosent. Forbruket i kraftintensiv industri har så langt i år vært imidlertid falt med,6 TWh fra i fjor til 11,5 TWh. Kjelforbruket har hittil i år vært omtrent som i fjor og har utgjort 1,8 TWh. Figur 15 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 18 Figur 16 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 24, 25 og 26.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 18

15 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 17 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 18 Figur 18 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 24, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 18 Det temperaturkorrigerte totalforbruket i Sverige har vært 59,8 TWh i løpet av årets første 18 uker. Det er en økning på,5 TWh, eller 1 prosent fra samme periode i fjor.

16 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 19 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 18

17 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsperioder på linjenett og ved kraftstasjoner pågår nå flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og verk som er berørt, vises det til Nord Pool sine hjemmesider. I Finland var kullkraftverket Meri Pori, med installert effekt på 565 MW, ute fra 1. til 12. mai, og fra 13. til 15. mai på grunn av feil. På grunn av vedlikehold i det polske kraftnettet vil det være en minimum kraftflyt fra Sverige til Polen på 3 MW fra kl 9-19 hver dag fra 15. mai til slutten av juni. På grunn av tester av kabelen Konti-Skan 1 mellom Jylland og Sverige, har det vært redusert kapasitet på kabelen Konti-Skan 2 gjennom deler av uken. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).