intern evaluering i direktoratene

Transkript

1 Forslag til tema og hjelpespørsmål for intern evaluering i direktoratene Versjon Hensikten med denne evalueringen er intern: hvordan etatene selv har deltatt i og opplevd planperioden, og forbedringspunkter de selv ser for sitt interne arbeid. Spørsmål knyttet til organisering utenfor eget direktorat, eller andre aktørers rolle og bidrag, omfattes av en annen del av evalueringen som sendes ut separat. Temainndelingen med tekstbokser og hjelpespørsmål er ment som et bidrag til å fokusere på ulike sider ved vannforskriftarbeidet. Vi har forsøkt å skrive dette «generisk», men vet at temaene og hjelpespørsmålene vil ha ulik relevans for ulike myndigheter. Hensikten med malen er å få på bordet problemstillinger som så kan gi grunnlag for å utarbeide forbedringspunkter for direktoratets egen deltakelse i arbeidet etter vannforskriften, samt legge grunnlaget for interne arbeidsplaner for perioden De ulike direktoratenes interne arbeidsplaner må passe inn i den overordnede, nasjonale framdriftsplanen som Direktoratsgruppen og Nasjonal referansegruppe har jobbet fram. Vi oppfordrer alle direktoratene til å gjennomføre intern evaluering i tide til at man på Direktoratsgruppens møte oktober i Trondheim kan presentere hvor langt man er kommet med: 1) en oppsummering av interne problemstillinger med tilhørende interne forbedringsforslag 2) en skisse til intern arbeidsplan for deltakelsen i vannforskriftarbeidet

2 Beslutningsgrunnlag: Karakterisering Karakterisering av vannforekomster (inndeling, vanntype, påvirkninger og risiko) ble i hovedsak utført , og danner grunnlaget for det videre planarbeidet. Midtveis høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål er i praksis høring av karakteriseringen, og en viktig milepæl og den første steget av prioriteringer i planarbeidet. Oppdatert karakterisering (påvirkninger og risiko) sommeren 2018 vil danne grunnlag for høring av revidert versjon av vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra 1. januar Kjenner vi nok til hvordan vannforekomster avgrenses, og har vi gitt innspill til inndelingen der det har vært aktuelt? Er vårt forvaltningsansvar påvirket av inndelingen i vannforekomster? Er vi som sektormyndighet ansvarlig for en sektor som påvirker vannforekomstene? Gir vi konsesjoner/tillatelser til aktivitet som kan påvirke vannforekomster? Er påvirkninger som andre sektormyndigheter har ansvaret for av betydning for vårt arbeid? Vurderer vi påvirkninger innen vårt myndighetsområdet som en del av vannets samlede belastning vurderer vi andre sektorers påvirkninger i sammenheng med egen saksbehandling? Hvordan har vi deltatt i forarbeidene til vesentlige vannforvaltningsspørsmål? Hvordan jobbet vi med innspill til høringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål? oppdateringen av karakteriseringen og høringen av vesentlige vannforvaltningsspørsmål i neste runde? 2

3 Beslutningsgrunnlag: miljøtilstand (klassifisering) Vurdering av miljøtilstanden i vannforekomstene er et løpende arbeid, og skal i størst mulig grad baseres på overvåkingsdata supplert med ekspertvurderinger. Klassifiseringssystemet angir de fastsatte klassegrensene for både økologiske kvalitetselementer, prioriterte stoffer og andre støtteparametere. Det er viktig å ha best mulig datagrunnlag for at klassifiseringen skal bli så presis og kunnskapsbasert som mulig. Miljømålene i vannforskriften er definert ved grenseverdiene for økologisk og kjemisk tilstand ifølge vedleggene i vannforskriften og klassifiseringsveilederen. Disse kan bare fravikes dersom man kan begrunne bruk av unntaksbestemmelsene i vannforskriften. Alle sektorer som bruker og påvirker vann må derfor forholde seg til miljømålene som følger av klassifiseringssystemet, både når de vurderer påvirkning og miljøkrav knyttet til eksisterende virksomhet, og ved vurderinger av tillatelser med tilhørende vilkår for ny virksomhet. Hva betyr klassifiseringssystemet for vår myndighetsutøvelse, og hvilke krav det stiller dette til vårt beslutningsgrunnlag? Har vi kjennskap til hvor informasjon om vannets tilstand finnes? Benytter vi denne informasjonen og i hvilke sammenhenger? Hvordan er våre erfaringer med Vann-Nett som verktøy for å motta og tilgjengeliggjøre det felles kunnskapsgrunnlaget? Har vi bidratt med eksisterende data, eller igangsatt/gitt pålegg om ny overvåking/problemkartlegging som kan benyttes i vurderinger av miljøtilstand og påvirkninger i vannforekomster? Har vi delt denne kunnskapen i Vannmiljø eller Vann-Nett? Har vi justert eksisterende pålagt eller statlig overvåking slik at den er i tråd med krav om overvåkning av de økologiske kvalitetselementene og de prioriterte stoffene som er grunnlaget for vurderinger etter vannforskriften? Har vi laget rutiner for å sikre at utredningskrav som skal gi grunnlag for å vurdere nye tillatelser, samt pålegg om overvåking i eventuelle nye tillatelser som gis, er i tråd med de økologiske kvalitetselementene og de prioriterte stoffene som er grunnlaget for vurderinger etter vannforskriften? oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget for miljøtilstand, som grunnlag for nye planer i 2021? 3

4 Forvaltningsplaner med miljømål (og unntak) Regional vannforvaltningsplan skal gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan man ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv, slik at man oppfyller miljømålene i vannforskriften. Miljømålene for vannforekomstene er derfor det viktigste elementet i en regional vannforvaltningsplan. Forvaltningsplanen skal være tverrsektoriell, og bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver. Forvaltningsplanene med miljømål for den enkelte vannforekomst utarbeides av vannregionmyndigheten i samarbeid med regionale/statlige myndigheter og kommuner i vannregionutvalget, der man søke å oppnå enighet om planforslaget. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet. Forvaltningsplanene som nå er under ferdigstillelse var første gang på høring høsten 2014, skal vedtas av fylkestingene ved årsskiftet 2015/2016, og deretter godkjennes på departementsnivå. Reviderte planer skal på høring høsten 2020, og vedtas/godkjennes innen utgangen av Hvordan vil miljømålene (og unntaksbestemmelsene) påvirke våre vurderinger og miljøkrav knyttet til eksisterende virksomhet, og våre vurderinger av tillatelser med tilhørende vilkår for ny virksomhet? Hvordan påvirker sektoren(e) innenfor vårt myndighetsområde miljømålet/ene? Forvalter vi regelverk som berører vannforekomster der det er behov for strengere miljømål? Hvordan har vi bidratt til å fastsette miljømål? Hvordan har vi bidratt til å vurdere behov for bruk av unntaksbestemmelsene? Hvordan har vi deltatt i forarbeidene til vannforvaltningsplanene? Hvordan jobbet vi med innspill til høringen av vannforvaltningsplanene? oppdateringen av arbeidet med revisjon og høring av forvaltningsplanene fram mot 2021? 4

5 Tiltaksprogrammer med forslag til tiltak Regionalt tiltaksprogram skal være sektorovergripende, og omfatte alle relevante typer av tiltak som foreslås for å oppfylle miljømålene. Tiltaksprogrammene utarbeides av vannregionmyndigheten i samarbeid med regionale/statlige myndigheter og kommuner i vannreigonutvalget, der man søker å oppnå enighet om forslaget. Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Tiltaksprogrammene som nå er under ferdigstillelse, var første gang på høring høsten 2014 og skal vedtas av fylkestingene ved årsskiftet 2015/2016. Tiltakene skal være operative senest ved utgangen av Reviderte tiltaksprogrammer skal på høring høsten 2020, og vedtas innen utgangen av Hvilke av «våre» typer miljøtiltak (tiltak vi kan gjennomføre, pålegge eller gi tilskudd til) har vi spilt inn til tiltaksanalysene i vannområdene eller i vannregionutvalget? Hvordan har vi deltatt i forarbeidene til tiltaksprogrammene? Hvordan jobbet vi med innspill til høringen av tiltaksprogrammene? Hvordan håndterer vi lokale/regionale ønsker om tiltak innen vårt myndighetsområde som vil være nødvendige for å nå miljømålet selv om disse ikke i dag er del av våre langsiktige planer eller budsjetter (dvs går ut over «business as usual»)? Hvordan håndterer vi situasjonen dersom forvaltningsplanene viser at vi ikke har tilstrekkelige virkemidler til å nå miljømålene innenfor vårt myndighetsområde? Har vi fulgt opp «våre» tiltak i pilotplanene (2009) med mer detaljerte vurderinger og sektorvedtak, med tanke på at de skulle være iverksatt innen utgangen av 2012, og at miljømålene i pilotområdene skal være nådd ved utgangen av 2015? oppdateringen av arbeidet med revisjon og høring av tiltaksprogrammene fram mot 2021? Hvilke konkrete forbedringer kan vi gjennomføre for å lykkes med å følge opp de vedtatte planene i perioden ? 5

6 Planprosessen Planarbeidet etter vannforskriften følger prosessreglene for regionale planer etter PBL, og skal etter PBL 1 1 bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver, og gi grunnlag for vedtak om vern og bruk. Først utarbeides et forslag til planprogram som bl.a. angir framdriftsplanen og tydeliggjør forventingene til alle involvertes deltakelse i de ulike fasene av planarbeidet. Vannforskriften forutsetter også en midtveis høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål, som er en viktig milepæl og den første steget av prioriteringer i planarbeidet. Deretter utarbeides og høres forslag til vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. Dokumentene skal utarbeides av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget. Alle sektormyndigheter har etter PBL 3-2 rett og plikt til å delta i planleggingen når planarbeidet berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak, og gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen. Etter vannforskriftens 22 har sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner ansvar for å utrede premissene for fastsettelse av miljømål og forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder. Arbeidet i vannområdene er et grunnlag for arbeidet på vannregionnivå. I planarbeidet som er under ferdigstillelse var planprogrammet på høring våren 2011, vesentlige vannforvaltningsspørsmål på høring høsten 2012, og forvaltningsplan med tiltaksprogram på første gangs høring høsten I arbeidet med revisjon av planene skal planprogrammet på høring våren 2017, vesentlige vannforvaltningsspørsmål på høring våren 2019, og forvaltningsplan med tiltaksprogram på første høring høsten Hvordan har vi deltatt i forarbeidene til planprogrammet? Hvordan jobbet vi med innspill til høringen av planprogrammet? Hvordan har vi forholdt oss til planprogram med fremdriftsplan, og de forventinger og forpliktelser til deltakelse fra oss som planprogrammet legger opp til i de ulike fasene? Hvordan bidrar vi til veiledning og harmonisering av oppgaver som er delegert til vårt regionale ledd? Hvordan formidler vi disse forventingene til vårt regionale ledd gjennom styringsdialogen? Hvordan har vi bidratt til medvirkning fra «egen» sektor (bransjer vi regulerer) nasjonalt, regionalt og lokalt? revisjon og høring av planprogrammet fram mot reviderte planer i 2021? Hvilke konkrete forbedringer kan vi gjennomføre for å ivareta medvirkning fra «egen» sektor (bransjer vi regulerer) nasjonalt, regionalt og lokalt i neste runde? 6

7 Organisering internt Vannforskriften er en ramme for all vannforvaltning, og forutsetter at relevante sektormyndigheter deltar både i planarbeidet, ved høringer og at de hensyntar forskriften bestemmelser i sin forvaltning og saksbehandling. Alle sektormyndigheter har etter PBL 3-2 rett og plikt til å delta i planleggingen når planarbeidet berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak, og gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen. Etter vannforskriftens 22 har sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner ansvar for å utrede premissene for fastsettelse av miljømål og forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder. Alle sektorer som bruker og påvirker vann må forholde seg til miljømålene som følger av klassifiseringssystemet, både når de vurderer påvirkning og miljøkrav knyttet til eksisterende virksomhet, og ved vurderinger av tillatelser med tilhørende vilkår for ny virksomhet. Har vi en fornuftig organisering av arbeidet med vannforskriften internt? Er oppfølgingen av vannforskriften tilstrekkelig linjeforankret til avdelingsdirektører og direktør? Hvordan har vi forholdt oss til miljømålene og unntaksbestemmelsene etter vannforskriften i vår saksbehandling? Har vi klart å integrere vannforskriften i forvaltning etter annet regelverk? (Konflikter eller synergier?) Har vi tilstrekkelige ressurser til å følge opp vannforskriftarbeidet, både deltakelse i planarbeid, innspill i høringer og integrering i vår egen saksbehandling? Hvilke konkrete forbedringer kan vi gjennomføre i organiseringen av vannforskriftarbeidet internt i perioden gjennomføres ? Hvilke konkrete forbedringer kan vi gjennomføre for å innarbeide vannforskriften i saksbehandlingen innen våre ansvarsområder fram mot 2021? 7