NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

Transkript

1 Bedriftsundersøkelsen 216 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets og offentlige etaters behov for arbeidskraft i året som kommer, samt å avdekke eventuelle rekrutteringsproblemer. Bedriftsundersøkelsen er en omfattende utvalgsundersøkelse hvor vi trekker et representativt utvalg av virksomheter med 3 eller flere ansatte. Resultatet gir oss estimater på forventet sysselsettingsutvikling og hvilke yrker bedriftene har opplevd problemer med å rekruttere i den senere tid. I tillegg har vi spurt bedriftene om interessen for å rekruttere fra utlandet, antall planlagte rekrutteringer de ser for seg og også hvilke rekrutteringskilder de benytter. 1 virksomheter i privat og offentlig sektor ble kontaktet, og 82 prosent av disse svarte. De fleste svarene kom inn i februar 216, men noen kom også inn i mars. Undersøkelsen sikrer representative resultater for de enkelte næringsgruppene. Bedriftene i utvalget utgjorde 15 prosent av totalt antall bedrifter i fylket, mens antall ansatte utgjorde 32 prosent av totalt antall ansatte i populasjonen. Selv om undersøkelsen sikrer representative resultater, er det grunn til å understreke at det er betydelig usikkerhet i resultatene, som utvalgsundersøkelser normalt representerer. Denne usikkerheten blir større for de enkelte næringer enn den gjør på hele materialet og størst blir usikkerheten mht. tallstørrelser innen de enkelte yrker. Det er viktig å være oppmerksom på at undersøkelsen bare kartlegger bedriftenes egne forventninger til arbeidskraftbehovet det kommende året og at det således er bedriftenes subjektive oppfatning av utviklingen framover som former resultatene i denne undersøkelsen. NAV i Vestfold vil benytte anledningen til å takke alle som tok seg tid til å svare og dermed bidro til å heve kvaliteten på resultatene. 1

2 2. Forventninger til framtidige sysselsettingsendringer Av de bedriftene som svarte på undersøkelsen er det 23 prosent som forventer en økning i antall ansatte for det kommende året (1 prosent i fjor). Figur 1 viser hvorledes bedriftene i årene forventer at antall ansatte vil utvikle seg i det kommende året. 1 % Figur 1. Andel av bedriftene i Vestfold som forventer økt, undret eller avtagende antall ansatte det kommende året. Historisk utvikling Vekst Uendret Reduksjon % Det går fram av figur 1 at 28 var det året hvor optimismen var på topp i arbeidsmarkedet i Vestfold. Dette endret seg i 2 etter at finanskrisen satte inn høsten 28. Andelen av bedrifter som forventer færre ansatte utgjør nå 12 prosent. Denne andelen har vært forholdsvis stabil de siste 5 årene. De fleste bedrifter forventer uendret antall ansatte om ett år. I årets undersøkelse var denne andelen 65 prosent. I årets undersøkelse er det transport og kommunikasjon som har det mest optimistiske synet på utsiktene for det kommende året. 41 prosent av bedriftene i denne næringen forventer flere ansatte i løpet av ett år og 13 prosent forventer færre ansatte. Det tilsier at næringen har en nettoandel av optimistiske bedrifter på 28 prosent. Figur 2 viser hvorledes de ulike næringene har svart med hensyn til sysselsettingsutviklingen i årets BU. 2

3 1 % Figur 2. Forventet endring i antall ansatte det kommende året fordelt på næringer % Vekst Uendret Reduksjon Utenom transport og kommunikasjon er det også stor optimisme i finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. I figur 3 har vi samlet nettoandelene for næringene for de 3 siste årene. (med nettoandel menes andel optimistiske bedrifter minus andel pessimistiske). 3

4 33 Figur 3. Netto andel bedrifter som forventer flere ansatte innen ett år Det siste året har det altså vært en økt optimisme blant bedrifter og etater i Vestfold. Nettoandelen optimistiske bedrifter er nå 12 prosent og det er 5 prosentpoeng høyere enn i fjor og 3 prosentpoeng høyere enn for to år siden. Ellers går det fram av figur 3 at de mest optimistiske næringene nå er transport og kommunikasjon, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting i tillegg til industri. Av disse har det vært en økende optimisme innen transport og kommunikasjon de siste årene. For finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting har det derimot vært redusert optimisme. Videre går det fram at det ikke er mange optimistiske virksomheter innen offentlig og privat tjenesteyting. I år er det særlig virksomheter innen undervisning i tillegg til offentlig administrasjon som trekker ned forventningene. For helse og sosialtjenester er det derimot optimisme. Varehandelen er en forholdsvis stor næring i Vestfold med ca. 2 prosent av samlet sysselsetting. Her er det en redusert optimisme fra i fjor. 4

5 3. Forskjeller mellom distrikter i fylket Samlet har vi sett at det er en nettoandel med 12 prosent optimistiske bedrifter mht. framtidig sysselsetting. Dette vil imidlertid variere sterkt mht. hvilke distrikt bedriftene er hjemmehørende i. Vi har her satt opp en oversikt over framtidige sysselsettingsforventninger i forhold til bedriftenes lokaliserings distrikt. Dette er vist i figur 4. Vi minner imidlertid her om at usikkerheten i anslagene blir betydelig større på distriktsnivå enn fylket. 16 Figur 4. Netto andel postive bedrifter i forhold til geografisk tilhørighet Jarlsberg TNT SAS Larvik Jarlsberg består av følende kommuner: Horten, Holmestrand, Sande, Svelvik, Hof og Re. TNT er Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. SAS består av Sandefjord, Andebu og Stokke. Og Larvik består av Larvik og Lardal. Av figur 4 går det fram at det er størst optimisme i SAS og lavest i TNT. 4. Rekrutteringsproblemer Vi har spurt bedriftene hvorvidt de har hatt rekrutteringsproblemer. I alt svarte prosent av bedriftene at de i løpet av det siste året har opplevd problemer med å rekruttere arbeidskraft. Dette er fordelt med 6 prosent som svarte at de ikke fant noen kandidater til stillingen og 3 prosent som svarte at de ikke fikk ansatt noen med de kvalifikasjonene de søkte etter, men at de ansatte noen med lavere eller 5

6 annen formell kompetanse. I fjor var rekrutteringsproblemene også henholdsvis 6 og 3 prosent. Figur 5 viser hvorledes rekrutteringsproblemene i årets undersøkelse er fordelt på næringer. 15 Figur 5. Rekrutteringsproblem etter næring. (prosent andel bedrifter med rekrutteringsproblem) Vi fikk ikke ansatt noen med de kvalifikasjonene vi søkte etter, men har ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse Ja, færre ansatte som følge av rekr.problem Av figur 5 går det fram at de største rekrutteringsproblemene er i bygg- og anleggsbransjen. Til sammen har 14 prosent av bedriftene her opplevd problemer med rekrutteringen. Nest høyeste andel er innen transport og kommunikasjon med 13 prosent. Lavest rekrutteringsproblemer er det innenfor primærnæringene hvor ingen bedrifter ga tilbakemelding om problemer. Figur 6 viser hvorledes rekrutteringsproblemene i fylket har vært de 3 siste årene for de ulike næringene. 6

7 3 Figur 6. Andel bedrifter med rekrutteringsproblem Av figur 6 går det fram at det er store endringer fra år til år mht. rekrutteringsproblemer i næringene. For bygg og anlegg har det bl.a. vært en reduksjon i omfanget av bedrifter som har opplevd problem med rekrutteringen med prosentpoeng. Både for transport og kommunikasjon, industri og finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting har rekrutteringsproblemene økt det siste året. Og innen offentlig og privat tjenesteyting er det også en del virksomheter som opplever problem med rekrutteringen selv om nivået er litt lavere enn i fjor. For en relativ stor næring som varehandel, hotell og restaurantvirksomhet ser det ut som om problemene er små med hensyn til rekruttering. Til sammen er det 75 færre ansatte i Vestfold som følge av rekrutteringsproblemer. Fjorårets anslag var 875. Dette viser altså at selv om andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer er den samme i år som i fjor, er det likevel flere personer dette gjelder. Det kan tyde på at rekrutteringsproblemene for den enkelte bedrift er av større omfang i år sammenlignet med tilsvarende bedrifter i fjor. Figur 7 viser utviklingen for de 3 siste årene. 7

8 Figur 7. Antall færre ansatte som følge av rekrutteringsproblem Rekrutteringsproblemene regnet i antall personer har blitt mindre i offentlig og privat tjenesteyting, men for mange av de øvrige næringene ser utviklingen ut til å ha gått i motsatt retning. Vi skal også se hvilke yrker som arbeidsmarkedet nå sliter mest ved å rekruttere. Figur 8 viser omfanget av de 1 største problemyrkene i Vestfold. 8

9 1 85 Figur 8. Yrker med størst mangel Av figur 8 går det fram at det er sykepleiere som det er størst mangel på som følge av rekrutteringsproblem. Uten rekrutteringsproblemer kunne det altså vært ansatt 85 flere sykepleiere. Dette er likevel lavere enn i fjor hvor tilsvarende nivå var 125. Av figuren går det også fram at det er vanskelig å rekruttere helsefagarbeidere. Dette viser at helsesektoren sliter med å rekruttere aktuelle medarbeidere. Det går også fram av figur 8 at det er flere yrker innen bygg og anlegg som det er vanskelig å rekruttere. Det gjelder bl.a. tømrere og snekkere, betongarbeidere og rørleggere. Vi ser at også salgsmedarbeidere, anleggsmaskin- og industrimekanikere, ingeniører og kokker er yrker hvor næringslivet nå har problem med rekrutteringen. Disse yrkene har også vist seg i tidligere bedriftsundersøkelser som yrker med problem i forhold til rekruttering. 5. Rekruttering av nye medarbeidere Vi har spurt bedriftene hvor mange nye medarbeidere de forventer å rekruttere i løpet av det nærmeste året. Dette tallet er i årets undersøkelse estimert til ca. 76, noe som tilsvarer en økning med 2 prosent fra undersøkelsen i 215. Denne endringen ligger imidlertid innenfor feilmarginen ettersom det er heftet en god del usikkerhet til estimatene. Figur viser hvorledes forventet etterspørsel etter arbeidskraft fordelt på næringer har vært de tre siste årene.

10 35 Figur. Forventet rekruttering siste tre år Av figur går det bl.a. fram at det forventes økt etterspørsel etter arbeidskraft innen offentlig og privat tjenesteyting. Økningen fra i fjor ser ut til å bli ca. 5 ansettelser eller ca. 2 % i forhold til nivået for 215. Finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting ser også ut til å få en kraftig økning fra i fjor, men likevel lavere enn nivået for to år siden. Tilsvarende ser det ut til å bli en halvering av ansettelsesbehovet innen varehandel/hotell og restaurantvirksomhet. At disse tallene varierer så mye fra år til år viser bl.a. at tallene er heftet med usikkerhet. Til sammenligning ser vi bl.a. at for 215 ble lagt inn 8122 ledige stillinger i Arena med arbeidsgivere som hørte til i Vestfold. Nå skjer også deler av rekrutteringen i ikke åpne kanaler, noe vi kommer tilbake til senere i dette notatet. Tallene i figur viser imidlertid i hvilken retning forventede ansettelser kan komme til å få i det nærmeste året. Når bedrifter rekrutterer nye medarbeidere skyldes det enten at de skal erstatte medarbeidere som slutter eller de skal ansette noen for å øke bemanningen. Figur 1 viser hvorledes dette i årets undersøkelse fordeler seg på de ulike næringene. 1

11 35 Figur 1. Antall forventede rekrutteringer det kommende året fordelt på årsak Erstatte medarbeidere som slutter Nyansettelser for å øke bemanningen Tilbakemeldingene fra bedriftene viser at ca. 34 prosent av rekrutteringen går med til å øke bemanningen og resten til å erstatte medarbeidere som forventes å slutte. Det tilsvarer henholdsvis 26 og 5 medarbeidere. Tallene tilsier et turnover på ca. 5 % og er sannsynligvis et underestimat. For noen av næringene er andelen med nyrekrutteringer høyere enn andelen som går med til å erstatte de som slutter. Dette gjelder for bygg og anlegg, transport og kommunikasjon, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Det går også fram at for offentlig og privat tjenesteyting er det lav andel av rekrutteringen som går med til nyansettelser for å øke bemanningen. Årets bedriftsundersøkelse viser også at 41 prosent av de forventede rekrutteringene vil finne sted i bedrifter under 2 ansatte. Ettersom disse kun har 2 prosent av den totale sysselsettingen, er det mye som tyder på at det er blant disse bedriftene den sterkeste veksten kommer. 6. Flere rekrutteringskilder er vanlig Vi har også spurt bedriftene hvilke rekrutteringskilder de benytter når de skal ansette nye medarbeidere. I alt har bedriftene fått 7 ulike valg å velge mellom. Resultatene for de tre siste årene er vist i figur

12 65 Figur 11. Prosentandel rekrutteringskilde som benyttes ved ansettelser i Vestfold Som det går fram av figur 11 er interne nettverk og bekjentskaper den rekrutteringskilden som er hyppigst benyttet. I alt svarer 4 prosent av alle bedriftene i undersøkelsen at de benytter denne måten å rekruttere på. De fleste næringer har denne rekrutteringskilden på topp i år. Det gjelder både industri, bygg og anlegg, varehandel, hotell og restaurant, transport og kommunikasjon, finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting og også jordbruk, skogbruk og fiske. Ellers er det en sterk sammenheng mellom denne rekrutteringskilden og bedriftens størrelse. For bedrifter under 1 ansatte benytter ca. 6 prosent interne nettverk og bekjentskaper ved rekruttering. For bedrifter med 1 ansatte eller mer er det 31 prosent som benytter denne rekrutteringskilden. Åpne kilder som aviser, tidsskrifter ol. har nå en markedsandel med 38 prosent. Av figuren går det fram at det i perioden har vært en reduksjon i andelen arbeidsgivere som benytter aviser og tidsskrifter ved rekruttering. For to år siden var andelen prosentpoeng høyere. Rekrutteringskilden øker med bedriftenes størrelse. Det er særlig mange innen offentlig og privat tjenesteyting som benytter åpne kilder som aviser og tidsskrifter. Det er også mange arbeidsgivere som benytter bedriftens egen hjemmeside ved rekruttering. 44 prosent benytter denne rekrutteringskilden, og andelen har også vært relativ stabil de siste årene. (-2 prosentpoeng i perioden). Det er imidlertid få bedrifter som kun benytter bedriftens hjemmeside ved rekruttering. Av 12

13 bedriftene i denne undersøkelsen var det ca. 2 % som benyttet hjemmesiden ved rekruttering uten å benytte andre rekrutteringskilder. Det viser at utlysning av stillinger på bedriftens hjemmeside i all hovedsak er en tilleggskilde ved rekruttering. Også denne rekrutteringskilden øker med bedriftenes størrelse. Ellers går det fram at NAV de siste årene har hatt en stabil andel på 3-32 prosent av bedriftene ved rekruttering. NAV har en høy andel blant arbeidsgivere innen offentlig og privat tjenesteyting med 55 prosent. For bygg og anlegg er NAVs andel 12 prosent. NAV har lav andel for de minste bedriftene. Men for bedrifter med 1 ansatte eller mer benytter 67 prosent av disse NAV ved rekruttering. Det går også fram at 27 prosent av bedriftene benytter finn.no ved rekruttering og andelen har vært svakt økende. Denne rekrutteringskilden er høyest innen finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting med 36 prosent. De fleste bedrifter og virksomheter benytter flere enn en rekrutteringskilde ved rekruttering. Det er kun 35 prosent av alle bedriftene som kun benytter en rekrutteringskilde. 27 prosent av bedriftene svarer at de benytter to kilder og 22 prosent benytter 3 kilder. Det innebærer at 84 prosent av alle bedriftene enten benytter 1, 2 eller 3 rekrutteringskilder og 16 prosent benytter flere enn 3 kilder. 7. Andel stillinger som blir fanget opp av NAV I tillegg til stillinger som meldes til NAV direkte og av arbeidsgivere på nav.no, legges også stillinger fra åpne kilder som aviser, tidsskrifter ol. inn i NAVs stillingsdatabase. Undersøkelsen viser at 54 prosent av bedriftene enten velger en eller begge av disse alternativene. De øvrige (dvs. 46 prosent av bedriftene) benytter rekrutteringskilder som tilsier at de ikke blir fanget opp av NAV. For arbeidssøkere hos NAV vil dette være stillinger som de ikke får tak i med mindre NAV eller arbeidssøkerne selv tar direkte kontakt med bedriftene. Som nevnt ovenfor har vi også spurt bedriftene hvor mange ansatte de tar sikte på å rekruttere det nærmeste året. Det viser seg at bedrifter som har planer om å ansette et større antall medarbeidere ofte benytter åpne rekrutteringskilder. Når vi tar hensyn til denne informasjonen sammen med hvilke rekrutteringskilde bedriftene benytter, finner vi at 78 prosent av alle planlagte utlysninger i fylket vil bli langt inn i NAVs stillingsdatabase. 13

14 8. Rekruttering fra utlandet Som følge av rekrutteringsproblemer i arbeidslivet, har vi også spurt bedriftene om det kan være aktuelt å rekruttere fra utlandet. Her svarer 12 prosent av bedriftene at dette kan være av interesse. (11 prosent i fjor). Størst er andelen i primærnæringene hvor 3 prosent av bedriftene svarer ja. Dette har sammenheng med at mange i landbruket benytter utenlandsk arbeidskraft til innhøstningsarbeid. Ellers er det 15 prosent av industribedriftene som kan tenke seg å rekruttere fra utlandet (14 prosent i fjor). For bygg og anlegg er interessen for å rekruttere fra utlandet økende. 16 prosent av alle bedrifter innen denne næringen svarer at utlandsrekruttering kan være interessant. For finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting har det derimot vært en fallende interesse de siste to årene. Figur 12 viser andelen av bedrifter som kan tenke seg utenlands rekruttering for perioden Figur 12. Er det i dag aktuelt å rekruttere arbeidskraft fra utlandet? Andel ja svar Av figur 12 går det fram at interessen for å rekruttere fra utlandet samlet har ligget mellom 11 og 14 prosent de siste 3 årene. Interessen for å rekruttere fra utlandet vil som regel avhenge av innenlandske rekrutteringsproblem. Både i år og i fjor svarte prosent av bedriftene at de hadde opplevd 14

15 rekrutteringsproblem. Ut fra denne tilbakemeldingen er det ikke overraskende at også utenlands interessen for rekruttering holder seg relativt stabil. Interessen for å rekruttere fra utlandet er litt større for de store bedriftene sammenlignet med mindre bedrifter. For bedrifter som er 1 ansatte eller mer svarer 16 prosent at slik rekruttering kan være av interesse. Tønsberg, den 25.april 216 Kjell Meyer 15