Omstillingsutvalget. Bjørn Erik Olsen

Transkript

1 Omstillingsutvalget Foto: Foto: Thor-Wiggo Bjørn Erik Olsen Skille

2 Bakgrunn for omstillingsutvalget Som følge av elevtallsreduksjon og tiltak i økonomiplan vil det måtte skje omstillinger i utdanningssektoren som får personellmessige konsekvenser. Når utdanning må redusere sitt budsjett vil det i all hovedsak måtte skje gjennom et redusert antall ansatte. De mest sentrale endringer/tiltak som vil kunne få personellmessige konsekvenser er som følger: * Generell elevtallsreduksjon. (befolkningsutviklingen) * Samordning innenfor studieforberedende færre tilbud innenfor musikk, idrett, medier og kommunikasjon. (strukturelle endringer) * Regional samordning innenfor yrkesfag færre parallelle tilbud pr inntaksregion. (strukturelle endringer) * Elevene velger i økende grad studieforberedende fremfor yrkesfag. Dette betyr endring i den lærerkompetanse som man har behov for. (trend) * Nedlegging av skolegårdsbruket på Kleiva ved Sortland vgs. vil føre til overtallighet. (strukturelle endringer) * Utdanningssektoren skal også finne frem til en generell gevinstrealisering som også kan påvirke antall ansatte.

3 Omstillingsutvalgets kartleggingsarbeid Hvor antas elevtallsreduksjonen og komme, og når? Alderssammensetningen og kompetanse hos personellet i utdanningssektoren Rekrutteringsbehov og rekrutteringsutfordringer ved de enkelte skolene, herunder kartlegge behov for kompetanseheving for berørte ansatte. Organiseringen av ledelsen ved skolene. Eventuelle behov for omstillingsmidler. Andre forhold som utvalget mener har betydning.

4

5 I hvilke kommuner ser vi størst endring i 16-årskull? (Mindre kommuner) Folketelling 2014-fremskriving 2018 Vega -52% (25-12) Bindal -45% (22-12) Bø -39% (38-23) Lødingen -37% (38-24) Hattfjelldal -30% (30-21) Andøy -29% (84-60) Nesna -26% (35-26) Steigen -23% (44-34)

6 I hvilke kommuner ser vi størst endring i 16-årskull? (Folkerike kommuner) Folketelling 2014-fremskriving 2018 Narvik -25% ( ) Rana -23% ( ) Vestvågøy -20% ( ) Fauske -20% ( ) Brønnøy +5% ( ) Vefsn +5% ( )

7 I hvor stor grad har skolene kommunetilhørighet? 1811 Bindal 1812 Sømna 1813 Brønnøy 1815 Vega 1816 Vevelstad Sum Brønnøysund 1818 Herøy 1820 Alstahaug 1827 Dønna Sum Sandnessjøen 1822 Leirfjord 1824 Vefsn 1825 Grane 1826 Hattfjelldal Sum Mosjøen 1828 Nesna 1832 Hemnes 1833 Rana 1834 Lurøy 1835 Træna Sum Polarsirkelen 1804 Bodø 1836 Rødøy 1837 Meløy 1838 Gildeskål Sum Meløy 1839 Beiarn 1840 Saltdal Sum Saltdal 1841 Fauske 1845 Sørfold Sum Fauske 1848 Steigen * 1849 Hamarøy 1850 Tysfjord Sum Knut Hamsun 1805 Narvik 1852 Tjeldsund 1853 Evenes 1854 Ballangen Sum Ofoten 1865 Vågan 1856 Røst 1857 Værøy 1859 Flakstad 1860 Vestvågøy 1874 Moskenes Sum Vestlofoten 1866 Hadsel 1867 Bø 1868 Øksnes 1870 Sortland 1851 Lødingen Sum Sortland 1871 Andøy

8 Hvis vi sammenligner SSB befolkningsframskriving for 16-årskull med primærsøkere: Erfaringer viser at prognosene for Nordland er for pessimistiske Antall Primærsøkere til vg 1 vil alltid være større enn antall16- åringer: Tar ikke nok høyde for minoritetsspråklige elever/innvandring (2015: 850) Elever som søker vg1 om igjen (ca 200) SSB-16år P SØK vg Anslag ut fra trend? ,2%

9 Søkertall vg1 Nordland Søkertall vg1 sammenlignet med 16-årskull i Nordland Søkertall 16-årskull

10 Prognose søkertall Helgeland Helgeland 16-årskull/søkertall Søkertall 16-årskull

11 Prognose søkertall Salten Salten 16-årskull/søkertall Søkertall 16-årskull

12 Prognose søkertall Nord-fylket 1400 Nord-fylket 6-årskull/søkertall Søkertall 16-årskull

13 Elevers valg - stor usikkerhet Valg av tilbud i vg1 interesse, strømninger, skolers satsing/promotering, arbeidslivets omdømme m.m. 6-7% søker til vg1 om igjen (annet programområde) Hvor mange går videre til vg2? Hvilket program går de videre til? Hvilken skole går de til? Hvor mange går videre til vg3 eller i lære? Hvor mange hopper over til annet program i vg2? Hvilken skole går de til? Dette er utfordrende å prognostisere.

14 Er det mulig å lage prognoser for vg2 og vg3? P SØK M/RETT Anslag søkere Vg Vg Vg Sum Slike anslag kan gjøres for hver enkelt skole!

15 Et ikke usannsynlig scenario: 2014: 9220 søkere 2019: 8050? Diff: 1170 Reduksjon antall klasser: 30-50? Et tydelig varsel om endringer som kommer! -naturlige variasjoner? -omstilling?

16 Naturlige variasjoner eller omstilling? Elevtallreduksjoner ift 16-årskull + Samordning studieforberedende + Samordning yrkesfag + Generell gevinstrealisering = Omstilling!

17 Hvordan berøres skolene? Elevtallsreduksjoner ift 16-årskull + Samordning studieforberedende + Samordning yrkesfag + Generell gevinstrealisering = Omstilling! Narvik vgs Flere søkere - flere klasser Endringer i tilbud og organisering Betydelig omstillingsbehov Ingen vesentlige endringer Tilpasset tilbudsstruktur Færre søkere - færre klasser Endringer i tilbud og organisering Betydelig omstillingsbehov

18 Hvordan berøres skolene? Elevtallsreduksjoner ift 16-årskull + Samordning studieforberedende + Samordning yrkesfag + Generell gevinstrealisering = Omstilling! Sortland vgs Narvik vgs Andøy vgs Hadsel vgs Flere søkere - flere klasser Endringer i tilbud og organisering Betydelig omstillingsbehov Ingen vesentlige endringer Tilpasset tilbudsstruktur Færre søkere - færre klasser Endringer i tilbud og organisering Betydelig omstillingsbehov

19 Hvor antas elevtallsreduksjonen og komme, og når? Vi må skaffe et best mulig anslag på elevtallsutviklingen ved den enkelte skole de neste 4 årene!

20 Skolene bør selv gjøre en vurdering/prognostisering av tilbuds- og elevtallsutviklingen ved å utarbeide scenarier for Basert på Politiske føringer og langtidsbudsjett Forventede strukturendringer og antatt fremtidig skolestruktur Antall elever i grunnskolen Lokal erfaringer og trender i ungdoms valg av utdanning Lokalkunnskap om regional næringsutvikling og arbeidslivets behov for fagkompetanse Nye rettigheter (vg3 og påbygging etter fagbrev) og endringer i inntaksforskriften (krav om bestått for opprykk til vg2 og vg3)

21 Omstillingsutvalget ga tilslutning til at: skolene setter i gang arbeidet med å lage egne fremtids-scenarier basert på politiske føringer. Statistisk materiale som historikk og befolkningsframskriving er gjort tilgjengelig Mal/veiledning for hvordan sette opp og beskrive scenarier er utarbeidet

22 Skolens scenario Elevtallsutvikling og studietilbud A. Offensivt scenario B. Gjennomsnittlig scenario (mest sannsynlig) C. Redusert scenario (worst case) Hva som legges til grunn for scenariene beskrives Viktig kunnskapsinnhenting og bevisstgjøring for skolene i den omstillingsprosessen som kommer Et innspill til kommende prosess for regional avklaring ifm. regional samordning av skoletilbud

23 Regional samordning mellom skolene Store byskoler, mindre distriktskoler Ulike forutsetninger Hva er vekstnæringene i de ulike regioner? Hvilke skoler bør ta ansvar for ulike områder/fag/bransjer? Bør to «naboskoler» ha ulike satsingsområder? Hvordan kan skolene utvikle sin egen spesielle profil? Og bli god på den! Hvordan gå i inngrep med regionalt arbeidsliv for å avklare viktige satsingsområder?

24 Veiledning for arbeid med scenarier

25 Alderssammensetningen og kompetanse hos personellet i utdanningssektoren Når det gjelder alderssammensetningen og kompetanse er det særlig disse forhold som må kartlegges nærmere for den enkelte skole: Forventet pensjonsavgang Faren for å miste kompetanse på grunn av kortvarige svingninger i tilbud Behov for kompetanseutvikling Statlig initierte endringer som kan virke inn på kompetansebehov Y-faglærere med godkjent utdanning, som skolene har behov for og er vanskelig å rekruttere, er en viktig gruppe følge opp Andel ansatte >59 år i %

26 Rekrutteringsbehov og rekrutteringsutfordringer ved de enkelte skolene, herunder kartlegge behov for kompetanseheving for berørte ansatte. Ny oppdatert kompetanseplan vil foreligge september (Merethe Schjem og Guri Nestvold)

27 Organiseringen ved skolene. I dag har skolene stor grad av selvbestemmelse i forhold til organiseringen. Ved endringer i klassestruktur og færre ansatte må skolene vurdere egen organisasjon med tanke på optimalisering og ressursbesparelse også innen ledelse, merkantile og andre funksjoner. Utvalget skal innhente informasjon om skolenes organisering (Org.kart, ledelse-, fag-og merkantile funksjoner etc)

28 Organiseringen ved skolene. Organisasjonskart og ressursbruk ledelsesfunksjoner innhentet. Rektor Avd.leder TIP/SS/NESO YF-Svolvæ r Avd.leder DH/MK/VO Kabelvåg Avd.leder HO /TO Kabelvåg Avd.leder ST Svolvær Driftleder Rådgiver YF Innkjøpsansvarlig TIP Rådgiver Kabelvåg Rådgiver ST IKT-leder Seksjonsleder norsk Seksjonsleder sam.fag Kontorleder Seksjonsleder språk Seksjonsleder realfag Bibliotekleder Ulik organisering, mangelfull ensartet org.plan/dokumentasjon Omstillingsutvalget: Fylkesnivået bør gi noen styringssignaler til skolenes arbeid med organisering PwC-rapporten fra 2011 må aktualiseres på skolene

29 Omstillingsutvalgets videre arbeid (ref. mandat) Innhente og sammenfatte skolenes prognoser og scenarier Vurdere alderssammensetning og kompetanse Vurdere omstillingsbehov og konsekvensene på skolene Bidra til omstillingsberedskap Involveres i omstilling/nedbemanning Vurdere prinsipper for organisering ved skolene Sluttrapport legges frem for AMU - desember 2015 (Utsatt i påvente av ny fylkesutdanningssjef)