1.3 Når skal medvirkning skje?

Transkript

1 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant av høringene. Kapittelet gir oversikt over når medvirkning skal skje ved de ulike trinnene i planprosessen. Figur Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.-1: Tidsplan for medvirkning i perioden Ved utarbeidelsen av Planprogrammet i 2010 Planprogrammet skal gi oversikt over hvilke aktiviteter som er planlagt når og hvordan medvirkning skal skje. Vannregionmyndigheten vil begynne å arbeide med dette dokumentet tidlig i første året av planperioden, dvs. i 2010, 2017, 2022 gjerne sammen med Vannregionutvalgets arbeidsutvalg. Deltakere i vannregionutvalg, referansegrupper, og vannområdeutvalg deltar aktivt i utformingen av planprogrammet. Her kan en foreslå medvirkingsaktiviteter, komme med innspill til hvordan ulike interesser skal delta, avklare roller og ansvar, m.m. Hvis man ikke sitter i noen av disse møtefora kan man enten snakke med en tilsvarende organisasjon som er med for å sikre at din eller din organisasjons synspunkt tas med i vurderingen eller avtal et møte med kommunen, prosjektleder for vannområdet eller vannregionmyndigheten.

2 2. Høringen av planprogrammet i første halvdel av 2011: Dersom man ikke har deltatt i utarbeidelsen av planprogrammet eller man har synspunkter på forslaget som foreligger bør man gi en høringsuttalelse. Høringsuttalelsene bør være så konkrete som mulig. I denne høringen er det viktig å kommentere og foreslå forbedringer til dokumentet. Er det tydelig nok hvordan arbeidet med forvaltningsplanen er lagt opp, er roller og ansvar samt formålet med planarbeidet tilstrekkelig beskrevet. Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i forvaltningsplanen? Er det tilstrekkelig beskrevet når og hvordan medvirkning skal skje? Er det lagt opp til en god nok prosess der alle parter har reell mulighet til å påvirke de ulike plandokumentene og da særlig forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet? Det vil være nyttig å komme med konkrete forslag til medvirkningsaktiviteter som gjelder den målgruppen man selv representerer, komme med forslag til justering av tidspunkt for ulike aktiviteter osv. 3. Oppfølging av gjennomføringen av tiltak for første planperiode i I andre halvdel av 2010 begynner Vannregionmyndigheten å lage en handlingsplan basert på tiltaksprogrammet. Handlingsplanen skal rulleres hvert år. Deltakere i de ulike møtefora (VRU, RRG og VRO) vil bli holdt informert om videre planlegging og gjennomføring av foreslåtte tiltak. Dette gir mulighet til å gi innspill til de ulike sektorenes prioriteringer. Interesseorganisasjoner og andre bør følge med på fremdriften og gjennomføringen av tiltak. Øvrige aktører og interessenter som eventuelt ikke sitter i noen av disse foraene kan kontakte vannregionmyndigheten for å få oppdatering og dermed gi innspill på arbeidet som skjer. 4. Bidrag i karakteriseringsprosessen, analyse av trender og risikovurderingen Aktiv involvering av alle aktører i karakterisering, analyse av trender, risikovurdering og klassifisering vil være nyttig for: å øke bevisstheten om prosessene med karakterisering, tilstandsvurdering og analyse; å samle data, informasjon og synspunkter til en rekke interessenter, å identifisere problemer og om mulig løse konflikter og håndtere forventninger. Vurdering av påvirkning og effekt danner grunnlag for forvaltningsplanen og er med på å bestemme hvilke vannforekomster som sannsynligvis ikke vil nå miljømålet på grunn av påvirkningene.. Alle aktører og interessenter kan være med på å fastsette hvilke påvirkninger som er vesentlige og gi innspill til hvilke vannforekomster som er mest utsatt. Økonomisk analyse i karakteriseringsprosessen vil hovedsakelig være en vurdering av samfunnsutviklingen og påvirkningstrender i årene frem til fristen for måloppnåelsen, mer enn en ren økonomisk øvelse. Innspill og medvirkning fra sentrale aktører og berørte interessenter er viktig for å gi et riktig bilde. Hvilke trender som trolig vil ha betydning for vannbruk, vanntilgang og investeringer som kan påvirke vannmiljøet skal her fanges opp. Hva er de viktigste påvirkninger og

3 drivkrefter i vannområdet i dag? Det skal gis en beskrivelse av de viktigste påvirkningstypene og påvirkningsgrad. Dette danner grunnlaget for den overordnede beskrivelsen av om det er lite påvirkning mange steder, eller svært stor påvirkning noen steder. Det bør også gis en beskrivelse av hva som er årsak til påvirkningen, det vil si hvilke drivkrefter (samfunnssektorer) eller aktivitet som forårsaker dette. Dette er viktig for å forberede nødvendige tiltak hos ansvarlig sektormyndigheter. Hvilke planer og samfunnstrender finnes for området fram til 2021? Her er kommunene blant de mest sentrale aktørene og kommunens hovedplaner knyttet til vannmiljø særlig viktig. Det skal sannsynliggjøres hvordan aktiviteter og anvendelsen av vann kommer til å påvirke vannmiljøet frem til På regionalt nivå vil den fylkesvise samfunnsplanleggingen også kunne gi et bilde på hvordan påvirkningene vil kunne bli framover. Eksempelvis vil regionale planer for vannkraft kunne si noe om framtidige påvirkninger. Hvordan påvirker de ulike samfunnssektorene vannet og kommer de til å øke eller minske påvirkningene fremover? For hvert vannområde skal det gis en oversikt over viktige drivkrefter og trender. Nasjonale og overordnede drivkrefter må i tillegg analyseres sammen med lokale/regionale utviklingstrekk som antas å gjøre seg gjeldende. Analysen av trender er ikke bare et nødvendig grunnlag for risikovurderingen, den er også et nødvendig grunnlag for utarbeidelsen av vesentlige spørsmål for vannmiljøet som skal på høring i Samtidig er det uvurderlig informasjon til utarbeidelsen av tiltak, vurdering av målutsettelse og unntak fra miljømålene. Risikovurderingen om hvorvidt standard miljømål nås innen 2021 omfatter en samlet analyse av påvirkninger og effekter på vannmiljøet som anses avgjørende for miljøtilstanden i dag og framover for vannforekomsten og hvordan dette trolig påvirker miljøtilstanden i Aktører og interessenter må ta stilling til om all relevant informasjon og data er tatt hensyn til. Som en forberedelse til tiltaksvurdering og vurdering av unntak/ tidsutsettelse er det fornuftig å ha oversikt over om en dårlig økologisk tilstand er et problem for befolkingen. For vannforekomster med risiko, skal det på et aggregert vannområdenivå gjøres en vurdering av om den dårlige tilstanden utgjør et lite, middels eller stort problem for befolkningen. Vurderingen må baseres på skjønn. To hovedkriterier er problemets alvorlighetsgrad, bruken av vannforekomsten og antall personer som er berørt. Informasjonen vil kunne være med å begrunne behov for tiltak og prioritere mellom ulike tiltak. Videre kan informasjonen inngå i vurderingen av om det er grunnlag for å søke om unntak fra miljømålene. Resultat fra vannforekomstnivå kan løftes opp på vannområdenivå. Her vil det særlig være viktig å ha fokus på de områder som man vet utgjøre et stort problem for befolkningen (spesielt i forhold til brukermål eks badevannskvalitet, mulighet for fiske/ kostholdsrestriksjoner, friluftsliv, kulturminner med mer) Klassifisering og fastsettelse av miljømål: Vannforskriften legger stor vekt på at vannforvaltningen skal være basert på kunnskap. Det innebærer bl.a. at miljøtilstand og måloppnåelse skal dokumenteres gjennom kartlegging og overvåkingsdata fra vannforekomstene. Normalt skal dette gjøres ved at vannforekomstene klassifiseres. Det hentes inn biologiske, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske data og ved hjelp av klassifiseringssystemet kan vannforekomstene plasseres i en av fem økologiske tilstandsklasser. I en

4 tid framover vil vi imidlertid være den situasjonen at det mangler overvåkingsdata fra de aller fleste vannforekomstene. I karakteriseringsprosessen må derfor miljøtilstanden i stor grad evalueres indirekte gjennom å analysere påvirkningene eller ved faglige vurderinger basert på det som er tilgjengelig av informasjon om vannforekomstene. Det er fylkesmannen som gjennomfører klassifiseringen av vannforekomstene. Tiltakshavere skal bidra til innhenting av data (overvåking) til bruk i klassifiseringen. Andre kan også bidra med erfaringer og innhente data som fylkesmannen kan bruke ved fastsettelse av dagens tilstand i vannforekomstene. Det som kreves er altså at alle tilgjengelige og relevante opplysninger om vannforekomsten og påvirkningene skal brukes for å vurdere dagens tilstand. Ved fastsettelse av miljømål er det viktig at man har eierskap til disse lokalt. Kommunene må engasjere seg i dette arbeidet. Det anbefales at kommunene utarbeider egne hovedplaner for vannmiljø som grunnlag for sine innspill i det regionale arbeidet. Utpeking av sterkt modifiserte vannforekomster: Vannforekomster som ikke oppnår god økologisk tilstand som følge av endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper, endringer som har samfunnsnyttige formål, skal utpekes som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). En viktig forutsetning er at god økologisk tilstand ikke kan nås gjennom avbøtende tiltak som ikke er til vesentlig ulempe for det samfunnsnyttige formålet. Disse vannforekomstene vil få en særskilt behandling i forvaltningsplanen og får egne miljømål tilpasset det samfunnsnyttige formålet. Er menneskeskapte fysiske påvirkninger og endringer i hydromorfologiske egenskaper årsak til manglende miljømålsoppnåelse? Kan enkle avbøtende tiltak føre til god tilstand og fjerne risikoen? Sentrale aktører og berørte interessenter som bør særlig involveres i dialogen rundt dette strategiske temaet. Dvs. regionale statlige myndigheter, kraftselskaper, de med teknisk ekspertise og som er representative for en bestemt valgkrets (for eksempel NGO er, miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner) samt brukerne. 5. Utarbeiding av oversikt over vesentlige utfordringer for vannmiljøforvaltningen (2011): Dokumentet Vesentlige spørsmål danner, sammen med planprogrammet, utgangspunktet for utarbeidelsen av forvaltningsplanen der Vannregionutvalget kommer frem til en felles forståelse av hva som er de viktigste utfordringene i vannregionen. Denne prosessen tar utgangspunkt i utfordringer man ser lokalt sammen med regionale utfordringer. Når dokumentet er sendt ut på høring kan det være vanskelig å påvirke hvilke utfordringer som skal prioriteres som vesentlige regionalt da tross alt de fleste aktører og interessenter står bak høringsdokumentet. Deltakelse fra alle aktører er derfor spesielt viktig i prosessen frem til en prioritering av utfordringene. Dette en viktig periode for offentlig debatt (lokale og regionale mediesaker, åpne møter i vannområdene med dette som tema og lignende) om utfordringer og interesser lokalt og regionalt. For å gi VRU og VRU godt grunnlag for utarbeidelsen av forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram er det viktig med en debatt om lokale og regionale prioriteringer. Engasjer politikere, interesseorganisasjoner og allmennheten.

5 6. Høringen av vesentlige spørsmål første halvdel av 2012: Ved høringen av vesentlige spørsmål kan man kommentere de utfordringer som er foreslått som vesentlige er de som bør prioriteres. Er man enig i prioriteringen? Er det utfordringer som ikke er nevnt eller som du har argumenter for at burde prioriteres. Innspill til bedre beskrivelser av prioriteringene og dokumentet for øvrig er også relevant. Gi forslag til forbedring av beskrivelser og begrunnelser og marker dersom dere er uenig. Det er også viktig å understøtte begrunnelsene for eller si seg enig i prioriteringene som er gitt. Sett fokus på lokale og regionale utfordringer og interesse i media. 7. Utviklingen av forvaltningsplan og tiltaksprogram - høsten 2012 første halvdel 2014: Tiltaksprogrammet: Hver sektor har ansvar for å foreslå realistiske tiltak knyttet til sitt sektoransvar. Arbeidet med tiltaksanalysene vil starte i Sektorene vil presentere sitt arbeid i VRU og Regional Referansegruppe. Her er det åpning for å foreslå prioritering av tiltak og koordinering av flere sektorers tiltak i samme vannområde/vannforekomst. Tiltaksprogrammet er en sammenstilling av alle foreslåtte og pågående tiltak i regionen. Tiltaksprogrammet gir forslag til en prioritering av tiltakene. Ved å delta i VRU, RRG og/eller VRO har man mulighet både til å komme med egne innspill og i større grad kunne påvirke hvilke tiltak som foreslås gjennomført og hvordan tiltak skal prioriteres. Som nevnt tidligere, anbefales det at kommunene utarbeider egne hovedplaner for vannmiljø som grunnlag for sine innspill i det regionale arbeidet. En stor del av den lokale medvirkningen skjer nettopp gjennom utarbeidelsen av slike hovedplaner i kommunene. Forvaltningsplanen: Muligheten for å kunne påvirke Forvaltningsplanen er større jo tidligere i prosessen man deltar. Muligheten for påvirkning er størst når man har fulgt prosessen helt fra begynnelsen. Vannregionmyndigheten vil begynne å arbeide med dette dokumentet i løpet av 2014 sammen med VRU og Regional Referansegruppe og med bidrag fra Vannområdeutvalgene. Hvis man ikke deltar i noen av disse møtefora kan man enten snakke med en likesinnet organisasjon som er med for å sikre at din eller din organisasjons synspunkt tas med i vurderingen eller avtal et møte med kommunen, prosjektleder for vannområdet eller vannregionmyndigheten. Engasjer gjerne media i saker som er viktige for deg og din organisasjon. 8. Høringen av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet andre halvdel 2014: Ved høringen av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet kan man kommentere de utfordringer som er foreslått skal prioriteres. Er man enig i prioriteringen? Er det utfordringer som ikke er nevnt eller som du har argumenter for at burde prioriteres? Er tiltakene tilstrekkelige? Er fordeling av ansvar for tiltak korrekt? Er mulighetene for finansiering av tiltakene tilstrekkelig? Gi forslag til forbedring av beskrivelser og begrunnelser. Markere dersom man er uenig eller understøtte begrunnelse for

6 prioriteringene og forslagene som er gitt. Sette fokus på lokale og regionale utfordringer og interesse i media. Skap debatt om vannet lokalt og regionalt. 9. Vedtak av forvaltningsplanen i fylkesting og senere godkjenning av Kongen i Statsråd i 2015 Følge med på prosessene i fylkesting og storting. Skap debatt om tema som er viktig for deg og dine interesser.