Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Transkript

1 Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt KILDE: SSB/PANDA Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden. Befolkningsprognosen som ligger til grunn for arbeidslivsprognosene bygger på Statistisk sentralbyrås middelalternativ (MMMM). Næringsstruktur historisk statistikk Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 22 og Figuren viser historisk statistikk over fylkets næringsstruktur målt i antall sysselsatte. I 211 var det sysselsatte som bodde i Hedmark. Den største næringen er offentlig forvaltning og tjenesteyting med sysselsatte. Det er denne som har næringen hatt størst vekst i perioden

2 KILDE: SSB/PANDA Varehandel, hotell og restaurant er den nest største næringen i fylket med sysselsatte i 211. Denne næringen har også hatt en økning i antall sysselsatte siden 22. Finans og tjenesteyting har hatt en økning i samme periode. Denne næringen har i 7434 sysselsatte i 211. Primærnæringen (jord og skog bruk) og industri-/bergverksnæringene har hatt en nedgang i perioden 22 til 211. Arbeidsstyrken 7-74 år Arbeidsstyrkespyramide for årene 211 og 23 Mann 211 Kvinne 211 Mann 23 Kvinne år 6-64 år år 5-54 år år 4-44 år år 3-34 år år 2-24 år år Figuren viser historisk statistikk og prognose over arbeidsstyrken i fylket fordelt på aldersgrupper og kjønn. 2

3 KILDE: SSB/PANDA Disse prognosene tar utgangspunkt i middelalternativet (4M) til SSB og forutsetter en middels nasjonal befolkningsvekst. Arbeidsstyrkepyramiden må ses i sammenheng med befolkningsøkningen i de ulike aldersgrupperingene. Man ser av figuren at det i Hedmark vil bli størst økning i arbeidsstyrken i aldersgruppen år. I denne alderskategorien vil det også være noe flere yrkesaktive menn enn kvinner. Yrkesaktiv befolkning Befolkning og Yrkesaktive i perioden Yrkesaktive Ikke Yrkesaktive Befolkning Figuren viser historisk statistikk og prognose over fordelingen mellom fylkets yrkesaktive og ikke-yrkesaktive. Prognosene som ligger til grunn baserer seg på middelalternativet til SSB. I følge prognosene vil det bli en vekst i antall sysselsatte frem mot 23. Det vil bli en økning i antall yrkesaktive fra 211 til 23 med til sammen 6 14 personer. Men veksten i antall ikke-yrkesaktive i samme periode vil være sterkere med en økning på 2 96 personer. Dette vil blant annet være en konsekvens av befolkningsutviklingen og demografisk utvikling i perioden. 3

4 KILDE: SSB/PANDA Årlig vekst i gruppene yrkesaktive og ikke yrkesaktive i perioden 22-23, i prosent Vekst i yrkesaktive Vekst i ikke yrkesaktive 4,% 3,% 2,% 1,%,% -1,% -2,% -3,% Figuren viser historisk statistikk og prognose over den årlige veksten i gruppene yrkesaktive og ikkeyrkesaktive i fylket. Prognosene tar utgangspunkt i middelalternativet til SSB. Man ser i den historiske statistikken at det i var en vekst i yrkesaktive og nedgang i ikke-yrkesaktive. Dette kan blant annet ses i sammenheng med at det var lav arbeidsledighet i denne perioden. I 29 var det en vekst i ikke-yrkesaktive og negativ vekst blant de yrkesaktive. Ser man på prognosene vil man for hele perioden frem til 23 se en forventet økning i andelen ikke-yrkesaktive. Denne økningen vil være sterkere enn veksten for yrkesaktive i samme periode. Dette mønsteret må ses i sammenheng med at det at det i løpet av prognoseperioden vil bli flere eldre som ikke er i arbeid. 4

5 KILDE: SSB/PANDA Pendling historisk statistikk Inn- og utpendling i perioden Innpendling Utpendling Nettopendling Figuren viser historisk statistikk over fylkets inn-, ut- og nettopendling. Man ser av figuren at Hedmark fylke har negativ nettopendling. Det vil si at det er flere som pendler ut av fylket enn det er personer som pendler inn. I 211 var det som pendlet ut av Hedmark, mens det var som var inn-pendlere. 5

6 KILDE: SSB/PANDA Nettopendling Oslo_Akershus Sør-Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sokkelen og Svaldbard Figuren viser historisk nettopendling mellom Hedmark og øvrige regioner i Norge. Hedmark har en negativ nettopendling til alle regioner i landet. Det vil si at det er flere som pendler ut av fylket enn det er personer som pendler inn. Nettopendlingen er størst til Oslo/Akershus regionen. 6