Mer vannkraft og bedre miljø?

Transkript

1 Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning

2 Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert overvåking. Databaser: Vannmiljøsystemet, Vann-nett. Drift og omlegging av Samla plan. Vassdragskalking. Miljøfaglig rådgiving: nye konsesjoner, småkraftplanlegging, revisjoner m.m. Prosjekt 1: vanndirektivet/vannforskriften. Prosjekt 2: systematisk tilsyn konsesjonsvilkår naturforvaltning. Samtidig startes det opp et nytt energiteam på tvers av avdelingene på DN. (Vannkraft, vindkraft, bioenergi etc.).

3 All energiproduksjon har miljøkonsekvenser ENERGI Produksjon/distribusjon/bruk UTSLIPP AREALBRUK Lokale Globale (CO 2 ) og Regionale (NO X ) Økologiske effekter Natur Biomangfold Friluftsliv Landskap

4 Bærekraftig naturforvaltning: vern.. Verneområder Gjenværende villmarkspregede områder Verneplan for vassdrag

5 .. og bærekraftig bruk (akseptable miljøkonsekvenser) Miljøbasert vannføring Restaurering (oppretting av gamle synder )

6 Norsk natur som et kraftpotensial. Småkraft muligheter Vindkraft muligheter Ønskede kraftlinjer

7 . Norge som storeksportør av fornybar kraft?

8 Politiske mål kan bli motstridende St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk Regjeringen har gitt satsingen på en miljøvennlig energiforsyning et historisk løft. Et samlet mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk Norge har sluttet seg til det internasjonale målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen Nedbygging, bruk og bruksendring av arealer regnes som den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i Norge. Det er nødvendig å ha flere tanker i hodet samtidig. Og huske på at klimavennlig er ikke nødvendigvis miljøvennlig.

9 Viktige miljøhensyn for kraftbransjen St. prop. 1 ( ) og St.meld. nr. 26 ( ) Miljøvern er tilbake der det hører hjemme: Øverst på den politiske dagsorden. Internasjonale avtaler og konvensjoner: biologisk mangfold, landskapskonvensjonen, vanndirektivet etc. Soria Moria: Tiden for de nye store vannkraftutbygginger er over. St.meld.nr. 37 ( ): Om vasskrafta og kraftbalansen Det er regjeringa si haldning at ein skal seia nei til nye store prosjekt der ein grip inn i urørt natur som er viktig for miljøet.

10 Muligheter for styrket samarbeid: 1. Felles, helhetlig helhetlig tilnærming, ikke enkeltvis. 2. Se etter reelle muligheter for mer vannkraft og bedre miljø. 3. Samarbeid for øket kunnskap (overvåking og FoU). 4. Felles forståelse av status, utfordringer og muligheter.

11 Helhetlig gjennomgang på regionalt/nasjonalt nivå: Hovedprinsipp: Miljøkonflikt pr. GWh er det avgjørende. 1. Gamle konsesjoner uten krav til minstevannsføring. 2. Ny produksjon fra opprustning, utvidelse og smartere manøvreringsreglement. 3. Se krafttap fra ny minstevannsføring i forhold til kompenserende ny produksjon nasjonalt eller regionalt. 4. Effektkjøring (svingkraft) med akseptabel miljøbelastning.

12 Vanndirektivet og samarbeid: 1. Nye nasjonale og regionale arenaer for samordning. 2. Helhetlig fra fjell til fjord, samordning mellom alle sektorer. 3. St. prop. om VD utløser økt innsats på overvåking og FoU. 4. Viktig med tett samarbeid om: Miljømål for regulerte vassdrag Samordning mellom revisjoner og tiltaksprogrammer Bærekraftvurderinger etter artikkel 4.7

13 DN ønsker å samarbeide om: 1. Mest mulig fornybar og klimavennelig energi med minst mulig miljøkonflikt. 2. At beslutninger om utbyggingsmønster og den enkelte utbygging eller utvidelse i størst mulig grad baseres på kunnskap. 3. Helhetlige og samordnende planer (i tråd med vanndirektivet).

14 Takk for oppmerksomheten.