Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Transkript

1 Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell Albrigtsen, NAV Nordland

2 Folketall Nordland (2006-tall) (Middels prognose 2025) Troms Finnmark Nord-Norge NAV, Side 2

3 Kommentarer til folketallsutvikling Nord-Norge har nå samlet sett, for første gang siden 1800-tallet, en befolkning på under 10 % av landets samlede befolkning. SSB (Statistisk sentralbyrå) sine prognoser (middelsalternativene) for 2025 tyder på at Nord-Norge da vil ha om lag 9 % av landets samlede befolkning. Det er stor forskjell på de Nord-norske fylkene når det gjelder befolkningsutvikling Troms står for hele befolkningsøkningen i Nord-Norge, Troms har aldri hatt høyere folketall enn det de har nå, Troms øker sin andel av den Nord-norske befolkningen. Finnmark og Nordland må tilbake til 1950-tallet for å finne lavere befolkningstall enn det de har nå, begge fylker opplever for tiden en befolkningsnedgang NAV, Side 3

4 Kommentarer til befolkningsutvikling Det er stor forskjell på de Nord-norske kommunene når det gjelder befolkningsutvikling. Tromsø og Bodø står i en særstilling i Nord-Norge med sterk befolkningsvekst og vil om noen år ha bortimot 30 % av alle beboere i landsdelen. Av kommuner utenom disse to store bykommunene hvor det forventes befolkningsvekst på minst 500 de kommende 20 årene er det ikke så mange: I Nordland : Brønnøy, Sortland og Vestvågøy. I Troms: Harstad I Finnmark: Vadsø, Hammerfest og Sør-Varanger (Kirkenes) I om lag 50 av i alt 88 kommuner i Nord-Norge forventes det til dels stor befolkningsnedgang. I flere middels store kommuner, flere bykommuner, forventes det stabilitet/ svak nedgang i folketallet (Narvik, Rana, Svolvær osv) NAV, Side 4

5 Næringsutvikling *2000 *2005 Differanse Nord-Norge Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning av råolje og naturgass ,12-37 Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt Sum NAV, Side 5

6 Næringsfordeling i Nord-Norge 2005 Næringsfordeling i Nord-Norge Jordbruk, skogbruk og fiske 11 Utvinning av råolje og naturgass 10,12-37 Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning 45 Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting NAV, Side 6

7 Næringsutvikling i Nord-Norge Den totale sysselsettingen i Nord-Norge har hatt en svak nedgang på 248 sysselsatte fra sysselsatte til sysselsatte. Nedgangen i de fem første årene i det nye århundret har vært størst i følgende næringer: Industrien - nedgang på sysselsatte sysselsatte i industrien. Industrien utgjør ca. 8 % av den totale sysselsettingen i landsdelen. Primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske en nedgang på sysselsatte sysselsatte utgjør ca. 6 % av den totale sysselsettingen i landsdelen. Transport og kommunikasjon en nedgang på sysselsatte sysselsatte utgjør vel 8 % av den totale sysselsettingen i landsdelen. NAV, Side 7

8 Næringsutvikling De næringene som har hatt størst vekst i Nord-Norge i tidsperioden er følgende: Offentlig sysselsetting, en vekst på sysselsatte. Den totale sysselsettingen i offentlig sektor er på nesten 46 % av sysselsettingen i hele Nord-Norge. Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, en vekst på sysselsatte. Den totale sysselsettingen på dette området utgjør snaut 7 %. Flere næringer i Nord-Norge har de siste fem årene vært nokså stabile med bare mindre endringer i sysselsettingen (+/- 500 sysselsatte): Bygg og anlegg (7 % av de sysselsatte), varehandel og hotell (16 % av de sysselsatte), vann og kraftforsyning (1 % av de sysselsatte), finansiell tjenesteyting (1 % av de sysselsatte) NAV, Side 8

9 Næringsutvikling offentlig sektor detaljert Næring og næringsnummer *2000 *2005 Diff. Nord- Norge 75 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester NAV, Side 9

10 Utfordringer for sysselsettingen i Nord- Norge Svak nedgang i sysselsettingen totalt sett Stor nedgang i sysselsetting innen jordbruk og fiske som trolig vil fortsette i årene som kommer Stor nedgang i industrisysselsetting. Den siste tiden synes denne nedgangen å ha stoppet opp. Flere steder, blant annet her i Narvik, jamfør REC Scancell, er det nå tendenser til økning i industrisysselsettingen. Nord-Norge er svært avhengig av offentlig sysselsetting. Hele 46 % av sysselsettingen er innen denne sektoren. Effektivisering, færre forsvarsansatte og mindre administrasjon samt redusert vekst innen undervisning og helsetjenester, vil være en meget stor utfordring for sysselsettingen i Nord-Norge i årene som kommer. NAV, Side 10

11 Utfordringer for sysselsettingen i Nord- Norge Bygg og anlegg øker ikke slik som i resten av landet Sysselsetting innen olje og gass er nesten fraværende Hotell og restaurant og annen sysselsetting knyttet til turisme øker ikke Annen forretningsmessig tjenesteyting (service, data, konsulenttjenester, forskning) øker langt mindre i Nord-Norge enn i resten av landet Nord-Norge har relativt sett mange på ulike trygdeordninger Nord-Norge har relativt sett et langt lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet (dette gjelder særlig Finnmark, men også i stor grad Nordland) NAV, Side 11

12 2006 året for starten på en ny vekst i landsdelen? Den nåværende høykonjunkturen kom i 2006 også til Nord-Norge og landsdelen har siste året fått nye sysselsatte. Økningen i sysselsettingen har foreløpig bare gitt Troms flere innbyggere. I Nordland og Finnmark fortsetter folketallet å gå nedover, men registrert arbeidsledighet og tallet på arbeidssøkere har gått sterkt nedover. Dette er redusert i om lag samme omfang som sysselsettingsøkningen. Regjeringen har i flere meldinger sagt at det skal satses mer i Nordområdene En ny Nordområde melding er ventet der det blant annet, i følge NRK Nordland, vil stå noe om satsing på Narvik som transporthavn Olje og gass, turisme, mer forsvar i nordområdene, økt forskning er trolig andre stikkord på innholdet i meldingen NAV, Side 12

13 Visjoner for 2025 Noen godbiter fra Econ- analysen: Ringer i vannet lagt fram på NHO-s årskonferanse : Fra fraflytting, arbeidsløshet og statlig tiltakeri ble Nord- Norge omskapt til et pressområde med tilflytting og et dynamisk og sterkt internasjonalt orientert næringsliv Gulf of Barents (Barentshavet og kystområdene langs Kolahalvøya og Nord-Norge) ble i 2025 Europas viktigste petroleumsprovins Andre rapporter fra Landsdelsutvalget, konsulentselskapet Barlindhaug, fylkesvise analyser inneholder også mye om muligheter for framtidig olje- og gassutvinning i Nordområdene NAV, Side 13

14 Visjoner versus realiteter? For at innbyggere og næringsliv skal tro på visjonene for 2025, dels skapt av eksterne utredere, dels av regjeringen, trenges kanskje noe mer enn dagens realiteter: Snøhvitfeltet i Hammerfest vil i løpet av kommende år stort sett være ferdig med utbyggingsperioden. Aktiviteter trappes ned og det blir langt færre arbeidsplasser i den ordinære driftsfasen. Foreløpig er det ingen nye store utbyggingsprosjekter på gang innen olje- og gassområdet i Nord-Norge som vil gi sysselsetting på kort sikt. Ingen nye store satsinger på offentlig sektor er i sikte (kanskje noe ekstra til forskning, kanskje litt flere ansatte i forsvaret, kanskje overraskelser i den nye Nordområde- meldingen 1.12?) NAV, Side 14

15 Hva slags utdanning skal ungdom i Nord- Norge satse på? De som tar utdanning i dag, skal mest sannsynlig være i arbeidslivet helt fram til Det er meget stor usikkerhet om hvordan arbeids- og næringsliv i landsdelen vil utvikle seg i et så pass langt tidsperspektiv. Å ta utgangspunkt i egne interesser og lyster samtidig som man har et lite øye til den næringsutvikling som faktisk skjer er kanskje det enkleste og beste rådet til dagens ungdom. NAV, Side 15

16 Sikkerstikkene finnes de? Sett med dagens øyne synes følgende råd som de beste om en ønsker å legge stor vekt på hva det er bruk for i arbeidsmarkedet: Profesjonsutdanninger innen helse og sosialsektor: Leger, tannleger, psykolog, sykepleiere, fysioterapeuter, førskolelærere, lærere. Av andre høgskole og universitetsutdanninger med stor etterspørsel etter arbeidskraft kan nevnes: Ingeniører, sivilingeniører, informatikk og realfag. Praktiske håndverkerutdanninger på videregående skoles nivå som skole/ lærlingordning/ fagbrev: Tømrer, forskallingssnekker, jernbinder, rørlegger, elektriker. En del praktiske industrifag: Sveiser, platearbeider, maskinarbeider, mekaniker, prosessarbeider. En del andre fagbrev er det også stor etterspørsel i arbeidslivet: Frisører, kokker, servitører. NAV, Side 16

17 Hva er ikke lurt å utdanne seg til? Mange tar i dagens samfunn en eller annen form for høyere utdanning (opp mot halvparten av årskullene) Stort sett er dette bra, mange av utdanningene kan brukes på mange områder i samfunnet Mange på høyere utdanning innenfor retninger hvor det ikke er så stor etterspørsel lokalt betyr at mange må flytte ut av landsdelen for å få jobb og at mange må ta til takke med jobber som ligger et stykke utenfor det en utdannet seg til (samfunnsvitenskap, økonomi, journalist- og medieutdanning, kulturutdanninger film, teater, musikk) I dagens samfunn legger mange ungdommer stor vekt på å realisere seg selv, de ønsker spennende og kreative utdanninger uten særlig tanke på hva det er behov for (Mange høgskoler og universiteter prøver å tilpasse seg dette når det gjelder oppretting av nye studietilbud) Å avbryte utdanning på videregående skoles nivå (eventuelt enda tidligere), å ha ufullstendige utdanninger, et halvår der og et annet halvår på et helt annet område er ikke alltid så bra når en skal ha jobb NAV, Side 17

18 Holdninger og innsatsvilje like viktig som utdanning? Kanskje fokuseres det for mye på hva slags utdanning som er smartest å ta? Kanskje er det like viktig å fokusere på holdninger og personlige egenskaper som skal til for å få og beholde jobb, eller for å skape sin egen arbeidsplass? Kreativitet, oppfinnsomhet, arbeidsvilje, stå på humør, vilje til i perioder å ta jobber en helst ikke vil ha, være mobil både geografisk og yrkesmessig er like viktig som det å ha rett utdanning En kombinasjon av god utdanning og gode personlige egenskaper er kanskje det som skal til for å få seg jobb NAV, Side 18