* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser
|
|
- Ranveig Våge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet, årlige revisjoner avsluttes i løpet av oktober måned * Prisene i elsertifikatmarkedet fortsetter opp Utarbeidet 12. september av handelsavdelingen ved : Spørsmål rettes til Roar Hoset Ansnes rha@neas.mr.no 1
2 Innhold Magasin Norge. 3 Magasin områder i Norge... 4 Snø... 5 Hydrologisk balanse Spotpriser..7 Prisområder...8 Terminpriser...9 Valuta...10 Brenselspriser...11 Nordisk kjernekraft.. 12 Månedsvarsel 13 Elsertifikater.14 Utsikter.15 Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 2
3 Magasin - vann Solid påfylling til vannmagasinene. Fyllingsgraden i norske vannmagasiner nærmer seg 90 %. Ved utgangen av uke 36 var fyllingsgraden på 89,8 %. En økning på 1,7 % fra uken i forveien. Vi er dermed godt over medianverdi på 85% for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene Siden forrige rapport (uke 27) har fyllingsgraden økt med 15,4%. Det er en meget god fyllingsgrad, men vi er fortsatt under tidligere målte maksverdi på 97,2%. Snøsmeltingen har hatt et rolig forløp, slik at vi har fått god utnyttelse av vannet. I tillegg har en våt sommer bidratt til god påfylling i vannmagasinene. På tross av høy eksport har det vært jevn økning i fyllingsgraden. Detaljerte verdier finnes i grafen under, og splitting i prisområder på neste side. Tidsintervall for maks-min historikk er Norge (fyllingsgrad i %): Kilde: SKM og NVE Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 3
4 Magasin fortsatt NO1 (Øst-Norge): NO2 (Sør-Norge): NO3 (Midt-Norge): NO4 (Nord-Norge): NO5 (Vest-Norge): De røde grafene representerer fyllingsgraden for de 5 nåværende prisområdene i Norge f.o.m Magasinfyllingen er god og samtlige av områdene befinner seg langt over tidligere målte minimumsnivåer. Flere nærmer seg tidligere målte maks nivåer. NO 3 ligger nå på tidligere målte maks nivå. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 4
5 Snø Rød graf: status snømengde. Grå skygge: Normal. Blå graf : prognose. Grønn graf: avvik fra normalen. Kilde: Syspower, SKM Snø geografisk fordeling Tilnærmet snøfritt over hele landet, hvilket er normalt for årstiden. Snart ventes det påfyll av nysnø. SnøKart kilde: NVE Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 5
6 Hydrologisk balanse Hydrobalansen har vist overskudd siden november i fjor. Gjeldende prognose for hydrobalansen viser et overskudd på 11,6 TWh, hvilket er i området for års beste. 15 dagers værvarsel Normalt nivå, både for nedbør og temperatur, vises i blått felt. De ulike grafene representerer ulike værvarsler som har kommet det siste døgnet. Værvarslene domineres fortsatt av lavtrykksaktivitet. 15 dagers nedbørsvarsel spriker noe, men varslene er relativt samstemte om at det stort sett blir våtere enn normalt de kommende 15 dagene. Temperaturmessig ser det ut til at enkelte dager kan bli noe kjøligere enn normalen. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 6
7 Spotpriser Høyt tilsig og en god produksjonsmåned for vannkraftprodusentene. Imidlertid har kraftoverskudd, til tross for eksport, ført til lave priser. Vannkraftprodusenter uten mulighet for magasinering har blitt tvunget til å produsere på stadig lavere priser. I uke 33 var nettoeksporten rekordhøy. Aldri før har det vært registrert høyere nettoeksport på en enkelt uke. For uke 36 fikk vi en nedgang i eksporten grunnet vedlikehold på NorNed kabelen (Norge-Nederland). Redusert mulighet for eksport gav enda lavere priser spesielt for Sør- Norge og Østlandet. Dersom værvarslene fortsetter å være av den våte sorten og det kommer mye regn fremover, kan det være rom for ytterligere nedside i september og oktober. SPOT: Systemprisen er spotprisen for hele børsområdet NO1: Spotpris for prisområde 1 (Øst-Norge) NO2: Spotpris for prisområde 2 (Sør-Norge) NO3:Spotpris for prisområde 3 (Midt-Norge) NO4:Spotpris for prisområde 4 (Nord-Norge) NO5: Spotpris for prisområde 5 (Vestlandet) Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 7
8 Prisområder Områdepriser august Alle priser i øre/kwh Midt-Norge 17,52 Nord-Norge 17,52 Vest-Norge 14,39 Sørøst-Norge 14,60 Sørvest-Norge 15,10 Norge er inndelt i fem prisområder Nord- (NO4), Midt- (NO3), Sørøst-(NO1), Sørvest- (NO2) og Vest (NO5) slik det fremgår av kartet. Vest- Norge er igjen prisområdet med lavest månedspris, med en pris på 14,39 øre/kwh. Like over følger Sørøst- og deretter Sørvest-Norge. Midt-Norge og Nord-Norge har lik pris og kommer ut med «høyest pris» på 17,52 øre/kwh. Selv om Midt- Norge kommer ut med den høyeste områdeprisen, så må vi helt tilbake til august 2002 for å finne en lavere august pris for Midt-Norge. Kilde: Statnett/ Nord Pool Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 8
9 Terminpriser Q4 kontrakten ble omsatt mellom 37,45 40,70 /MWh i august, og omsettes i skrivende stund på 36,30 /MWh. Et fallende marked har hatt tett sammenheng med stadig våte værvarsel, og en god hydrologisk balanse som virker toneangivende for markedets forventninger til prisbildet fremover. Fravær av store og uventede nyheter fra Eurosonen har gjort at det er hydrologien som har hatt størst påvirkning på prisene. De positive nyheter fra Eurosonen var til dels forventet og kom ikke som noen overraskelse på markedet. År 2013 omsettes i skrivende stund på 37,60 /MWh. År 2014 følger like over med 38,76 /MWh og år 2015 prises til 38,50 /MWh. Det er med andre ord på nåværende tidspunkt forventning om lave priser fremover. Utvikling i de nærmeste årskontraktene ved Nord Pool: Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 9
10 Valuta EUR/NOK Euroen har svekket seg kraftig gjennom sommeren og var helt nede i 7,27. Etter ECB s beslutning om ubegrenset støttekjøp av statsobligasjoner og nytt krisefond (ESM) har Euroen styrket seg. Men utfordringene for Eurosonene er nok langt fra over. Spania har til nå vegret seg for å søke om krisehjelp og det gjenstår å se om påkrevde innsparingstiltak blir gjennomført i Hellas. USD/NOK Dollaren svekkes mot de fleste andre hovedvalutaer. Det spekuleres i om det vil komme en tredje runde med kvantitative lettelser (QE3). I så fall ventes Dollaren å svekkes ytterligere. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 10
11 Brenselspriser Kull: Kullprisene har styrket seg, som følge av økt etterspørsel i sommer i forbindelse med kjøling og byggeaktivitet. Men fortsatt er det høye lagertall i Kina, og nytt fall i kullprisene er ikke usannsynlig. Q omsettes nå på 91,60 $/tonn og År 2013 på 98,65,50 $/tonn. Olje: Sterkere oljepris, sist omsatt på 115,91$/fat. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 11
12 Nordisk kjernekraft Samlet er svensk og finsk kjernekraftproduksjon på ca 83% av installert kapasitet. For tiden er 2 svenske anlegg ute av drift. Svensk kjernekraftproduksjon ligger på ca. 84% av installert kapasitet. Ringhals 4 (940MW) er ute for planlagt årlig revisjon og er ventet i drift igjen Oskarshamn 1 ( 473MW) er fortsatt ute av drift og oppstartdato er nå satt til Ringhals 2 (865MW) starter revisjon og er ventet i drift igjen Finsk kjernekraftproduksjon er på ca 80 % av installert kapasitet. Loviisa 1 og 2 (992MW) avslutter en revisjon og starter revisjon igjen Planlagt oppstart er Under ser vi den planlagte effektsutnyttelsen utover høsten. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 12
13 Månedsvarsel fra SMHI (10. september - 8. oktober) Fargekodene angir differanse mot normalen for årstiden. Uke1 Uke 2 Uke3 Uke 4 Lavtrykksaktivitet har vært dominerende og det ser ut til å fortsette første uken av 4 ukers varselet. Stort sett over hele Norge, med unntak av Østlandsområdet ventes det nedbør godt over normalen, og det kan bli noe kjøligere enn normalt for Vestlandet sin del. Den påfølgende uken ser ut til å inneholde noe over normalen med nedbør på Vestlandet og et stykke nordover. De to siste ukene av 4 ukers varselet ser ut til å bli omtrent på normalen både temperatur og nedbørsmessig. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 13
14 Elsertifikater Stigende priser, økt aktivitet og omsetning i Elsertifikatmarkedet. Mens elsertifikatmarkedet før sommeren var preget av lav omsetning og forholdsvis stabile priser, så har flere aktører på kjøpssiden nå blitt aktive. Selgerne derimot er det færre av, og så lenge kjøpsinteressen er større enn salgsviljen presses prisene oppover. Samtidig går godkjenning av norske elsertifikatberettigede anlegg sent, og vi er avhengige av handel med Sverige. I følge SKM er det et overskudd på 10 millioner elsertifikater i I løpet av 2013 vil det bli utfasing av elsertifikatberettiget produksjon som har fått sin 15 års periode med støtte. Utfasingen tilsvarer 2-3 millioner sertifikater. Dette vil redusere overskuddet, og markedet har nok allerede hensyntatt utfasingen. Elsertifikatmarkedet ser sterkt ut og videre prisstigning utelukkes ikke. I uke 36 ble det omsatt sertifikater, og prismessig er vi på års høyeste. Spot omsatt på 182,5 SEK, M13 på 188 SEK, M14 på 177 SEK og M 15 på 185 SEK. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 14
15 Utsikter (forwardkurven) Nord Pools terminpriser oppsummerer på en måte det samlede markedssynet til enhver tid. Likevel er det en del forstyrrende elementer i dette bildet, og analysebyråer har ofte avvikende formening om hvordan fremtiden kommer til å se ut. Ser vi på fundamentalanalyse, vil prognosene fremover se slik ut: prognose fra SKM i blått og Nord Pools sluttkurs i svart. Årstall øverst og inndeling i uker nederst. Priser i EUR/MWh. Prisbildet har i stor grad vært nedbørsdrevet. Dersom været fortsetter å være like vått gir det videre nedgangssignaler, spesielt til Q4. Dersom den varslede nedbøren kommer blir det spennende å se hvor langt ned prisene kan falle. Med mye vann i omløp og forbruk etter mildt høstvær presses prisene. For en evt. varig prisoppgang vil været måtte bli både tørrere og kjøligere for å bedre forholdet mellom tilbud og etterspørsel. En solid hydrobalanse er styrende for markedets prisforventninger fremover. Signaler fra øvrige markeder rundt oss gir også støtte til nedgang, med svake brenselspriser. Vi ser av grafen over at deler av både år 2013 og år 2014 er underpriset ifht forecast, mens hele år 2015 ser ut til å være underpriset i forhold til forecast. Starten på år 2014 er noe overpriset. Prisnivået ligger under 43 /MWh for samtlige kvartal fremover. Utarbeidet av Avdeling for Krafthandel ved NEAS 15
Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :
* Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye
Detaljer* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser. * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet
* Høyt tilsig, kjørepress, lavere forbruk og fallende priser * Fortsatt snø igjen enkelte steder i fjellet * Nedbør over normalen og temperatur under normalen så langt denne «sommeren» * Urolige finansmarkeder,
Detaljer* April måned har vært kjøligere enn normalen. * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland
* April måned har vært kjøligere enn normalen * Forsinket snøsmelting * Årlige revisjoner for kjernekraftverkene har startet som planlagt i Sverige og Finland * Lav omsetning i elsertifikatmarkedet og
Detaljer* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen. * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen
* Nedbørrik mai måned med temperaturer over normalen * Bedring i vannmagasinfyllingen og i den hydrologiske balansen * Tyskland har besluttet å fase ut all kjernekraft * Norned kabelen er tilbake i drift
Detaljer* Makroøkonomisk uro og bekymring for situasjonen i eurosonen preger finansmarkedene. * Svakere brenselspriser og svekket euro
* Lavere kraftpriser * Kjøligere temperatur enn normalt har forsinket snøsmeltingen og dermed er det fortsatt godt med snø igjen i Langfjella og enkelte steder på Vestlandet * Makroøkonomisk uro og bekymring
DetaljerUtarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :
Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet
Detaljer! "" " " # " $" % & ' (
! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.
Detaljer!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.
!"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for
Detaljer! " # $ % & !$ ) * +,
! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling
Detaljer! " # $ %& '() # +, " -
! " # $ %& '() * #, " - ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Vannmagasinstatistikk for uke 9 viser en fyllingsgrad på 54,2%. En reduksjon på 11% poeng siden forrige rapport (uke 5). Fyllingsgraden for
DetaljerKraftsituasjonen pr. 24. mai:
: Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro
DetaljerKraftsituasjonen pr. 26. mars:
: Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerKraftsituasjonen pr. 23. januar:
Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene
DetaljerKraftsituasjonen pr. 11. januar:
: Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken
DetaljerKraftsituasjonen pr. 7. november:
: Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen
DetaljerKraftsituasjonen pr. 23. august:
: Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare
DetaljerKraftsituasjonen pr. 1. august:
: Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018
KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser
DetaljerMarkedskommentarer til 1. kvartal 2010
% magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser
DetaljerKraftsituasjonen pr. 21. juni:
: Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget
DetaljerKraftmarkedsrapporten 1. kvartal 2016
Kraftmarkedsrapporten 1. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-11) 4. Produksjon og forbruk (12-18) 5. Kraftutveksling (19-22) 6. Priser (23-27) 1. kvartal 216 216
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2019
, 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland
DetaljerKraftsituasjonen pr. 12. april:
: Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland
DetaljerELMARKNADEN: FINNS DET LJUS I SLUTET AV TUNNELN? HUVUDDRIVKRAFTER OCH LÅNGSIKTIG PRISUTVECKLING
Swedish Enegy Days, 4..1 ELMARKNADEN: FINNS DET LJUS I SLUTET AV TUNNELN? HUVUDDRIVKRAFTER OCH LÅNGSIKTIG PRISUTVECKLING Marius Holm Rennesund, Seniorkonsulent, AGENDA Kraftpristrender og drivere Prisutviklingen
DetaljerKraftsituasjonen pr. 20. februar:
Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
DetaljerKraftsituasjonen pr. 5. november:
: Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes
KRAFTSITUASJONEN Tredje kvartal 2018 Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes Innhold Oppsummering av tredje kvartal 2018 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2017 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21)
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 12. september:
Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,
DetaljerKraftsituasjonen veke 4, 2009
, 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.
DetaljerKraftsituasjon Presseseminar 25.8.06
Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av
DetaljerKraftsituasjonen pr. 2. januar:
: Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4
DetaljerUkesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015
Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre
DetaljerKraftseminar Trøndelagsrådet
Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon
DetaljerKraftsituasjonen pr. 22. februar:
: Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke
DetaljerKraftsituasjonen pr. 18. mai:
: Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil
KRAFTSITUASJONEN 3. kvartal 217 Foto: NVE/Stig Storheil 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6. Priser (22-28)
DetaljerKraftsituasjonen veke 48, 2018
, 2018 Reduksjon i nettoeksport frå Noreg Det var mildare vêr i Noreg førre veke samanlikna med veka før, medan forbruket heldt seg stabilt. Det var ei kraftig auke i svensk vindkraftproduksjon, noko som
DetaljerKraftsituasjonen veke 41, 2018
, 2018 Høge temperaturar gav lågare kraftprisar I samband med lågare forbruk, mykje tilgjengeleg kraft og ein reduksjon i brenselsprisar, gjekk kraftprisen i Noreg kraftig ned førre veke. Temperaturane
DetaljerKraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import
: Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også
DetaljerKraftsituasjonen veke 10, 2016
, 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket
DetaljerSFFK - Konsesjonskraft
SFFK - Konsesjonskraft Har konsesjonskraft på ca. 400 GWh Selvkost er ca. 12 øre/kwh +/- 1 øre betyr 4,0 mill kr/år i ekstra inntekt/tap Med dagens pris (ca. 30 øre/kwh) er nettoverdien på år 2013: ca.
DetaljerAnsvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM
Notat Sak Årsrapport Det nordiske kraftmarkedet med norske øyne 29 Dokumentet sendes til Statnett Saksbehandlere/adm. enhet Ane Elgesem og Line Monsbakken/UM Sign.... Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2019
, 2019 Auka straumforbruk Lågare temperaturar og normal arbeidsveke medverka til at straumforbruket i Norden gjekk opp 5 prosent i veke 2. Forbruksauken vart dekka av både produksjon og nettoimport. Både
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4. kvartal 2014 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.
DetaljerKraftsituasjonen veke 50, 2016
Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen
DetaljerKraftsituasjonen pr. 15. november:
: Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent
DetaljerKraftsituasjonen pr. 30. april:
Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.
DetaljerRapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016
Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk (ENOP) for sesongen 2015/2016.
DetaljerEnergi Kvartalsrapport Q1 2016
Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter
DetaljerKraftsituasjonen veke 30, 2016
, 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn
DetaljerKRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018
KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal
DetaljerSolid oppgang på Oslo Børs gav årsbeste
OSEBX indeks Uke 7 1 11 11 11 11 Utvikling i nøkkeltall forrige uke Hovedindeks, Endring sist uke,1 % Endring i år 1, % Gjsn. volum OSEBX sist uke (Mrd.),7 Gjsn. P/E (basert på estimat) 11,7 Siste % sist
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016
, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport
: Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.
DetaljerHva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no
Hva har vi lært av året 26? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå tab@ssb.no Hvordan virker kraftmarkedet Nasjonalt - internasjonalt Året 26 drivkreftene Kostnader og kapasiteter Året 26
DetaljerKraftsituasjonen veke 3, 2017
, 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016
Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og
DetaljerWorkshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell
Workshop om marginaltap Statnetts marginaltapsmodell Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge Lovverket Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme
DetaljerMøte med aktørene den
Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/
DetaljerKraftsituasjonen veke 9, 2019
, 19 Uendra kraftsituasjon Temperaturane i Noreg gjekk noko ned i veke 9, men er framleis høgare enn normalt. Forbruk og produksjon av straum i Noreg var tilnærma lik samanlikna med førre veke, medan forbruk
DetaljerKraftsituasjonen veke 4, 2016
, 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2017
, 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til
DetaljerKraftsituasjonen veke 31, 2016
, 2016 Auke i vindkraftproduksjonen Høgare vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark samt meir nedbør enn normalt bidrog til noko lågare kraftpris i heile norden i veke 31. Det er óg venta høgare nedbørsmengder
DetaljerKraftsituasjonen veke 7, 2017
, 17 Mildvêret gav lågare kraftprisar I førre veke vart det ein oppgang i temperaturane. Det medverka til lågare etterspurnad etter kraft, som vidare førte til lågare kraftprisar i heile Norden. Kraftproduksjonen
DetaljerKraftsituasjonen veke 5, 2016
, 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake
DetaljerKraftsituasjonen veke 24, 2016
, 216 Nordisk nettoimport Ein nedgang i norsk og svensk kraftproduksjon bidrog til første veke med nordisk nettoimport sidan januar. Lågare tilsig og revisjonar på fleire store vasskraftverk kan ha bidrege
DetaljerLeverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005
Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2017
, 2017 Auke i kraftprisane Kjølegare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk kraftig opp i årets første veke, etter å ha vore lågt veka før grunna mildt vêr og ferieavvikling. Vindkraftproduksjonen gjekk
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
NV I Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 2005 Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Rapport nr. 21 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt
DetaljerKraftsituasjonen veke 49, 2018
, 2018 Lågare prisar Prisane gjekk ned i alle prisområde i førre veke. Medverkande årsakar til prisreduksjonen var lågare forbruk i Norden og høg vindkraftproduksjon mot slutten av veka. I Danmark og Tyskland
DetaljerKraftsituasjonen veke 40, 2018
, 2018 Auke i norsk kraftproduksjon og eksport Norsk vasskraftproduksjon auka til over 3 TWh i veke 40, og norsk nettoeksport til det nest høgaste nivået so langt i år. Ei sterk nedgang i nordisk vindkraftproduksjon,
DetaljerKraftsituasjonen veke 2, 2018
Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket
DetaljerKraftsituasjonen veke 1, 2018
, 2018 Frå import til eksport, trass auka forbruk Etter ein nedgang i forbinding med jolefeiringa, auka forbruket i Noreg atter førre veke. I samanheng med dette, auka også norsk vasskraftproduksjon. Også
DetaljerKraftsituasjonen vinteren 2010/2011
Kraftsituasjonen vinteren 21/211 11 211 R A P P O R T Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Rapport nr 11 Kraftsituasjonen vinteren 21/211 Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat
DetaljerKraftsituasjonen pr. 29. oktober:
: Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga
DetaljerKraftsituasjonen veke 4, 2017
, 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft
DetaljerKraftsituasjonen veke 5, 2017
, 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarkedet
juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal og året 2016 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
DetaljerHovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011
Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 4. kvartal 2011 Sammendrag Leverandørskifter I 2011 skiftet flere husholdningskunder kraftleverandør sammenliknet med 2010. Leverandørskifteundersøkelsen
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017
, 2017 Julefeiring bidrog til lågare forbruk og lågare prisar Trass i kaldare vêr i dei nordlegaste elspotområda, bidrog julefeiringa til at totalforbruket i Norden gjekk ned i romjulsveka. Vindkraftproduksjonen
DetaljerKvartalsrapport for kraftmarknaden
Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 211 Tor Arnt Johnsen (red.) 19 211 R A P P O R T Rapport nr. 19 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og
DetaljerKraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018
, 2018 Høg nettoimport i juleveka I veke 51 var det høgt forbruk og lite vindkraftproduksjon i Norden, noko som bidrog til ein auke i kraftprisane i dei nordiske elspotområda frå veka før. I veke 52 medverka
DetaljerKraftsituasjonen veke 6, 2017
, 2017 Auka forbruk i heile Norden Kaldt vêr bidrog til ein monaleg auke i kraftforbruket i heile Norden i førre veke. I Noreg gjekk kraftforbruket opp til 3,4 TWh, som er det høgaste forbruket over ei
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerBrent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank
Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.
Detaljer