Økologisk klassifisering og miljømål

Transkript

1 Økologisk klassifisering og miljømål juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN

2 Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne fagsamlingen.

3 Miljømål i Grunnlovens 110 b Bevare helse, natur og mangfold. Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Langsiktig ressursdisponering. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. Rett til miljøinformasjon. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen.

4 Miljømål i Regjeringens miljøpolitikk St.meld. nr. 26 ( ) - Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Eksempler: Stanse tapet av biologisk mangfold innen Sikre levedyktige bestander av naturlige arter: Areal. Vern av et representativt utvalg av norsk natur, og unngå inngrep i truete naturtyper, samt opprettholde økologiske funksjoner i hensynskrevende naturtyper: Areal.

5 Verktøy for konkrete økologiske miljømål Klassifisering av miljøtilstand Overvåkning (kunnskapsbasert) Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplaner med miljømål og tiltaksprogram Gjennomføre miljøforbedrende tiltak

6 Klassifiseringen gir miljømålene Klasse Tilstand miljømål Svært god Miljømål tilfredsstilt God Moderat Tiltak nødvendige for å nå miljømål Dårlig Svært dårlig

7 Felles europeiske miljømål GIG Biological quality elements Macroinvertebrates Phytopl. (Chlorophyll, biomass) Phytopl. (composition & abundance) Phytobenthos Macrophytes Macroalgae Angiosperm Fish Rivers Alpine Rivers Central Baltic Rivers Eastern Cont. Rivers Mediterranean Rivers Northern Lakes Alpine Lakes Atlantic Lakes Central Baltic Lakes Mediterranean (reservoirs) Not applicable for reservoirs Lakes Northern Coast/Trans NEA Coast/Trans Med Coast/Trans Baltic Sea Coast/Trans Black Sea 1

8 Det nye med vanndirektivet er: Vannmiljøet (naturlige økosystemer) er hovedmålet. Felles definerte og konkrete miljømål, i stor grad fastsatt på tvers av landegrensene. Naturtilstanden er referansen. Felles definerte krav til vannmiljø-forbedring og til vannmiljø-overvåking. Felles faste krav til framdrift, og rapportering til EU. Unntaksmuligheter finnes, men EU vil tilse at de praktiseres sammenliknbart landene imellom. Risiko for sanksjoner (bøter) fra EU/EFTA-domstolen mot de landene som ikke oppfyller kravene.

9 Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne fagsamlingen.

10 Timeplan i EU og i Norge PLANLEGGINGSFASE: karakterisering, utarbeide forvaltningsplaner, tiltaksprogrammer, overvåkingsprogrammer. GJENNOMFØRINGSFASE: gjennomføre tiltak, nå miljømål. EU direktiv 100 % PLANRULLERING: revisjon av karakterisering, planer og programmer. ANDRE GJENNOMFØRINGSFASE: gjennomføre tiltak, nå miljømål. Norsk vannforskrift 20 % 80 % PLANLEGGINGS- FASE: 30 utvalgte områder GJENNOMFØRINGSFASE: gjennomføre tiltak, nå miljømål. 30 utvalgte områder. PLANLEGGINGSFASE (resten): karakterisering, utarbeide forvaltningsplaner, tiltaksprogrammer, overvåkingsprogrammer. Dessuten planrullering av de 30 først utvalgte. GJENNOMFØRINGSFASE (hele landet): gjennomføre tiltak, nå miljømål.

11 Pangstart i 2007 utrolig med sant Forskriften ble vedtatt i desember Organiseringa kom på plass: Vannregionmyndigheter, Vannregionutvalg og Referansegrupper. De første 30 vannområdene ble valgt ut og karakterisert. Første trinn av planarbeidet (Planprogram) ble utarbeidet og sendt på høring. Utkast til overvåkingsprogram ferdig til nyttår.

12 Dette skjer i 2008 og Andre trinn av planarbeidet (Vesentlige spørsmål) er sendt på høring i alle vannregioner. Inndeling i resterende vannområder. Fokus er nå på tredje og siste trinn i planarbeidet: å utarbeide første generasjon forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer innen utgangen av året. Planene skal høres første halvår Planene skal vedtas i Fylkesting og godkjennes sentralt høsten Planene skal iverksettes fra 1. januar 2010.

13 Andre aktiviteter i Arbeid med St.prop. Om innlemmelse av vanndirektivet i EØS-avtalen. Utvikling av første testversjon av nasjonalt klassifiseringssystem. MD, DN og aktuelle Vannregionmyndigheter har avholdt møte med sine svenske motparter for å avklare felles forvaltning av grensekryssende vannområder. Innsynsløsning for Vann-nett ble lagt ut første uka i juni. Fagsamling om forvaltningsplaner, tiltaksanalyse og tiltaksprogrammer i slutten av august.

14 Lærings- og utviklingsfase Vi er i en læringsfase, i likhet med alle andre land i Europa. Ikke alle verktøy og rutiner er på plass. Vi må ta i bruk testversjoner, og forbedre dem etter hvert. Det nye norske klassifiseringssystemet tas i bruk gradvis, og fases inn samtidig med at gamle systemer fases ut.

15 Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne fagsamlingen.

16 Opplegg 11. juni. Innledning: Hva er nytt ift SFTs gamle klassifiseringssystem. Påvirkninger og miljømål. Erfaringer fra Sverige. Presentasjon: Testversjon norsk økologisk klassifiseringssystem. Nettbasert veileder til klassifiseringssystemet. Parallellsesjoner: Kystvann Ferskvann

17 Opplegg 12. juni. Morgen: Rutiner vann-nett og Vannmiljøsystemet Internasjonale forpliktelser og føringer. Grunnvann og miljømål. Modifiserte vannforekomster: Miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster. Arbeidet med veileder for miljømål i modifiserte vannforekomster. Temaer som gjenstår å avklare: nye inngrep m.m. Oppsummering.

18