Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

Transkript

1 Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? EBL seminar, Narvik, september 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE

2 Innhold i denne presentasjonen Status vanndirektivet Forvaltningsplaner og prosess videre Hva skjer om vi bryter direktivet? Samordning vanndirektiv og revisjon Hva betyr samordning? Eksempler 2

3 3 Vannregionene

4 Et stort arbeid er gjort ~700 sider forvaltningsplan ~700 sider tiltaksprogram 4

5 Hva skjer videre med planene? VRM (FM FK) oppsummerer høringen og justerer planen (i VRU). 1.september: Fra FM til FK for politisk behandling i Fylkestinget. 1. november: Fra FK til MD for sentral godkjenning av departementene. 1. januar 2010: Planen (fylkesdelplan) trer i kraft og er retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionene. Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning ( 25) 5

6 Hva skjer om Norge ikke følger direktivet? Bilateral kontakt for å løse problemet (ikke følgt tidsplan, ikke organisert seg godt nok, ikke tatt inn i lovverk, ikke satt miljømål, ikke følgt opp med tiltak etc.) Rettsak (per i dag er det varslet 16 saker i EU-domstolen). Initiert av EU eller organisasjoner. ESA følger opp EFTA-landene på samme måte som Kommisjonen følger opp EU-landene. 6 EØS-fristene gjør at dette er først aktuelt ift Norge i andre planperiode (etter 2015).

7 Eksempler på oppfølging fra EUs side - WFD Scoreboard Country Notification (Art. 24) (non) communication Completeness Conformity (non) conformity Intercalibration (Site selection) River Basin Districts (Art. 3 Reporting ) (incorrect) implementation RBD Analysis (Art. 5 Reporting) /water-framework/scoreboard.html Explanation of symbols and colours Report or information submitted electronically via the WFD report prototype JJ 7 Slide 7 Report or information submitted Requirements only partially fulfilled Report or information not submitted J K L

8 Planene må følges opp av sektorbeslutninger (eks. NVE) Vannforvaltningsforskriftens virkeområde VANNOMRÅDE Vannområdegruppe Tiltaksanalyse VANNREGION Vannregionutvalg Forvaltningsplan (inkludert tiltaksprogram) SEKTOR- BESLUTNINGER Konsesjon Revisjon Miljøtilsyn Miljøtiltak Sikringstiltak 8

9 Politikerne gjentar viktigheten av å samordne prosessene bl.a. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen ved innlemmelse av vanndirektivet i EØS-avtalen (st. prop.75): Komiteen mener at tiltaksplanene som skal utarbeides med utgangspunkt i direktivet, må innlemme revisjoner av vannkraftkonsesjoner. I særdeleshet er det viktig å få til ordentlige miljøforbedringer der det ikke er krav om minstevannføring i dag. På sikt må konsesjonsrevisjonene synkroniseres med revisjon av forvaltningsplanene i vannregionene, slik direktivet forutsetter. Framtidlige revisjoner av konsesjonsvilkår i regulerte vassdrag og gjennomføring av vanndirektivet må ses i sammenheng Erik Solheim, spørretime i Stortinget 6. mai

10 Forholdet mellom revisjon og vanndirektivet Samordningen betyr eksempelvis: Revisjonen ikke avsluttes før tiltaksanalysen foreligger. Miljøundersøkelser pålegges regulant i tide for at det også kan brukes i tiltaksanalysen. Betyr IKKE en felles saksbehandling. Informasjonsutveksling. Tiltaksanalyse/forvaltningsplan konsesjon/revisjon. Samordning mellom ulike konsesjoner. NVE forslag: VRM/VRU kan kreve revisjon i fremtiden. Krafttap og vanndirektivet: Størrelsen signifikant uheldig for samfunnet sier noe om ev. krafttap. Dette vurderes i revisjonen, og resultatet av revisjonen bør derfor benyttes for å finne denne størrelsen. 10

11 11 Eksempel Altevann/Barduvassdraget

12 Eksempel Altevann/Barduvassdraget Revisjonens omfang utvidet som følge av prosessen med forvaltningsplanen; Minstevannskrav aktuelt for flere elvestrekninger Mer fokus på andre økologiske forhold enn ørret VRM ber om konsesjonsbehandling av Bardufoss kraftverk Miljøundersøkelser (Statkraft har bestilt/blir pålagt som del av revisjonen, brukes i forvaltningsplanen). Forvaltningsplan fokuserer det økologiske fremfor brukerorientering (turisme, ørret, landskap), for eksempel ved fyllingsrestiksjoner. Samtidlig som revisjonens brukerorientering vil gjøre prioriteringer lettere. Større oppmerksomhet på prosessen med å forbedre miljøvilkårene i det regulerte vassdraget. 12

13 13 Eksempel Auravassdraget

14 Eksempel Auravassdraget 14 Revisjonen kommet lengre enn i Altevann. Revisjonsdokument ferdig og undersøkelser pålagt før arbeidet i vannområdet Aura startet. Vannområdet pådriver for utredning av vinn-vinn løsning med småkraft på Finset. Laks i Aura en klar (altoverskyggende?) prioritering. Brukerinteresser mer framme enn økologiske interesser? Gjensidig utveksling av informasjon mellom revisjonen og vannområde/vannregionen. Nye revisjonskrav - må tas inn i neste forvaltningsplan som en bakgrunn for oppdaterte miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster og avbøtende tiltak som skal gjennomføres.

15 Viktige forhold å huske på Mer vann slippes der det er mest å hente (for eksempel norske laksevassdrag, viktige innlandsstammer ørret, skjeldne arter etc). Det betyr i praksis at det ikke kan slippes mer vann i alle regulerte vannforekomster. Vanndirektivet sier IKKE at det skal bli mer vann overalt! Derfor må vi nok leve med en del halvtørre elvestrekninger - også framover og dermed skuffelser over noen resultat av revisjoner Revisjoner skal brukes til å forbedre miljøet i eldre regulerte vassdrag. Vanndirektivet må ses sammen med andre direktiver for eksempel fornybardirektivet. 15

16 Oppsummering Vanndirektivet begynner nå å gjøre seg gjeldende i norsk vannforvaltning. Samordning mellom vanndirektiv og konsesjon/revisjon er viktig, og vi må høste erfaringer på hvordan dette kan gjøres bedre i kommende revisjoner. Prosessene etter vassdragslovgivningen uforandret, men må ta hensyn til NY organisering av vannforvaltningen, nye muligheter for samordning mellom brukerinteresser, nye areanar for ideutveksling og vassdragsvis planlegging. Revisjoner vil føre til bedre miljø i mange vassdrag, men ikke nødvendigvis bedre miljø i alle vannforekomster. Revisjonen kan avvike fra forvaltningsplanen, siden den er retningsgivende, og ikke styrende. 16

17 17 Vi får satse på samarbeidet!