Kort om forutsetninger for framskrivingene

Transkript

1 Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsframskrivingen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i perioden. 1

2 Næringsstruktur historisk statistikk Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011 Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Figur 1: Historisk statistikk over næringsstruktur i Nordland målt i antall sysselsatte. Figur 1 viser at det er flest sysselsatte i offentlig forvaltning og annen tjenesteyting. I 2002 var det sysselsatte i denne næringsgruppen, mens det i 2011 var sysselsatte. Dette er en vekst på 16,3 %. Den største prosentvise veksten, dersom en ser bort fra råolje og naturgass, utvinning og rørtransport (økning fra 1 til 14 sysselsatte), finner vi derimot i bygge- og anleggsvirksomhet med 23,5 %. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning har også hatt en økning på henholdsvis sysselsatte (6,8 %) og 79 sysselsatte (5,9 %). Jordbruk, skogbruk og fiske har derimot hatt en nedgang i antall sysselsatte på 17,2 %, eller sysselsatte i samme periode. Også transport og kommunikasjon og industri- og bergverksdrift har hatt en nedgang fra 2002 til 2011 på henholdsvis 843 sysselsatte (8,9 %) og 469 sysselsatte (4,3 %). 2

3 Arbeidsstyrken Arbeidsstyrkespyramide for årene 2011 og 2030 Mann 2011 Kvinne 2011 Mann 2030 Kvinne år år år år år år år år år år år år Figur 2: Historisk statistikk og framskriving over arbeidsstyrken i Nordland fordelt på aldersgrupper og kjønn. I 2011 var arbeidsstyrken på personer. Av disse var det menn og kvinner. Framskrivingen ved utgangen av 2030 tyder på at det vil bli en økning i arbeidsstyrken på kun personer. Dette utgjør en vekst på 1,7 %, og er den laveste veksten blant fylkene som deltar i Fylkesprognoser.no. Årsaken til den lave veksten er alderssammensetningen. 3

4 Yrkesaktiv befolkning Befolkning og yrkesaktive i perioden Yrkesaktive Ikke Yrkesaktive Befolkning Figur 3: Historisk statistikk og framskriving over fordelingen mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive i Nordland. I 2002 var det innbyggere i Nordland. Av disse var 47,5 % yrkesaktive, mens 52,5 % var ikke-yrkesaktive. For 2012 er det estimert at andelen yrkesaktive vil være like stor som andelen ikke-yrkesaktive. Dette vil også være tilfelle for Fra 2014 ser det ut som at andelen ikke-yrkesaktive øker igjen, og som framskrivingen i figur 3 tyder på, vil andelen yrkesaktive være redusert med 1 % i 2030 i forhold til i Den yrkesaktive delen av befolkningen vil være på personer av en befolkning på i

5 Årlig vekst i gruppene yrkesaktive og ikke yrkesaktive i perioden , i prosent Vekst i yrkesaktive Vekst i ikke yrkesaktive 4,00% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% -1,00% -2,00% -3,00% -4,00% Figur 4: Historisk statistikk og framskriving over den årlige veksten i gruppene yrkesaktive og ikke-yrkesaktive i Nordland. I figur 4 vises den årlige veksten i andelen yrkesaktive og ikke-yrkesaktive i perioden Figuren illustrerer bedre enn figur 3 endringene med hensyn til yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. 5

6 Pendling historisk statistikk Inn-og utpendling i perioden Innpendling Utpendling Nettopendling Figur 5: Historisk statistikk over inn-, ut- og nettopendling i Nordland. Figur 5 illustrerer historisk statistikk over inn-, ut- og nettopendling i Nordland. I forhold til i 2002 er utpendlingen fra fylket blitt redusert med 700 personer fra 2002 til I samme periode har nettopendlingen økt med 350 personer. Som det fremgår av figuren er Nordland fortsatt et fylke med netto utpendling selv om denne er noe redusert i perioden. 6

7 500 0 Nettopendling Oslo_Akershus Sør-Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sokkelen og Svaldbard Figur 6: Historisk nettopendling mellom Nordland og øvrige regioner i Norge. Figur 6 illustrerer til hvilke regioner nordlendingene pendler og årlige endringer i perioden 2002 til Det som er mest iøynefallende er nedgangen i nettopendlingen mellom Nordland og Oslo - Akershus på personer i perioden. Pendlingen til Midt-Norge er redusert med 300 personer i perioden, mens pendlingen til sokkelen og Svalbard har økt tilsvarende i antall personer. 7

8 Tabell 1: Arbeidsstyrke og andel av arbeidsstyrken i prosent av befolkningen - regioner og kommuner Nordland Arbeidsstyrken i prosent Arbeidsstyrke av befolkningen 18 Nordland ,1 47,3 Sør-Helgeland ,1 45, Bindal ,5 36, Sømna ,5 46, Brønnøy ,8 46, Vega ,2 45, Vevelstad ,5 46,5 Helgeland ,1 46, Herøy ,4 47, Alstahaug ,4 45, Leirfjord ,4 43, Vefsn ,4 46, Dønna ,1 43, Træna ,9 53, Rødøy ,6 49,9 Indre Helgeland ,2 46, Grane ,6 44, Hattfjelldal ,1 48, Nesna ,3 46, Hemnes ,8 44, Rana ,0 47, Lurøy ,3 46,1 Salten ,1 49, Bodø ,1 51, Meløy ,8 45, Gildeskål ,2 47, Beiarn ,7 44, Saltdal ,2 43, Fauske ,9 45, Sørfold ,1 44, Steigen ,3 44, Hamarøy ,6 48,0 Ofoten ,1 44, Narvik ,8 45, Tysfjord ,7 38, Tjeldsund ,7 41, Evenes ,7 41, Ballangen ,0 39,4 Lofoten ,8 47, Røst ,9 46, Værøy ,8 51, Flakstad ,2 47, Vestvågøy ,9 46, Vågan ,6 47, Moskenes ,8 53,8 Vesterålen ,5 46, Lødingen ,7 43, Hadsel ,5 46, Bø ,0 40, Øksnes ,4 48, Sortland ,5 47, Andøy ,9 45,4 8