Kapittel 2 Vannregion Nordland

Transkript

1 Kapittel 2 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg i all hovedsak fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til fylkesgrensen mot Troms i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen (se kart 1). Kart 1. Kart over vannregion Nordland med vannområder og grenseoverskridende vassdrag. Vannregion Nordland er også grenseoverskridende mot Sverige. Dette i hovedsak til Bottenvikens vattendistrikt, men en liten del grenser også til Bottenhavet vattendistrikt (kart 1). Nordland fylke har et areal på km 2, som utgjør 12 % av Norges landareal. Fylket består av 44 kommuner og om lag innbyggere. 2.1 Jan Mayen Forvaltningsplanen for vannregion Nordland omfatter også Jan Mayen. Jan Mayen hører med til kongeriket Norge, og er dermed omfattet av EØS-avtalen. Dette medfører at arbeidet med vannforskriften også omfatter øya. Jan Mayen har ingen fastboende, noe som med fører at det ikke velges kommunestyre eller fylkesting. Fylkeskommunen vil dermed ikke ha vedtaksmyndighet for den delen av forvaltningsplanen som omhandler Jan Mayen. Staten er myndighet og har gitt det 9

2 administrative ansvaret for øya til fylkesmannen i Nordland. Dette gir fylkesmannen i Nordland også ansvar for det miljøfaglige arbeidet knyttet til vannforskriften. Det er all grunn til å tro at menneskelige påvirkninger på Jan Mayen er så ubetydelige at man kan sannsynliggjøre at øyas vannmiljø har tilnærmet naturtilstand. Dette tilsier at det ikke må iverksettes tiltak eller overvåking. 2.2 Hvordan står det til med vannet i Nordland? Vannforekomstene i Nordland har i stor grad en god miljøtilstand. Basert på en grovkarakterisering regner en med at 64 % av alt vann (både kyst, elver og innsjøer) vil nå målene om god økologisk og kjemisk tilstand innen Til tross for dette har Nordland også utfordringer knyttet til ulike menneskeskapte påvirkningsfaktorer. Fysiske endringer er i hovedsak vannkraft som kan føre til blant annet redusert vannføring, regulerte innsjøer og vannoverføring. Men også erosjonssikringer langs elveløp og fyllinger i strandsonen er viktige påvirkningsfaktorer. Nordland har mye industri, havner og gruver. Disse er viktige forurensningskilder til vannmiljøet og fører ofte til forurensning av miljøgifter. I tillegg kan lakselus, rømt oppdretsfisk, Gyrodactylus Salaris og forurensning fra avløp og landbruk være viktige påvirkningskilder. 2.3 Pilotarbeid i vannområde Ranfjorden, fase I ( ) Vannområde Ranfjorden med tilhørende nedbørsfelt ble utvalgt som pilotområde for Nordland, et valg fylkesrådet gav sin tilslutning til. Dette vannområde ble valgt ut fra en kombinasjon av sterkt lokalt engasjement, spesielt fra de mest berørte kommunene i vannområdet (Rana og Hemnes), og på grunn av stor overføringsverdi for planleggingen av de øvrige vannområdene. I denne første planperioden var fylkesmannen i Nordland vannregionmyndighet (VRM) og hadde ansvar for planprosessen. Planen ble vedtatt som regional plan etter plan- og bygningsloven av fylkestinget i Nordland i september Den ble godkjent gjennom kongelig resolusjon i juni Denne regionale planen og tiltaksprogrammet er nå retningsgivende for sektorenes videre arbeid med å forvalte vannressursene i vannområdet. 2.4 Inndeling i vannområder Nordland er delt inn i 10 vannområder. Inndelingen følger vannets vei og avgrensinger er gjort med utgangspunkt i nedbørsfelt. Et vannområde består av ett eller flere nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann. Formålet med denne inndelingen er å etablere hensiktsmessige forvaltningsenheter på lokalt nivå. I planleggingen skal det legges vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommunene, regionale styresmakter og andre interesser. Det skal også legges vekt på forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak. I 2006 sendte fylkesmannen ut et høringsbrev til alle kommunene i Nordland med et forslag til inndeling i 13 vannområder. Det kom ingen innvendinger mot denne inndelingen. For å få mer enhetlig størrelse på vannområdene ble det i 2009 foreslått å slå sammen områdene Lødingen-Tjeldsund, Ofotfjorden og Tysfjorden-Efjorden til et område med navnet Ofotfjorden. I tillegg ble det foreslått å slå sammen Velfjorden-Vistenfjorden og Bindalsfjorden til et område med navnet Bindalsfjorden-Velfjorden. Disse forslagene ble sendt på høring til berørte kommuner. Vannregionutvalget har også stilt seg bak denne inndelingen. 10

3 2.5 Beskrivelse av vannområdene i Nordland Lofoten Vannområde Lofoten omfatter et totalareal på 8140 Av registrerte vannforekomster per utgjør elver ca 1272 km, innsjøer ca 30 km 2 og kystvann ca kommunene Vestvågøy, Vågan, Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst, samt deler av Hadsel kommune. Lofoten er kjent for en særegen natur med fjell og tinder utsikt til storhavet og sandstrender. Kart 2. Vannområde Lofoten Vesterålen Vannområde Vesterålen omfatter et totalareal på 5092 Av registrerte ca km, innsjøer ca 45 km 2, grunnvann 0,74 km 2 og kystvannet ca 2247 kommunene Sortland, Andøy, Øksnes og Bø, samt deler av Hadsel kommune. Området omfatter øyene Andøya, Langøya, Hadseløya og deler av Hinnøya. Kart 3. Vannområde Vesterålen. 11

4 2.5.3 Ofotfjorden Vannområde Ofotfjorden omfatter et totalareal på 7006 Av registrerte vannforekomster per utgjør elver ca 7154 km, innsjøer ca 168 km 2, grunnvann 18,5 km 2 og kystvann ca 1683 Vannområdet berører kommunene Narvik, Ballangen, Lødingen, Tysfjord, Tjeldsund og Evenes samt deler av Hadsel. Området strekker seg fra Hellemobotn i sør, til Narvik i nordøst og Øksfjorden i nordvest. I grensetraktene er det et fjellandskap hvor man blant annet finner Norges nasjonalfjell Stetind. Vannområdet omfatter vassdrag som har sitt utløp i Ofotfjorden, Tysfjorden, Skjomen og Øksfjorden. Kart 4. Vannområde Ofoten Nord-Salten Vannområde Nord-Salten omfatter et totalareal på 7026 Av registrerte ca 5318 km, innsjøer ca 244 km 2, grunnvann ca 4 km 2 og kystvann ca 2698 Vannområdet berører kommunene Hamarøy, Steigen, Sørfold, Tysfjord Fauske og Bodø. Området strekker seg fra Blåmannsisen i sør til Hamarøya i nord. I øst finnes Rago nasjonalpark med sitt ville og storslagne fjellandskap. Vannområdet inneholder vassdrag som har sitt utløp i Sørfolda, Nordfolda og Sagfjorden. Kart 5. Vannområde Nord-Salten. 12

5 2.5.5 Skjerstadfjorden Vannområde Skjerstadfjorden omfatter et totalareal på 7879 Av registrerte ca 7899 km, innsjøer ca 185 km 2, grunnvann ca 17,5 km 2 og kystvann ca 815 Vannområdet berører kommunene Bødø, Fauske, Saltdal og Beiarn. Området strekker seg fra Saltfjellet og Junkerdalen i sør til Kjerringøy i nord, Sultjelma i øst og Bodø og Bliksvær i vest. Dette vannområdet omfatter vassdrag som har sitt utløp i Skjerstadfjorden og Mistenfjorden. Kart 6. Vannområde Skjerstadfjorden Sør-Salten Vannområde Sør-Salten omfatter et totalareal på 5493 Av registrerte vannforekomster per utgjør innsjøer ca 109 km 2, grunnvann ca 11 km 2 og kystvann 3101 Vannområdet berører kommunene Meløy, Gildeskål, Beiarn og deler av Rødøy. Vannområdet strekker seg fra Svartisen i sør til Sandhornøya i nord, og inkluderer vassdrag som har sitt utløp i Glomfjorden, Holandsfjorden og Beiarfjorden. Kart 7. Vannområde Sør-Salten Rødøy-Lurøy Vannområde Rødøy-Lurøy omfatter et totalareal 4385 Av registrerte ca 5020 km, innsjøer ca 13,5 km 2 og kystvann ca 3305 Vannområdet berører kommunene Lurøy, Rødøy og Træna. Vannområdet omfatter vassdrag som har sitt nedslagsfelt i Melfjorden, og strekker seg fra Sjona i sør til Rødøya i Nord, Svartisen i øst og Træna i vest. Kart 8. Vannområde Rødøy/Lurøy. 13

6 2.5.8 Ranfjorden Vannområde Ranfjorden omfatter et totalareal 7844 Av registrerte vannforekomster utgjør elver ca km 2, innsjøer ca 484 km 2, grunnvann ca 94 km 2 og kystvann 590 Vannområdet berører i kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Hattfjelldal, Leirfjord, Lurøy, Saltdal og Vefsn kommune. Vannområdet strekker seg fra Røssvatn i sør til Svartisen i Nord og omfatter vassdrag som har sitt utløp i Sjona, Sørfjorden og Ranfjorden. Mellom Røssåga og svenskegrensen ligger de mektige Okstindan, med Oksskolten som er Nord-Norges høyeste fjelltopp. Kart 9. Vannområde Ranfjorden Vefsnfjorden-Leirfjorden Vannområde Vefsnfjorden-Leirfjorden omfatter et totalareal på 8689 Av registrerte vannforekomster per utgjør elver km, innsjøer ca 168 km 2, grunnvann 111 ca km 2 og kystvann ca 2157 kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Leirfjord, Vevelstad, Alstahaug, Dønna, Herøy, Hemnes og Vega. Børgefjell nasjonalpark er lokalisert helt øst i området og her finnes et variert landskap med høye tinder og djupe daler i vest, ville stryk og vakre fosser i sør, og runde topper og vidstrakte heier i øst. En stor del av vannområdet er dekket av nedbørsfeltet til Vefsna som er et verna vassdrag. I vestlige deler av vannområdet finner man Vistenfjorden og Vistfjellan som ligger i Lomsdal-Visten nasjonalpark. Helt vest finnes Vefsnfjorden og de syv søstre som er en velkjent fjellformasjon i Alstahaug kommune. Kart 10. Vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. 14

7 Bindalsfjorden-Velfjorden Vannområde Bindalsfjorden-Velfjorden omfatter et totalareal på 6791 Av registrerte vannforekomster per utgjør elver ca 3793 km, innsjøer 70 km 2, grunnvann ca 10 km 2 og kystvann ca 3906 kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad og Grane. Inndelingen av området følger nedbørsfeltene og omfatter vassdrag som har sitt utløp i Tosen, Bindalsfjord og Velfjorden. Kart 11. Vannområde Bindalsfjorden. Tabell 1. Oversikt over kommuner fordelt på vannområder. Lofoten Vesterålen Ofotfjorden Nord-Salten Skjerstadfjorden Sør-Salten Rødøy/Lurøy Ranfjorden Vefsnfjorden-Leirfjorden Bindalsfjorden- Velfjorden Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Hadsel Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes Lødingen, Tjeldsund, Ballangen, Evenes, Narvik, Tysfjord og Hadsel Hamarøy, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Fauske og Bodø Bodø, Fauske og Saltdal og Beiarn Beiarn, Gildeskål, Meløy og Rødøy Lurøy, Rødøy og Træna Rana, Hemnes, Nesna, Hattfjelldal, Leirfjord, Lurøy, Saltdal og Vefsn Vefsn, Alstahaug, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Hemnes og Vega Brønnøy, Bindal, Vega, Sømna, Vevelstad og Grane 15