IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015

Transkript

1 Journalpost:15/1474 Saksnummer Utvalg/komite Dato 077/2015 Fylkesrådet /2015 Fylkestinget IFT-SAK Kommunale næringsfond - fordeling 2015 Sammendrag Fylkestinget fordeler kr ,- til kommunale næringsfond for ,7 mill. kr går til ordinære næringsfond, 1,66 mill. kr til gründerfond for ungdom mellom år, og 1,8 mill. kr til Ungt Entreprenørskap Nordland for å bidra til entreprenørskapsaktiviteter i grunnskolen. Årets fordeling av ordinære kommunale næringsfond er foretatt etter kriterier vedtatt av fylkestinget i sak 067/2008. Fordelingen bygger på følgende hovedprinsipper: Kommuner med konsesjonsavgiftsinntekter over kr ,- Kommuner med mer enn innbyggere Kommuner med særlig negativ utvikling Kommuner med mindre negativ/positiv utvikling Får tildeling etter høy sats Får tildeling etter lav sats Totalt får 27 kommuner midler til ordinært kommunalt næringsfond for 2015, mens alle kommunene i Nordland tildeles midler til gründerfond. Videre får Ungt Entreprenørskap Nordland også i 2015 tilskudd til regionale aktiviteter og oppfølging av entreprenørskapsopplæringen på grunnskolenivå. Bakgrunn Nordland fylkeskommune fordeler årlig regionale utviklingsmidler til kommunale næringsfond. Fordelingen skal ta utgangspunkt i visse krav fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men fylkeskommunene står relativt fritt til å fastsette egne kriterier for fordelingen av midlene. Siden 2013 har en del av midlene vært øremerket et gründerfond for unge gründere i alderen år. Bevilgningen til fondet videreføres i Fondet skal brukes til unge gründere med konkrete forretningsideer, og som har behov for å øke sin kompetanse med tanke på å starte egen bedrift. Kommunene skal forvalte fondet og selv utarbeide nærmere retningslinjer. Kommunene skal rapportere på bruken av midlene på samme måte som for resten av 1

2 næringsfondet. For 2015 foreslås følgende fordeling mellom postene: 1. Ordinære kommunale næringsfond 11,7 mill. kroner 2. Entreprenørskapsopplæring i grunnskolen (Ungt Entreprenørskap Nordland) 1,8 mill. kroner 3. Gründerfond 1,66 mill. kroner Det gis også betydelige beløp til omstilling og til en rekke entreprenørskapstiltak fra andre poster i fylkeskommunens budsjett, bl.a. etter søknad fra ulike aktører. 1. Ordinært næringsfond: Kommunale næringsfond er et viktig virkemiddel i kommunenes arbeid med lokal næringsutvikling. Fylkestinget fordeler årlig midlene til kommunene, som så fordeler disse videre til bedrifter og privatpersoner på bakgrunn av særskilt søknad. Kommunene kan gi støtte til bedriftsutvikling, investeringer i bedrifter, utviklingstiltak og grunnlagsinvesteringer. Satsing på kvinner, ungdom og unge voksne (18 35 år), samt innvandrere skal prioriteres. 2. Entreprenørskapsopplæring i grunnskolen: I perioden ble det bevilget midler fra kommunale næringsfond til entreprenørskapsopplæring i grunnskolen, og alle kommunene i Nordland samt Ungt Entreprenørskap Nordland fikk en årlig tildeling. Denne satsingen ble evaluert av Kunnskapsparken Bodø i 2010, og senere lagt fram som egen sak i Fylkestinget (FT-10/11). Evalueringen la grunnlaget for FT-sak 167/11 «Rullering av strategiplan for entreprenørskapssatsingen i utdanning og opplæring». I evalueringen ble det understreket et behov for å satse sterkere på unge i fasen etter endt utdanning og før de har startet egen bedrift. Det ble derfor ansett som naturlig å endre innretningen på satsingen. Bevilgningen til Ungt Entreprenørskap Nordland bør imidlertid videreføres. 3. Gründerfond: Problemstilling I tråd med evalueringen nevnt i punkt. 2 ovenfor, ble det i 2013 øremerket 1,5 mill. kroner til opprettelse av et gründerfond i kommunene. Dette bør videreføres med øremerkede midler på 1,66 mill. kroner i Fondet skal brukes til unge gründere med konkrete forretningsideer, og som har behov for å øke sin kompetanse med tanke på å starte egen bedrift. Kommunene skal forvalte fondet og selv utarbeide nærmere retningslinjer. Kommunene skal også rapportere på bruken av midlene på samme måte som for resten av næringsfondet. 2

3 Fylkestinget vedtok i sak 067/08 nye kriterier for tildeling av ordinære kommunale næringsfond. Fra og med 2009 har tildelingen vært bygget på følgende kriterier: Kommuner med konsesjonsavgiftsinntekter over kr ,- Kommuner med mer enn innbyggere Kommuner med særlig negativ utvikling Kommuner med mindre negativ/positiv utvikling Får tildeling etter høy sats Får tildeling etter lav sats Årets «temperaturmåling» i kommunene baseres på en rapport fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet; «Distriktsindeksen 2014 metode, datakilder og kvalitetssikring». Distriktsindeksen er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer i kommunene, og skal samtidig gjenspeile målsettinger i distrikts- og regionalpolitikken. Kriteriene som benyttes er knyttet til sysselsetting og næringsliv, arbeidsmarked, utdanningsnivå, demografiske og sosialøkonomiske forhold, samt kommuneøkonomi. På bakgrunn av at distriktsindeksen er basert på statistikk fra 2013, må det tas hensyn til kjent utvikling i Dette medfører at det kan være forskjell mellom rangeringen i distriktsindeksen og forslag til tildeling av kommunalt næringsfond Dette gjelder spesielt Træna kommune som mottar omstillingsmidler fra og med Kommunene i Nordland er gitt følgende rangering etter Distriktsindeksen (2013-tall): Kommune Indeks Kommune Indeks Kommune Indeks Bindal 0,3 Ballangen 17,3 Hadsel 29,4 Tysfjord 3,3 Lurøy 17,4 Værøy 33,1 Lødingen 4,9 Røst 18,3 Nesna 33,5 Bø 6,7 Sørfold 18,4 Vefsn 33,9 Steigen 7,8 Tjeldsund 19,3 Vågan 36,1 Beiarn 10,5 Grane 20,4 Fauske 36,8 Moskenes 10,8 Meløy 20,4 Vestvågøy 37,4 Flakstad 11,2 Evenes 20,5 Sortland 37,7 Hattfjelldal 12,5 Herøy 21,1 Narvik 38,3 Dønna 13,0 Vevelstad 21,8 Alstahaug 41,1 Andøy 14,5 Saltdal 23,4 Rana 41,1 Rødøy 14,6 Leirfjord 24,2 Træna 42,4 Gildeskål 15,3 Øksnes 25,4 Brønnøy 43,6 Vega 15,8 Sømna 27,3 Bodø 66,7 Hamarøy 16,8 Hemnes 28,8 Forklaring til tabellen: Bodø kommer best ut, mens Bindal kommer dårligst ut (skalaen går fra indeksverdi 0 til 100). Skyggelagt = kraftkommuner med konsesjonsavgiftsinntekter over kr ,- samt kommuner med mer enn innbyggere. Disse faller utenfor kriteriene for tildeling av ordinært næringsfond, jf. FT-sak 067/

4 Det er viktig å være oppmerksom på at indikatorer kvantifiserer og forenkler fenomener. I et analyseopplegg som dette er det derfor viktig å understreke at disse kvantifiserte størrelsene ikke nødvendigvis representerer hele sannheten. Videre vil forhold som er inntruffet etter siste tilgjengelig datamateriale ikke fanges opp i analysen. 17 kommuner har konsesjonsavgiftsinntekter over kr ,- og/eller faller utenfor kriteriene for tildeling av ordinært næringsfond som følge av for høyt innbyggertall. Man står da igjen med 27 kommuner som oppfyller kriteriene for tildeling av ordinært kommunalt næringsfond i henhold til FT-sak 67/2008. Grensen mellom «kommuner med særlig negativ utvikling» og «kommuner med mindre negativ/positiv utvikling» foreslås satt ved en indeks på 27,0. Dette gir følgende inndeling: Kommuner med særlig negativ utvikling (17 kommuner): Kommuner med mindre negativ/positiv utvikling (10 kommuner): Lødingen, Bø, Steigen, Moskenes, Flakstad, Dønna, Andøy, Rødøy, Vega, Lurøy, Røst, Tjeldsund, Evenes, Herøy, Vevelstad, Leirfjord, Øksnes Sømna, Hadsel, Værøy, Nesna, Vågan, Vestvågøy, Sortland, Alstahaug, Træna, Brønnøy Siden forrige rangering har Værøy har hatt en positiv utvikling og skifter derfor fra «høy» til «lav» sats for tildeling i På grunn av omstillingsstatus foreslås det at Træna gis «høy» sats selv om kommunen ifølge rangeringen i indeksen skulle hatt «lav» sats. Med hensyn til endringer i statsstøtteregelverket, vil fylkesrådet utarbeide rutiner for hvordan dette skal håndteres. Disse rutinene vil bli lagt som vedlegg til oppdragsbrevet til kommunene. Vurderinger Kommunale næringsfond Kommunale næringsfond er et sentralt virkemiddel i kommunenes arbeid med lokal næringsutvikling, og bidrar utvilsomt til både å opprettholde og å skape nye arbeidsplasser i distriktene. For kvinnesatsingen i kommunene er kommunale næringsfond, sammen med etablererstipendordningen, de kanskje viktigste virkemidlene. Kriteriene for tildeling av kommunale næringsfond i Nordland ble evaluert i Fylkestinget valgte da å gå bort fra folketall som hovedkriterium, og ønsket et bedre grunnlag for fordeling av midlene. Den årlige tildelingen har siden bygget på en «temperaturmåling» blant kommunene i Nordland. Årets forslag til fordeling av kommunale næringsfond bygger på data fra rapporten Distriktsindeksen I Distriktsindeksen er det belyst forhold knyttet til geografi, demografi, arbeidsmarked, levevilkår etc. Fylkestingets vedtak i sak 067/08 innebærer en inndeling av kommunene i to grupperinger; kommuner med særlig negativ utvikling og kommuner med mindre negativ/positiv utvikling. Fylkesrådet registrerer at det er enorme forskjeller kommunene imellom, og indeksen varierer 4

5 mellom 0,3 og 66,7 i Nordland. Bodø kommer best ut, og Bindal dårligst. Fylkesrådet vil imidlertid minne om at denne type analyser forenkler en rekke fenomener, og man skal derfor være varsom med å treffe for bastante konklusjoner. 17 kommuner har konsesjonsavgiftsinntekter over kr ,- og/eller faller utenfor kriteriene for tildeling av ordinært næringsfond som følge av for høyt innbyggertall. Man står da igjen med 27 kommuner som oppfyller kriteriene for tildeling av ordinært kommunalt næringsfond. Det vil være et skjønnsspørsmål hvor man skal sette grensen mellom kommuner med særlig negativ utvikling, og kommuner med mindre negativ/positiv utvikling. Fylkesrådet foreslår at skillet settes ved indeksverdi 27,0 i Det bør også være en relativt markant forskjell i tildelt beløp mellom de to gruppene. Ut fra tilgjengelig ramme til formålet i 2015, mener fykesrådet at kr ,- og kr ,- vil være relevante verdier. Entreprenørskapsopplæring på grunnskolenivå Nordland fylkeskommunes ekstraordinære entreprenørskapssatsing har ført til økt entreprenørskapsaktivitet på grunnskolenivået, men innsatsen varierer betydelig kommunene imellom. Ungt Entreprenørskap Nordland (UEN) innehar nødvendig kompetanse for å bistå kommunene i entreprenørskapsopplæringen. Fylkesrådet foreslår at en del av budsjetterte midler til kommunale næringsfond også i 2015 går til å videreføre UENs arbeid mot grunnskolene. Gründerfond Ungdommens fylkesting tok i 2013 initiativ til opprettelse av et gründerfond, og fylkestinget vedtok i sak 041/13 å bevilge 1,5 mill. kroner til formålet. Videre ble det i 2014 bevilget 1,65 mill. kroner, og fylkesrådet foreslår å bevilge 1,66 mill. kroner i Målgruppe er unge gründere i aldersgruppen år, og midlene skal brukes til kompetanseoppbygging med formål å starte egen bedrift. Utgangspunktet for fordelingen kommunene imellom er antall innbyggere i aldersgruppen år. Minstegrensen for tildeling foreslås satt til kr ,- også i Kommunene skal selv utarbeide nærmere retningslinjer for tildeling fra fondet. I denne forbindelse er det viktig å se gründerfondet i sammenheng med Innovasjon Norges tilbud innenfor etablererstipendordningen. Kommunene skal rapportere på bruken av midlene på samme måte som for resten av næringsfondet. Konsekvenser Administrative konsekvenser: Modellen for klassifisering av kommunene vil måtte oppdateres med jevne mellomrom. Ellers må det avsettes ressurser til saksbehandling, utbetaling, rådgivning, kontroll og oppfølging av rapportering overfor kommunene. Økonomiske konsekvenser fremgår av saksframlegget. 5

6 Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Fylkestinget fordeler kr ,- til kommunale næringsfond i 2015, fordelt med kr ,- til ordinært kommunalt næringsfond, kr ,- til entreprenørskapssatsing i grunnskolen (Ungt Entreprenørskap Nordland), og kr ,- til gründerfond. 2. Kommuner som har konsesjonsavgiftsinntekter over kr ,- tildeles ikke ordinært næringsfond. Konsesjonsavgiftsinntekter under denne grensen skal ikke gå til fradrag ved tildeling av næringsfond. 3. Kommuner med innbyggertall over tildeles ikke midler til ordinært næringsfond. 4. Kommuner med omstillingsstatus kan tildeles ordinært næringsfond, under forutsetning at øvrige vilkår for å få tildelt næringsfond er tilstede. 5. Kommunene kan gi tilskudd til bedriftsutvikling, investeringer i bedrifter, tiltaksarbeid og grunnlagsinvesteringer. Satsing på kvinner, ungdom og innvandrere skal prioriteres. Det kan ikke gis støtte til aksjetegning. 6. Ungt Entreprenørskap Nordland gis et tilskudd inntil 1,8 mill. kroner til regionale aktiviteter innen entreprenørskapsopplæring for elever og lærere. 7. Alle kommunene i Nordland gis tilskudd til gründerfond for unge gründere i alderen år. Minste beløp settes til kr ,-. Midlene skal brukes til nødvendig kompetansebygging i forhold til det å starte egen bedrift. 8. Bevilgningen gis under forutsetning av at kommunene rapporterer innen fastsatt nasjonal frist. Utbetaling av tildelte midler kan gjøres på bakgrunn av mottatt utbetalingsanmodning og rapport for bruken av tildelte midler i Bevilgningen belastes budsjettkonto med kr ,- og fordeles slik: Kommune Ordinært Gründerfond næringsfond Sum Bodø Narvik Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Vefsn Grane Hattfjelldal Dønna

7 Nesna Hemnes Rana Lurøy Træna Rødøy Meløy Gildeskål Beiarn Saltdal Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord Lødingen Tjeldsund Evenes Ballangen Røst Værøy Flakstad Vestvågøy Vågan Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Moskenes Sum UEN koordinator/regionale aktiviteter entreprenørskap Sum kommunale næringsfond Bodø den Tomas Norvoll fylkesrådsleder sign Arve Knutsen fylkesråd for næring sign Fylkesrådet FRÅD-077/2015 VedtakFylkesrådets innstillingen enstemmig vedtatt 7