FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON:

Transkript

1 331 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN - GJENNOMFØRINGAV RAMMEDIREKTIVET FOR VANN I NORGE Forskriften foreslår to alternativer mht. inndeling av vannrégioner; en med 14 mindre regioner og en annen med 5 større regioner. Fylkesrådet mener på prinsipielt grunnlag at alternativet med få og store vannregioner kan bli tungt å administrere, siden det vil omfatte svært mange aktører. Derfor mener fylkesrådet at alternativet med flere og mindre regioner er å foretrekke. Fylkesrådet mener at inndeling i vannregioner og ansvarsfordeling må sees i sammenheng med arbeidet med fornyelse og styrking av det regionale forvaltningsnivået, og tilpasses de prinsippene som blir lagt til grunn i regionreformen. Dette gjelder også utpeking av ansvarlig myndighet. Utarbeiding av regionale forvaltningsplaner i form av fylkesdeiplaner tilsier atansvarlig myndighet legges til det regionale folkevalgte nivået. og Fylkesrådet støtter forslaget om opprettelse av vannregionutvalg og referansegruppe i hver region, mener det er prinsipielt riktig at disse kan organiseres noe ulikt, alt ettersom hvordan en ønsker å gjennomføre arbeidet i den enkelte vannregion. I hht høringsnotatet legges det opp til at det skal utarbeides nkspohtiske retmngshnjer med overordnede nasjonale føringer for hva som skal legges til grunn for det regionale planarbeidet. Fyilcesradet mener dette kanskje ikke er nødvendig, siden det matenalet som na foreligger bør gi gode nok overordnede føringer, samtidig som det gis rom forregionale ulikheter og prioriteringer. Forskriflen legger opp til å følge medlemsiandenes fremdrift for minst ett vannområde i hver region. Fremdriflen for de øvrige vannområder vil om lag sammenfalle med sannsynlig frist for E0Slandene. Ved å følge BU-landenes fremdrift for et utvalg vannområder, vil vi vinne erfaring som vil være viktig både for den senere fuliskala gjennomføringen og for å kunne ivareta Norges interesser i det videre arbeidet med tollung og konkretisenng av vannrammedirektivet Ogsa med tanke pa grensekryssende vassdrag vil det være viktig med samme fremdnfi som Svenge og Finland Fylkesrådet støtter denne tanken. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesradets vedtakskompetanse er hjemlet i delegert forvaltmngsmyndighet gitt i fylkestingssak 0031/04.

2 332 Sak 30/06 SAKSUTREDNING: UTKAST TIL FORSKRIVf OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN -. GJENNOMFØRINGAV RAMMEDIREKTIVET FOR VANN I NORGE Innledning SFT har på oppdrag fra Miljøverndepartementet sendt ut forslag til forskrifl om rammer for vannforvaltningen på høring. Høringsfristen er 10. mars Forskriften er utarbeidet på bakgrunn av EU-s ranimedirektiv forvann, som ble gjort gjeldende for medlemsstatene Direktivet forutsettes også inniemmet i E0S-avtalen med det første. Hovedformålet med rammedirektivet for vann er å beskytte, og om nødvendig forbedre muljøstatus i ferskvann, brakkvann, kystnært vann og grunnvann. Direktivet har som mål at det skal oppnås såkalt god tilstand, målt både ut fra kjemiske og økologiske forhold. For vannforekomster som er pekt ut som kunstige eller sterkt modifiserte gjelder mindre strenge miljømål. Direktivet forutsetter at det gjennomføres en samordnet planleggingsprosess for hvordan miljømålene skal nås. Hvert land skal dele sine vannforekomster inn i regioner som ivaretar hele nedbørfelt med tilhørende kystsone, såkalte vannregioner. I hver vannregion skal det utpekes en ansvarlig myndighet; en vannregionmyndighet. Det skal ogsåutarbeides en forvaltningsplan og et tiltaksprogram forhver vannregion. Det forutsettes at det som grunnlag forplanleggingsarbeidet i vannregionene først gjennomføres en karakterisering av tilstanden og negative påvirkninger av vannforekomstene. Utredning Forskriften om rammer for vannforvaltningen legger opp til en minimumsgjennomføring av vanndirektivet i Norge, med unntak av forslaget om å følge EU-landenes frister forutvalgte vannområder. Forskriften er delt i 3 hoveddeler; Innledende bestemmelser, Miljømål og kunnskapsgrunnlag, og Planlegging i vannregionene. I tillegg til forskriflen er det utarbeidet flere vedlegg som gjelder som del av forskriften. Del i Innledende bestemmelser (jfr. forskriftens ~ i 3) Forskriften retter segprimært mot det arbeidet som skal skje i regionene, for å følge opp direktivets krav om en heihetlig forvaltning, beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften fokusere primært på å fastsette miljømål og utarbeide tiltaksprogrammer i forbindelse med arbeidet med regionale forvaltningsplaner, samt at den også setter frister for når tiltakene skal være gjennomført og miljømålene skal være oppnådd. Forskriften har ingen nærmere bestemmelser om hvordan dette skal skje, ettersom det ikke vil bli noen endringer mht. ansvarsfordeling i forhold til hvem som er myndighet til å pålegge tiltak etter gjeldende lover og for å følge opp vedtatte planer.

3 -,3~. Sak3O/06 Del 2 Miljømal og kunnskapsgrunnlag (jfr forsknflens ~4 20) Rammedirektivets kapittel 2 inneholder bi a bestemmelser om hvilke miljømål som skal legges til grunn, samt frister for måloppnåelse. Miljømålene skal legges til grunn for planleggingen i vannregionene. I forskriften angis også hvilke kriterierog bestemmelser som evt. gjelder ved utsettelse av fristene for å nå miljømålene, eller for å vedta mindre strenge miljømål. For vannområdene som velges ut til første planperiode, dvs, at plan skal være godkjent i løpet av 2009, åpnes det for å kunne utsette måloppnåelse til neste planperiode, dersom vesentlige kostnader eller tungtveiende hensyn vanskeliggjør måloppnåelse innen fristen. For vannområdene som omfattes av andre planperiode, dvs, plan skal være godkjent i løpet av 20015, kan fristene for å nå målene også utsettes, eller det kan vedtas mindre strenge miljømål, dersom kostnadene viser seg uforholdsmessig store eller tiltakene ikke kan gjennomføres av tekniske eller naturmessige årsaker. Grunnen til at det er lempelige vilkår for å utsette måloppnåelse for vannområder som omfattes av første planpenode er at arbeidet i disse omradene ligger i forkant i forhold til hva vi strengt tatt er forpliktet til ut fra fristene som gjelder foreøs-landene Forskriflen krever at vannforekomstene skal karaktenseres for bi a a finne evt avvik i forhold til direktivets mål om god tilstand. Vannforekomstenes tilstand skal på bakgrunn av kriteriene klassifiseres som høy, god, moderat, dårlig eller svært dårlig. Som del av klassifiseringen skal også betydningen av menneskeskapte påvirkmnger vurderes, og det skal utarbeides en økonomisk analyse av vannbrnken. Forskriften krever at vannforekomstene skal være karakterisert innen utgangen av 2007 Denne fnsten gjelder som et minimum for vannforekomster som velges ut til første planperiode. Siste frist for å ha karakterisert alle vannforekomstene er Ettersom karakteriseringen gir et nyttig grunnlag for å sikre en heihetlig forvaltning av vannforekomstene, er det ønskelig at karakteriseringen gjennomføres snarest mulig, særlig der det er planer om nye inngrep eller påvirkninger. Ut fra de data som har vært tilgjengelig er det allerede gjennomført en grovkarakterisering av norske vannforekomster. De foreløpige resultatene er imidlertid usikre, bl.a. fordi de er avhengige av hvilke data som har vært tilgjengelig.. Direktivets bestemmelser stiller også detaljerte krav om vannovervåking. Det skal gjennomføres både basisovervåking for å følge utviklingen av de naturlige forholdene, og tiltaksorientert overvåking for å følge utviklingen i de vannforekomstene som ikke har god tilstand. Del 3 Planlegging i vaunregionene (jfr forsknflens ~ 21 31) Direktivet krever at landet skal deles urn i vannregioner, der ingen nedbørfelt skal deles Ut fra en vurdering gjort av NINA/NWAJNJBR i 2001 er det konkludert med at det ikke er grunnlag for å foreta en inndeling på bakgrunn av naturgeografiske forhold. Ved a ta utgangspunkt i regionaladmimstrative forhold, har en kommet fram til to hovedaltemativer for inndeling: alternativ i med 14 vannregioner og alternativ 2 med 5vannregioner, jfr. sidene hørmgsnotatet For å koordinere arbeidet innenfor den enkelte vannregion skal det utpekes en vamiregionmyndighet Arbeidet skal gjennomføres i nært samarbeid med det såkalte vannregionutvalget Forsknften krever at varmregionmyndigheten utnevner medlemmer til og leder av vannregionutvalget, ut fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og

4 . 334 Sak3O/06 kommuner. Vannregionmyndigheten skal i tillegg opprette ei referansegruppe knyttet til vannregionutvalget, der berørte rettighetshavere og private og alimenne brukerinteresser skal være representert. - Forskriften foreslår at vannregionmyndigheten legges til det fylkesmannsembetet som ligger nederst i vannregionene, dvs, nærmest vassdragets utløp i havet. For Hedmark fylkes vedkommende vil det for begge de to altemativene forvannregioner som er foreslått bety at fylkesmannen i Østfold er vår vannregionmyndighet. I hver vannregion skal det utarbeides en forvaltningsplan med et tiltaksprogram for å bedre tilstanden i vannforekomsten såmye at målet om god tilstand eller godt økologisk potensial oppfylles. Forvaltningsplanen skal utarbeides r av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget, og i hht. plan- og bygningslovens bestemmelser om fylkesdelplaner. Det betyr bl.a. at planen skal vedtas i fylkestinget, før den sendes Miljøverndepartementet, som behandler planen i sanirad med berørte øvrige departementer Forskriflen krever også at nedbørfelt som strekker seg inn på annen EØS-stats territorium skal orgamseres i en internasjonal vannregion For Norge gjelder dette 15 vassdrag som drenerer til Finland og Sverige. Det forutsettes at disse vassdragene tas med i første planperiode, slik at direktivets frister blir de samme på begge sider av grensa Fylkesrådets drøfting I høringsbrevet fra SFT bes det spesielt om synspunkter i forhold til - Inndeling i vannregioner - Valg av vannregionmyndighet i regionene som omfatter flere enn ett fylke - Opprettelse av et vannregionutvalg og en referansegruppe i hver region - Behov for og evt. innhold i rikspolitiske retningslinjer for utfylling av forskriften - Nasjonal fremdrift i arbeidet med gjennomføring av direktivet i Norge Inndeling i vannregioner Forskriften foreslar to alternativer mht mnndelmg av vannregioner, en med 14 mindreregioner og en annen med 5 større regioner. For Hedmarks vedkommende mener fylkesrådet at dette ikke har noen spesiell praktisk betydning, siden det ikke medfører ulike oppdelinger av fylket. Om en serbort fra dette, mener fylkesrådet likevel på prinsipielt grunnlag at alternativet med få og store vannregioner kan bli tungt å administrere, siden det vil omfatte svært mange aktører. Slik sett mener fylkesrådet at alternativet med flere og mmdre regioner er a foretrekke Valg av vanuregionmyndighet i regionene som omfatter flere enn ett fylke Fylkesradet ~nenerat mndehng i vannregioner og ansvarsfordelmg ma sees i sammenheng med arbeidet med fornyelse og styrking av det regionale forvaltmngsmvået, og tilpasses de prinsippene som blir lagt til grunn i regionreformen. Dette gjelder også utpeking av ansvarlig myndighet. Utarbeiding av regionale forvaltningsplaneri form av fylkesdelpianer tilsier at ansvarlig myndighet legges til det regionale folkevalgte nivået.

5 335 Opprettelse av et vaiinregionutvalg og en referansegruppe i hver region Fylkesrådet støtter forslaget om opprettelse av vannregionutvalg og referansegruppe i hver region, og mener det er prinsipielt riktig at disse kan organiseres noe ulikt, alt etter som hvordan en ønsker å gjennomføre arbeidet i den enkelte vannregion. Behov for og evt innhold i nkspohtiske retmngslmjer forutfvllmg av forskriflen I hht. høringsnotatet legges det opp til at det skal utarbeides rikspolitiske retningslinjer med overordnede nasjonale føringer for hva som skal legges til grunn for det regionale planarbeidet Fylkesrådet mener dette kanskje.ikkeer nødvendig, siden det materialet som nå foreligger bør gi gode nok overordnede føringer, samtidig som det gis rom for regionale uhkheter og pnontennger Nasjonal fremdrift i arbeidet med gjennomføring av direktivet i Norgç Forskriften legger opp til å følge medlemsiandenes fremdrift for minst ett vannområde i hver region. Fremdriften for de øvrige vannområder vil om lag sammenfalle med sannsynlig frist for EØSlandene. Ved å følge EU-landenes fremdrift for et utvalg vannområder, vil vi vinne erfaring som vil være viktig både for den senere fullskala gjennomføringen og for å kunne ivareta Norges interesser i det videre arbeidet med tolking og konkretisering av vannrammedirektivet. Også med tanke på grensekryssende vassdrag vil det være viktig med samme fremdrift som Sverige og Finland. Fylkesradet støtter denne tanken