Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftsituasjonen pr. 30. april:"

Transkript

1 Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17. Det er den laveste produksjonen for en uke så langt i år. Nedgangen skyldes først og fremst lavere kraftetterspørsel som følge av mildere vær. Dette har bidratt til lavere priser. I tillegg har begrensningene i utvekslingskapasiteten mellom Sør-Norge og Sverige forsterket seg ytterligere i uke 17. Dette har ført til at eksporten fra Sør-Norge til Sverige gikk ned med om lag 1 fra uke 16 til 17. Den norske produksjonen er imidlertid ventet å stige i tiden fremover. Det er store snømengder i fjellet, og basert på dagens meteorologiske prognoser vil snøsmeltingen gi et energitilsig betydelig over normalt i inneværende uke. En markedspriskontrakt med et påslag på 1,9 øre/kwh ville i uke 17 gitt en pris til sluttbruker i Sør-Norge på 29,2 øre/kwh. Det er en nedgang på 5,2 øre sammenlignet med uken før. Samme kontrakt i Midt- og Nord-Norge ville gitt en pris på 48,2 øre/kwh. Det er en nedgang på 2,5 øre i Midt-Norge og 1,5 øre i Nord-Norge fra uke 16.

2 Kraftsituasjonen pr. 3. april 2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Innhold 1. Magasinfylling Tilsig og nedbørforhold Produksjon, forbruk og utveksling Kraftpriser Kraftforbruk Kraftsystemets tilstand...19

3 Kraftsituasjonen pr. 3. april 3 Norges vassdrags- og energidirektorat, Magasinfylling Magasinfyllingen under fjorårets nivå Ved utgangen av uke 17 var fyllingsgraden i norske magasiner 36, prosent. Gjennom uken falt fyllingsgraden med 1,3 prosentpoeng mot 2,5 prosentpoeng uken før. Magasinfyllingen er nå 2,5 prosentpoeng under fjorårets nivå og 1,4 prosentpoeng over medianverdien for uken. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE Median (199-27) Maks. (199-27) Min. (199-27) Prosent Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 25,5 prosent, en nedgang på,7 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent Median (195-24) Maks. (195-24) Min. (195-24) Uke nr. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 31,4 prosent, en nedgang på 1,2 prosentpoeng. Elspotområde NO2 (Midt-Norge) hadde en fylling på 23,2 prosent. Det er en nedgang på 1,6 prosentpoeng fra foregående uke. I elspotområde NO3 (Nord-Norge) gikk fyllingsgraden ned med 1,3 prosentpoeng til 53,9 prosent.

4 Kraftsituasjonen pr. 3. april 4 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 3 Vannmagasinenes fyllingsgrad for elspotområdene NO1, NO2 og NO3. Prosent. Kilde: NVE 1 9 Prosent NO1 1 Uke nr. 1 9 Prosent NO2 1 Uke nr. 1 9 Prosent NO3 1 Uke nr.

5 Kraftsituasjonen pr. 3. april 5 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 17 var 1,2 TWh, eller i underkant av 8 prosent av normalt. Hittil i 28 har tilsiget vært 16 TWh, eller vel 3 TWh mer enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes i uke 18 et energitilsig på drøyt 7 TWh, eller nesten tre ganger så mye som normalt. Det er rimelig å forvente at noe av tilsiget vil forsvinne i flomtap. Det nyttbare tilsiget vil derfor sannsynligvis bli noe lavere. Det tidligere største nyttbare tilsiget for uke 18 er 6,6 TWh i 2. 1 Figur 4 Nyttbart tilsig i Norge i 27 og 28, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min Årstilsig Tilsig til og m ed uke 17 I uke 17 kom det mest nedbør på Vestlandet med 2-5 mm. Omregnet i nedbørenergi kom det,8 TWh, eller omtrent 6 prosent av normalt. Hittil i år har nedbørenergien vært 45 TWh eller 2 TWh mer enn normalt. For inneværende uke ventes 2-8 mm over store deler av Sør- Norge, mens det i Midt- og Nord-Norge ventes mindre enn 1 mm. Totalt ventes drøyt 3 TWh nedbørenergi, eller 27 prosent av normalt. Figur 5 Nedbør i Norge i 27 og 28, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt Årsnedbør Nedbør til og m ed uke 17 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se:

6 Kraftsituasjonen pr. 3. april 6 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 I uke 17 var temperaturene i Sør- og Midt-Norge 2 til 3 grader over normalt, mens det var tilnærmet normale temperaturer i Nord-Norge. For uke 18 ventes noe høyere temperaturer i Sør-Norge med temperaturer omkring 4 grader over normalt. I Midt- og Nord-Norge ventes betydelig varmere med temperaturer fra 7 til 1 grader over normalt. I Sør-Norge har vinteren vært særdeles nedbørrik. I høyereliggende strøk er det fortsatt betydelig mer snø enn normalt. Her er snøsmeltingen godt i gang opp til ca. 1 moh. I Midt-Norge og Nordland er det mindre snø enn normalt i kystnære områder. For øvrig er det omkring normale snømengder. Snømengdene i fjellet er nå mellom 1 og 2 prosent over det normale toppnivået som inntreffer i begynnelsen av mai. Figur 6 Utviklingen av snømagasinet for de norske vannkraftmagasinene vintrene 25-6, 26-7 og Maksimum og minimum fra perioden Kilde: NVE 14 % Snøens energiinnhold i % av median kulminasjon 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % Maximum Median Minimum / 6 26 / 7 27 / 8 % 1. sep. 1. des. 1. mar. 1. jun. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til:

7 Kraftsituasjonen pr. 3. april 7 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Det samlede norske kraftforbruket falt med 196 fra uke 16 til 2314 i uke 17. Reduksjonen fant hovedsakelig sted i Sør-Norge (NO1), der forbruket falt med 164. Dette skyldes gjennomgående høyere temperaturer i Sør-Norge i uke 17. Kraftforbruket falt også noe fra uke 16 til uke 17 i Midt-Norge (NO2) og Nord-Norge (NO3). Den samlede norske kraftproduksjonen falt med hele 298 fra uke 16 til uke 17. I uke 17 var totalproduksjonen Reduksjonen var størst i Sør-Norge med 24, men også betydelig i Nord-Norge. Her falt produksjonen med 66 til 311. Reduksjonen i Sør-Norge kan skyldes lavere kraftpriser. I Midt-Norge økte produksjonen noe. Norsk nettoeksport falt med 12, og var 45 i uke 17. Nettoeksporten fra Sør- Norge falt med 76. I Nord-Norge snudde nettoutvekslingen fra uke 16 til uke 17, slik at man endte med en knapp nettoimport til dette elspotområdet forrige uke. I Midt-Norge ble nettoimporten redusert med 29 til 125. Tabell 1 Norsk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 16 og 17 i 28 og uke 17 i 27. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke uke Produksjon NO NO NO Totalproduksjon Forbruk NO NO NO Totalforbruk Import NO NO NO Norsk Nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Det nordiske totalforbruket falt med 468, og var 7175 i uke 17. Forbruket falt i alle landene, men nedgangen var størst i Norge og Sverige. I Sverige falt forbruket med 194 til 2614 i uke 17. Også forbruksreduksjonen i Sverige har sammenheng med økte temperaturer i forrige uke. I Finland og Danmark falt forbruket med henholdsvis 73 og 5. Samlet nordisk kraftproduksjon fulgte i stor grad forbruksutviklingen, og falt med 49 til 7275 i uke 17. Norge stod for mesteparten av produksjonsfallet, men også i de andre landene falt produksjonen. I Sverige, Finland og Danmark var reduksjonen henholdsvis 69, 73 og 5 fra uke 16 til uke 17. Mens nettoeksporten falt betydelig i Norge, økte den i Sverige fra 291 i uke 16 til 416 i uke 17. I Danmark økte nettoimporten med 45 fra uke 16 til 135 i uke 17. I Finland var utvekslingen uendret i uke 17 sammenlignet med uke 16. Samlet falt den nordiske nettoeksporten med 22 til 1 i uke 17.

8 Kraftsituasjonen pr. 3. april 8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Tabell 2 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 16 og 17 i 28 og uke 17 i 27. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År Endring Uke Uke Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sjælland Totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nettoimport *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Det samlede nordiske kraftproduksjonen har vært 145,5 TWh i de 17 første ukene av 28. Det er 2,2 TWh mer enn samme periode i fjor. Norsk kraftproduksjon utgjør 5,7 TWh til og med uke 17. Det er 4,6 TWh, eller om lag 1 prosent, mer enn på samme tidspunkt i fjor. Figur 7 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK

9 Kraftsituasjonen pr. 3. april 9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Det nordiske kraftforbruk har samlet vært 144, TWh i årets 17 første uker. Det er,6 TWh mindre enn tilsvarende periode i fjor. Reduksjonen skyldes først og fremst lavere forbruk i Sverige og Finland. I Norge har derimot kraftforbruket økt så langt i år. Forbruket i Norge har vært 47,7 TWh i denne perioden, mens det på samme tidspunkt i fjor var 1,6 TWh lavere. Figur 8 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE FINLAND 12 DANMARK Kraftutveksling Den samlede nordiske nettoeksporten har vært 1,5 TWh så langt i år. Det har blitt nettoeksportert 5,6 TWh til Tyskland og Polen, mens importen fra Russland og Estland har vært 4,1 TWh. I Norge har nettoeksporten vært 3, TWh i årets 17 første uker. På samme tid i fjor var utvekslingen omtrent i balanse. Figur 9 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 27 og 28,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN Overføringskapasiteten mellom Sør-Norge (NO1) og Sverige varierte i forrige uke mellom og 35 MW. I helgen var det ingen overføringskapasitet mellom Sør-Norge og Sverige. Dette førte til at utvekslingen mellom disse elspotområdene falt ytterligere i uke 17. Sørnorsk nettoeksport til Sverige var 37 i uke 17. Det er 87 mindre enn uken før.

10 Kraftsituasjonen pr. 3. april 1 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Ytterligere begrenset overføringskapasitet til Sverige førte til lavere kraftpriser i Sør-Norge i forrige uke. Dette bidro igjen til økt eksport til Midt-Norge (NO2). Den sørnorske nettoeksporten til Midt-Norge økte med 17 til 25 i uke 17. Importen til Midt- Norge fra Nord-Norge (NO3) og Sverige falt med henholdsvis 31 og 2. Nordnorsk nettoimport fra Sverige økte med 13 til 2 forrige uke. Til tross for den begrensede importen fra Sør-Norge falt kraftprisen i Sverige i uke 17. Dette kan skyldes en betydelig forbruksreduksjon. Sammen med lavere kraftproduksjon i Danmark, la lavere svenske priser grunnlaget for at svensk eksport til Danmark økte med 34 til 251. Nettoeksporten fra Danmark og Sverige til Tyskland falt med henholdsvis 16 og 22 til 195 og 66. Denne nedgangen har sammenheng med et betydelig prisfall i Tyskland i forrige uke. Figur 1 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 17 i 28 (uke 16). Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () NO3 4 (3) NO2 52(83) () 25 (13) (5) 1(17) 3(24) () 42 (62) 1 () 1 (2) RU NO1 8 (84) 3 () 4 (124) SE 2 (3) 57 (66) FI 54(57) 23 (234) 251 (217) 1 () DK1 () DK2 () EST 1 (2) 1 () TY 196 (211) 7 (89) 4 (1) 59 (59) PO * Tallene i figur 1 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1 og 2, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1 og 2. Kraftflyten mellom Sverige og de norske elspotområdene NO2 og NO3, samt utveksling internt i Norge er basert på planlagt elspotflyt. Tallene vil avvike fra faktisk utveksling ved endringer i driftsforholdene.

11 Kraftsituasjonen pr. 3. april 11 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Engrosmarkedet Systemprisen falt med 55 kr fra uke 16 til 296 kr/mwh i uke 17, etter 5 uker med kontinuerlige økninger. Mildere vær og lavere forbruk bidro til at børsprisene falt i alle de nordiske elspotområder, med unntak av Sjælland, fra uke 16 til 17. Størst reduksjon fant sted i Sør-Norge, der den gjennomsnittlige børsprisen gikk ned med 42 kr fra uke 16 til 218 kr/mwh i uke 17. I Midt- og Nord-Norge falt gjennomsnittsprisen med henholdsvis 2 og 12 kr fra uke 16 til 37 kr/mwh i uke 17. Sverige og Finland hadde sammenfallende priser, og gjennomsnittsprisen endte på 354 kr/mwh. I Sjælland var prisen omtrent uendret fra uke 16. Prisen ved den tyske kraftbørsen EEX falt med 84 kr fra uke 16 til 479 kr/mwh i uke 17. Dette kan sees i sammenheng med høyere vindkraftproduksjon i Tyskland i uke 17 sammenlignet med uken før, i tillegg til høyere temperaturer enn normalt for perioden. Prisnedgangen i Tyskland bidro til at børsprisen på Jylland falt med 2 kr fra uke 16 og var 411 kr/mwh i uke 17. Den nederlandske kraftbørsen APX hadde en gjennomsnittspris på 592 kr/mwh i uke 17, som var en oppgang på kun 7 kr fra uken før. Figur 11 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 26/27 og 27/28, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX /27 Nord Pool NO1 26/27 EEX 27/28 Nord Pool NO1 27/28 EEX 8 7 kr/mwh Uke Det er fortsatt store begrensninger i eksportkapasiteten fra Sør-Norge, slik tilfellet har vært de siste ukene. I tillegg til lavere forbruk enn uken før, var det fullstendig stans i eksportkapasiteten fra Sør-Norge til Sverige i helgen. Sammen har dette bidratt til at prisutviklingen i Sør-Norge har vært jevnt fallende utover uken. Spotprisen i Midt- og Nord- Norge var sammenfallende i omtrent alle timer i uke 17. Prisen i disse områdene var gjennomgående høyere enn i Sør-Norge i hele uke 17. Også sammenlignet med de andre nordiske elspotområdene var prisene i Sør-Norge lavere i omtrent alle timer i uke 17. I enkelte lavlasttimer på mandag, tirsdag og søndag var børsprisen i Sverige, Finland, Jylland og Sjælland på samme nivå som børsprisen i Sør-Norge. I time 7 på søndag var prisen i disse områdene lavere enn i Sør-Norge. Dette skyldes lavt forbruk i lavlasttimene, i tillegg til en god vindkraftsituasjon i Danmark mot slutten av uken.

12 Kraftsituasjonen pr. 3. april 12 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Børsprisen ved den tyske og nederlandske børsen fulgte en relativ lik utviklingsbane frem til fredag, med pristopper i høylast- og kveldstimene. På fredag og lørdag nådde prisen ved den nederlandske kraftbørsen svært høye nivåer på henholdsvis 1385 og 3976 kr/mwh. Dette kan ha sammenheng med testingen av Norned kabelen(7 MW) i retning Sør-Norge, som ble gjennomført i høylasttimene disse dagene. Figur 12 Spotpriser i Norden, Nederland og Tyskland i uke 17, 28, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool, EEX og APX NO1 NO2 NO3 Sverige og Finland og Sjælland Jylland Tyskland (EEX) Nederland (APX) NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Figur 13 Flyt på Nordned kabelen og børsprisen ved den nederlandske børsen APX lørdag 26 april. 5 4 Nederlandsk Eksport (+)/Import (-) Kraftpris Nederland 3 NOK/MWh, MW Time Det har vært en oppgang for de finansielle kvartalskontraktene på Nord Pool, mens det har vært en nedgang på EEX fra uke 17 til uke 18. Den nordiske kvartalskontrakten for tredje kvartal endte på 316 kr/mwh mandag i uke 18. Det er en oppgang på 16 kroner fra mandag i uke 17. Prisen på fjerdekvartalskontrakten endte på 42 kr/mwh, opp tre kroner fra forrige

13 Kraftsituasjonen pr. 3. april 13 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 uke. I Tyskland sank prisen på tredjekvartalskontrakten med 8 kroner og endte på 515 kr/mwh. Fjerdekvartalskontrakten endte på 564 kr/mwh mandag i uke 18, ned 5 kroner fra mandag i forrige uke. Prisen på utslippskvoter for 28 endte på 197 kr/tonn mandag i uke 18, ned 4 kroner fra uken før. Kontraktprisen for 29 gikk også ned med 4 kroner til 22 kr/tonn. Figur 14 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 6 NP 3. kvartal 8 NP 4. kvartal 8 EEX 3. kvartal 8 EEX 4. kvartal 8 5 kr/mwh Figur 15 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, kroner/tonn. Kilde: Nord Pool

14 Kraftsituasjonen pr. 3. april 14 Norges vassdrags- og energidirektorat, kr/tonn CO2 des 8 CO2 des Sluttbrukerprisene Tirsdag i uke 18 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 19, 35,2 øre/kwh. Det er opp,2 øre fra forrige uke. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 15 billigste landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 31,4 øre/kwh for levering i uke 19. Denne prisen gikk ned,1 øre fra forrige uke. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 3,8 øre billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende leverandørene for levering i uke 19. En markedspriskontrakt med et påslag på 1,9 øre/kwh ville i uke 17 gitt en pris til sluttbruker i Sør-Norge på 29,2 øre/kwh, ned 5,2 øre fra uke 16. Samme kontrakt i Midt- og Nord-Norge ville begge gitt en pris på 48,2 øre/kwh. Dette innebærer en nedgang på 2,5 øre i Midt-Norge og 1,5 øre i Nord-Norge fra uke 16.

15 Kraftsituasjonen pr. 3. april 15 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Figur 16 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 1,9 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE 8 Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - 15 billigste landsdekkende leverandører 7 Spot pluss påslag (1,9 øre) i Sør-Norge (NO1) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Midt-Norge (NO2) 6 Spot pluss påslag (1,9 øre) i Nord-Norge (NO3) 5 øre/kwh Uke nr. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge i uke 18 er 5,3 øre/kwh, som er ned,3 øre fra uke 17. I Sverige er prisen i uke 18 for 1-års fastpris 59,5 øre/kwh målt i norsk valuta, ned 1,3 øre fra uke 17. Gjennomsnittsprisen for de fem norske, landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 55,8 øre/kwh i uke 18, ned,2 øre fra uke 17. Figur 17 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Den svenske prisene er oppgitt inklusive kostnader til elsertifikat. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 36 svenske og 16 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris Uke nr.

16 Kraftsituasjonen pr. 3. april 16 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftforbruk Norsk temperaturkorrigert forbruk har vært 47,7 TWh for årets 16 første uker. Sammenlignet med tilsvarende periode i 26 og 27 er det en økning på henholdsvis 1,5 og 1,8 TWh. Det temperaturkorrigerte totalforbruket var 2,6 TWh i uke 16. Det er,1 TWh mindre enn uken før. I alminnelig forsyning var det temperaturkorrigerte forbruket 1,8 TWh i uke 16. Det er,1 TWh mindre enn uken før. Til og med uke 16 har det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig forsyning vært 35,2 TWh. Det er 1,6 TWh mer enn samme periode i fjor. Figur 18 Temperaturkorrigert totalforbruk i Norge.. Kilde: Nord Pool F Årsforbruk Forbruk til og med uke 16 Figur 19 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning i Norge.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 16

17 Kraftsituasjonen pr. 3. april 17 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Forbruket i kraftintensiv industri var 648 i uke 16. Det er 8 mer enn i uken før. Forbruket i kraftintensiv industri var 1,3 TWh i de 16 første ukene av 28. Det er,1 TWh mer enn på samme tidspunkt i fjor. Norske elektrokjeler hadde et forbruk på 89 i uke 16. I løpet av årets 16 første uker har forbruket i elektrokjelene vært 1,5 TWh. Det er,1 TWh mer enn på samme tidspunkt i fjor, men,2 TWh mindre enn i de 16 første ukene av 26. Figur 2 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge.. Kilde: Nord Pool Årsforbruk 4 Forbruk til og med uke 16 Figur 21 Forbruk i elektrokjeler i Norge,. Kilde: Nord Pool Årsforbruk Forbruk til og med uke 16

18 Kraftsituasjonen pr. 3. april 18 Norges vassdrags- og energidirektorat, 28 Svensk temperaturkorrigert forbruk var 2,9 TWh i uke 16. Det er,1 TWh mindre enn uken før. I årets 16 første uker har det svenske temperaturkorrigerte forbruket vært 54,3 TWh. Det er en nedgang på,2 TWh fra samme periode i fjor. Figur 22 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall,. Kilde: Svensk Energi Årsforbruk Forbruk til og med uke 16

19 Kraftsituasjonen pr. 3. april 19 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeid på linjenett og ved kraftstasjoner pågår flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Kontek-kabelen mellom Sjælland (DK2) og Tyskland (55/55 MW) var ute av drift også i fra 21. til 23. april på grunn av feil i nettet. Det har foregått testing av NordNed-kabelen (7/7 MW) mellom Norge og Nederland de siste to ukene. Testingen har vist positive resultater så langt og avhengig av testingen denne uken vil første NorNed auksjon finne sted førstkommende mandag. Denne auksjonen skal etter planen innlede en prøveperiode med to måneders varighet. Det er fortsatt kapasitetsbegrensninger mellom Sør-Norge (NO1) og Sverige som følge av feil på kabelen mellom Rød og Hasle (25/2 MW). Overføringskapasiteten har vært varierende (fra til 35 MW) gjennom uke 17. Kabelen er ikke ventet å være tilbake med full kapasitet før første halvdel av september. Det norske vannkraftverket Nye Tyin (1 og 2, 38 MW) har hatt redusert produksjonskapasitet i perioden april på grunn av vedlikehold. Vannkraftverket Tokke (1 og 3, 2 MW) i NO1 var ute av drift fra april på grunn av feil. Det danske kullkraftverket Asnæs (64 MW) har vært ute av drift side 4. april på grunn av vedlikehold. Det ventes å være tilbake i drift 2. mai. Det danske kullkraftverket Amager (25 MW) var ute av drift fra 19. til 23. april på grunn av feil. Det danske gasskraftverket Avedøre 2 (54 MW) var ute drift fra tirsdag til onsdag sist uke på grunn av feil med turbin. Det danske kullkraftverket Stignæs 2 (26 MW) var ute av drift fra fredag til lørdag sist uke på grunn av feil. Det finske vannkraftverket Porjus (22 MW) var tilbake i drift 23. april. Det hadde vært ute av drift siden 7. april på grunn av feil. Det finske kullkraftverket Inkoo (23 MW) har vært ute av drift siden 31. mars på grunn av vedlikehold. Det ventes å være tilbake i drift 2. mai. 2 Kilde: ( Urgent Market Messages (UMM) ).

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober: : Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018 KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 24, 2016

Kraftsituasjonen veke 24, 2016 , 216 Nordisk nettoimport Ein nedgang i norsk og svensk kraftproduksjon bidrog til første veke med nordisk nettoimport sidan januar. Lågare tilsig og revisjonar på fleire store vasskraftverk kan ha bidrege

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2016

Kraftsituasjonen veke 20, 2016 , 2016 Auke i norsk kraftproduksjon Nedbør og høgt tilsig bidrog til ein auke i norsk kraftproduksjon for andre veke på rad. Systemprisen gjekk likevel opp 10 % samanlikna med veke 19. Dette kan ha samanheng

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 31, 2016

Kraftsituasjonen veke 31, 2016 , 2016 Auke i vindkraftproduksjonen Høgare vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark samt meir nedbør enn normalt bidrog til noko lågare kraftpris i heile norden i veke 31. Det er óg venta høgare nedbørsmengder

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2019

Kraftsituasjonen veke 1, 2019 , 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2017

Kraftsituasjonen veke 1, 2017 , 2017 Auke i kraftprisane Kjølegare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk kraftig opp i årets første veke, etter å ha vore lågt veka før grunna mildt vêr og ferieavvikling. Vindkraftproduksjonen gjekk

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019 KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2018

Kraftsituasjonen veke 2, 2018 Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. november:

Kraftsituasjonen pr. 22. november: : Fallende kraftpriser Mildvær og mye nedbør har, sammen med økt kjernekraftproduksjon i Sverige, ført til at prisene ved den nordiske kraftbørsen har falt med over en tredel siden slutten av august. Børsprisen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017 , 2017 Julefeiring bidrog til lågare forbruk og lågare prisar Trass i kaldare vêr i dei nordlegaste elspotområda, bidrog julefeiringa til at totalforbruket i Norden gjekk ned i romjulsveka. Vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2019

Kraftsituasjonen veke 2, 2019 , 2019 Auka straumforbruk Lågare temperaturar og normal arbeidsveke medverka til at straumforbruket i Norden gjekk opp 5 prosent i veke 2. Forbruksauken vart dekka av både produksjon og nettoimport. Både

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2018

Kraftsituasjonen veke 48, 2018 , 2018 Reduksjon i nettoeksport frå Noreg Det var mildare vêr i Noreg førre veke samanlikna med veka før, medan forbruket heldt seg stabilt. Det var ei kraftig auke i svensk vindkraftproduksjon, noko som

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2017

Kraftsituasjonen veke 5, 2017 , 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2017

Kraftsituasjonen veke 6, 2017 , 2017 Auka forbruk i heile Norden Kaldt vêr bidrog til ein monaleg auke i kraftforbruket i heile Norden i førre veke. I Noreg gjekk kraftforbruket opp til 3,4 TWh, som er det høgaste forbruket over ei

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2017

Kraftsituasjonen veke 7, 2017 , 17 Mildvêret gav lågare kraftprisar I førre veke vart det ein oppgang i temperaturane. Det medverka til lågare etterspurnad etter kraft, som vidare førte til lågare kraftprisar i heile Norden. Kraftproduksjonen

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2018

Kraftsituasjonen veke 1, 2018 , 2018 Frå import til eksport, trass auka forbruk Etter ein nedgang i forbinding med jolefeiringa, auka forbruket i Noreg atter førre veke. I samanheng med dette, auka også norsk vasskraftproduksjon. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 4, 2016 , 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 9, 2016

Kraftsituasjonen veke 9, 2016 Kraftsituasjonen veke 9, 216 Ressursgrunnlaget i Noreg tilbake til normalen Det var høg vasskraftproduksjon i veke 9, og fyllingsgraden gjekk ned med 3,6 prosenteiningar. Det er no 5,5 TWh med lagra vatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2016

Kraftsituasjonen veke 5, 2016 , 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2017

Kraftsituasjonen veke 4, 2017 , 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 9, 2019

Kraftsituasjonen veke 9, 2019 , 19 Uendra kraftsituasjon Temperaturane i Noreg gjekk noko ned i veke 9, men er framleis høgare enn normalt. Forbruk og produksjon av straum i Noreg var tilnærma lik samanlikna med førre veke, medan forbruk

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2018

Kraftsituasjonen veke 49, 2018 , 2018 Lågare prisar Prisane gjekk ned i alle prisområde i førre veke. Medverkande årsakar til prisreduksjonen var lågare forbruk i Norden og høg vindkraftproduksjon mot slutten av veka. I Danmark og Tyskland

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018 , 2018 Høg nettoimport i juleveka I veke 51 var det høgt forbruk og lite vindkraftproduksjon i Norden, noko som bidrog til ein auke i kraftprisane i dei nordiske elspotområda frå veka før. I veke 52 medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 12, 2016

Kraftsituasjonen veke 12, 2016 , 2016 Påskemodus i kraftmarknaden Trass i lågare temperaturar, gjekk den nordiske kraftetterspurnaden ned i påskeveka. Samstundes var det en oppgang i dansk vindkraftproduksjon, noko som til saman bidrog

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 41, 2018

Kraftsituasjonen veke 41, 2018 , 2018 Høge temperaturar gav lågare kraftprisar I samband med lågare forbruk, mykje tilgjengeleg kraft og ein reduksjon i brenselsprisar, gjekk kraftprisen i Noreg kraftig ned førre veke. Temperaturane

Detaljer

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016

Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016 Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2016

Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Lågare forbruk og meir eksport Trass i lågare temperaturar i store delar av landet i veke 8, gjekk norsk forbruk ned samanlikna med veka før. Ferieavvikling kan ha medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2016

Kraftsituasjonen veke 7, 2016 , 2016 Svak auke i norsk forbruk og høgare prisar Høgare forbruk i Noreg bidrog til ein svak auke i norsk vasskraftproduksjon samanlikna med førre veke. Tidvis kaldt vêr i kombinasjon med låg vindkraftproduksjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal og året 2016 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil KRAFTSITUASJONEN 3. kvartal 217 Foto: NVE/Stig Storheil 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6. Priser (22-28)

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2016

Kraftsituasjonen veke 49, 2016 , 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 2019 Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad Innhold Oppsummering av første kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes

KRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes KRAFTSITUASJONEN Tredje kvartal 2018 Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes Innhold Oppsummering av tredje kvartal 2018 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 15 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2016

Kraftsituasjonen veke 2, 2016 Kraftsituasjonen veke 2, 216 Kulda gav høgare kraftprisar Det var låge temperaturar i heile Norden i veke 2. Det førte til høg kraftetterspurnad i dei nordiske landa. Samtidig var vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 4. kvartal 24 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 40, 2018

Kraftsituasjonen veke 40, 2018 , 2018 Auke i norsk kraftproduksjon og eksport Norsk vasskraftproduksjon auka til over 3 TWh i veke 40, og norsk nettoeksport til det nest høgaste nivået so langt i år. Ei sterk nedgang i nordisk vindkraftproduksjon,

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 34, 2016

Kraftsituasjonen veke 34, 2016 , 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 1 29 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kvartalsrapport kraftsituasjonen. 2. kvartal 2004

Kvartalsrapport kraftsituasjonen. 2. kvartal 2004 Kvartalsrapport kraftsituasjonen 2. kvartal 24 Norges vassdrags- og 1 energidirektorat 24 Rapport nr 15-25 Redaktør: Forfatter: Tor Arnt Johnsen Erik Holmqvist, Per Tore Jensen Lund, Nils Spjeldnæs og

Detaljer

Møte med aktørene den

Møte med aktørene den Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 25 Tor Arnt Johnsen (red.) 17 25 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011 Sammendrag Leverandørskifter I 2011 skiftet flere husholdningskunder kraftleverandør sammenliknet med 2010. Leverandørskifteundersøkelsen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2015

Kraftsituasjonen veke 49, 2015 , 2015 «Synne» gav låge kraftprisar Ekstremvêret «Synne» gav store utslag på kraftmarknaden i førre veke. Rekordmykje nedbør og høge temperaturar for årstida bidrog til at fyllingsgraden i dei norske vassmagasina

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 43, 2016

Kraftsituasjonen veke 43, 2016 Kraftsituasjonen veke 43, 216 Lite vatn for årstida i Midt-Noreg Magasinfyllinga i Midt-Noreg er no nær historisk minimum (måleperiode 22-215). Dette medverkar til høgare kraftprisar enn i resten av landet.

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 15, 2016

Kraftsituasjonen veke 15, 2016 , 2016 Lågare forbruk og produksjon Det var små endringar i kraftmarknaden samanlikna med førre veke. Produksjon og forbruk gjekk noko ned, medan prisane hadde ei marginal auke. Det vert for tida gjennomført

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet,

Kvartalsrapport for kraftmarkedet, Kvartalsrapport for kraftmarkedet, 2. kvartal 26 Tor Arnt Johnsen (red.) 11 26 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Rapport nr. 11-26 Kvartalsrapport

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM Notat Sak Årsrapport Det nordiske kraftmarkedet med norske øyne 29 Dokumentet sendes til Statnett Saksbehandlere/adm. enhet Ane Elgesem og Line Monsbakken/UM Sign.... Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/

Detaljer

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011

Kraftsituasjonen vinteren 2010/2011 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer