Arealbehov mot eksempel fra Oslo og Akershus

Transkript

1 Arealbehov mot eksempel fra Oslo og Akershus Steinar Johansen og Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Pandas brukerseminar november 2010

2 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte plansamarbeidet mellom Oslo og Akershus MD og lokale/regionale representanter Hvor store tomtearealer for bolig- og næringsutvikling må legges inn i offentlige planer i Oslo og Akershus fram til 2030? Teori: Tilbud, etterspørsel, marked, regulering I praksis i prosjektet: Rateframskrevet behov tilfredsstilles: Brutto arealbehov Tilbudssida og dermed endelig arealbruk diskuteres i mindre grad: Fortetting, omdisponering etc. drøftes lite

3 Sammenheng mellom bolig, befolkning og næring Får ikke befolkningsvekst uten at det etableres nok nye arbeidsplasser Bolig og næring konkurrerer om tomteareal, eller grunneiere søker om omregulering avhengig av markedssituasjonen Å lage egne analyser av Oslo, som en del av et større felles bolig- og arbeidsmarked virker ikke meningsfullt Det fins ikke modeller som ivaretar alle de teoretiske aspektene Vi måtte foreta en praktisk tilnærming for å løse oppgaven

4 Praktisk framgangsmåte Bolig for seg Beregner boligbyggebehov som antall boliger (3-4 boligtyper) Forutsetninger om tomteareal pr. bolig (3-4 boligtyper) Beregner brutto tomtearealbehov Drøfter fortetting, innfyll og transformasjon, men har ikke gått inn i tilbudssiden Næring for seg Beregner sysselsatte og produksjon i hver næring (Panda) Forutsetninger om tomtearealbehov pr. sysselsatt i ulike næringer For noen næringer lar vi befolkningen eller deler av befolkningen bestemme tomtearealbehovet Beregner brutto arealbehov Drøfter fortetting, innfyll og transformasjon, men har ikke gått inn på tilbudssiden

5 BOLIG

6 Boligbyggebehov - forutsetninger 3 alternative befolkningsframskrivninger fra SSB: MMMM, LLML, HHMH (fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting, innvandring) Boligdekningstall fra Levekårsundersøkelsen 2007 holdes uendret i hele framskrivningsperioden Beregner et demografisk byggebehov for 4 boligtyper; eneboliger, delte boliger, blokk 1-2 rom, blokk 3+ rom Avgang av boliger settes lik 0 tanken er at boliger som forsvinner erstattes med like mange nye boliger og krever ikke nytt areal

7 Oslo: Byggebehov Oslo HHMH MMMM LLML Faktisk MMMM LLML HHMH Befolkning Nye boliger Pr.år Vekst 32 % 26 % 40 %

8 Akershus: Byggebehov Akershus HHMH MMMM LLML Faktisk MMMM LLML HHMH Befolkning Nye boliger Pr.år Vekst 38 % 31 % 47 %

9 Hustypefordeling i boligbyggingen. Uendret hustypefordeling, Siste 10-års hustypefordeling og Høy blokkandel. Oslo og Akershus. Prosent Enebolig Småhus Blokk og annet Sum Akershus Uendret hustypefordeling Siste 10-års hustypefordeling Høy blokkandel Oslo Uendret hustypefordeling Siste 10-års hustypefordeling Høy blokkandel Arealbehovet vil derfor variere både med: - Forutsetninger om befolkningsutvikling - Forutsetninger om sammensetningen av nybyggingen etter hustype

10 Oslo: Boligbyggebehov pr. år fordelt på boligtyper. Uendret hustypefordeling 2500 Oslo LLML MMMM HHMH Enebolig Delt bolig Blokk 1-2 rom Blokk 3+ rom

11 Akershus: Boligbyggebehov pr. år fordelt på boligtyper. Uendret hustypefordeling 2500 Akershus LLML MMMM HHMH Enebolig Delt bolig Blokk 1-2 rom Blokk 3+ rom

12 Antall kvm tomteareal pr. bolig. Akershus Oslo Enebolig Delt bolig Blokk 1-2 rom Blokk 3+ rom Kilde: SSB: Arealbruksstatistikk 2005 (Småhus, Rekkehus, Blokk) SSB: Boligbeholdning 2006 (Bebodde og ubebodde boliger)

13 Bolig Brutto tomtearealbehov: Uendret hustypefordeling Kvadratkilometer MMMM LLML HHMH Akershus 38,0 29,9 46,4 Oslo 16,5 11,9 19,9 Akershus og Oslo 54,5 41,7 66,3 Reduksjon i prosent fra Uendret hustypefordeling Siste 10-års hustypefordeling Akershus Oslo Akershus og Oslo Høy blokkandel Akershus Oslo Akershus og Oslo

14 Drøfting: Behov for nytt areal Nybygging av boliger kan inndeles i Feltutbygging Fortetting i småhusområder Innfyll i by Transformasjon Fordelingen av boligbyggingen på disse utbyggingstypene vil bestemme hvor stort behov det er for nytt areal Transformasjon fra næring til bolig øker isolert sett arealbehovet til næringsbygg

15 NÆRING

16 Premisser, næringsbygg Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting Hva kan vi henge framskrivingene på? SSBs befolkningsframskrivinger Regjeringens Perspektivmelding (2009) Multiplisere framskrivingene med arealproduktivitet gir brutto arealbehov

17 PANDA-beregninger Sluttleveringer næring 50 næringer Investering, innenlandsk eksport, utenlandsk eksport, offentlig konsum gis utenfra Privat konsum beregnes i modellen Høy vekst i sluttlevering gir høy produksjonsvekst Produksjon i hver næring bestemmes både av kryssleveranser og sluttlevering Har benyttet gamle framskrivinger som utgangspunkt Justert forutsetningene noe for sluttlevering Arbeidskraftsproduktivitetsutvikling Angir produktivitetsutvikling for hver næring Høy produktivitetsvekst gir svak sysselsettingsutvikling 1 % vekst lagt inn for alle næringer Alternativer Ett basisalternativ Flere virkningsalternativer (presenterer ett)

18 Resultater Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Hotell- og restaurantdrift Varehandel Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting SUM prosent produksjonsvekst sysselsatte (11%)

19 Tomtearealbruk næring i Oslo og Akershus Areal Sysselsatte Arealbruk (km²) pr 1000 ansatte Blandet bolig og næring 7, ,66 Industri 9, ,26 Forretning 10, ,05 Offentlig forvaltning 0, ,04 Undervisning 6, ,18 Helse og sosiale tjenester 3, ,07 Idrettsområde 3, ,30 Transport 10, ,46 Bygg og anlegg 0, ,08 Primærnæring 21, ,82 Gravplass/kirkegård 1, ,35 Skog 60, ,65 Hage og park 0,0 0 Vann 2, ,23 Bebygd uspesifisert 4, ,08 Uklassifisert 70, ,45

20 Arealproduktivitet kvadratkilometer - pr sysselsatte - pr klientinnbyggere Næring Nevner i arealproduktivitetsberegninga Arealproduktivitet Jordbruk, skogbruk og fiske Ingen endring i arealbruk 0 Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Ingen endring i arealbruk 0 Industri og bergverksdrift Industrisysselsetting 0.26 Kraft- og vannforsyning Ingen endring i arealbruk 0 Bygge- og anleggsvirksomhet Ingen endring i arealbruk 0 Hotell- og restaurantdrift Hotellsysselsetting 0.07 Varehandel Totalbefolkning 0.01 Transport og kommunikasjon Transportproduksjon 0.18 Finans og forretningsmessig tjenesteyting Kontor -sysselsetting 0.04 Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Klient -befolkning 0.03 Tolkning: Industri 260 kvm tomteareal pr. sysselsatt Kontor 40 kvm tomteareal pr. sysselsatt

21 Arealbehov Næring Kun sysselsetting Inkludert befolkningsalternativ mmmm llml hhmh Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Hotell- og restaurantdrift Varehandel Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Summer

22 Høyere vekst: 45 prosent produksjon, 95 sysselsatte Arealberegninger syssels mmmm llml hhmh Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Hotell- og restaurantdrift Varehandel Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting SUMMER

23 Utgangspunkt: PANDA (basis), alternativ (yrkesfrekvens som i dag). Kvadratkilometer brutto arealbehov næring Kun sysselsetting MMMM LLML HHMH Basis Befolkningsstyrt sysselsetting PANDA alene gir liten sysselsettingsvekst i forhold til befolkningsprognosene ( ) MMMM, Oslo og Akershus, 20 år eller mer:

24 Forutsetningsendringer Økt sluttleveringsvekst gir høyere produksjon og sysselsetting og høyere arealbehov Sterkere sysselsettingsproduktivitetsvekst gir lavere sysselsetting og lavere arealbehov En annen strukturell utvikling vil frigjøre areal i noen næringer og øke arealbehovet i andre Økt arealproduktivitet reduserer arealbehovet over tid Andre arealproduktivitetsforutsetninger gir andre resultat Transformasjon av næringsareal til eksempelvis bolig øker arealbehovet

25 OPPSUMMERING: Brutto arealbehov

26 Dagens arealbruk - kvadratkilometer Akershus Oslo Sum Totalareal Arealbruk Boliger Fritid/Garasjer Næring Arealbruksprosent 6 % 30 % 8 %

27 Oppsummert brutto arealbehov i Oslo og Akershus -kvadratkilometer MMMM LLML HHMH Bolig Uendret hustypefordeling Siste 10-års hustypefordeling Høy blokkandel Næring Befolkningsstyrt sysselsetting Totalt arealbehov, befolkningsstyrt sysselsetting Uendret hustypefordeling Siste 10-års hustypefordeling Høy blokkandel

28 Viktig drøfting Det er problematisk at MMMM er valgt som premiss for planleggingen Oslo og Akershus bruker masse ressurser på detaljplanlegging med utgangspunkt i MMMM Er MMMM for høyt i forhold til arbeidsplassutviklingen? Samordnede framskrivinger av produksjon, sysselsetting og befolkning ved hjelp av Panda nødvendig om man ønsker bedre planforutsetninger Trenger i så fall diskusjon med Oslo og Akershus tidligere Trenger ferskere input og mer konsistens med nasjonale framskrivinger på næringssida Trenger ta mer høyde for lokale forhold på befolkningssida