Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Transkript

1 Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er viktig. Rent og godt vannmiljø er helt nødvendig for å gi oss muligheten til blant annet fiske, drive jordbruk og friluftsliv. Vi skal kunne bruke vannet samtidig som vi tar vare på naturmangfoldet. Vi har mye vann i Norge, og de fleste av oss bor nær et vassdrag eller en strand. Mange av våre opplevelser i hverdagen, i arbeidslivet og i fritiden er sterkt knyttet til vann. Vi må beskytte det friske og levende vannet, og noen steder må vi sette inn tiltak for å forbedre vann som er forurenset eller ødelagt på annen måte. Det er dette vi kaller vannforvaltning. Kommende generasjoner må også få glede av en vassdrags og kystnatur rik på dyr, planter og vann som kan brukes til næringsformål, rekreasjon og drikkevann. Vannforskriften som verktøy for samordning Hovedformålet med vannforskriften er å sørge for at vannmiljøet blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte. Vi setter miljømål for alt vann, både i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. For å sikre miljøtilstanden i vannet, iverksetter vi tiltak for å forebygge, forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er nødvendig. Vi kaller det helhetlig og økosystembasert vannforvaltning: Alt vann skal forvaltes med sikte på beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet og vannets økosystemer. Vannet skal forvaltes som en helhet fra fjell til fjord, med de naturgitte grensene for nedbørfeltene og tilhørende kyst områder. Vassdrag (elver og innsjøer), grunnvann og kystvann skal ses i sammenheng. Forvaltning av vannmengder, vannkvalitet og økologi i vann skal ses under ett. Man skal se på den samlede påvirkningen fra alle sektorer som bruker og påvirker vann. Det skal legges til rette for at alle interessenter og allmennheten kan medvirke. Vannregioner Vannforskriften deler Norge inn i elleve vannregioner og i tillegg fem internasjonale regioner som vi deler med Sverige og Finland. En vannregion består av ett eller flere tilstøtende nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann. Grensene trekkes altså etter hvor vannet renner, og gir et grunnlag for en helhetlig forvaltning av vannet innenfor vannregionen. Se kart over vannregionene Vannforvaltningsplaner Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Side 1 / 12 forståelse av forvaltningen av vannet på tvers av lokale, regionale og sentrale myndigheter, næringsinteresser, miljøvernorganisasjoner og andre interessegrupper.

2 Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er viktig. Rent og godt vannmiljø er helt nødvendig for å gi oss muligheten til blant annet fiske, drive jordbruk og friluftsliv. Vi skal kunne bruke vannet samtidig som vi tar vare på naturmangfoldet. Vi har mye vann i Norge, og de fleste av oss bor nær et vassdrag eller en strand. Mange av våre opplevelser i hverdagen, i arbeidslivet og i fritiden er sterkt knyttet til vann. Vi må beskytte det friske og levende vannet, og noen steder må vi sette inn tiltak for å forbedre vann som er forurenset eller ødelagt på annen måte. Det er dette vi kaller vannforvaltning. Kommende generasjoner må også få glede av en vassdrags og kystnatur rik på dyr, planter og vann som kan brukes til næringsformål, rekreasjon og drikkevann. Vannforskriften som verktøy for samordning Hovedformålet med vannforskriften er å sørge for at vannmiljøet blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte. Vi setter miljømål for alt vann, både i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. For å sikre miljøtilstanden i vannet, iverksetter vi tiltak for å forebygge, forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er nødvendig. Vi kaller det helhetlig og økosystembasert vannforvaltning: Alt vann skal forvaltes med sikte på beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet og vannets økosystemer. Vannet skal forvaltes som en helhet fra fjell til fjord, med de naturgitte grensene for nedbørfeltene og tilhørende kyst områder. Vassdrag (elver og innsjøer), grunnvann og kystvann skal ses i sammenheng. Forvaltning av vannmengder, vannkvalitet og økologi i vann skal ses under ett. Man skal se på den samlede påvirkningen fra alle sektorer som bruker og påvirker vann. Det skal legges til rette for at alle interessenter og allmennheten kan medvirke. Vannregioner Vannforskriften deler Norge inn i elleve vannregioner og i tillegg fem internasjonale regioner som vi deler med Sverige og Finland. En vannregion består av ett eller flere tilstøtende nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann. Grensene trekkes altså etter hvor vannet renner, og gir et grunnlag for en helhetlig forvaltning av vannet innenfor vannregionen. Se kart over vannregionene Vannforvaltningsplaner Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles forståelse av forvaltningen av vannet på tvers av lokale, regionale og sentrale myndigheter, næringsinteresser, miljøvernorganisasjoner og andre interessegrupper. Vannforvaltningsplanene vedtas av fylkestingene som en regional plan etter plan- og bygningsloven og godkjennes senere av Kongen i statsråd. Godkjent plan skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Vannforvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutninger i enkeltsaker. Alle brukere har mulighet til å bidra Medvirkning er viktig i gjennomføringen av vannforskriften. Alle brukere langs kyst og vassdrag inviteres til å bidra i vurderingene av hva som er de viktigste utfordringene, og vurdere hvilke miljøforbedrende tiltak som skal prioriteres. Side 2 / 12

3 planlegging og virksomhet i vannregionen. Vannforvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutninger i enkeltsaker. Alle brukere har mulighet til å bidra Medvirkning er viktig i gjennomføringen av vannforskriften. Alle brukere langs kyst og vassdrag inviteres til å bidra i vurderingene av hva som er de viktigste utfordringene, og vurdere hvilke miljøforbedrende tiltak som skal prioriteres. Du kan følge det pågående arbeidet og de vurderingene som er gjort i regionene på Vannportalen.no og Vann-Nett.no. 1. Vannregioner - kart Publisert av Miljødirektoratet ja Vannregionene er delt opp i ett eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann. Noen svenske og finske vannregioner strekker seg over i Norge, - og omvendt. Side 3 / 12

4 Medvirkning er viktig i gjennomføringen av vannforskriften. Alle brukere langs kyst og vassdrag inviteres til å bidra i vurderingene av hva som er de viktigste utfordringene, og vurdere hvilke miljøforbedrende tiltak som skal prioriteres. Du kan følge det pågående arbeidet og de vurderingene som er gjort i regionene på Vannportalen.no og Vann-Nett.no. 1. Vannregioner - kart Publisert av Miljødirektoratet ja Vannregionene er delt opp i ett eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann. Noen svenske og finske vannregioner strekker seg over i Norge, - og omvendt. Side 4 / 12

5 Vannregionene er delt opp i ett eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann. Noen svenske og finske vannregioner strekker seg over i Norge, - og omvendt. Vannregion ä En vannregion er en geografiske enhet som danner utgangspunktet for vannforskriften. En vannregion består av ett eller flere tilstøtende nedbørsfelt med Side 5 / 12

6 Vannregion ä En vannregion er en geografiske enhet som danner utgangspunktet for vannforskriften. En vannregion består av ett eller flere tilstøtende nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann. Grensene mellom vannregioner skal trekkes slik at nedbørsfelt ikke deles. 2. Vannregionmyndigheter - kart Publisert av Miljødirektoratet ja Vi har 11 vannregionmyndigheter i Norge, som kartet under viser. Myndigheter ligger til fylkeskommunene. Side 6 / 12

7 vannregioner skal trekkes slik at nedbørsfelt ikke deles. 2. Vannregionmyndigheter - kart Publisert av Miljødirektoratet ja Vi har 11 vannregionmyndigheter i Norge, som kartet under viser. Myndigheter ligger til fylkeskommunene. Vannregionutvalg ä Et vannregionutvalg er et samarbeidsorgan for arbeidet med å gjennomføre vannforskriften og består av representanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Vannregionutvalgene er oppnevnt og ledet av vannregionmyndighetene. Side 7 / 12

8 Vannregionutvalg ä Et vannregionutvalg er et samarbeidsorgan for arbeidet med å gjennomføre vannforskriften og består av representanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner. Vannregionutvalgene er oppnevnt og ledet av vannregionmyndighetene. Vannregionmyndighet ä En vannregionmyndighet skal koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av vannforskriften. Arbeidet skjer i nært samarbeid med vannregionutvalget. 3. Økosystembasert forvaltning Publisert av Miljødirektoratet ja Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig sikre verdiskaping, er det nødvendig å forvalte økosystemene med utgangspunkt i den samlede belastningen på miljøet. Side 8 / 12

9 Arbeidet skjer i nært samarbeid med vannregionutvalget. 3. Økosystembasert forvaltning Publisert av Miljødirektoratet ja Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig sikre verdiskaping, er det nødvendig å forvalte økosystemene med utgangspunkt i den samlede belastningen på miljøet. Økosystemet i Nordsjøen. Illustrasjon: Havforskningsinstituttet Side 9 / 12

10 Økosystemet i Nordsjøen. Illustrasjon: Havforskningsinstituttet Økosystemet i Norskehavet. Illustrasjon: Havforskningsinstituttet Side 10 / 12

11 Økosystemet i Norskehavet. Illustrasjon: Havforskningsinstituttet Økosystemet i Barentshavet. Illustrasjon fra Havforskningsinstituttet Hva er økosystembasert forvaltning? Vi er helt avhengige av at økosystemene våre er velfungerende og produktive. Derfor er det viktig å styrke en helhetlig forvaltning av våre hav og kyst og ferskvannsområder. Menneskelig påvirkning må ikke redusere økosystemenes evne til å bevare og opprettholde sin funksjon, produktivitet og det biologiske mangfoldet. Se stortingsmelding nr. ( ) Mål for ferskvann og marine områder Det overordnede målet for ferskvann og marine områder er: Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel. Utgangspunktet for en god og helhetlig forvaltning er at det finnes forpliktende mål å strekke seg etter. I stortingsmeldingen nevnt over er det gitt slike nasjonale resultatmål. Mål for havområdene For havområdene var resultatmålet: Helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for alle norske havområder skal utarbeides innen I dag har alle norske havområder økosystembaserte forvaltningsplaner. Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten bleside 11 / 12 ferdigstilt i 2006 og ble oppdatert i Forvaltningsplanen for Norskehavet ble lagt fram våren Faggrunnlaget for

12 over er det gitt slike nasjonale resultatmål. Mål for havområdene For havområdene var resultatmålet: Helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for alle norske havområder skal utarbeides innen I dag har alle norske havområder økosystembaserte forvaltningsplaner. Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten ble ferdigstilt i 2006 og ble oppdatert i Forvaltningsplanen for Norskehavet ble lagt fram våren Faggrunnlaget for Norskehavet ble oppdatert i 2014 og lagt fram i Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak ble presentert i I tråd med prinsippene for økosystembasert forvaltning inneholder forvaltningsplanene mål for den helhetlige forvaltningen av havområdene, i tillegg til sektorvise miljømål. Alle målene er grundig vurdert gjennom brede prosesser, hvor ulike interesser er representert. En økosystembasert tilnærming legges også til grunn i EUs havstrategidirektiv. Direktivet, som ble vedtatt i 2008, legger forholdene til rette for økt miljøfokus og miljøinnsats i Nordsjøen. Mål for kyst og ferskvann Det nasjonale målet for kyst og ferskvann er at disse økosystemene skal ha god økologisk og god kjemisk tilstand og levere økosystemtjenester. Kystvann, elver, innsjøer og grunnvann forvaltes gjennom vannforskriften. Målet er å beskytte, og om nødvendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder. I samsvar med vannforskriften skal det utarbeides helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner med tiltaksprogrammer for alle ferskvanns og kystområder. Planene skal sluttføres i vannregionene innen sommeren Da sendes de regionale vannforvaltningsplanene fra vannregionmyndighetene til Kongen i statsråd for endelig vedtak. Økosystem ä Et økosystem er et samfunn av planter, dyr og mikroorganismer og samspillet med miljøet som omgir dem. Økosystemet fungerer gjennom samspill både oppover og nedover i næringskjeden og med det fysiske og kjemiske miljøet som omgir det. Økosystemer kan variere mye i størrelse og kompleksitet. Side 12 / 12