Naturindeks - kunnskap og politikk
|
|
|
- Sigve Ulriksen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge Naturindeks - kunnskap og politikk Rasmus Hansson Ingeborg W Finstad WWF-Norge
2 - et tilbakeblikk Idé utviklet av WWF Basert på internasjonal WWF rapport Inn i Soria Moria-erklæringen Living Planet Report 2008
3 Indeksverdi Bruk av indekser Norges Bank styringsrente -> økonomisk politikk Naturindeks - > miljøpolitikk Rapportering til nasjonalbudsjettet Handlingsregel WWFs natur indeks for Norge viser langtidstrender for 165 norske virveldyr Totalindeks Information descriptor Can appear below the 0,64 numbers 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, År
4 Utvikling og bruk av naturindeksen 1. Må gi et reelt bilde av utviklingen av biologisk mangfold 2. Politisk oppfølging ift bruk av naturindeksen 3. Fastsetting av grenseverdier for handling/tiltak Handling!
5 Utfordringer Aggregert tallmateriale. Forstatt store regionale utfordringer. Skjulte miljøproblemer Usikkerhet/mangler i datagrunnlag Biologisk mangfold/truede arter som ikke inngår i naturindeksen Tilslører virkeligheten på saken vi må ta tak i? Er det politisk vilje til å bruke resultatene fra naturindeksen? Information descriptor Can appear below the numbers
6 Fra kunnskap til politikk Soria Moria II: Regjeringen vil innføre en naturindeks for Norge som skal kunne presentere naturtilstanden i norske kommuner sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse MEN: Foto: Anita A. Mechlenborg Manglende eierskap i sektorene til 2010-mål og til naturmangfoldloven Manglende sektormål for å sikre biologisk mangfold
7 Fra kunnskap til politikk Natur med dårligst tilstand: Skog og åpent lavland (kulturmark) NI = 0,43-0,44 Evaluering av verneområder (NINA Rap 535, 2010): mangelfull dekning av lavereliggende områder i Sør-Norge Noen av de mest artsrike områdene Norsk Rødliste (2006): Flest rødlistede arter i skog og kulturmark - 48 % av rødlistede arter knyttet til skog - 35 % knyttet til kulturlandskap All dokumentasjon peker i samme retning Fokus på tiltak for biomangfoldet i skog og kulturlandskap
8 Naturindeks og skogbruk Skogtakseringen ikke hele livssyklusen til trær Naturindeksen forbedrer forståelsen av tilstanden i skog (inkl indikatorer som død ved) Nødvendige tiltak i skog Økt skogvern Fjern miljøfiendtlige subsidier Sertifisering av tømmer Information descriptor Can appear below the numbers Foto: Arnodd Håpnes
9 Naturindeks og skogbruk Fremmede arter - store utfordringer Kystskogmeldingen: Ønske om betydelig utplanting i regionene Naturmangfoldloven åpner for granplanting på Vestlandet NML forskrift: Dispensasjon til utsetting av utenlandske treslag Information descriptor Can appear below the numbers Foto: Nils Erik Hirsch
10 Naturindeks og vannkraft Naturindeks: Tilstand god i ferskvann Forbedring på 10 % siden 1990 Stortinget om revisjon av konsesjonsvilkår Innst.S.nr 131 ( ) Viktig å få ordentlige miljøforbedringer der det ikke er krav om minstevannføring Stort forbedringspotensial i gamle vannkraftverk Vilkårsrevisjon i Auravassdraget Foto: Leif Inge Paulsen, FM Nord-Trøndelag Information descriptor Can appear below the numbers For oss handler det om å få mest mulig kraft ut av de naturressursene som vi rår over der oppe Statkraft ( ) Kongelig res Miljømål basert på eksisterende vilkår => Business as usual
11 Indeksverdi Naturindeks og vannkraft Naturindeks: Tilstand god i ferskvann Forbedring på 10 % siden 1990 pga redusert forurensning og kalking MEN: Vassdragsreguleringer og tørrlagte elver, uten moderne miljøvilkår Vassdragsreguleringer og effektkjøring, på Europas premisser Rømt oppdrettslaks og lakselus Naturindeks 2005 Ferskvannsindeks 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, ,47 Foto: Leif Inge Paulsen, FM Nord-Trøndelag Information descriptor Can appear below the numbers År
12 Naturindeks og marin forvaltning Tilstanden for biologisk mangfold i 2010 er god i havet, i kystvann... Lite fokus på ikke-kommersielle arter Store variasjoner (eks NI for hav pelagisk) - Skagerrak 2010: 0,49 - Nordsjøen 2010: 0,59 - Norskehavet 2010: 0,66 - Barentshavet 2010: 0,71 Sjøfugler : Dramatisk tilbakegang Information descriptor Can appear below the numbers Foto: Kevin Schafer / WWF-Canon
13 Syretesten En ren dokumentasjon på tilstand og utvikling i norsk natur ELLER Et operativt virkemiddel for politikere, forvaltning og miljøbevegelse
14 Framtidas generasjoner vil nok heller ha intakt natur enn en nøyaktig beskrivelse over hvordan den forsvant. Sigmund Hågvar Foto: Rasmus Reinvang
15 Takk! WWF +100 WWF er i over 100 land, på 5 kontinenter +5,000 WWF har over 5000 ansatte verden over 1961 WWF ble grunnlagt i M WWF har over 5 millioner medlemmer Photo: NASA
16 Alle mål om naturmangfold ryker Naturen skal forvaltes slik at arter som fins naturlig blir sikret i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap blir opprettholdt og gjør det mulig å sikre at det biologiske mangfoldet får utvikle seg. I likhet med EU har Norge som målsetting å stanse tapet av biologisk mangfold innen St meld nr 25 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Besluttende myndigheter har ikke tatt inn over seg hva som kreves for å realisere målet. Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning, jan 2010 Information descriptor Can appear below the numbers Foto: Ingeborg Wessel Finstad, WWF-Norge
Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?
Presentation title can go here 2 Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Section title can go here Rasmus Hansson, Ingeborg W Finstad WWF-Norge 22.9.2010 Plankonferanse Direktoratet for naturforvaltning
bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF
Framtiden er bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim 17.11.09 Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF Klimavennlig eller miljøvennlig; må vi velge? Vedtak og våte drømmer 30 TWh økt fornybar produksjon
Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud
Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige
Skogforvaltning i Norge
Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder
Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,
Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt
Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet
Samordning gjennom struktur og prosess, ja takk, begge deler! Departementsråd Harald Rensvik Miljøverndepartementet 1 Lite gløtt inn i MDs verden. Hva har vi gjort for å skaffe oss en strukturert måte
Skogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF
Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.
Gammelskog - myldrende liv!
Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,
Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF
Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring
Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er
Naturindeks for Norge
Naturindeks for Norge Hva, hvordan, hvorfor? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Presentasjon for DN 22..5 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk
Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011
Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk
Ny stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
WWFs frivillige oljevern
Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa
Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa Havbruksdag 2. mars 2016 Kjøllefjord Julie Døvle Johansen, WWF-Norge WWF-Canon Foto: Bård Løken KORT OM WWF +100 WWF er tilstede i over100 land, på 5 kontinenter
ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF
ASC et stempel for bærekraft - kan sertifisering bidra til bærekraftig havbruk? Lars Andresen, WWF WWFs formål WWF arbeider for å Verne mangfoldet av arter og økosystemer Sikre bærekraftig bruk av fornybare
Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning
Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig
På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Nasjonale miljømål Miljøtilstand: Alle vannforekomster (elver, innsjøer, kystvann) skal
Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Hvordan får vi
Om økosystemer og økosystemtjenester
Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold
Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF
Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Revisjoner Vassdragsreguleringsloven: Kan revidere vilkår i
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver [email protected] www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen
Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014
Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger
Intakt natur med et rikt mangfold er den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere.
naturen er vår livsforsikring Intakt natur med et rikt mangfold er den beste livsforsikringen vi kan gi oss selv og våre etterkommere. Livsviktige ressurser Jorda er en levende helhet, og mangfoldet av
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,
Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?
Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold
Natur- og friluftsinteresser i konsesjonssaker og rammeplan for vindkraft
Natur- og friluftsinteresser i konsesjonssaker og rammeplan for vindkraft NVE Energidagene Fornebu, 19.oktober 2018 Innledning v/maren Esmark Norges Naturvernforbund Naturvernforbundet Grunnlagt i 1914
Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
Mer vannkraft og bedre miljø?
Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? Mer vannkraft og bedre miljø? Øyvind Walsø, seksjonssjef Vannmiljøseksjonen Direktoratet for naturforvaltning Ny Vannmiljøseksjon på DN Vannmiljørelatert
Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?
Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk
Naturforvaltning i sjø
Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft. Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning
Gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge med vekt på vannkraft Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning [email protected] Miljømål basert på klassifisering Miljøtilstand Status miljømål
Et løft for vannmiljøet
Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell
Naturmangfoldloven og fremmede arter
Naturmangfoldloven og fremmede arter Fagsamling om fremmede arter 31. oktober 2013 Ingvild Skorve, Seksjon for biosikkerhet fremmede arter og kulturlandskap, Miljødirektoratet Plan for presentasjonen:
Økologisk klassifisering og miljømål
Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne
Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk
Ivaretakelse av fiskens leveområder Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk 6.12.2011 Vannmiljøseksjonen DN 13 ansatte Viktigste arbeidsoppgaver: Implementering av EUs vanndirektiv (vannforskriften)
Vannforvaltning og miljøutfordringer
Vannforvaltning og miljøutfordringer Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 14.03. 2012 Verdier i vann Biologisk mangfold rødlista arter, spesialiserte arter, ansvarsarter, vanlige arter Særegne naturtyper fosserøyksoner,
Bevaring av verdens naturmangfold
Bevaring av verdens naturmangfold FNs tusenårsrapport og WWFs naturvernarbeid Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Tønsberg 03.04.06 Naturen: vårt livsgrunnlag Naturens mangfold er naturens egen livsforsikring
Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.
Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak
Helhetlig forvaltning av hav og kystområder
Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan
Innspill til 21.konsesjonsrunde
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 [email protected] www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
Bærekraftig forvaltning av verneområder WWFs høringsinnspill
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 [email protected] [email protected] www.wwf.no Miljøverndepartementet Pb. 8013 Dep. 0030 Oslo Deres ref
Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter?
Klimahensyn vs. vassdragsmiljø. Målkonflikter eller muligheter? Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 18.10. 2013 Vi som brukere vil: - Se, lukte, fiske og oppleve levende elver og vann! - Oppleve fungerende
Et kunnskapsløft for naturen
Et kunnskapsløft for naturen Christian Steel Generalsekretær SABIMA Trondheim 11. februar 2015 Trusler Kunnskapsgrunnlaget 75 % mangler Fv704 Sandmoen-Tulluan Fysiske tiltak (ekstra bro) 6 mill. Strenge
Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:
Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,
Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill
Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker [email protected]
Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker [email protected] Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-
Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst
Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift
Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold
Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder
Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder Natur for livet (Medl. St. 14 2015-2016) Økosystemene skal ha god tilstand og de skal
Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon
Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? EBL seminar, Narvik, 1. 2. september 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold
For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.
1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre
REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN
PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
Suksesskriterier for sikring av naturmangfold
Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar
Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård
Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon
Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til
Norsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey
Norsk vannressursforvaltning i lys av EUs vanndirektiv Olje- og energiminister Thorhild Widvey Naturgitte forhold i Norge 4000 elver drenerer til havet 240 000 små og store innsjøer Høye fossefall og dype
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
Stortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1
Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages
Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster
Nasjonal Vannmiljøkoferanse 17. mars 2011, Oslo Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Innhold Kongelig res juni 2010 - Vannkraft Klargjøre veiledning som finnes Definisjon
Nasjonalparkkonferansen 2013. Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon på miljøområdet
Nasjonalparkkonferansen 2013 Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon på miljøområdet Trondheim 5. november 2013 Seniorrådgiver Martin Finstad Riksrevisjonens formål Gjennom revisjon, kontroll og veiledning
Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag
Naturmangfoldlovens grunnmur
Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk
Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013
Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) 174 medlemskommuner
Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse
Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er
